Gå til innhold

Er foreldrene mine egoistiske?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg ble litt inspirert av den tråden om foreldreparet som solgte huset sitt for 9 millioner uten å ville hjelpe til med egenkapital eller stille som kausjonister for barna sine midt oppi etableringsfasen. Litt info først:

Jeg er fulltidsstudent og får ikke noe hjelp fra familien og deltidsjobb har jeg ikke (sommerjobb har jeg selvfølgelig hvert år, men det ble ikke noe i år på grunn av corona og dette har gått utover økonomien min. Jeg bor i studentbolig, men av ulike grunner så har også husleien økt med 400 kr mnd dette semesteret).

Studielån = 8400

Totalt faste kostnader = 6500

Mat = 1000/1500 

Det jeg har igjen til annet = Ca. 400 kr 

I prinsippet så klarer jeg meg jo om jeg prøver å leve litt nøkternt og tenker at det snart er over når jeg blir ferdigutdannet. Jeg holder på med en master så en deltidsjobb som ikke er relevant for studiet mitt tar jeg meg ikke tid til til fordel for å gå ut med gode karakterer da det er et krevende studium. 

Så til problemet: Foreldrene mine er gode for en god del mer enn folk flest og sitter veldig godt i det, og de har også en del merkelige(?) forventninger til studenthverdagen min. Jeg har f.eks. eldre familiemedlemmer som bor et par timer unna studentbyen min, men med tog og buss koster det ca. 500 kr for meg tur/retur, likevel forventer foreldrene mine at jeg skal si ja til middagsinvitasjoner nokså ofte og betale transporten for egen regning. Om man ser i månedsbudsjettet mitt så ser man at dette egentlig ikke går opp, jeg får da beskjed om at jeg kan spise litt mer havregrøt i en periode så går det så fint så. I september hadde jeg diverse medisinske kostnader og et par legebesøk og medisiner endte opp på i overkant av 1000 kr, så jeg forklarte situasjonen til foreldrene mine og fikk samme beskjed om at jeg kunne spise litt mer havregrøt til middag så vil budsjettet mitt gå opp (å spise havregrøt til hver måltid i en uke er ikke forsvarlig, så jeg tok heller penger fra sparekontoen min som er øremerket til egenkapital for å dekke utgiftene). Mor har også på tidligere tidspunkt ringt meg og fortalt om festivaler jeg bare være med på, jeg har forklart at det ikke vil fungere mtp. budsjett og sommerjobb, hun har fnyst og igjen foreslått at jeg bare kan kutte ned på utgiftspostene mine. 

Samtlige barn av venner og kolleger til foreldrene mine får økonomisk hjelp i studentperioden i varierende grad, mens jeg er innstilt på å ta penger fra sparekontoen for å betale flybilletten hjem til jul. Før noen sier at foreldrene mine sikkert bare ønsker at jeg skaffer meg en deltidsjobb så stemmer ikke dette for å ha et barn som kun klarer seg på studielånet er visstnok noe å skryte av, "vår TS er så økonomisk av seg og flink til å prioritere" gjør meg nesten kvalm. De forventer at jeg kommer hjem hver sommer for å ha sommerjobb i hjembyen.

Det virker som om mange mener at barna skal klare seg selv og være selvstendige når har blitt myndige, men i mitt tilfelle så pusher jo foreldrene mine kostnader på meg og gir meg dårlig samvittighet om jeg ikke oppfyller forventningene deres til meg. Er dette noe dere ville stilt dere bak? Ga dere selv økonomisk hjelp da sønnen/datteren deres var student?

Anonymkode: b4552...8b6

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har et barn som har deltidsjobb og går master, så er jo ikke samme situasjon. Vi sitter ikke så godt i det, så usikker om vi kunne hjulpet så mye hvis hun hadde vært i din situasjon. Vi ville nok hjulpet noe, fex med reisepenger hjem. 
Må si jeg syns det er merkelig at foreldrene dine mener du skal si ja til middagsinvitasjoner du åpenbart ikke har råd til. 
Jeg sitter med følelsen av at foreldrene dine ikke vet/ikke vil vite hvor lite du egentlig har å rutte med? Er de økonomisk blinde? 🤷‍♀️

  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Helgeline skrev:

Har et barn som har deltidsjobb og går master, så er jo ikke samme situasjon. Vi sitter ikke så godt i det, så usikker om vi kunne hjulpet så mye hvis hun hadde vært i din situasjon. Vi ville nok hjulpet noe, fex med reisepenger hjem. 
Må si jeg syns det er merkelig at foreldrene dine mener du skal si ja til middagsinvitasjoner du åpenbart ikke har råd til. 
Jeg sitter med følelsen av at foreldrene dine ikke vet/ikke vil vite hvor lite du egentlig har å rutte med? Er de økonomisk blinde? 🤷‍♀️

De er veldig klar over budsjettet mitt, jeg har gjort dem klar over at husleien min nå er 400 kr mer i måneden enn tidligere, de var klar over at sommerjobben i år utgikk, at jeg egentlig ikke har råd til å betale reisekostnadene for middagsinvitasjoner til eldre slektninger som snart går bort, men de er av typen som mener at alt går så lenge man legger godviljen til. De sitter som sagt veldig godt i det og har aldri (i alle fall siden jeg ble født) opplevd å ha for stram økonomi til å kjøpe f.eks. en ekstra bil som de fikk lyst på eller sashimi til lunsj på en tirsdag 

ts

Anonymkode: b4552...8b6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså TS, dette er jo rett og slett helt ille. Vet egentlig foreldrene dine hvilket budsjett du lever på?

Jeg er mor til studenter selv, og aldri i verden om jeg foreslår aktiviteter som påfører dem flere utgifter - i såfall hadde jeg tilbudt meg å betale for dette. 

Du må begynne å sette ned foten, ikke ta av sparekontoen din for å besøke familiemedlemmer, ring dem heller og si at du ikke har råd akkurat nå, men at du kommer sterkere tilbake når økonomien tilsier det. Jeg tror foreldrene dine trenger en skikkelig realitetsorientering i forhold til din økonomiske situasjon.

  • Liker 38
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De er veldig klar over budsjettet mitt, jeg har gjort dem klar over at husleien min nå er 400 kr mer i måneden enn tidligere, de var klar over at sommerjobben i år utgikk, at jeg egentlig ikke har råd til å betale reisekostnadene for middagsinvitasjoner til eldre slektninger som snart går bort, men de er av typen som mener at alt går så lenge man legger godviljen til. De sitter som sagt veldig godt i det og har aldri (i alle fall siden jeg ble født) opplevd å ha for stram økonomi til å kjøpe f.eks. en ekstra bil som de fikk lyst på eller sashimi til lunsj på en tirsdag 

ts

Anonymkode: b4552...8b6

Akkurat. Økonomisk blinde pga at de nok aldri selv har opplevd å snu på krona. Tragisk.

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå syns jeg man skal klare seg selv uten foreldrenes hjelp unntatt i helt spesielle tilfeller. Men ble nesten irritert av å lese om dine foreldre. Har nesten lyst til å si at de er direkte ekle når de så tydelig ignorerer din stramme økonomi. Og de burde betalt turen hjem til jul! Så du får full støtte herfra. 

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Syns foreldrene din er litt gniene, men alle klarer også å ha deltidsjobb ved siden av masterstudier, så det syns jeg er litt latskap.

Anonymkode: c2b13...a52

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse sparepengene dine, er det noe du har spart selv, eller har du fått i gave/ arv? 

Anonymkode: dc7fb...f41

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De forventer at jeg kommer hjem hver sommer for å ha sommerjobb i hjembyen.

Det må de jo gjerne forvente til de blir blå i ansiktet, men jeg håper du gjør det som er økonomisk mest gunstig for deg. Hvis du får en godt betalt sommerjobb et annet sted med lite utgifter så drar du heller dit.

Det samme med middagsinvitasjoner, si høflig nei til de som inviterer og hvis foreldrene dine sier noe på det så sier du bestemt at du har ikke råd, det er ikke noe å diskutere. En helt annen sak er at du må gjøre en vurdering på om det faktisk er noe du bør prioritere hvis det dreier seg om eldre, ensomme mennesker. Men da bør i så fall hensynet til dem være motivasjonen, ikke masinga fra foreldrene dine.

Når det gjelder det du tar opp ellers så fikk jeg aldri direkte støtte fra foreldrene mine, men praktisk hjelp, inkludert å låne bil til deltidsjobbing. Jeg har lyst til å støtte barna mine noe, men ikke slik at de baserer seg på meg.

Endret av NymeriaRhoynar
  • Liker 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns foreldrene din er litt gniene, men alle klarer også å ha deltidsjobb ved siden av masterstudier, så det syns jeg er litt latskap.

Anonymkode: c2b13...a52

Det er et krevende studie med mye konkurranse i arbeidslivet, og jeg er rimelig sikker på at jeg ikke vil klare å gå ut med et A eller B-snitt om jeg har en deltidsjobb på toppen av lange studiedager. En ting hadde vært om det var en relevant deltidsjobb som ga meg erfaring, da ville det i prinsippet vært greit å gå ut med C i snitt for den relevante erfaringen gjør opp for det, men på grunn av corona så er det svært få relevante deltidsstillinger tilgjengelig i år. 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Disse sparepengene dine, er det noe du har spart selv, eller har du fått i gave/ arv? 

Anonymkode: dc7fb...f41

Det er en blanding av dåpsgaver, penger jeg fikk til bursdager gjennom hele oppveksten, sommerjobber, og tidligere deltidsjobber.

ts

Anonymkode: b4552...8b6

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke gitt økonomisk hjelp utover klær, flybilletter og gratis kost og losji 2 mnd om sommeren, sånn at inntekt fra sommerjobb kunne spares. Barn med bachelor, sparepenger i massevis, og rett ut i drømmejobben, med bedre lønn enn jeg har. Er vel egentlig jeg som burde få penger fra barnet nå da, ut fra logikken på KG om at familier skal dele på pengene 🤣

Anonymkode: 7a71a...f05

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De er veldig klar over budsjettet mitt, jeg har gjort dem klar over at husleien min nå er 400 kr mer i måneden enn tidligere, de var klar over at sommerjobben i år utgikk, at jeg egentlig ikke har råd til å betale reisekostnadene for middagsinvitasjoner til eldre slektninger som snart går bort, men de er av typen som mener at alt går så lenge man legger godviljen til. De sitter som sagt veldig godt i det og har aldri (i alle fall siden jeg ble født) opplevd å ha for stram økonomi til å kjøpe f.eks. en ekstra bil som de fikk lyst på eller sashimi til lunsj på en tirsdag 

ts

Anonymkode: b4552...8b6

Da sender du en mail med ditt budsjett og ber dem forklare helt konkret hvor disse pengene til reise skal tas fra. Ved stram økonomi så er det faktisk helt meningsløst å snakke om godvilje. Det blir ikke flere penger av den grunn. På et tidspunkt blir utgiftene for høye og eneste løsning er flere penger.

Anonymkode: 156cf...68a

  • Liker 23
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, NymeriaRhoynar skrev:

Det må de jo gjerne forvente til de blir blå i ansiktet, men jeg håper du gjør det som er økonomisk mest gunstig for deg. Hvis du får en godt betalt sommerjobb et annet sted med lite utgifter så drar du heller dit.

Det samme med middagsinvitasjoner, si høflig nei til de som inviterer og hvis foreldrene dine sier noe på det så sier du bestemt at du har ikke råd, det er ikke noe å diskutere. En helt annen sak er at du må gjøre en vurdering på om det faktisk er noe du bør prioritere hvis det dreier seg om eldre, ensomme mennesker. Men da bør i så fall hensynet til dem være motivasjonen, ikke masinga fra foreldrene dine.

Når det gjelder det du tar opp ellers så fikk jeg aldri direkte støtte fra foreldrene mine, men praktisk hjelp, inkludert å låne bil til deltidsjobbing. Jeg har lyst til å støtte barna mine noe, men ikke slik at de baserer seg på meg.

Langsiktig så er det mest økonomisk gunstig for meg med sommerjobber, og jeg la inn det med deltidsjobb for ut av erfaring for hva jeg ser her inne på KG når det er snakk om studenter så er det "bare" å skaffe seg en deltidsjobb og problemet er løst. Budsjettet mitt går jo i prinsippet rundt, men det er disse ekstrakostnadene som foreldrene mine påløper meg som setter merker i budsjettet mitt flere måneder. Medisinske kostnader og flybillett hjem er et kapittel i seg selv.

Det er snakk om eldre mennesker som ønsker å se meg, jeg sier ofte nei og unnskylder det med at jeg ikke har tid på grunn av studiene, men da får jeg i etterkant en telefon fra noen ikke så blide foreldre som forteller meg at disse familiemedlemmene snart går bort og da vil jeg angre på at jeg ikke besøkte dem mer. Det er ikke lett å bare avvise alt av middagsinvitasjoner da når det blir spilt på samvittigheten min.

ts

Anonymkode: b4552...8b6

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Syns det er rart at du mener "alle andre" støtter barna sine økonomisk under studiene. Du har i det minste en sparekonto. Jeg kommer fra en familie som både hadde så dårlig råd og så dårlige prioriteringer at alle penger fra både konfirmasjon, sommerjobb osv måtte gå til mitt eget helt nødvendige forbruk (nye klær når de gamle var for små eller slitt ut f.eks). Jeg hadde altså null kroner på sparekontoen da jeg flyttet hjemmefra og fikk nøyaktig null kroner gjennom studietiden. Jeg jobbet ved siden av studiene, og jeg tok forresten også mastergrad med gode resultater. Det er helt fjernt å ha en forventning om noe annet enn at man skal klare seg selv når man er student. 

Det eneste jeg faktisk reagerer på, er at foreldrene dine prøver å pushe ekstrautgifter på deg. Jeg ville satt opp budsjettet du lever på skriftlig og detaljert og sendt det til dem. Ikke be dem om penger, men skriv at dette er grunnen til at du ikke kan gjøre alle tingene de foreslår. Dersom de fortsetter med havregrøt-kommentarer, viser du dem forskning på ensidig kosthold, samt en oversikt over hva du typisk spiser i løpet av en dag eller en uke og viser hvor mye det faktisk koster. Matbudsjettet ditt er allerede veldig lavt, så det skal jo godt gjøres å spare inn på et allerede stramt budsjett. 

Anonymkode: 2d88f...d86

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da svarer du kort og godt , nei jeg har desverre ikke råd til den reisekostnaden. Det er da vel ikke verre enn det? Du er voksen og foreldrene dine har ikke noe til skal ha sagt. De får spille på samvittigheten din så mye de vil, det lar du prelle av deg. Jeg har selv student som er 19. Men vi har råd til å hjelpe, og har kjøpt leilighet med lave bokostnader for studenten, som da kun betaler husleie som er 1500,alt av forsikringer, strøm, mobil etc.betaler vi. Vi har råd til det, og vil gjøre det samme for barn nummer 2 som er 17, eldste er 19 og  startet studier i høst. Vi får ikke med oss pengene i graven

Anonymkode: 6671b...e19

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommenterte også i den tråden du refererte til ift. mine foreldre vs svigerforeldrene vilje til å hjelpe. Kjenner meg veldig igjen i skryting om at barna er selvdrevende til øvrig familie og venner. Tenk at de har hatt så god oppdragelse at barna oppnår suksess på egenhånd da! I tillegg til at de selv kan fortsette å bygge imperiumet sitt med enda en utleieleilighet, feriested og vesker og sko i dyre dommer de kan skryte av. Særlig også at svigermor har helt urealistiske forventninger til hva vi kan tjene/spare og hva ting koster. Jeg setter av så mye penger jeg klarer i fond av deltidsjobb, sommerjobber og stipend. Håper at vi på sikt kan kjøpe en liten hytte og har diskutert det litt med familien. Svigermor mener at vi ikke må finne på å kjøpe noe annet enn en hytte langs vannet med egen brygge, noe annet er bare pinlig å ta med venner til. Da får vi nesten bare spare til vi får råd til det, absolutt ikke kjøpe et oppussingsprosjekt etc! De setter så høye krav til hva sønnen deres skal oppnå og er aldri fornøyde, men har ikke bidratt med et øre selv til etableringen hans. De er også veldig stolte av at de har tatt så mange kloke valg gjennom livet, men jeg syntes ikke rådene og prioriteringene deres ovenfor barna er så kloke. Det blir jo ikke helt samme situasjon, men følte bare at verdigrunnlaget til dine foreldre er ganske likt. Min erfaring med slike holdninger er rett og slett at man må være direkte, si at det er helt urealistisk at man skal få til og avslå det man ikke har råd til å gjøre eller eie. 

Anonymkode: 3e0cf...2a3

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Dine foreldre er kjipe. Men jeg kjenner ingen som ikke jobbet ved siden av studiene. Både mine psykologimedstudenter og medisinstudentene. Kveldsvakter og helgevakter var vanlig. Det var både lærerikt og økte sjansene for jobb. I mitt yrke stiller nyutdannede uten arbeidserfaring sist i køen..

Anonymkode: 2f932...e21

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kan ikke du ikke be dem om å sponse turen til familiemedlemmer ditt, da? Neste gang de kritiserer deg for at du ikke besøker eldre mennesker så får du bryte sammen i gråt og fortelle dem at du ikke har råd til hverken det eller den neste legetimen din, så hvis de ikke kan være litt hyggeligere så får de helle R la være å ta kontakt. 

Anonymkode: e7f51...240

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er et krevende studie med mye konkurranse i arbeidslivet, og jeg er rimelig sikker på at jeg ikke vil klare å gå ut med et A eller B-snitt om jeg har en deltidsjobb på toppen av lange studiedager. En ting hadde vært om det var en relevant deltidsjobb som ga meg erfaring, da ville det i prinsippet vært greit å gå ut med C i snitt for den relevante erfaringen gjør opp for det, men på grunn av corona så er det svært få relevante deltidsstillinger tilgjengelig i år. 

Det er en blanding av dåpsgaver, penger jeg fikk til bursdager gjennom hele oppveksten, sommerjobber, og tidligere deltidsjobber.

ts

Anonymkode: b4552...8b6

Jeg kommer sikkert til å bli lynsjet, men det å være myndig/voksen og selv prioritere toppkarakterer i en master, og dermed unnlate å jobbe, - er faktisk noe folk flest ikke kan. Det er «luksus». 
 

Så nei, jeg synes ikke foreldre skal finansiere voksne barn som ikke jobber fordi de skal ha toppkarakter i en master. For det første er bare det å få en master noe som ikke alle har forutsetning for. Å få toppkarakter via å velge bort arbeid som voksen, altså; forvente at andre skal finansiere den toppkarakteren, synes jeg egentlig ikke er greit.

I såfall hvor lenge skal foreldre fulltidsfinansiere barna sine da? Til de er godt oppi 30 åra og gidder ikke jobbe fordi de skal ta en eller annen høyere utdannelse og kan bare selv nøyes med toppkarakter...? 
Nei.. 

TS: hvor gammel er du? 

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, AnonymBruker said:

(...)  jeg har forklart at det ikke vil fungere mtp. budsjett og sommerjobb

Det virker som om mange mener at barna skal klare seg selv og være selvstendige når har blitt myndige, men i mitt tilfelle så pusher jo foreldrene mine kostnader på meg og gir meg dårlig samvittighet om jeg ikke oppfyller forventningene deres til meg. Er dette noe dere ville stilt dere bak? Ga dere selv økonomisk hjelp da sønnen/datteren deres var student?

Anonymkode: b4552...8b6

Du er voksen. Act like it.

Si 'nei'.

Slutt med alle de detaljerte "forklaringer" ang. din økonomi - svaret er uansett 'mer havregrøt'. De bidrar ikke med noe, så de har ikke krav på en forklaring. 

 

Anonymkode: 958cb...2a6

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...