Usikker av å lese om hvor vanskelig å holde ny vekt..

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Aha! Tusen takk for god forklaring. Jeg har slitt litt med å si nei når jeg er på kaffebesøk. Jeg føler jeg "må" ta av det de serverer. Men jeg kan jo selvfølgelig begrense inntaket. Eller si det som det er. En ting jeg har gjort er å ha med meg frukt e.l. selv til alle sammen. Men likevel får jeg dårlig samvittighet overfor vertskapet om jeg ikke tar av kaka de har bakt f.eks.. Men én ting som har hjulpet meg litt er å takke nei til i alle fall alt "unødvendig" som jeg ikke synes er skikkelig godt. Så kan jeg heller "spare" de kaloriene til noe jeg virkelig elsker.. Men føler man må ta "noe" på kaffebesøk.. Funker kanskje å bare ta bittelitt da? 

Hva gjør du i kollegers bursdager f.eks. da? Tar et lite kakestykke? 

Kjenner meg veldig igjen i det å skulle være flink heeele tida ja. Det funket ikke for meg heller. Men har også behov for å dele inn litt. Spiser du noe ekstra/usunt på lørdager, eller hva gjør du da? 

Anonymkode: dc34a...35e

Det er veldig viktig at man spør seg selv hva man virkelig må. Hvor viktig er det at jeg spiser det kakestykket, hvor mye sårer jeg egentlig vertskapet? Sannheten er at jeg ikke sårer dem i det hele tatt! Jeg skylder ingen verken noen forklaring eller unnskyldning, alle er, eller bør være, mest opptatt av det som er på deres egen tallerken Helt enig i at prioriteringer har fått en ny betydning - nå som jeg ikke føler forpliktelse til å spise noe jeg ikke vil, men frihet til å spise det jeg vil, har jeg så mange flere muligheter, og da må ofte en streng prioritering til. Vanligvis blir strategien "hva har jeg aller mest lyst på av det som tilbys her?", eller "litt av alt!", men heller ikke noe problem å tenke "ok, det får bli neste gang". Tidligere ville jeg ha følt meg både skuffet over at jeg ikke hadde fått i meg mer, og skuffet over meg selv som hadde spist altfor mye, og spist litt ekstra når jeg kom hjem. Nå føler jeg meg verken snytt eller stolt, og det er utrolig befriende!

Nå er jeg ikke i jobb lenger... men det samme prinsippet gjelder: Så hyppige/intense feiringer at det ikke går utover helsa. Jeg prøvde lenge å innføre "lørdagsgodt", men det gikk litt over styr, litt for lett å tenke "litt ekstra siden det er lørdag", og "lørdag hele uka". Nå tenker jeg at lørdagsgodt er noe som passer bedre for barn. Istedet har jeg favorittmaten min til alle måltider, noe som også krever en streng prioritering - en overraskende vri med denne omleggingen er hvor godt helt vanlig mat smaker, og dermed hvor mange favorittretter jeg har 

Anonymkode: 9d89f...2af

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig viktig at man spør seg selv hva man virkelig må. Hvor viktig er det at jeg spiser det kakestykket, hvor mye sårer jeg egentlig vertskapet? Sannheten er at jeg ikke sårer dem i det hele tatt! Jeg skylder ingen verken noen forklaring eller unnskyldning, alle er, eller bør være, mest opptatt av det som er på deres egen tallerken Helt enig i at prioriteringer har fått en ny betydning - nå som jeg ikke føler forpliktelse til å spise noe jeg ikke vil, men frihet til å spise det jeg vil, har jeg så mange flere muligheter, og da må ofte en streng prioritering til. Vanligvis blir strategien "hva har jeg aller mest lyst på av det som tilbys her?", eller "litt av alt!", men heller ikke noe problem å tenke "ok, det får bli neste gang". Tidligere ville jeg ha følt meg både skuffet over at jeg ikke hadde fått i meg mer, og skuffet over meg selv som hadde spist altfor mye, og spist litt ekstra når jeg kom hjem. Nå føler jeg meg verken snytt eller stolt, og det er utrolig befriende!

Nå er jeg ikke i jobb lenger... men det samme prinsippet gjelder: Så hyppige/intense feiringer at det ikke går utover helsa. Jeg prøvde lenge å innføre "lørdagsgodt", men det gikk litt over styr, litt for lett å tenke "litt ekstra siden det er lørdag", og "lørdag hele uka". Nå tenker jeg at lørdagsgodt er noe som passer bedre for barn. Istedet har jeg favorittmaten min til alle måltider, noe som også krever en streng prioritering - en overraskende vri med denne omleggingen er hvor godt helt vanlig mat smaker, og dermed hvor mange favorittretter jeg har 

Anonymkode: 9d89f...2af

Skjønner hva du mener. ☺️ Men jeg føler det ikke stemmer helt.. Det med at ingen blir såret/synes det er merkelig. Jeg vet jo med meg selv at om jeg har bakt kake/boller etc. og så vil ikke besøket en gang smake, så føler jeg meg veldig dum.. Prøver å ha litt frukt e.l. i tillegg, men det er jo ikke alle som bruker det.. Mener du seriøst at du drar på kaffe til noen og takker nei til alt de har? Jeg har noen naboer som alltid har bare usunt på bordet til kaffen. Jeg føler ikke jeg kan si nei til alt. Men jeg kan jo selvfølgelig moderere meg. Jeg lurer bare virkelig på hva andre gjør i slike situasjoner.. Sier nei takk til alt?? 

Anonymkode: dc34a...35e

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned nesten 40 kilo, og i starten endret jeg en og en vane. Først så var det å spise alle måltider istedet for å overspise på kvelden fordi jeg kanskje bare hadde spist 1-2 måltider på dagen. 

Så parkerte jeg lenger unna butikken, tok trappene istedet for heisen og litt sånne ting. 

Men jeg hadde også en regel om at jeg skal ikke kvie meg til bursdagsselskap eller restaurantbesøk, jeg kan spise et kakestykke i bursdager og jeg kan spise det jeg ønsker ved restaurantbesøk. Men i mindre mengder. Jeg spiser heller en bit av en kake jeg liker, enn å spise to av en lavkalorikake som jeg egentlig ikke liker feks. Jeg spiser pizza på restaurant hvis jeg har lyst på det, istedet for å knaske en salat jeg ikke har lyst på. Men stopper da jeg ikke er sulten noe mer. For min del handler det om livskvalitet. 

Det viktigste jeg har gjort for min del er å innarbeide vaner jeg kan leve med.

Nå har jeg gått opp igjen noen kilo da jeg ble syk, måtte gjennom en operasjon og gjorde lite annet enn å ligge på sofaen og tusle rundt i huset en måneds tid. Og da tok det enda en måned før jeg kunne feks begynne på en liten gåtur. Og da gikk jeg i trøstespising fella, som er en av grunnen til at jeg var overvektig. Jeg kan fint holde vaner i en vanlig hverdag uten at jeg tenker noe over det, men ser at i sånne spesielle tilfeller så sklir jeg ut. Så det er jo da noe jeg må jobbe med. Håper selvfølgelig ikke dette skjer flere ganger da.. 

Anonymkode: bb5de...e64

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

☺️Jeg lurer bare virkelig på hva andre gjør i slike situasjoner.. Sier nei takk til alt?? 

Anonymkode: dc34a...35e

I min omgangskrets er heldigvis kaker en sjelden problemstilling. Jeg spiser alltid litt hos besteforeldre fordi da er jeg ofte eneste gjest, men kan si nei takk til mer enn ett stykke fordi de skjønner det med vekta. I store selskap og på jobb er det uproblematisk å si nei. Ikke gjør noe stort nummer ut av det, så er det ingen som tenker over det. Hvis noen har bakt og vi er få på besøk tar jeg litt og lever godt med det. Det er ikke en hvetebolle med 300 kcal som velter ukebudsjettet mitt liksom. 

Jeg planlegger for utskeielser hver uke og bestemmer meg for hva jeg ønsker å prioritere. Det er rom for et restaurantbesøk med et par glass vin dersom reisten av uka er bra, men det er ikke rom for tredagershelg. 

Anonymkode: 95aa2...172

[AnonymBruker]

Jeg tar i mot det kakestykket, men jeg forsyner meg ikke flere ganger. Kan jeg ta selv, tar jeg et lite stykke. Jeg ser helhetlig på det - har det vært en litt utskeiende helg eller en tilfeldig dag, strammer jeg litt mer resten av uka. 

Men selv når jeg skeier ut tenker jeg at jeg ikke trenger å dra den heeeelt ut. Feks selv om jeg går ut og spiser og drikker en haug øl med venner (og overstiger planlagt kaloribudsjett), så trenger jeg ikke i tillegg kjøpe dessert etter middagen og kebab på veien hjem. 

 

Anonymkode: 98073...dd2

[addict]

På 19.10.2020 den 21.44, AnonymBruker skrev:

Skjønner hva du mener. ☺️ Men jeg føler det ikke stemmer helt.. Det med at ingen blir såret/synes det er merkelig. Jeg vet jo med meg selv at om jeg har bakt kake/boller etc. og så vil ikke besøket en gang smake, så føler jeg meg veldig dum.. Prøver å ha litt frukt e.l. i tillegg, men det er jo ikke alle som bruker det.. Mener du seriøst at du drar på kaffe til noen og takker nei til alt de har? Jeg har noen naboer som alltid har bare usunt på bordet til kaffen. Jeg føler ikke jeg kan si nei til alt. Men jeg kan jo selvfølgelig moderere meg. Jeg lurer bare virkelig på hva andre gjør i slike situasjoner.. Sier nei takk til alt?? 

Anonymkode: dc34a...35e

Du kan si ifra allerede ved invitasjon. Takk det blir hyggelig, men ikke lag noe / jeg tar med noe å bite i. Må holde meg i skinnet til lørdag vetu hehehe blunk blunk osv. 

 

Veldig enkelt å unngå at folk sliter for besøket ved å snakkes på forhånd. 

 

Og helt ærlig, hvor ofte er man i kaffebesøk hvor man får servert kaker? Null problem å ta et stykke. Jeg har forsynt meg ved så og si alle anledninger på jobb, i bursdag ect. Har også kost meg på lørdager. Har likevel gått ned 30 kilo. Alt med måte. Det er ikke det som er grunnen til at du er overvektig 😊

Endret 21. oktober 2020 av addict

[AnonymBruker]

På 17.10.2020 den 10.37, AnonymBruker skrev:

man kan spise hva man vil så lenge man holder innafør kaloriene man trenger.

Før treningsnarkomanene kommer:

Dette er vitenskapelig bevist.

Forskjellen her er:


Om du spiser usunn mat, men holder deg innafør den kalori grensa du kan gå, så går du ned, men det tar lengre tid. 
Sunn mat innaføre kalori grensa: Du går ned fortere, kanskje er bedre form.

Folk som tyner seg selv med og holde seg på 100% sunn mat går bare lei ettervært.

Spis det du vil, men hold deg innafor kalorigrensa di

Anonymkode: 44c86...a2b

Dette er jo hardbarka tull. Du som er opptatt av ting som er vitenskapelig bevist bør legge ved kilder, for det her stemmer ikke på en flekk. Alt i innlegget ditt er tull om man setter det på spissen. Finnes mange som spiser bare sunt og klarer seg med det, er ikke alle som MÅ spise godteri og junk. 

Anonymkode: 832cc...1eb

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg måtte inn og se når jeg skrev dette her, for plutselig kjørte jeg meg litt ned i slike tanker igjen - og måtte se hva folk svarte sist 😂

 

4 måneder har gått, og jeg har gått ned fra over 90 kg til 77. Ikke i mål enda, men er superfornøyd. Nesten mest med at jeg kjenner at slik jeg spiser nå, det kan jeg gjøre resten av livet 😅

Men, datt litt ned i kjelleren motivasjonsmessig av å lese en artikkel om noen forskere som ikke anbefalte vektnedgang i det hele tatt. Min frykt er jo at jeg vil kunne spise så få kalorier til slutt, at det ikke er gjennomførbart.

 

Akkurat det tenkte jeg når jeg oppretta denne tråden, men jeg ser jo nå etter 15 kg ned - så er det ingen problem med mengde mat på noe vis.. 🤷‍♀️ lite håp om at det vil fortsette 🤞

Anonymkode: ce74c...fa3

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

TS her.

Jeg måtte inn og se når jeg skrev dette her, for plutselig kjørte jeg meg litt ned i slike tanker igjen - og måtte se hva folk svarte sist 😂

 

4 måneder har gått, og jeg har gått ned fra over 90 kg til 77. Ikke i mål enda, men er superfornøyd. Nesten mest med at jeg kjenner at slik jeg spiser nå, det kan jeg gjøre resten av livet 😅

Men, datt litt ned i kjelleren motivasjonsmessig av å lese en artikkel om noen forskere som ikke anbefalte vektnedgang i det hele tatt. Min frykt er jo at jeg vil kunne spise så få kalorier til slutt, at det ikke er gjennomførbart.

 

Akkurat det tenkte jeg når jeg oppretta denne tråden, men jeg ser jo nå etter 15 kg ned - så er det ingen problem med mengde mat på noe vis.. 🤷‍♀️ lite håp om at det vil fortsette 🤞

Anonymkode: ce74c...fa3

Så flink du er! 😄 Heia deg

Anonymkode: c6089...5bd

[Gjest Albbas]

1 hour ago, AnonymBruker said:

TS her.

Jeg måtte inn og se når jeg skrev dette her, for plutselig kjørte jeg meg litt ned i slike tanker igjen - og måtte se hva folk svarte sist 😂

 

4 måneder har gått, og jeg har gått ned fra over 90 kg til 77. Ikke i mål enda, men er superfornøyd. Nesten mest med at jeg kjenner at slik jeg spiser nå, det kan jeg gjøre resten av livet 😅

Men, datt litt ned i kjelleren motivasjonsmessig av å lese en artikkel om noen forskere som ikke anbefalte vektnedgang i det hele tatt. Min frykt er jo at jeg vil kunne spise så få kalorier til slutt, at det ikke er gjennomførbart.

 

Akkurat det tenkte jeg når jeg oppretta denne tråden, men jeg ser jo nå etter 15 kg ned - så er det ingen problem med mengde mat på noe vis.. 🤷‍♀️ lite håp om at det vil fortsette 🤞

Anonymkode: ce74c...fa3

Du kan jo uansett spise MINST like mange kalorier som du gjør nå, uten å bli bli særlig tyngre enn du er nå. Så det er jo bra! Du har fått en helsemessig kjempefordel allerede! Sannsynligvis kan du gå ned mer uten å måtte spise "ingenting", men så lenge du føler at dagens kosthold er noe du kan leve med har du jo kommet langt!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS her.

Jeg måtte inn og se når jeg skrev dette her, for plutselig kjørte jeg meg litt ned i slike tanker igjen - og måtte se hva folk svarte sist 😂

 

4 måneder har gått, og jeg har gått ned fra over 90 kg til 77. Ikke i mål enda, men er superfornøyd. Nesten mest med at jeg kjenner at slik jeg spiser nå, det kan jeg gjøre resten av livet 😅

Men, datt litt ned i kjelleren motivasjonsmessig av å lese en artikkel om noen forskere som ikke anbefalte vektnedgang i det hele tatt. Min frykt er jo at jeg vil kunne spise så få kalorier til slutt, at det ikke er gjennomførbart.

 

Akkurat det tenkte jeg når jeg oppretta denne tråden, men jeg ser jo nå etter 15 kg ned - så er det ingen problem med mengde mat på noe vis.. 🤷‍♀️ lite håp om at det vil fortsette 🤞

Anonymkode: ce74c...fa3

Dette klarer du! Hvis du går ned litt for mye og ikke klarer å opprettholde det kan du jo finne en gylden middelvei 😊 Er ikke enten 60 eller 100 kilo😉

Anonymkode: 70430...de7

[AnonymBruker]

TS her.

Bare fordi jeg synes det er kjekt når jeg finner tråder der TS har oppdatert i ettertid, så vil jeg bare si at frykten for å kunne spise for lite mat var ubegrunnet i mitt tilfelle 😅

Nå er det jo ikke garantert at jeg klarer å holde en normalvekt resten av livet - man vet aldri hva som skjer - men jeg vet at det aldri vil skje fordi jeg føler jeg kan spise for lite i hverdagen. Det må i tilfelle skje noe (psykisk) som gjør at jeg ikke bryr meg om hva jeg putter i munnen.

Magesekken blir såpass mye mindre at jeg blir behagelig mett av mengder jeg før ikke hadde hatt sjans til å bli mett av. Mine spisevaner tidligere virker utenkelige i dag. Har i dag en BMI i nedre del av normalområdet, og det er enormt viktig for meg å beholde en normalvekt i årene fremover 💪

Anonymkode: ce74c...fa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her.

Bare fordi jeg synes det er kjekt når jeg finner tråder der TS har oppdatert i ettertid, så vil jeg bare si at frykten for å kunne spise for lite mat var ubegrunnet i mitt tilfelle 😅

Nå er det jo ikke garantert at jeg klarer å holde en normalvekt resten av livet - man vet aldri hva som skjer - men jeg vet at det aldri vil skje fordi jeg føler jeg kan spise for lite i hverdagen. Det må i tilfelle skje noe (psykisk) som gjør at jeg ikke bryr meg om hva jeg putter i munnen.

Magesekken blir såpass mye mindre at jeg blir behagelig mett av mengder jeg før ikke hadde hatt sjans til å bli mett av. Mine spisevaner tidligere virker utenkelige i dag. Har i dag en BMI i nedre del av normalområdet, og det er enormt viktig for meg å beholde en normalvekt i årene fremover 💪

Anonymkode: ce74c...fa3

Så positivt og motiverende å høre, TS ❤️

Anonymkode: 082cd...90d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.10.2020 den 17.05):

Jeg har 12 kg igjen (da er jeg 70 kg) Jeg spiser orntelig og jeg er ikke sulten. Jeg trenger 2300 kalorier om dagen for å stå stille, det er ikke så lite. 

Det her blir jeg aldri klok på. Noen sier at man skal kunne gå ned i vekt uten å gå rundt sulten. 

Andre sier at man skal venne seg til å kjenne på sultfølelse, og at dette ikke er skadelig/farlig men bare noe man må bli vant til (lest mye om dette når det kommer til periodisk faste feks) 

Hva er det riktige?? Jeg vil gjerne vite, for jeg tilhører den gruppen som ikke skjønner en dritt av den der "ikke spis til du er mett, spis til du ikke er sulten mer!". Jeg kjenner ikke når jeg går fra å være sulten til ikke sulten. Uansett hvor tregt jeg spiser. Jeg kjenner kun når jeg er METT! Og da har jeg vel ufølge mange spist for mye og vekta mi står følgelig stille. 

*frustrert*

Anonymkode: 829fc...29f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Det her blir jeg aldri klok på. Noen sier at man skal kunne gå ned i vekt uten å gå rundt sulten. 

Andre sier at man skal venne seg til å kjenne på sultfølelse, og at dette ikke er skadelig/farlig men bare noe man må bli vant til (lest mye om dette når det kommer til periodisk faste feks) 

Hva er det riktige?? Jeg vil gjerne vite, for jeg tilhører den gruppen som ikke skjønner en dritt av den der "ikke spis til du er mett, spis til du ikke er sulten mer!". Jeg kjenner ikke når jeg går fra å være sulten til ikke sulten. Uansett hvor tregt jeg spiser. Jeg kjenner kun når jeg er METT! Og da har jeg vel ufølge mange spist for mye og vekta mi står følgelig stille. 

*frustrert*

Anonymkode: 829fc...29f

Som du også selv er inne på, så er det forskjell på folk. Derfor er det ikke noen universell sannhet. 

Anonymkode: 70430...de7

[Bithiah]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det her blir jeg aldri klok på. Noen sier at man skal kunne gå ned i vekt uten å gå rundt sulten. 

Andre sier at man skal venne seg til å kjenne på sultfølelse, og at dette ikke er skadelig/farlig men bare noe man må bli vant til (lest mye om dette når det kommer til periodisk faste feks) 

Hva er det riktige?? Jeg vil gjerne vite, for jeg tilhører den gruppen som ikke skjønner en dritt av den der "ikke spis til du er mett, spis til du ikke er sulten mer!". Jeg kjenner ikke når jeg går fra å være sulten til ikke sulten. Uansett hvor tregt jeg spiser. Jeg kjenner kun når jeg er METT! Og da har jeg vel ufølge mange spist for mye og vekta mi står følgelig stille. 

*frustrert*

Anonymkode: 829fc...29f

Jeg måtte vende meg til å være sulten, men ikke i lange tider. Det skjedde ofte før at jeg plutselig kjente at jeg var dødssulten i det jeg skulle begynne på middagen, og bare måtte ha noe mat (en skive eller to, snek i skapet og spiste kokesjokoladen, hev inn noen munnfuller med nøtter e.l).

Der måtte jeg bli vant til at «nei, det må jeg faktisk ikke! Middagen er ferdig om 40 min, og jeg klarer meg faktisk uten mat de minuttene». Eller på vei hjem fra jobb, innom butikken. Jammen jeg er så sulten ble en ugyldig unnskyldning for å spise unødvendig. Jeg tåler å være sulten! Men, jeg trenger ikke være sulten om jeg bare planlegger godt?

For min del funker det å bli vant til en porsjon av en viss størrelse. Er jeg ikke mett da, så venter jeg litt. Prater med familien, drikker et glass vann.. Som regel kjenner jeg etter noen minutter at jo, jeg var faktisk mett. Om ikke kan jeg ta litt til, men tenker over hva (en kyllingbit, brokkoli etc).

[Wit]

Jeg har gått ned litt over 30 kilo på ca ett år, og har nå de siste 3 månedene holdt vekten stabil. Skal ned ca. 6 kilo til, men nå har det vært veldig greit å stabilisere litt.

Måten jeg har gjort det på er å spise mat som er sunnere enn det jeg spiste tidligere. Jeg har kuttet usunne ting og erstattet de med sunne ting som jeg kan spise mer av. I tillegg skiller jeg på hverdag og helg. Jeg syns egentlig ikke det er vanskelig lenger å ikke spise for mye eller feil mat. Maten jeg spiser er god, og magesekken min har nå blitt vandt til mindre måltider. Så jeg er ikke sulten hele tiden. Jeg ville ikke "slanke" meg men heller legge om livsstilen min til noe jeg ville kunne leve med resten av livet. Trodde dette skulle bli veldig vanskelig og kjempetøft, men syns det har gått lettere enn jeg hadde trodd. I starten veide jeg maten for å finne ut hvor mye jeg faktisk kunne spise innenfor de kaloriene jeg hadde satt pr dag. Fant da ut at porsjonene mine var alt for store. Nå vet jeg hvor mye jeg "kan" spise, og jeg blir god og mett av disse porsjonene. Jeg spiser også mye mer grønnsaker enn jeg gjorde tidligere, noe som fyller godt opp og erstatter ris og pasta.

Har selvsagt bare klart å stabilisere noen måneder enda, men så lenge jeg ikke går opp igjen, så tror jeg selv at jeg har funnet den måten som fungerer for meg og som gjør at jeg kan leve på denne måten fremover.

[AnonymBruker]

Jeg tror mange overvurderer hvor mye vi tynne kvinner (over en viss alder) faktisk spiser. Jeg er 35år og holder en bmi på ca 20, har aldri vært overvektig, men det betyr IKKE at jeg «kan spise hva jeg vil». Er nøye med å spise sunt og magert, samt trener en del. Så jeg tror det heller er slik at du sammenlikner med det du selv spiste som overvektig. Tror du fint kunne holdt målvekten din med mitt kosthold. Jeg må også kjenne på sult før måltider, velge sunn mat foran det jeg har mest lyst på ofte, samt dra på trening når jeg eeeegentlig vil ligge på sofaen. Men jeg prioriterer at kroppen er slank for det er viktig for meg. MEN er jeg ute å spiser med jobben eller venninner velger jeg både vin og dessert, og det er jo dette andre da ser. Når de selv velger bort dessert fordi de «er på slanker’n» og kommenterer at jeg kan jo tydeligvis spise hva jeg vil og fortsatt være slank. Dere ser ikke hverdagen over tid.

Anonymkode: d3810...3c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror mange overvurderer hvor mye vi tynne kvinner (over en viss alder) faktisk spiser. Jeg er 35år og holder en bmi på ca 20, har aldri vært overvektig, men det betyr IKKE at jeg «kan spise hva jeg vil». Er nøye med å spise sunt og magert, samt trener en del. Så jeg tror det heller er slik at du sammenlikner med det du selv spiste som overvektig. Tror du fint kunne holdt målvekten din med mitt kosthold. Jeg må også kjenne på sult før måltider, velge sunn mat foran det jeg har mest lyst på ofte, samt dra på trening når jeg eeeegentlig vil ligge på sofaen. Men jeg prioriterer at kroppen er slank for det er viktig for meg. MEN er jeg ute å spiser med jobben eller venninner velger jeg både vin og dessert, og det er jo dette andre da ser. Når de selv velger bort dessert fordi de «er på slanker’n» og kommenterer at jeg kan jo tydeligvis spise hva jeg vil og fortsatt være slank. Dere ser ikke hverdagen over tid.

Anonymkode: d3810...3c6

Dette kunne jeg også ha skrevet. Det koster å holde seg slank og det skyldes ikke flaks. 

Anonymkode: 290e3...14d

[AnonymBruker]

Gikk ned 60 kg, gikk opp 10 kg igjen når jeg spiste normalt og fortsatt stort fokus på å spise sunt og moderate mengder. Men det var også alt da, ikke mer enn 10 kg opp likevel. 

Anonymkode: b672d...359