Er foreldrene mine egoistiske?

[AnonymBruker]

Sykt i min verden! 
vi kommer til å støtte alle våre barn, så frem til at de står på og er flinke. 
hadde det vært meg hadde jeg på trass aldri reist hjem, sagt jeg ikke hadde hatt råd. 
kvalmt når barn av folk som sitter godt i det må spise mat som ikke dekker næringsbehovet. 
mener ikke at man skal sy puter under armene, det er jeg veldig imot. Men å hjelpe til med mat og reisepenger synes man foreldre absolutt kan stille med! 

Anonymkode: 89894...2ae

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

De oppdro meg? De er de nærmeste jeg har, man vokser opp med dem som omsorgspersoner som ønsker det beste for deg, så selvfølgelig blir man påvirket at foreldrene sine og deres synspunkt på ting. Jeg er 22 og ikke 52, så jeg har mye å lære og kommer nok til å fremdeles bli mer selvstendig for hver dag som går, jeg er ikke utlært kun fordi jeg er myndig og har flyttet hjemmefra. 

Det er forsåvidt noe helt annet å si nei til en venninne som spør om jeg vil bli med ut på en lørdag og til foreldre som forventer at jeg kommer hjem til jul og besøker eldre syke familiemedlemmer. 

ts

Anonymkode: b4552...8b6

Kutt ut det med hva andre forventer. Lev ditt liv etter hva som er riktig for deg, ikke andre.

Anonymkode: c0b90...a80

[Gjest OGI]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Les HI, jeg trenger penger til å dekke de kostnadene for ting foreldrene mine ønsker at jeg skal delta på, deriblant transportkostnader. Jeg setter også spørsmål til på hvorfor min situasjon er noe å skryte av til andre foreldre som hjelper studentbarna deres i varierende grad. 

ts

Anonymkode: b4552...8b6

Det er nok fordi de ser at de barna er uselvstendige mennesker som alltid vil forvente at far og mor ordner opp for dem økonomisk. Min generasjon (født i 75) er nok første generasjon nordmenn som ble sponset av foreldrene i tide og utide. Jeg har venner som nå nærmer seg femti og fremdeles forventer at foreldrene deres skal stille opp med penger når de skal kjøpe bolig/pusse opp/kostbare ferier. Helt vildt.

[Gjest theTitanic]

Det er bare en ting som virker: konsekvens. Slutt med middager og hjem til sommeren og alltid si det er pga dårlig råd, og at du har fått bedre betalt sommerjobb annet sted. Slik det er nå så hører de ikke hva du sier men du ordner seg jo, så de får jo rett i at du klarer om du vil..  de endrer mening når de ser konsekvens. Du må stå for hva du sier, ikke spise havregrøt hver dag for at de skal tro at alt er mulig. 

[Gjest OGI]

Jeg leser du har sparekonto, så du har jo penger, du vil bare ikke bruke dem.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sa at alle venner og kolleger av foreldrene mine med barn støtter dem i varierende grad, f.eks. noen betaler flybilletter hjem og nødvendige medisinske kostnader mens andre får bo i foreldrenes private leiligheter i byen de studerer i. Som jeg også har påpekt så har familien min langt bedre råd enn gjennomsnittet. Dette er relatert til hvordan foreldrene mine skryter av meg til andre om hvordan jeg klarer meg på kun studielånet. 

Det er fint å se at andre klarer å se hvor provoserende det egentlig er å få skryt for å klare seg selv når man i perioder må spise havregrøt eller ris i flere dager fordi man har vært og besøkt familie eller til slutt sagt ja til å bli med på noe som går utover matbudsjettet. Man lever på et minimum mens de som skryter av hvor flink du er til å prioritere bestemmer seg for å legge spa på den ene hytten

ts

De jeg kjenner som jobber ved siden av studiene har relevante deltidsjobber, da er jeg helt enig i at det kan være lærerikt og veldig lurt. Jeg har arbeidserfaring fra tidligere deltidsjobber, sommerjobber siden jeg var 15, og diverse frivillige verv. Jeg står ikke uten arbeidserfaring, men jeg mangler relevant arbeidserfaring som ikke er lett å få tak i nå på grunn av corona og permitteringer, da må jeg heller ha gode karakterer å stille opp med.

ts

Jeg har bedt dem om å penger da jeg har forklart budsjettet mitt for dem, men får beskjed om at det skal jeg klare å betale selv. 

 

Som jeg har påpekt flere ganger så går budsjettet mitt rundt, men det er kostnader som foreldrene mine pålegger meg som gjør at ting blir vanskelig. Det er ikke snakk om at de skal finansiere studietiden min på noen som helst måte, men jeg tror heller ikke at jeg er kravstor når jeg skulle ønske at de kunne betalt flybilletten min hjem til jul. Jeg er 22 år. 

 

Det er utrolig vanskelig å si nei når du får vite at bestefar har falt og vært innlagt på sykehuset. Jeg sier allerede nei til forslagene deres om festivaler, gå ut og spise med studievenner, og sosialt opplegg, så jeg sier absolutt nei til mye av det de foreslår.

ts

Anonymkode: b4552...8b6

Men herregud, da, du er et voksent menneske med selvstendig økonomi - foreldrene dine kan ikke pålegge deg noe som helst.

Du må skaffe deg en ryggrad, helt enkelt, begynne å respektere deg selv, sette noen grenser og tviholde på dem.

Og hvis du har så dårlig råd at du må bruke av sparepengene dine, er det nok lurt å skaffe seg en deltidsjobb. De trenger jo folk i helsesektoren, feks, var mange jeg studerte sammen med som jobbet noen kvelder og/eller helger på sykehjem (de gikk ikke på et helsefaglig studium, så de var ikke "kvalifiserte" sånn sett), i butikker osv.

Anonymkode: 1ab6e...db5

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det er utrolig vanskelig å si nei når du får vite at bestefar har falt og vært innlagt på sykehuset. 

ts

Anonymkode: b4552...8b6

Du nevnte gjentatte middagsinvitasjoner i HI. Var det med din bestefar såpass alvorlig at den av dine foreldre som er hans barn omgående reiste til sykehuset? Du blir nødt til å innse at det dine foreldre driver med er emosjonell utpressing. Hvis din bestefar virkelig trenger at noen besøker ham, så er det nok best at det er hans voksne barn og ikke et forholdsvis ungt barnebarn. 

Anonymkode: 958cb...2a6

[Raven.Writingdesk]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du i det hele tatt lest HI og andre innlegg jeg har skrevet? Jeg har arbeidserfaring, men mangler relevant arbeidserfaring. Null relevant arbeidserfaring og C-snitt vil ikke åpne spesielt mange muligheter for meg i et veldig konkurransepreget arbeidsmarked. Det er som regel også krav om minst B-snitt for å i det hele tatt få intervju i min bransje. 

Og jeg gjentar meg igjen for dem som enda ikke har innsett at jeg har arbeidserfaring fra både tidligere deltidsjobber, sommerjobber og frivillige verv. 

Les HI, jeg trenger penger til å dekke de kostnadene for ting foreldrene mine ønsker at jeg skal delta på, deriblant transportkostnader. Jeg setter også spørsmål til på hvorfor min situasjon er noe å skryte av til andre foreldre som hjelper studentbarna deres i varierende grad. 

ts

Anonymkode: b4552...8b6

Jeg har lest HI, sommerjobb ansees nok ikke som så veldig stor erfaring fra arbeidsliv, sammenlignet med en deltidsstilling over lengre periode. Blir jo veldig nysgjerrig i hva slags studie du tar om man bare kan få jobb via å ha topp karakter. Har du tatt et «ubrukelig» studie? Hvor det er liten sannsynlighet for å få jobb etterpå? 
Du spør i HI om foreldrene dine er gjerrige, og påpeker spesielt at du hadde ønsket å få dekket for eksempel flybilletter hjem til jul, reiseutgifter til syke slektninger. Jeg er enig med deg i sistnevnte, jeg har selv fått flybillett hjem til jul som julegave, Når jeg var student. Det var julegaven: at de betalte reisen jeg selv ikke hadde råd til. Og ja: om de ønsker at du skal besøke din syke farfar men dette gjør at du nærmest må ta opp forbrukslån, så burde de kunne dekke en togbillett tur/retur. Jeg er enig. Men: om foreldrene dine er «gjerrig», er vanskelig å svare på, ettersom ingen av oss har økonomisk innsikt i deres liv. Vi vet heller ikke om du har flere søsken. Har disse søsknene isåfall barn? Da har dine foreldre flere barn og barnebarn de må tenke på i fordeling av økonomi. Likevel ser jeg ingen skade i at de hadde spyttet i en 500 lapp to ganger for året sånn at du fikk besøke din farfar.. det er vel neppe der store økonomiske forskjeller oppstår i fordeling mellom søsken..

- Det virker som det har blitt mer vanlig at mange unge idag fokuserer mye på utdanning og mindre på arbeid. I min generasjon var deltidsjobbing vanlig. Det var også vanlig at foreldre forsøkte å bistå «minst mulig» nettopp for å lære bort økonomisk selvstendighet. 
 

Jeg personlig synes også det høres rart ut at en ung voksen heller foretrekker å ikke jobbe og leve fattig, fremfor å jobbe, og dermed ha mer å rutte med. Argumentet ditt er at du kan ikke jobbe pga studier. Men virkelig: sitter du hver kveld fra studiedagen er over til du legger deg, å pugger..?
 

Hver fredag ettermiddag, hele lørdager og søndager frem til mandag morgen - alt må gå til dette studiet? For at du skal få bedre enn en C i snitt ? 

For meg høres det bare kjempe merkelig ut.

En 22-åring er jo som regel full av energi, med evne til å kanskje jobbe noen lørdager, gå på fest om kvelden, og lese på søndagen.. 

Det kan godt være foreldrene dine vil se at du klarer deg selv, og det er her «skoen trykker».. du har tatt et valg om at du heller vil leve med lite penger enn å jobbe. Det er jo ditt valg, og konsekvensene blir at det er mange ting du ikke får til å delta på så lenge du er student..

- hvor mange år har du igjen..? 

Endret 18. oktober 2020 av Raven.Writingdesk

[Aureka]

Synes du skal være mindre veloppdragen. 

At hvordan kan dere ha god samvittighet når dattera deres ikke har råd til å besøke gamle farfar?  

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Raven.Writingdesk skrev:

Jeg har lest HI, sommerjobb ansees nok ikke som så veldig stor erfaring fra arbeidsliv, sammenlignet med en deltidsstilling over lengre periode. Blir jo veldig nysgjerrig i hva slags studie du tar om man bare kan få jobb via å ha topp karakter. Har du tatt et «ubrukelig» studie? Hvor det er liten sannsynlighet for å få jobb etterpå? 
Du spør i HI om foreldrene dine er gjerrige, og påpeker spesielt at du hadde ønsket å få dekket for eksempel flybilletter hjem til jul, reiseutgifter til syke slektninger. Jeg er enig med deg i sistnevnte, jeg har selv fått flybillett hjem til jul som julegave, Når jeg var student. Det var julegaven: at de betalte reisen jeg selv ikke hadde råd til. Og ja: om de ønsker at du skal besøke din syke farfar men dette gjør at du nærmest må ta opp forbrukslån, så burde de kunne dekke en togbillett tur/retur. Jeg er enig. Men: om foreldrene dine er «gjerrig», er vanskelig å svare på, ettersom ingen av oss har økonomisk innsikt i deres liv. Vi vet heller ikke om du har flere søsken. Har disse søsknene isåfall barn? Da har dine foreldre flere barn og barnebarn de må tenke på i fordeling av økonomi. Likevel ser jeg ingen skade i at de hadde spyttet i en 500 lapp to ganger for året sånn at du fikk besøke din farfar.. det er vel neppe der store økonomiske forskjeller oppstår i fordeling mellom søsken..

- Det virker som det har blitt mer vanlig at mange unge idag fokuserer mye på utdanning og mindre på arbeid. I min generasjon var deltidsjobbing vanlig. Det var også vanlig at foreldre forsøkte å bistå «minst mulig» nettopp for å lære bort økonomisk selvstendighet. 
 

Jeg personlig synes også det høres rart ut at en ung voksen heller foretrekker å ikke jobbe og leve fattig, fremfor å jobbe, og dermed ha mer å rutte med. Argumentet ditt er at du kan ikke jobbe pga studier. Men virkelig: sitter du hver kveld fra studiedagen er over til du legger deg, å pugger..?
 

Hver fredag ettermiddag, hele lørdager og søndager frem til mandag morgen - alt må gå til dette studiet? For at du skal få bedre enn en C i snitt ? 

For meg høres det bare kjempe merkelig ut.

En 22-åring er jo som regel full av energi, med evne til å kanskje jobbe noen lørdager, gå på fest om kvelden, og lese på søndagen.. 

Det kan godt være foreldrene dine vil se at du klarer deg selv, og det er her «skoen trykker».. du har tatt et valg om at du heller vil leve med lite penger enn å jobbe. Det er jo ditt valg, og konsekvensene blir at det er mange ting du ikke får til å delta på så lenge du er student..

- hvor mange år har du igjen..? 

Jeg har hatt sommerjobber siden jeg var 15, deltidsstillinger da jeg gikk på videregående og første året av studiet mitt, og frivillig styreverv. Jeg holder på med en master i quantitative finance og jeg vil ikke regne det som et "ubrukelig" studium, men det er utrolig stor konkurranse i arbeidsmarkedet (enda mer enn før nå på grunn av covid-19). Det er generelt en trygg utdannelse, men på grunn av situasjonen vi er i nå vil det være betydelig tøffere å få jobb når jeg må starte med søknadsprosessen neste høst. Jeg sitter 6/7 dager i uka og leser, minst 9 timer hver dag for å komme i mål med pensum, det er en nokså stor arbeidsmengde. 08 - 17 er ikke hele dagen, men man blir utrolig sliten i hodet og man har andre nødvendige ting å få gjort også. I oppstart av eksamensperioden sitter jeg 12+ timer og leser. En grunn til at budsjettet mitt går opp er nok fordi at jeg svært sjeldent har tid til å være sosial utenom kollokviegrupper. Det kan høres så merkelig ut som det bare vil, men jeg har ikke kapasitet til å jobbe deltid når det kreves B-snitt for et jobbintervju. Jeg startet på master dette semesteret, så da har jeg i underkant av 2 år igjen. 

Flybilletter kan jeg heller ikke ønske meg til jul fordi foreldrene mine ikke gir såpass dyre julegaver og de ønsker heller å gi meg noe som de finner til meg enn noe jeg faktisk trenger. 

Foreldrene mine tjener godt over gjennomsnittet og sitter på en god del verdipapirer, jeg har kun ett søsken som er like gammelt som meg, men som bor hjemme og verken jobber eller studerer. Det er heller ikke snakk om å besøke eldre slektninger 2 ganger årlig, men et ønske om månedlige besøk (jeg har sagt nei og besøker kun hver 3. måned), økonomisk forskjell på meg og søskenet mitt tror jeg heller aldri har vært tema. 

ts

Anonymkode: b4552...8b6

[AnonymBruker]

19 timer siden, Gjest OGI skrev:

Jeg leser du har sparekonto, så du har jo penger, du vil bare ikke bruke dem.

Det er da helt fornuftig 

Anonymkode: 91dda...57b

[-Titania-]

Jeg synes man bør kunne forvente at du får deg en deltidsjobb. Samtidig så synes jeg foreldrene dine virker gniene, men kan det være fordi du ikke vil ha en deltidsjobb, som ville hjelpe på økonomien? Å være student er jo å leve trangt, slik er det bare.

Er de generelt gniene av natur, eller har dette kommet nå?

Hvis du fortsatt ikke vil/kan ha en deltidsjobb, så må du jo si nei til ting du ikke har råd til.

Endret 18. oktober 2020 av -Titania-

[Morten1]

At foreldre selger hus for 9 mill er ikke det samme som om at de har 9 mill konstant i banken. Dette er penger de skal ta med seg videre i ny bolig, kjøper de leilighet er m2 prisen høyere enn i enebolig. Pengen skal også gå med til andre ting som vedlikehold, bil, forsikring etc, videre invisteringer i fond fks som vi gi de mer penger når de er pensjonister. 

At foreldre ikke vil kausjonere når de har en del penger er kanskje rart, men at så mange forventer å få penger kun forde foreldre har en romslig økonomi synes jeg er feil

[AnonymBruker]

9 minutter siden, -Titania- skrev:

Jeg synes man bør kunne forvente at du får deg en deltidsjobb. Samtidig så synes jeg foreldrene dine virker gniene, men kan det være fordi du ikke vil ha en deltidsjobb, som ville hjelpe på økonomien? Å være student er jo å leve trangt, slik er det bare.

Er de generelt gniene av natur, eller har dette kommet nå?

Hvis du fortsatt ikke vil/kan ha en deltidsjobb, så må du jo si nei til ting du ikke har råd til.

De ønsker ikke at jeg skal skaffe meg en deltidsjobb slik at jeg heller kan komme hjem hver sommer for sommerjobb i hjembyen, samt at jeg vil ha mulighet til å tilbringe romjulen med dem istedenfor å jobbe i studiebyen. Som jeg har påpekt flere ganger, det at jeg ikke har deltidsjobb eller en sideinntekt er noe de er stolt over. Jeg klarer meg på et trangt budsjett, det er ikke problemet her. 

Det vet jeg ikke og det er mulig at gnine kanskje ikke er det rette ordet. Jeg manglet aldri noe i barndommen min, men jeg fikk heller aldri noe "ekstra" om det gir mening.

ts

Anonymkode: b4552...8b6

[AnonymBruker]

Det er vanlig å forsørge seg selv når en har begynt på studier. Da er man voksen, og foreldrene har ikke lenger forsørgelsesplikt. Jeg måtte selv få meg jobb for å få penger til mat og husleie. Travelt. Men sånn er livet.

Dette innebar også at jeg selv bestemte hva jeg brukte pengene på. Og det gjør du også. Hvis du tar av sparepengene dine for å dra til gamle slektninger, så er det 100% ditt valg. Du kan ikke skylde på foreldrene dine. Det er selvsagt vanskelig når de spiller på samvittigheten din. Men du er voksen, og det er kun ditt ansvar å stå på ditt. Livet er vanskelig. Du kommer til å møte på mange mennesker både i forhold, vennskap og arbeidsliv som vil prøve å manipulere deg. Da kan du ikke gi etter, og si at det var deres feil. Du kan ikke gi fra deg ansvaret! Det er ditt. Det er DU som må ta konsekvensene når kontoen din er tom. Det er du som velger å bruke pengene dine til å reise på besøk du ikke har råd til!

Anonymkode: 2c5b1...e12

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

De ønsker ikke at jeg skal skaffe meg en deltidsjobb (...)

ts

Anonymkode: b4552...8b6

Det er virkelig på tide å kutte navlestrengen. Du er gang med en master, men det høres ut som om du er på første år av videregående. Dine foreldre skal ikke bestemme om du skal jobbe deltids ved siden av studiet eller ha sommerjobb i hjembyen. (Du påstår det er ditt eget valg, men det tviler jeg litt på når du lar deg styre som du gjør). Hvis du er økonomisk uavhengig av dem, kan de ikke forlange noe. Det er ikke din "jobb" å være noe de kan skryte av. Jeg ville faktisk helt slutte å gi dem innblikk i økonomien ettersom de åpenbart hverken har evne eller vilje til å forstå. Medisinutgifter osv. er din privatsak. 

 

 

 

Anonymkode: 958cb...2a6

[AnonymBruker]

Jeg synes at det er merkelig at dine foreldre ikke vil hjelpe deg når de har mulighet. Samtidig som jeg tenker at du har godt av det. Mine foreldrene hadde ikke mulighet til å hjelpe meg og jeg var nødt til å klare meg selv. Og det gikk fint de, med deltidsjobb ved siden av studier så hadde jeg både til ferier og til å leve godt under studier.

Du sier at sparekonto er øremerket egenandel. Hvorfor det? Det er jo nå du trenger penger? Det er vel ikke lenge til du er ferdig, så om du tar ut litt for å leve greit siste delen av studier.

Det jeg reagerer mest på er presset foreldrene dine utsetter deg for mtp reise til middag. Jeg hadde sagt rett ut at enten så betaler de reisen eller så blir du hjemme siden du ikke har råd til billetten.

Anonymkode: d743c...22f

[-Titania-]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De ønsker ikke at jeg skal skaffe meg en deltidsjobb slik at jeg heller kan komme hjem hver sommer for sommerjobb i hjembyen, samt at jeg vil ha mulighet til å tilbringe romjulen med dem istedenfor å jobbe i studiebyen. Som jeg har påpekt flere ganger, det at jeg ikke har deltidsjobb eller en sideinntekt er noe de er stolt over. Jeg klarer meg på et trangt budsjett, det er ikke problemet her. 

Det vet jeg ikke og det er mulig at gnine kanskje ikke er det rette ordet. Jeg manglet aldri noe i barndommen min, men jeg fikk heller aldri noe "ekstra" om det gir mening.

ts

Anonymkode: b4552...8b6

Men, du er voksen nå, og det er da du som bestemmer om du skal ha en deltidsjobb, ikke foreldrene dine.  Hva foreldrene dine er stolte over eller ikke, er ikke noe du skal bry deg med. Du må stå opp for deg selv, det er da ditt liv.  Og da må du si nei til forslag om å finne på ting du ikke har råd til, eller dra til steder hvor økonomien ikke tillater det. Om foreldrene dine ikke skjønner det, så får du si nei, og la være å komme. Har du ikke råd, så har du ikke råd. Og, hvis du ikke klarer å gi etter, så skaffer du deg jo selv et problem, når du bruker penger når du ikke har råd til det.

Hvordan foreldrene dine bruker sine penger, er jo opp til dem. Du kan ikke forvente noe, men det er selvfølgelig hyggelig om de hjelper til.

Jeg tror man har godt av perioder hvor man har dårlig råd, slik studentlivet er. Igjen, du bestemmer over ditt eget liv.

Råd fra foreldre er ikke noe man MÅ følge.

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

De ønsker ikke at jeg skal skaffe meg en deltidsjobb slik at jeg heller kan komme hjem hver sommer for sommerjobb i hjembyen, samt at jeg vil ha mulighet til å tilbringe romjulen med dem istedenfor å jobbe i studiebyen. Som jeg har påpekt flere ganger, det at jeg ikke har deltidsjobb eller en sideinntekt er noe de er stolt over. Jeg klarer meg på et trangt budsjett, det er ikke problemet her. 

Det vet jeg ikke og det er mulig at gnine kanskje ikke er det rette ordet. Jeg manglet aldri noe i barndommen min, men jeg fikk heller aldri noe "ekstra" om det gir mening.

ts

Anonymkode: b4552...8b6

Hva foreldrene dine ønsker og hva som er dine behov virker til å ikke henge sammen. 
 

Du burde heller gjøre hva som passer deg, ikke hva foreldrene dine ønsker. 

Anonymkode: d5bec...f7c

[Hactar]

På 17.10.2020 den 15.01, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv gått gjennom studieårene uten økonomisk støtte. Og kjøpt meg bolig med egen oppspart egenkapital. Med foreldre med et tosifret antall millioner på bok. Og jeg fikk toppkarakterer, uten å jobbe ved siden av. 

Og foreldrene dine krevde samtidig å få påføre deg ekstrautgifter stadig vekk, under argumentasjonen at du skal prioritere hva  vi vil, selv om det betyr at alle måltider må bestå av havregrøt? For det er tilfelle her, og det fremstår en smule egoistisk selv for meg, som aldri har hatt økonomisk støtte hjemmefra. 
 

Det foreldrene dine trenger å høre, TS, er et nei. Som blir stående. Om de vil drive følelsesmessig utpressing, kan du snu argumentasjonen mot den og si at hvis de virkelig vil at du skal få sjansen til å holde kontakt med disse familiemedlemmene, kan de spandere reisen på deg, selv om det vil bety at, vel, de ikke merker noe på økonomien i det hele tatt.

Hvis de ikke engang kan ofre ingenting på at kontakten opprettholdes, betyr det vel bare at de egentlig ikke bryr om hvorvidt slektningene får besøk. Det de bryr seg om, er å holde kontrollen over deg ved å ignorere alt du sier og presse på til de får viljen sin.