Min datter er overvektig

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er glad i å bake brød, så jeg tror jeg skal forsøke å bli flinkere til det. Da grovbrød. Men når jeg handler brød skal jeg bli flink til å kjøpe den type brød som du nevner her. Jeg opplever også at når vi kjøper ferdigskåret brød, så spiser hun flere brødskiver enn når vi ikke har ferdigskåret brød. Vurderer også å bytte smørtype (men jeg ELSKER selv smør, det er min store synd her i livet), så vi får bare venne oss til en sunnere type smør. Kanskje vi alle sammen kutter litt i smørforbruket da. Det er jo et pluss! 

TS

Anonymkode: 387a6...4a5

Jeg ville heller kuttet ut smør enn å bytte til noen av de «lett» typene, de inneholder i hvert fall bare dritt. Rapsolje og solsikkerolje og til og med soyaolje. Meierismør er mye mye bedre! 

Anonymkode: c5a6b...e10

[Nutz]

Å kalle henne overvektig eller å kutte mat fra budsjettet vil ikke fungere, du har uansett ikke kontroll på hva hun spiser når hun er ute eller blant venner. Med mindre hun spiser ti yoghurts om dagen er det heller ikke nødvendig å utpeke EN matvare som synderen. Du beskriver datteren din som så og si inaktiv, det er her nøkkelen ligger. Hun må bevege seg mer. Det trenger ikke være i form av trening, men hun må bevege seg. Helsedirektoratet anbefaler 10 000 skritt om dagen og dette er da minimum av hva man bør bevege seg. Er det virkelig ikke en eneste aktivitet hun kan sette pris på?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Nutz skrev:

Å kalle henne overvektig eller å kutte mat fra budsjettet vil ikke fungere, du har uansett ikke kontroll på hva hun spiser når hun er ute eller blant venner. Med mindre hun spiser ti yoghurts om dagen er det heller ikke nødvendig å utpeke EN matvare som synderen. Du beskriver datteren din som så og si inaktiv, det er her nøkkelen ligger. Hun må bevege seg mer. Det trenger ikke være i form av trening, men hun må bevege seg. Helsedirektoratet anbefaler 10 000 skritt om dagen og dette er da minimum av hva man bør bevege seg. Er det virkelig ikke en eneste aktivitet hun kan sette pris på?

Jeg kjenner ekstremt mange overvektige mennesker som går mer enn 10 000 skritt om dagen. Det er ikke måten å slanke seg på. Og mange slanke veltrente mennesker som ikke går 10 000 skritt hver dag, men trener ellers.

Trening er gram, kosthold er kilo. Jeg tror kostholdet er viktigere enn aktivitetsnivået i forhold til vekten, men bevegelse er uansett bra og positivt selvsagt.

Anonymkode: c5a6b...e10

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke lest annet enn HI så beklager om det er kommet andre opplysninger underveis. 

Kjære ts, jeg skjønner det er vanskelig. Jeg var i situasjonen datteren din er i da jeg var på din alder. Foreldrene min håndterte det det nok så best de kunne, men for meg var det ikke bra. Jeg ble satt på slankekurer, fikk ikke samme type mat som søsken og foreldre ble sure om jeg spiste sjokoladepålegg en og annen gang i helgene. Til meg utviklet det seg en dyp skam forbundet med mattinntak, og i hvert fall alt som var usunt. Jeg kunne la være å spise eller spise minimalt flere dager, før så å spise godterier i smug. Jeg fikk og har fortsatt et noe anstrengt forhold til mat. 

I voksen alder fikk jeg påvist PCOS og noe forklaringen til overvekten kan nok ligge der, for jeg tåler mye karbohydrater dårlig har jeg funnet. Jeg var som din datter veldig glad i brødmat og pasta. 

 

Anonymkode: c2806...d76

[Nutz]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kjenner ekstremt mange overvektige mennesker som går mer enn 10 000 skritt om dagen. Det er ikke måten å slanke seg på. Og mange slanke veltrente mennesker som ikke går 10 000 skritt hver dag, men trener ellers.

Trening er gram, kosthold er kilo. Jeg tror kostholdet er viktigere enn aktivitetsnivået i forhold til vekten, men bevegelse er uansett bra og positivt selvsagt.

Anonymkode: c5a6b...e10

Selvfølgelig handler det ikke bare om skritt, men å gå fra å være så og si inaktiv til å begynne å gå en time om dagen VIL gjøre en forskjell. Du brenner flere hundre kalorier på å gå deg en tur.

[AnonymBruker]

Jeg tror datteren din allerede er veldig klar over at hun er overvektig. Jeg tror de aller, aller fleste er klar over det fra ung alder. Man sammenligner seg med andre, og barn er jo ikke kjent for å være hensynsfulle i hva de kommenterer mot hverandre. Dessuten lever barna også i samme verden som oss, de ser også slanking og kroppsfokus i alle kanaler og hele tiden. 

Jeg var selv tjukk da jeg var barn. (Etter det vokste det av meg litt, så la jeg på meg igjen, så slanket jeg meg midten av 20 årene, og nå har jeg lagt på meg igjen..) Jeg kan godt huske moren min spesielt, sikkert i beste mening, prøvde å få meg til å spise sunnere, foreslå at jeg kanskje burde gå ned i vekt, kommentere at jeg spiste mye etc. gjennom oppveksten. Jeg har et veldig godt forhold til moren min i dag, men det eneste lille "arret" i forholdet vårt er dette. Og hun har som sagt ikke kjeftet på meg for at jeg er tjukk eller for at jeg spiser eller noe sånt, men det har vært små stikk over flere år, som i noen perioder har fått meg til å føle meg utrolig liten og dum, og som at ingenting annet jeg gjorde betød noe for henne så lenge jeg ikke slanket meg. Skjønner at dette var feil nå, men til tider var det vanskelig å se.

Jeg kan med 100% sikkerhet si at alle disse "tiltakene" hun gjorde ikke fikk meg til å ville gå ned i vekt, de gjorde meg bare lei meg og stresset, som ikke er noe godt utgangspunkt for sunn vektnedgang hos noe menneske. Jeg leste for en stund siden forskning som viser at ikke bare graden av overvekt, men forhold til egen kropp (hos overvektige) påvirker viktige helsefaktorer. Så jeg tenker det er veldig viktig å ha dette med i beregningene også. I tillegg vil du jo miste mer og mer kontroll og oversikt over hennes kosthold i årene som kommer. Så jeg tenker det viktigste man kan gjøre er å prøve å oppdra barn med solid selvfølelse, gode evner til læring og selvregulering (som er viktige ferdigheter for å kunne ta vare på seg selv både fysisk og mentalt tenker jeg), og selvsagt utrolig bra hvis man får til lystbetont fysisk aktivitet (uten at hun tenker at du vil dra henne med ut for å slankes). 

Anonymkode: db781...739

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror datteren din allerede er veldig klar over at hun er overvektig. Jeg tror de aller, aller fleste er klar over det fra ung alder. Man sammenligner seg med andre, og barn er jo ikke kjent for å være hensynsfulle i hva de kommenterer mot hverandre. Dessuten lever barna også i samme verden som oss, de ser også slanking og kroppsfokus i alle kanaler og hele tiden. 

Jeg var selv tjukk da jeg var barn. (Etter det vokste det av meg litt, så la jeg på meg igjen, så slanket jeg meg midten av 20 årene, og nå har jeg lagt på meg igjen..) Jeg kan godt huske moren min spesielt, sikkert i beste mening, prøvde å få meg til å spise sunnere, foreslå at jeg kanskje burde gå ned i vekt, kommentere at jeg spiste mye etc. gjennom oppveksten. Jeg har et veldig godt forhold til moren min i dag, men det eneste lille "arret" i forholdet vårt er dette. Og hun har som sagt ikke kjeftet på meg for at jeg er tjukk eller for at jeg spiser eller noe sånt, men det har vært små stikk over flere år, som i noen perioder har fått meg til å føle meg utrolig liten og dum, og som at ingenting annet jeg gjorde betød noe for henne så lenge jeg ikke slanket meg. Skjønner at dette var feil nå, men til tider var det vanskelig å se.

Jeg kan med 100% sikkerhet si at alle disse "tiltakene" hun gjorde ikke fikk meg til å ville gå ned i vekt, de gjorde meg bare lei meg og stresset, som ikke er noe godt utgangspunkt for sunn vektnedgang hos noe menneske. Jeg leste for en stund siden forskning som viser at ikke bare graden av overvekt, men forhold til egen kropp (hos overvektige) påvirker viktige helsefaktorer. Så jeg tenker det er veldig viktig å ha dette med i beregningene også. I tillegg vil du jo miste mer og mer kontroll og oversikt over hennes kosthold i årene som kommer. Så jeg tenker det viktigste man kan gjøre er å prøve å oppdra barn med solid selvfølelse, gode evner til læring og selvregulering (som er viktige ferdigheter for å kunne ta vare på seg selv både fysisk og mentalt tenker jeg), og selvsagt utrolig bra hvis man får til lystbetont fysisk aktivitet (uten at hun tenker at du vil dra henne med ut for å slankes). 

Anonymkode: db781...739

Bare for å linke litt noe av forskningen jeg nevner: 

https://nutritionj.biomedcentral.com/articles/10.1186/1475-2891-10-9 & https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25522347/

Og denne artikkelen endret mitt syn på hvordan tjukke folk blir sett på på samfunnsnivå, og fikk meg til å tenke på egen kropp i nytt lys, og er nok påvirket av denne forskningen: https://highline.huffingtonpost.com/articles/en/everything-you-know-about-obesity-is-wrong/

Paradoksalt nok tar jeg mer vare på egen helse (i bred forstand) etter jeg aksepterte at jeg nok kommer til å være omtrent så overvektig jeg er nå (BMI på rundt 30 (men BMI er ikke en god måleskala, og mange mener det kun bør brukes som skala på populasjoner)) resten av mitt liv. 

Anonymkode: db781...739

[AnonymBruker]

10 timer siden, Nutz skrev:

Selvfølgelig handler det ikke bare om skritt, men å gå fra å være så og si inaktiv til å begynne å gå en time om dagen VIL gjøre en forskjell. Du brenner flere hundre kalorier på å gå deg en tur.

Men noen hundre kalorier er ikke mye. feks en halvtimes tur brenner kanskje 130 kalorier. 50 g tacokjøttdeig inneholder 139 kalorier, så du skal gå MYE for å gå av deg det du spiser.. 

Anonymkode: 2118b...546

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner ekstremt mange overvektige mennesker som går mer enn 10 000 skritt om dagen. Det er ikke måten å slanke seg på. Og mange slanke veltrente mennesker som ikke går 10 000 skritt hver dag, men trener ellers.

Trening er gram, kosthold er kilo. Jeg tror kostholdet er viktigere enn aktivitetsnivået i forhold til vekten, men bevegelse er uansett bra og positivt selvsagt.

Anonymkode: c5a6b...e10

Men dette er ikke en voksen som skal telle kalorier og gå ned i vekt, men et barn som skal prøve å strekke seg og ikke øke vekten. Barn skal ikke slanke seg.

Kosthold er helt klart nøkkel, det har du rett i, men fysisk aktivitet er kjempeviktig for helsen av mange grunner: med fysisk aktivitet så reduserer du veldig mange av helserisikoene ved å være overvektig, selv om du ikke går ned i vekt som sådan. I tillegg kan det gjøre vektnedgang lettere fordi du IKKE spiser mens du er fysisk aktiv, altså at du går en tur i stedet for å sitte inne og spise og se på TV. Men viktigst tenker jeg at fysisk aktivitet gjør at man føler seg bedre: de fleste som spiser for mye gjør det for å føle seg bra. 

Jeg tenker derfor at det utelukkende kalorifokuset på trening er lite nyttig. 

Anonymkode: 12f1c...22a

[Kragebein]

Tråden er ryddet for brukerangrep og svar til dette.

Kragebein, adm

[AnonymBruker]

På 14.10.2020 den 9.34, AnonymBruker skrev:

Det er vanlig at jenter på den alderen legger seg litt ut før de plutselig vokser veldig i høyden. Jeg hadde ventet med bekymringene, fulgt opp matinntak og bedt henne finne en fysisk aktivitet hun kan drive med. Hva med dans eller kampsport? Orientering? 

Anonymkode: b4c56...434

Du er klar over at vekt dreier seg 99% av matinntak? Du kan trene så mye dy vil, hjelper ikke om man spiser for mye.

Anonymkode: ad050...4a8

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Min datter er 8 og hun craver sukker daglig. ENda hun vet at det kun er i helgene. Hun er irritert når vi skal gå på tur og ønsker ikke å være med på trening. 

Anonymkode: e63e7...8ed

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke lest hele tråden. Men dette med fysisk aktivitet... Du skriver at hun hater å gå, hater gym osv. Har dere lagt opp til at barna er i aktivitet fra de var små, eller er de vant til å bli kjørt rundt overalt? Lar dere barnet bestemme at hun ikke vil være med på aktiviteter fordi hun «hater» å gå? Et enkelt grep er at hun må gå til og fra skole hver dag. 

Anonymkode: e29c4...2b1

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg lest mer enn HI, men jeg tenker du skal være forsiktig med å begrense tilgang til mat, ta bort yoghurt osv. Jeg var selv noe «lubben», ikke tykk eller overvektig - men litt rundere på den alderen. Min mor påpekte det til stadighet at jeg var litt rundt rundt magen. Jeg fikk alvorlig anoreksi når jeg var 13 - 14. Var nær døden. 

Det skal veldig lite til! Man bør for all del ikke kommentere kropp, vekt eller annet; til hverken henne, deg selv, eller øvrige personer. Har hun ikke betydelig overvekt, ville jeg fokusert på vanlig kost, og motivert til aktivitet. Trolig strekker hun seg, da fordeler vekten seg. Det er også høyst trolig at hun blir påvirket av jevnaldrende, og reduserer matinntaket naturlig. 
 

 

Anonymkode: 72308...3b6

[AnonymBruker]

Kan hun like aktiviteter som ikke skriker "trening"? Feks klatring, dansing, skøyter, ski, rulleskøyter. Kanskje dere kjenner noen med hund, hvis hun liker det da, så kan dere låne den med på tur?

Hvilket pålegg og hvor mye spiser hun? Er det tykt lag smør? Mye majones? Løkrull/salami eller annet fetende pålegg? Mye å spare på å gå over til lettprodukter og bruke riktig mengde. Rugsprø/knekkebrød har mindre kalorier. Yoghurt kan byttes ut med dobbel null. 

Unngå fete sauser til middag. Bruk blomkålris/grønnsaksris, mindre olje i stekepannen, magert kjøtt og ikke pølser ol. 

Anonymkode: 06b9d...622

[AnonymBruker]

Jeg var selv et lubbent barn som heller ville ligge inne og se på tv (eller lese bok) i stedet for å være med på fotball eller turn osv. Og når jeg leser noen av svarene i denne tråden, er jeg så glad for at foreldrene mine ga meg et positivt syn på både kosthold og kropp. At jeg alltid følte meg bra nok hjemme, og beholdt et normalt forhold til mat..

Til TS: det var mange grunner til at jeg var tjukk selv da jeg var på samme alder som datteren din. Den viktigste er kanskje rett og slett at jeg elsket mat. God mat ga (og gir) meg en sterk lykke/belønnings-følelse, og om jeg kunne, ville jeg spist til jeg var stappmett. Her kunne nok foreldrene mine hatt et litt mer bevisst forhold til porsjonskontroll og hvor mye mat de lagde (ikke bare for min del). Om en fremdeles skulle være sulten etter middag var det fritt fram for å ordne seg ei skive eller noe frukt. Men det er ikke like fristende med ei brødskive etter middag som det er med en ekstra tacolefse. (Om resten av familien hos dere kan spise hva som helst uten å legge på seg, er det kanskje ikke noe dere er særlig bevisste på heller?)

Husker også den tida (mellomtrinnet) som trøblete sosialt, og brukte gjerne mat for å regulere følelser. Selvfølgelig ikke bevisst på det tidspunktet, men om jeg var lei meg eller det hadde vært en slitsom dag på skolen, var det absolutt et høydepunkt å lage seg ostesmørbrød eller noe når jeg kom hjem. (Se også: mat trigget veldig sterk lykke/belønnings-følelse.) Når dere har mamma-datter tid (for eksempel når dere går en tur) så kan dere jo snakke om hva du liker å gjøre når du er lei deg? Skrive ned tankene i en dagbok, gå en tur, hva som helst -- å snakke om vonde følelser og forskjellige måter å takle de på er uansett en nyttig ting. 

Støtter også det med å finne aktiviteter som er lystbetonte. Jeg var klønete og tung, og hatet både gym og det meste av organisert idrett -- jeg opplevde ingen mestringsfølelse og det er ikke gøy å føle seg skikkelig dårlig til noe, spesielt om det er en lagsport. Jeg gikk på dans på ca den alderen, det likte jeg faktisk - svømming hadde jeg nok også likt om det hadde fantes der jeg bodde, det var den eneste delen av gym jeg likte. Foreldrene mine dro oss med ut på tur og på ski, og selv om jeg kanskje ikke satte så stor pris på det i øyeblikket så er jeg glad i begge deler som voksen. Jeg gikk også en del tur sammen med moren min, faktisk. (Nå lurer jeg på om dette var en snik-strategi for å få meg i bevegelse, men skit samma, det det var noe jeg satte pris på 😂).

Jeg er helt sikker på at datteren din er klar over at hun er stor, og får med seg mye mer enn du tror. Så lenge du passer på at maten tilgjengelig hjemme er nogenlunde sunn, så kan du egentlig ikke kontrollere så mye mer hva hun får i seg. Bytt gjerne ut søt yogurt med oppskårne grønnsaker, lær henne om kosthold og matlaging og slikt. Men ellers tror jeg det viktigste på sikt er å passe på relasjonen med datteren din - at hun føler seg trygg, bekreftet, bra nok og en del av flokken hjemme. Satt på spissen så kommer hun kommer ikke til å spise mindre godteri i skjul om hun får for seg at foreldrene hennes syns hun er for tykk - hun kommer bare til å skamme seg mer mens hun gjør det. 

Jeg forstår hvorfor du er bekymret, og at det er sårt - men jeg tror det kommer til å gå veldig fint med datteren din. ❤️

Anonymkode: 6e564...47d

[Sensi]

På 14.10.2020 den 9.45, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg tenker at det blir slutt på youghurt, og så tenker jeg at jeg skal begynne å kutte opp gode grønnsaker som kan ligge i en boks og være lett tilgjengelig snacks. Ski har vi prøvd, men det liker hun ikke. Hun har vært litt på slalåm, så vi skal prøve å reise mer på det i vinter. Roller blades har jeg ikke tenkt på, det er et godt tips! Hund er et godt tips ja, vi har vurdert det, men det er jo en litt større avgjørelse som vi nok må gå noen ekstra runder på. 

Anonymkode: 387a6...4a5

Hva med hest? Må ikke eie hest. Kan ha hest på halv for. Dvs 2-3 dager i uken. Det er som å leie en hest. Men før den tid så går det jo an å gå ridekurs å se om det er noe for henne. 
 

Dette er jo sikkert et dumt forslag. Skjønner jo det. Hest tar lang tid og er dyrt. Men man er fysisk aktiv iallfall så ville bare nevne det. 

[AnonymBruker]

Som sagt over her så er det kostholdet som er det viktigste! Og små endringer kan gjøre store forskjeller

I stedet for to brødskiver, hva med én brødskive med et egg eller en grønnsak ved siden av.

I stedet for brus (om det er noe hun drikker), fun light og farris. 

I stedet for «vanlig» snop (selv om jeg ikke synes det er noe du skal ta helt vekk fra ei 10 år gammel jente) kan dere f.eks lage nicecream, grønnsaker og dipp, grønnsakschips osv på lørdagskvelden. Emilienutrition på instagram er en god inspirasjon til sunnere snacks og godt! 
 

 

Anonymkode: ed7a6...e32

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon.. Har en jente på 11 år, som ca er 156-157 cm høy. 

Synes det er vanskelig begrense matinntak. Å få henne i fysisk aktivitet er en kamp! Hun spiser kun faste måltider i mitt åsyn. Typ frokost, lunsj, middag og kveldsmat. 

Anonymkode: bc56a...dbf

[Gjest Ezio]

Lover ikke godt når man som 10-åring har å ligge på sofaen som favorittaktivitet. Det er her jobben ligger mener jeg. En 10-åring skal fly veggimellom nærmest.