Er foreldrene mine egoistiske?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Jeg kommer sikkert til å bli lynsjet, men det å være myndig/voksen og selv prioritere toppkarakterer i en master, og dermed unnlate å jobbe, - er faktisk noe folk flest ikke kan. Det er «luksus». 
 

Så nei, jeg synes ikke foreldre skal finansiere voksne barn som ikke jobber fordi de skal ha toppkarakter i en master. For det første er bare det å få en master noe som ikke alle har forutsetning for. Å få toppkarakter via å velge bort arbeid som voksen, altså; forvente at andre skal finansiere den toppkarakteren, synes jeg egentlig ikke er greit.

I såfall hvor lenge skal foreldre fulltidsfinansiere barna sine da? Til de er godt oppi 30 åra og gidder ikke jobbe fordi de skal ta en eller annen høyere utdannelse og kan bare selv nøyes med toppkarakter...? 
Nei.. 

TS: hvor gammel er du? 

Jeg er enig i dette. Det er luksus. Jeg ville personlig hjulpet mine barn, men dersom de ikke vil det må TS stå på egne ben. Men angående kravene deres må hun sette hardt mot hardt og si at hun ikke har råd til å reise til familiemedlemmer osv. 

Anonymkode: 3e0cf...2a3

[Raven.Writingdesk]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig i dette. Det er luksus. Jeg ville personlig hjulpet mine barn, men dersom de ikke vil det må TS stå på egne ben. Men angående kravene deres må hun sette hardt mot hardt og si at hun ikke har råd til å reise til familiemedlemmer osv. 

Anonymkode: 3e0cf...2a3

Enig.
 

Flere mastere kan man også ta på deltid, og/eller du kan stoppe studiet og starte opp igjen etter ett år. Det er selvfølgelig ikke å anbefale, - men ærlig talt så tror jeg TS blingser fullstendig når hun tror arbeidsgivere heller vil ha nyansatte med toppkarakter og mer eller mindre null arbeidserfaring.
 

De fleste verdsetter nok noen med allsidig arbeidserfaring (trenger ikke være relatert til tema) - selv om de ikke nødvendigvis har toppkarakter i alle fag. 
 

Det å ha gode akademiske ferdigheter Null arbeidserfaring når man er voksen ser vel ikke bra ut på en CV??

om man overhodet ikke har praktisk kjennskap til arbeidsliv, ingen erfaring eller evnet å fungere i arbeidslivet - selv om man er godt inn i voksenlivet, kan neppe være en fordel, selv om man har toppkarakter. 

[AnonymBruker]

Nei, de er ikke egoistiske. Jeg er fullstendig sjokkert over enkelte av svarene i den andre tråden. 

Jeg har selv gått gjennom studieårene uten økonomisk støtte. Og kjøpt meg bolig med egen oppspart egenkapital. Med foreldre med et tosifret antall millioner på bok. Og jeg fikk toppkarakterer, uten å jobbe ved siden av. 

Jeg klarte meg helt, utmerket fint. Hva trenger man mer penger til i denne perioden? Mer øl på byen? Dyrere handvesker? En mer sentral leilighet? Alle vil ha i pose og sekk, luksus og god økonomi fra første stund. 

Jeg blir skremt over generasjonen som vokser opp nå (selv om jeg såvidt er eldre enn dem) om disse trådene er representative for holdningene. Andre skal fikse, andre skal hjelpe, andre skal betale....... 

Anonymkode: 47fbc...cfc

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, de er ikke egoistiske. Jeg er fullstendig sjokkert over enkelte av svarene i den andre tråden. 

Jeg har selv gått gjennom studieårene uten økonomisk støtte. Og kjøpt meg bolig med egen oppspart egenkapital. Med foreldre med et tosifret antall millioner på bok. Og jeg fikk toppkarakterer, uten å jobbe ved siden av. 

Jeg klarte meg helt, utmerket fint. Hva trenger man mer penger til i denne perioden? Mer øl på byen? Dyrere handvesker? En mer sentral leilighet? Alle vil ha i pose og sekk, luksus og god økonomi fra første stund. 

Jeg blir skremt over generasjonen som vokser opp nå (selv om jeg såvidt er eldre enn dem) om disse trådene er representative for holdningene. Andre skal fikse, andre skal hjelpe, andre skal betale....... 

Anonymkode: 47fbc...cfc

Du bør kanskje innleggene før du lirer av en latterlig teit tilbakemelnding

Anonymkode: 91dda...57b

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns det er rart at du mener "alle andre" støtter barna sine økonomisk under studiene. Du har i det minste en sparekonto. Jeg kommer fra en familie som både hadde så dårlig råd og så dårlige prioriteringer at alle penger fra både konfirmasjon, sommerjobb osv måtte gå til mitt eget helt nødvendige forbruk (nye klær når de gamle var for små eller slitt ut f.eks). Jeg hadde altså null kroner på sparekontoen da jeg flyttet hjemmefra og fikk nøyaktig null kroner gjennom studietiden. Jeg jobbet ved siden av studiene, og jeg tok forresten også mastergrad med gode resultater. Det er helt fjernt å ha en forventning om noe annet enn at man skal klare seg selv når man er student. 

Det eneste jeg faktisk reagerer på, er at foreldrene dine prøver å pushe ekstrautgifter på deg. Jeg ville satt opp budsjettet du lever på skriftlig og detaljert og sendt det til dem. Ikke be dem om penger, men skriv at dette er grunnen til at du ikke kan gjøre alle tingene de foreslår. Dersom de fortsetter med havregrøt-kommentarer, viser du dem forskning på ensidig kosthold, samt en oversikt over hva du typisk spiser i løpet av en dag eller en uke og viser hvor mye det faktisk koster. Matbudsjettet ditt er allerede veldig lavt, så det skal jo godt gjøres å spare inn på et allerede stramt budsjett. 

Anonymkode: 2d88f...d86

Jeg sa at alle venner og kolleger av foreldrene mine med barn støtter dem i varierende grad, f.eks. noen betaler flybilletter hjem og nødvendige medisinske kostnader mens andre får bo i foreldrenes private leiligheter i byen de studerer i. Som jeg også har påpekt så har familien min langt bedre råd enn gjennomsnittet. Dette er relatert til hvordan foreldrene mine skryter av meg til andre om hvordan jeg klarer meg på kun studielånet. 

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommenterte også i den tråden du refererte til ift. mine foreldre vs svigerforeldrene vilje til å hjelpe. Kjenner meg veldig igjen i skryting om at barna er selvdrevende til øvrig familie og venner. Tenk at de har hatt så god oppdragelse at barna oppnår suksess på egenhånd da! I tillegg til at de selv kan fortsette å bygge imperiumet sitt med enda en utleieleilighet, feriested og vesker og sko i dyre dommer de kan skryte av. Særlig også at svigermor har helt urealistiske forventninger til hva vi kan tjene/spare og hva ting koster. Jeg setter av så mye penger jeg klarer i fond av deltidsjobb, sommerjobber og stipend. Håper at vi på sikt kan kjøpe en liten hytte og har diskutert det litt med familien. Svigermor mener at vi ikke må finne på å kjøpe noe annet enn en hytte langs vannet med egen brygge, noe annet er bare pinlig å ta med venner til. Da får vi nesten bare spare til vi får råd til det, absolutt ikke kjøpe et oppussingsprosjekt etc! De setter så høye krav til hva sønnen deres skal oppnå og er aldri fornøyde, men har ikke bidratt med et øre selv til etableringen hans. De er også veldig stolte av at de har tatt så mange kloke valg gjennom livet, men jeg syntes ikke rådene og prioriteringene deres ovenfor barna er så kloke. Det blir jo ikke helt samme situasjon, men følte bare at verdigrunnlaget til dine foreldre er ganske likt. Min erfaring med slike holdninger er rett og slett at man må være direkte, si at det er helt urealistisk at man skal få til og avslå det man ikke har råd til å gjøre eller eie. 

Anonymkode: 3e0cf...2a3

Det er fint å se at andre klarer å se hvor provoserende det egentlig er å få skryt for å klare seg selv når man i perioder må spise havregrøt eller ris i flere dager fordi man har vært og besøkt familie eller til slutt sagt ja til å bli med på noe som går utover matbudsjettet. Man lever på et minimum mens de som skryter av hvor flink du er til å prioritere bestemmer seg for å legge spa på den ene hytten

ts

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dine foreldre er kjipe. Men jeg kjenner ingen som ikke jobbet ved siden av studiene. Både mine psykologimedstudenter og medisinstudentene. Kveldsvakter og helgevakter var vanlig. Det var både lærerikt og økte sjansene for jobb. I mitt yrke stiller nyutdannede uten arbeidserfaring sist i køen..

Anonymkode: 2f932...e21

De jeg kjenner som jobber ved siden av studiene har relevante deltidsjobber, da er jeg helt enig i at det kan være lærerikt og veldig lurt. Jeg har arbeidserfaring fra tidligere deltidsjobber, sommerjobber siden jeg var 15, og diverse frivillige verv. Jeg står ikke uten arbeidserfaring, men jeg mangler relevant arbeidserfaring som ikke er lett å få tak i nå på grunn av corona og permitteringer, da må jeg heller ha gode karakterer å stille opp med.

ts

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan ikke du ikke be dem om å sponse turen til familiemedlemmer ditt, da? Neste gang de kritiserer deg for at du ikke besøker eldre mennesker så får du bryte sammen i gråt og fortelle dem at du ikke har råd til hverken det eller den neste legetimen din, så hvis de ikke kan være litt hyggeligere så får de helle R la være å ta kontakt. 

Anonymkode: e7f51...240

Jeg har bedt dem om å penger da jeg har forklart budsjettet mitt for dem, men får beskjed om at det skal jeg klare å betale selv. 

 

35 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Jeg kommer sikkert til å bli lynsjet, men det å være myndig/voksen og selv prioritere toppkarakterer i en master, og dermed unnlate å jobbe, - er faktisk noe folk flest ikke kan. Det er «luksus». 
 

Så nei, jeg synes ikke foreldre skal finansiere voksne barn som ikke jobber fordi de skal ha toppkarakter i en master. For det første er bare det å få en master noe som ikke alle har forutsetning for. Å få toppkarakter via å velge bort arbeid som voksen, altså; forvente at andre skal finansiere den toppkarakteren, synes jeg egentlig ikke er greit.

I såfall hvor lenge skal foreldre fulltidsfinansiere barna sine da? Til de er godt oppi 30 åra og gidder ikke jobbe fordi de skal ta en eller annen høyere utdannelse og kan bare selv nøyes med toppkarakter...? 
Nei.. 

TS: hvor gammel er du? 

Som jeg har påpekt flere ganger så går budsjettet mitt rundt, men det er kostnader som foreldrene mine pålegger meg som gjør at ting blir vanskelig. Det er ikke snakk om at de skal finansiere studietiden min på noen som helst måte, men jeg tror heller ikke at jeg er kravstor når jeg skulle ønske at de kunne betalt flybilletten min hjem til jul. Jeg er 22 år. 

 

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er voksen. Act like it.

Si 'nei'.

Slutt med alle de detaljerte "forklaringer" ang. din økonomi - svaret er uansett 'mer havregrøt'. De bidrar ikke med noe, så de har ikke krav på en forklaring. 

 

Anonymkode: 958cb...2a6

Det er utrolig vanskelig å si nei når du får vite at bestefar har falt og vært innlagt på sykehuset. Jeg sier allerede nei til forslagene deres om festivaler, gå ut og spise med studievenner, og sosialt opplegg, så jeg sier absolutt nei til mye av det de foreslår.

ts

Anonymkode: b4552...8b6

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Enig.
 

Flere mastere kan man også ta på deltid, og/eller du kan stoppe studiet og starte opp igjen etter ett år. Det er selvfølgelig ikke å anbefale, - men ærlig talt så tror jeg TS blingser fullstendig når hun tror arbeidsgivere heller vil ha nyansatte med toppkarakter og mer eller mindre null arbeidserfaring.
 

De fleste verdsetter nok noen med allsidig arbeidserfaring (trenger ikke være relatert til tema) - selv om de ikke nødvendigvis har toppkarakter i alle fag. 
 

Det å ha gode akademiske ferdigheter Null arbeidserfaring når man er voksen ser vel ikke bra ut på en CV??

om man overhodet ikke har praktisk kjennskap til arbeidsliv, ingen erfaring eller evnet å fungere i arbeidslivet - selv om man er godt inn i voksenlivet, kan neppe være en fordel, selv om man har toppkarakter. 

Har du i det hele tatt lest HI og andre innlegg jeg har skrevet? Jeg har arbeidserfaring, men mangler relevant arbeidserfaring. Null relevant arbeidserfaring og C-snitt vil ikke åpne spesielt mange muligheter for meg i et veldig konkurransepreget arbeidsmarked. Det er som regel også krav om minst B-snitt for å i det hele tatt få intervju i min bransje. 

Og jeg gjentar meg igjen for dem som enda ikke har innsett at jeg har arbeidserfaring fra både tidligere deltidsjobber, sommerjobber og frivillige verv. 

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, de er ikke egoistiske. Jeg er fullstendig sjokkert over enkelte av svarene i den andre tråden. 

Jeg har selv gått gjennom studieårene uten økonomisk støtte. Og kjøpt meg bolig med egen oppspart egenkapital. Med foreldre med et tosifret antall millioner på bok. Og jeg fikk toppkarakterer, uten å jobbe ved siden av. 

Jeg klarte meg helt, utmerket fint. Hva trenger man mer penger til i denne perioden? Mer øl på byen? Dyrere handvesker? En mer sentral leilighet? Alle vil ha i pose og sekk, luksus og god økonomi fra første stund. 

Jeg blir skremt over generasjonen som vokser opp nå (selv om jeg såvidt er eldre enn dem) om disse trådene er representative for holdningene. Andre skal fikse, andre skal hjelpe, andre skal betale....... 

Anonymkode: 47fbc...cfc

Les HI, jeg trenger penger til å dekke de kostnadene for ting foreldrene mine ønsker at jeg skal delta på, deriblant transportkostnader. Jeg setter også spørsmål til på hvorfor min situasjon er noe å skryte av til andre foreldre som hjelper studentbarna deres i varierende grad. 

ts

Anonymkode: b4552...8b6

[AnonymBruker]

Tror jeg hadde svart «jeg har 2000kr å leve på hver måned, det inkluderer mat, så jeg har ikke rom i mitt budsjett til en middag til 500kr som du sikkert skjønner. Men takk for invitasjonen» 

Anonymkode: ad5a8...36d

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Les HI, jeg trenger penger til å dekke de kostnadene for ting foreldrene mine ønsker at jeg skal delta på, deriblant transportkostnader. Jeg setter også spørsmål til på hvorfor min situasjon er noe å skryte av til andre foreldre som hjelper studentbarna deres i varierende grad. 

ts

Anonymkode: b4552...8b6

Svaret mitt er det samme.

Om man er voksen, har man ansvar for egen økonomi.

Om kjæresten sier "rivieraen i sommer", om venninnene sier "champagnebrunch" om foreldrene sier "dyre togbilletter". Så er svaret at du ikke har råd. Om kjæresten/venninnene/foreldrene svarer "spis havregryn", så er svaret "det er ikke nok". 

Hvorfor blir du så påvirket av foreldrene dine? Om du lar urimelige krav gå inn på deg på denne måten kommer du til å slite med resten av voksenlivet. 

Anonymkode: 47fbc...cfc

[Gjest WhisperingWind]

Jeg hadde faktisk sagt nei til alt og sagt at jeg ikke hadde råd. 

Så får ballen ligge hos dem om de ønsker besøk av deg. 

Hadde aldri forventet at mitt barn skulle betale for å komme på besøk i studietiden. Man vet at studenter har det trangt som det er økonomisk. 

Vi er voksne og har god økonomi, men fremdeles er det alltid svigers som spanderer middager, reiser og tom ferier vi har sammen. 

Hadde gjort det samme om vi hadde hatt like god råd som dem. 

Men uansett hjulpet med reiseutgifter hjem. 

[AnonymBruker]

Vil bare si én ting til:

Jeg vil aldri la mitt barn klare seg uten nødvendige vitaminer og mineraler osv i studietida. 

 

Anonymkode: e7f51...240

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Svaret mitt er det samme.

Om man er voksen, har man ansvar for egen økonomi.

Om kjæresten sier "rivieraen i sommer", om venninnene sier "champagnebrunch" om foreldrene sier "dyre togbilletter". Så er svaret at du ikke har råd. Om kjæresten/venninnene/foreldrene svarer "spis havregryn", så er svaret "det er ikke nok". 

Hvorfor blir du så påvirket av foreldrene dine? Om du lar urimelige krav gå inn på deg på denne måten kommer du til å slite med resten av voksenlivet. 

Anonymkode: 47fbc...cfc

De oppdro meg? De er de nærmeste jeg har, man vokser opp med dem som omsorgspersoner som ønsker det beste for deg, så selvfølgelig blir man påvirket at foreldrene sine og deres synspunkt på ting. Jeg er 22 og ikke 52, så jeg har mye å lære og kommer nok til å fremdeles bli mer selvstendig for hver dag som går, jeg er ikke utlært kun fordi jeg er myndig og har flyttet hjemmefra. 

Det er forsåvidt noe helt annet å si nei til en venninne som spør om jeg vil bli med ut på en lørdag og til foreldre som forventer at jeg kommer hjem til jul og besøker eldre syke familiemedlemmer. 

ts

Anonymkode: b4552...8b6

[cattleya]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Langsiktig så er det mest økonomisk gunstig for meg med sommerjobber, og jeg la inn det med deltidsjobb for ut av erfaring for hva jeg ser her inne på KG når det er snakk om studenter så er det "bare" å skaffe seg en deltidsjobb og problemet er løst. Budsjettet mitt går jo i prinsippet rundt, men det er disse ekstrakostnadene som foreldrene mine påløper meg som setter merker i budsjettet mitt flere måneder. Medisinske kostnader og flybillett hjem er et kapittel i seg selv.

Det er snakk om eldre mennesker som ønsker å se meg, jeg sier ofte nei og unnskylder det med at jeg ikke har tid på grunn av studiene, men da får jeg i etterkant en telefon fra noen ikke så blide foreldre som forteller meg at disse familiemedlemmene snart går bort og da vil jeg angre på at jeg ikke besøkte dem mer. Det er ikke lett å bare avvise alt av middagsinvitasjoner da når det blir spilt på samvittigheten min.

ts

Anonymkode: b4552...8b6

Da ville jeg snudd det og gjort det samme mot dem. Spill på samvittigheten deres. «Ja, det skjærer meg i hjertet å ikke få besøkt bestemor, men jeg er så fattig at jeg har ikke råd til å ta vare på min egen helse en gang! Hvis jeg blir syk igjen, så har jeg rett og slett ikke råd til å gå til legen».

[AnonymBruker]

Jeg har lest hele tråden og skjønner fremdeles ikke problemet til TS. Altså hva er så vanskelig med å si «nei, jeg har ikke råd til å besøke familemedlemmer». Det er jo enkleste sak i verden. 
 

Og ja, man må leve nøkternt når man ikke jobber ved siden av studiene. Sånn er livet  Jeg jobbet 20-40 % ved siden av studiene og 100 % i alle ferier. Jeg har også mastergrad og gikk rett ut i jobb etter endte studier. Jeg greide også å spare opp egenkapital og kjøpte bolig kort tid etter. Dette er ikke selvskryt, men realiteten for mange på mitt studium. Mine foreldre sitter også godt i det, med nedbetalte boliger i Oslo, mye penger på bok og gode inntekter. Jeg har aldri fått eller forventet så mye som en krone av dem, hverken i egenkapital eller som økonomisk hjelp når jeg studerte. Nå fikk jeg nylig mitt første barn, det eneste jeg forventer er at de skal gi barnebarnet sitt tid og omsorg, noe annet forventer jeg ikke  

 

Det er bra at du satser på studier og vil ga toppkarakterer. Men velger man ikke å jobbe så må man leve deretter. 

 

Anonymkode: 1cb96...acd

[Gjest Lama_Drama]

Du må sette grenser. Nei, jeg har ikke råd. Og så Blir du hjemme.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De oppdro meg? De er de nærmeste jeg har, man vokser opp med dem som omsorgspersoner som ønsker det beste for deg, så selvfølgelig blir man påvirket at foreldrene sine og deres synspunkt på ting. Jeg er 22 og ikke 52, så jeg har mye å lære og kommer nok til å fremdeles bli mer selvstendig for hver dag som går, jeg er ikke utlært kun fordi jeg er myndig og har flyttet hjemmefra. 

Det er forsåvidt noe helt annet å si nei til en venninne som spør om jeg vil bli med ut på en lørdag og til foreldre som forventer at jeg kommer hjem til jul og besøker eldre syke familiemedlemmer. 

ts

Anonymkode: b4552...8b6

Det høres ikke slik ut basert på hva du skriver.

Sett grenser. Akkurat som du ville gjort ovenfor en venninne. 

Anonymkode: 47fbc...cfc

[AnonymBruker]

Vær sjef i ditt eget liv. Ikke forvente at dine foreldre skal bistå budsjettet - gjør de det, så er det heller en bonus.
Takk nei til invitasjoner du ikke kan ta deg råd til. Ikke skyld på at foreldrene forventer at du dukker opp etc. Du fremstiller deg som et offer). Forklar dem heller problemet.

Hvorfor har du ikke en studiejobb?

Anonymkode: c0b90...a80

[Trolltunge]

Jeg synes ikke at paret i den tråden kan kalles egoistiske, men jeg synes dine foreldre er urimelige i at de gir deg pålegg om å selv dekke økonomiske utgifter som de ønsker at du skal ha, og så spare inn urimelig på helt nødvendige ting. 

Jeg kommer nok til å kreve at mine barn skal evne å forvalte sin økonomi godt, og sette tæring etter næring, men jeg ser det som helt selvfølgelig at jeg skal betale for utgifter i forhold til hva jeg ønsker at de skal være med på. De skal ikke i en tøff økonomisk situasjon ha ekstra utgifter i forhold til hva jeg ønsker. 

Nå er vi bare i starten på å måtte kreve at ene barnet forvalter økonomi klokt, i at et barn nå bor på hybel, og har et budsjett på ting, men alt jeg ønsker, og alt som er viktig som ikke er lagt inn i det budsjettet han må disponere klokt, det dekker selvfølgelig jeg når jeg (eller andre i familien) har ønsker som medfører ekstra utgifter. 

Jeg kommer til å dekke slikt fremover, når de studerer også, og synes det er fullstendig urimelig å påføre et barn ekstra utgifter i forhold til hva jeg ønsker når de har trangt budsjett. 

Jeg synes du skal holde hardt fast på at slikt har du bare ikke råd til, så dine foreldre innser at om dette er noe viktig for dem så må de faktisk betale det. Det får bli opp til dem å da velge at du uteblir eller at de dekker slike utgifter. 

[Lija]

Synes det er litt dårlig gjort i og med de har råd. Da jeg var student og bodde på hybel reiste jeg hjem nesten hver helg (og fikk mat servert:p) Foreldrene mine skaffet meg bil og betalte for parkering på studiested.
Jeg fikk også ofte med meg mat og middager hjemante og de spurte alltid om det var noe jeg trengte penger til, enten bensin eller aktiviteter. Og de hadde kun vanlig inntekt selv. 
Men jeg jobbet masse om sommeren, og hadde ene året jobb hver 3.helg + ferier, så tenker kanskje du burde få deg en liten jobb for å spe på. Eller er det ingen av medstudentene som har det heller?

Endret 17. oktober 2020 av Lija

[Gjest OGI]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

De er veldig klar over budsjettet mitt, jeg har gjort dem klar over at husleien min nå er 400 kr mer i måneden enn tidligere, de var klar over at sommerjobben i år utgikk, at jeg egentlig ikke har råd til å betale reisekostnadene for middagsinvitasjoner til eldre slektninger som snart går bort, men de er av typen som mener at alt går så lenge man legger godviljen til. De sitter som sagt veldig godt i det og har aldri (i alle fall siden jeg ble født) opplevd å ha for stram økonomi til å kjøpe f.eks. en ekstra bil som de fikk lyst på eller sashimi til lunsj på en tirsdag 

ts

Anonymkode: b4552...8b6

Du blir nødt til å gi dine foreldre beskjed om at økonomien din dette skoleåret er forverret siden du ikke kunne ha sommerjobb, og at hvis de vil du skal treffe alle disse slektningene, samt at du kommer hjem til jul, så får de sponse reisene. Det er det minste de kan gjøre siden du går et krevende studie og deltidsjobb da er uaktuelt. Hvis de ikke vil det, ja, ja, du treffer ikke disse slektningene og det kan bli vanskelig for deg å komme hjem til jul.

Endret 17. oktober 2020 av OGI

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble litt inspirert av den tråden om foreldreparet som solgte huset sitt for 9 millioner uten å ville hjelpe til med egenkapital eller stille som kausjonister for barna sine midt oppi etableringsfasen. Litt info først:

Jeg er fulltidsstudent og får ikke noe hjelp fra familien og deltidsjobb har jeg ikke (sommerjobb har jeg selvfølgelig hvert år, men det ble ikke noe i år på grunn av corona og dette har gått utover økonomien min. Jeg bor i studentbolig, men av ulike grunner så har også husleien økt med 400 kr mnd dette semesteret).

Studielån = 8400

Totalt faste kostnader = 6500

Mat = 1000/1500 

Det jeg har igjen til annet = Ca. 400 kr 

I prinsippet så klarer jeg meg jo om jeg prøver å leve litt nøkternt og tenker at det snart er over når jeg blir ferdigutdannet. Jeg holder på med en master så en deltidsjobb som ikke er relevant for studiet mitt tar jeg meg ikke tid til til fordel for å gå ut med gode karakterer da det er et krevende studium. 

Så til problemet: Foreldrene mine er gode for en god del mer enn folk flest og sitter veldig godt i det, og de har også en del merkelige(?) forventninger til studenthverdagen min. Jeg har f.eks. eldre familiemedlemmer som bor et par timer unna studentbyen min, men med tog og buss koster det ca. 500 kr for meg tur/retur, likevel forventer foreldrene mine at jeg skal si ja til middagsinvitasjoner nokså ofte og betale transporten for egen regning. Om man ser i månedsbudsjettet mitt så ser man at dette egentlig ikke går opp, jeg får da beskjed om at jeg kan spise litt mer havregrøt i en periode så går det så fint så. I september hadde jeg diverse medisinske kostnader og et par legebesøk og medisiner endte opp på i overkant av 1000 kr, så jeg forklarte situasjonen til foreldrene mine og fikk samme beskjed om at jeg kunne spise litt mer havregrøt til middag så vil budsjettet mitt gå opp (å spise havregrøt til hver måltid i en uke er ikke forsvarlig, så jeg tok heller penger fra sparekontoen min som er øremerket til egenkapital for å dekke utgiftene). Mor har også på tidligere tidspunkt ringt meg og fortalt om festivaler jeg bare må være med på, jeg har forklart at det ikke vil fungere mtp. budsjett og sommerjobb, hun har fnyst og igjen foreslått at jeg bare kan kutte ned på utgiftspostene mine. 

Samtlige barn av venner og kolleger til foreldrene mine får økonomisk hjelp i studentperioden i varierende grad, mens jeg er innstilt på å ta penger fra sparekontoen for å betale flybilletten hjem til jul. Før noen sier at foreldrene mine sikkert bare ønsker at jeg skaffer meg en deltidsjobb så stemmer ikke dette for å ha et barn som kun klarer seg på studielånet er visstnok noe å skryte av, "vår TS er så økonomisk av seg og flink til å prioritere" gjør meg nesten kvalm. De forventer at jeg kommer hjem hver sommer for å ha sommerjobb i hjembyen.

Det virker som om mange mener at barna skal klare seg selv og være selvstendige når har blitt myndige, men i mitt tilfelle så pusher jo foreldrene mine kostnader på meg og gir meg dårlig samvittighet om jeg ikke oppfyller forventningene deres til meg. Er dette noe dere ville stilt dere bak? Ga dere selv økonomisk hjelp da sønnen/datteren deres var student?

Anonymkode: b4552...8b6

Tror ikke noe på at de er så gjerrige

Anonymkode: 91550...33e