Min datter er overvektig

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

takk for gode råd! Jeg er toppmotivert for å få til dette nå. Og jeg er helt enig i at samtaler rundt kosthold og aktivitet ikke skal dreie seg om den enkeltes kropp, men mer generelt om at det å være sunn og glad gir oss gode liv. med vekt på OSS, ikke henne. 

Lystbetont aktivitet tror jeg også er en nøkkel her, skal virkelig legge hodene våre i bløt for å finne artige aktiviteter som hun liker. Jeg tenker vi foreldre må være mer på med å uttrykke glede for fysisk aktivitet. 

TS

Anonymkode: 387a6...4a5

Et tips er også å se hvilke venner hun har og kanskje oppmuntre til samvær med de som er flinke til å gjøre andre aktiviteter enn bare det som er stillesittende. Sykle rundt i gata, eller bare rulle ned en bakke. Spille kubb, hoppe strikk, gjemsel, sura osv. Under den «verste» nedlukkingen i mars/april så vi at det ble mer skjermtid på ungene, og da «allierte» vi oss med andre foreldre, via å si ifra om at « Nå kommer X og banker på døra for å spørre om Y blir med ut å leke, det har vært en del skjermtid så vi har satt ned foten litt og sagt at hun bør leke mer ute».  Her er fokus på generell fysisk aktivitet, Altså likt som for et normalvektig barn. 

Anonymkode: d4a44...b1c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er glad i å bake brød, så jeg tror jeg skal forsøke å bli flinkere til det. Da grovbrød. Men når jeg handler brød skal jeg bli flink til å kjøpe den type brød som du nevner her. Jeg opplever også at når vi kjøper ferdigskåret brød, så spiser hun flere brødskiver enn når vi ikke har ferdigskåret brød. Vurderer også å bytte smørtype (men jeg ELSKER selv smør, det er min store synd her i livet), så vi får bare venne oss til en sunnere type smør. Kanskje vi alle sammen kutter litt i smørforbruket da. Det er jo et pluss! 

TS

Anonymkode: 387a6...4a5

Spiser ikke så mye smør selv, men har Vita sitt i kjøleskapet, dette har vel mer umettet fett enn mettet, altså det gode fettet.  

Det er ikke sikkert smørtype har så mye å si, men jeg tror likevel at slike små grep kjapt kan gi løsning/endring, og det handler mest om å finne noe som funker for dere! 

Anonymkode: d4a44...b1c

[Rosatoast]

Legger man på seg av yoghurt? Altså, yoghurt er mye mer sunnere enn ett par skiver med brød. Haha

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Rosatoast skrev:

Legger man på seg av yoghurt? Altså, yoghurt er mye mer sunnere enn ett par skiver med brød. Haha

Det kommer jo helt ann på mengde og hvor mye man reagerer på blodsukkerøkning ut ifra hva slags yoghurt det er. Noen har mye sukker, andre lite.
 

Jeg kan spise en sånn halvlitersboks med yoghurt uten å bli særlig mett av det, og følt at jeg var sulten igjen på kort tid. Men grovt brød hadde holdt meg mett lengre og med mindre kcalori inntak. Det kommer helt an på konteksten og hva man er ute etter; noe som metter lenge eller et lite mellommåltid/snacks.

Anonymkode: d4a44...b1c

[Rosatoast]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det kommer jo helt ann på mengde og hvor mye man reagerer på blodsukkerøkning ut ifra hva slags yoghurt det er. Noen har mye sukker, andre lite.
 

Jeg kan spise en sånn halvlitersboks med yoghurt uten å bli særlig mett av det, og følt at jeg var sulten igjen på kort tid. Men grovt brød hadde holdt meg mett lengre og med mindre kcalori inntak. Det kommer helt an på konteksten og hva man er ute etter; noe som metter lenge eller et lite mellommåltid/snacks.

Anonymkode: d4a44...b1c

Jeg spiser de uten sukker, de er jo kjempe gode.

Èn brødskive tilsvarer karbohydrater som er i 6 øl/halvlitere. Så man legger mer på seg av dette  

[AnonymBruker]

Dere må få henne i aktivitet.Hvis hun har lagt på seg så får hun i seg mer kalorier enn hva hun gjør av med. Som voksen kan man spise mindre og telle kalorier men siden man skal unnvike det med barn så er det enkleste å øke aktivitet uten å samtidig øke kaloriinntak. 
 

jeg spiste MASSE mellom 10-13 år. Så mye at jeg hadde noen kg for mye når jeg begynte på ungdomsskolen. Jeg var også aktiv. Jeg skjerpet meg ikke før helsesøster sa jeg var litt for tung og etter det har jeg kjempet med overvekt hele livet. Kunne ønsket mamma eller skolen hadde en sunn samtale tidligere om at man må passe på kroppen og hva man spiser. 

Anonymkode: cac27...f2b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så merkverdig underlig og rart at en slik kommentar skal ha så store følger. Hvorfor? Her må det vel flere faktorer til?

Anonymkode: ab13a...b65

Klart det er underliggende faktorer også, men det er akkurat den kommentaren jeg husker godt som triggeren til over et tiår med spiseforstyrrelser. Det er ikke sikkert det hadde skjedd på samme måte hvis akkurat det ikke ble sagt på akkurat den måten. Derfor synes jeg man må være forsiktig med hvordan man legger frem problemet mat og overvekt til et barn, og ikke bare si "du er overvektig". Det finnes andre fremgangsmåter, som økt aktivitet og å legge om til sunnere matvaner for hele familien

Anonymkode: b6f3b...e6f

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Et tips er også å se hvilke venner hun har og kanskje oppmuntre til samvær med de som er flinke til å gjøre andre aktiviteter enn bare det som er stillesittende. Sykle rundt i gata, eller bare rulle ned en bakke. Spille kubb, hoppe strikk, gjemsel, sura osv. Under den «verste» nedlukkingen i mars/april så vi at det ble mer skjermtid på ungene, og da «allierte» vi oss med andre foreldre, via å si ifra om at « Nå kommer X og banker på døra for å spørre om Y blir med ut å leke, det har vært en del skjermtid så vi har satt ned foten litt og sagt at hun bør leke mer ute».  Her er fokus på generell fysisk aktivitet, Altså likt som for et normalvektig barn. 

Anonymkode: d4a44...b1c

Vi har alliert oss med en nabo som har svært aktive barn, så der er hun mye. Vi bor slik til at vi må kjøre henne til venner, men når hun først er kommet dit, så kan hun være mer aktiv. Hun har noen venner i "sentrum" her vi bor, men vil helst ikke til dem da det betyr at hun må gå hjem fra skolen til dem (barna våre har skoleskyss helt til døra pga avstand og farlig vei). Jeg må tenke meg om om det er flere ting vi kan gjøre for å få oppaktiviteten. Jeg er redd for hun også er mye stillesittende når hun er hos venner, da det ofte er sats med pad og telefon som hun ikke har hjemme. 

Anonymkode: 387a6...4a5

[AnonymBruker]

Jeg var litt overvektig som barn selv, og sliter enda med å holde vekta den dag i dag. 

Fremfor å gjøre alle mulige grep i hverdagen, mener jeg det er viktig at du tar grep i forhold til dette. Mitt problem med overvekt og inaktivitet startet når mat, og det å ligge alene å se på TV ble favorittaktivitetene mine. Grunnene bak dette var umulige å oppdage for de voksne rundt meg siden jeg skjulte alt av følelser. Jeg var aldri upopulær, og jeg var godt likt av mange på min egen alder, men jeg fant ut at jeg alltid var andrevalget fordi jeg ikke var like pen eller like tynn som andre. Jeg gjennomgikk også mye mobbing, både usynlig og synlig for de voksne på skolen, men jeg beit det i meg og lot følelsene komme frem når jeg var ensom. Mat ble utveien, lørdagssnop ble en enorm greie jeg gledet meg skikkelig til. Jeg spiste aldri så mye søtt, jeg spiste mye brødmat, pasta, nudler etc i det daglige. Det høres kanskje rart ut, men karbohydrater gjør deg glad i øyeblikket og nummer deg fra å kjenne på følelsene der og da. Jeg kom hjem fra skolen etter en tung dag, satt foran TVen og spiste. Dette var heller et symptom på at jeg ikke taklet alle følelsene mine på egen hånd, enn noe annet. Dette mønsteret forble uoppdaget frem til jeg selv fant ut av det og søkte hjelp gjennom psykolog. Dersom det faktisk ble fanget opp av noen, hadde jeg kunne fått hjelp til å takle følelsene mine tidligere, uten å måtte slite med de dårlige tillærte mønstrene resten av livet. 
Det var ikke litt overvekt som gjorde meg sliten og tiltaksløs. Det var en forsvarsmekanisme for å unngå situasjoner som jeg måtte kjempe for å stå i. Jeg var alltid redd for å nå et bristepunkt, og begynte å isolere meg mer og mer. Alt blir ubehagelig, man leter etter hint i en hver sammenheng som tyder på at noen synes du er tykk, lat etc. 

Det beste du kan gjøre er å ta fokuset ditt bort fra at hun er overvektig. Dette er hun nok mer en nok bevisst over selv, og hun merker at du er det. Dersom hun har noen interesser, uansett hva det er, dyrk det. Redningen for meg ble hest og hund. 
Jeg begynte med ridetimer, og ble aktiv i hestemiljøet. Dette gjorde at jeg levde for det i mange år, og uten dette vet jeg ikke hvordan jeg hadde endt. Alt var ikke bare fryd og gammen, men det gjorde at jeg fikk troen på at jeg klarte og ble flink til noe. Det var mennesker på begge disse arenaene som så meg og hva jeg kunne bidra meg, så jeg fikk fort mye ansvar. I disse periodene var ikke spisingen noe problem. Jeg hadde altfor mye å gjøre til å få tid til det. 

Når det kommer til mat ville jeg fokusert på å snu familiens kosthold til mer næringsrik kost. Grønnsaker og brød er ikke næringsrikt. Det er greit nok at grønnsaker ikke gjør det feit, men det gjorde overhodet ikke meg mett. Heller hverken brød eller knekkebrød. Jeg kunne spise over et halvt brød, eller over 10 knekkebrød uten å føle noe metthet i det hele tatt. Det er bare tom næring og blodsukkerstigning. Så fort jeg flyttet hjemmenfra la jeg over til lavkarbo, og vekten gikk stabilt nedover. Egg, fete melkeprodukter, kjøtt, smør, gresk yoghurt, nøtter, grønnsaker. 
 

Anonymkode: 7f5f7...5ea

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var litt overvektig som barn selv, og sliter enda med å holde vekta den dag i dag. 

Fremfor å gjøre alle mulige grep i hverdagen, mener jeg det er viktig at du tar grep i forhold til dette. Mitt problem med overvekt og inaktivitet startet når mat, og det å ligge alene å se på TV ble favorittaktivitetene mine. Grunnene bak dette var umulige å oppdage for de voksne rundt meg siden jeg skjulte alt av følelser. Jeg var aldri upopulær, og jeg var godt likt av mange på min egen alder, men jeg fant ut at jeg alltid var andrevalget fordi jeg ikke var like pen eller like tynn som andre. Jeg gjennomgikk også mye mobbing, både usynlig og synlig for de voksne på skolen, men jeg beit det i meg og lot følelsene komme frem når jeg var ensom. Mat ble utveien, lørdagssnop ble en enorm greie jeg gledet meg skikkelig til. Jeg spiste aldri så mye søtt, jeg spiste mye brødmat, pasta, nudler etc i det daglige. Det høres kanskje rart ut, men karbohydrater gjør deg glad i øyeblikket og nummer deg fra å kjenne på følelsene der og da. Jeg kom hjem fra skolen etter en tung dag, satt foran TVen og spiste. Dette var heller et symptom på at jeg ikke taklet alle følelsene mine på egen hånd, enn noe annet. Dette mønsteret forble uoppdaget frem til jeg selv fant ut av det og søkte hjelp gjennom psykolog. Dersom det faktisk ble fanget opp av noen, hadde jeg kunne fått hjelp til å takle følelsene mine tidligere, uten å måtte slite med de dårlige tillærte mønstrene resten av livet. 
Det var ikke litt overvekt som gjorde meg sliten og tiltaksløs. Det var en forsvarsmekanisme for å unngå situasjoner som jeg måtte kjempe for å stå i. Jeg var alltid redd for å nå et bristepunkt, og begynte å isolere meg mer og mer. Alt blir ubehagelig, man leter etter hint i en hver sammenheng som tyder på at noen synes du er tykk, lat etc. 

Det beste du kan gjøre er å ta fokuset ditt bort fra at hun er overvektig. Dette er hun nok mer en nok bevisst over selv, og hun merker at du er det. Dersom hun har noen interesser, uansett hva det er, dyrk det. Redningen for meg ble hest og hund. 
Jeg begynte med ridetimer, og ble aktiv i hestemiljøet. Dette gjorde at jeg levde for det i mange år, og uten dette vet jeg ikke hvordan jeg hadde endt. Alt var ikke bare fryd og gammen, men det gjorde at jeg fikk troen på at jeg klarte og ble flink til noe. Det var mennesker på begge disse arenaene som så meg og hva jeg kunne bidra meg, så jeg fikk fort mye ansvar. I disse periodene var ikke spisingen noe problem. Jeg hadde altfor mye å gjøre til å få tid til det. 

Når det kommer til mat ville jeg fokusert på å snu familiens kosthold til mer næringsrik kost. Grønnsaker og brød er ikke næringsrikt. Det er greit nok at grønnsaker ikke gjør det feit, men det gjorde overhodet ikke meg mett. Heller hverken brød eller knekkebrød. Jeg kunne spise over et halvt brød, eller over 10 knekkebrød uten å føle noe metthet i det hele tatt. Det er bare tom næring og blodsukkerstigning. Så fort jeg flyttet hjemmenfra la jeg over til lavkarbo, og vekten gikk stabilt nedover. Egg, fete melkeprodukter, kjøtt, smør, gresk yoghurt, nøtter, grønnsaker. 
 

Anonymkode: 7f5f7...5ea

Takk for et nyttig innlegg med mange tankevekkere. Dette med hennes psykiske helse og det at hun kan skjule negative hendelser på skolen er noe som er verdt å tenke på for oss. Vi vet at hun har ei bestevenninne, og vi tror at klassemiljøet er jevnt over godt. Men vi vet også at hun ikke blir "valgt først" og at hun av og til kan slite litt i sosiale relasjoner. Hun er ikke blant de mest populære, heller ei jente som er litt midt på og fort kan byttes ut. Hun har ikke høy status i klassen, men hun er heller ikke mobbet, som vi vet om i hvertfall. Hun har sagt at hun av og til ikke har noen å leke med, dersom bestevenninna er syk en dag. Det forteller oss at hun nok er veldig avhengig av denne jenta, og at hun ikke like lett får innpass hos de andre jentene. Vi forsøker å gjøre det vi kan for at hun ikke skal skille seg ut gjennom at hun får "riktige" klær, en fin sekk osv. Vi følger henne opp, og vi oppmuntrer til å få venner på besøk osv. Vi steller i stand morsomme bursdagsfeiringer, halloween fester, lar barna som kommer på besøk her få være med på kjekke aktiviteter osv, slik at det skal være kjekt for venner å bli med henne hjem. 

 

Ridning har vi prøvd. Jeg har selv gode minner fra dette som barn og jeg har alltid drevet med hest, men hun er redd hester. Jeg fikk henne med meg på rideskole og der gikk hun i ett år, men så fikk hun en negativ opplevelse da hun var på ridetur med meg (jeg har hester), og nå vil hun absolutt ikke mer av dette. Jeg er nok redd jeg har pushet henne for mye på hest (hun har vært med i stallen siden hun var baby), hun har dårlig balanse og er redd for dyr som er større enn katter. 

 

Det skjærer meg i hjertet at datteren min muligens ikke har det helt topp. Jeg blir helt fortvilet, men jeg takker dere for veldig mange gode råd! Jeg er optimistisk! Jeg tenker at vi skal ta oss skikkelig sammen og jobbe godt med dette fremover. Vi skal gjøre alt i vår makt for å få ei trygg, glad og sunn jente. 

 

TS

 

Anonymkode: 387a6...4a5

[AnonymBruker]

3 timer siden, Rosatoast skrev:

Jeg spiser de uten sukker, de er jo kjempe gode.

Èn brødskive tilsvarer karbohydrater som er i 6 øl/halvlitere. Så man legger mer på seg av dette  

😂 For noe tull! Du får brød med 11 gram karbo per hundrede. (Havreprotein brød fra Coop) 100 gram = 2-3 brødskiver. Karbo i 6 øl = 3 gram karbo per hundrede * 5dl = 15 * 6 halvlitere = 90 gram karbo.

Uansett så er ikke «karbo bare karbo» det er forskjell på karbo som skyldes høyt fiberinnhold eller karbo som skyldes raffinert sukker!

Alkohol er dessuten det værste med ølen, så selv om øl har lite karbo omgjøres alkoholer i kroppen, og det stagnerer all forbrenning.

Det blir uansett for dumt å dra inn karbo i øl når vi diskuterer kostholdet til barn! Barn trenger både kornprodukter og karbohydrater, og jeg gidder ikke gå inn i en sånn diskusjon når man drar så lavmåle paralleller. TS bør snakke med klinisk ernæringsfysiolog som har fagkompetanse på kosthold til barn, ikke ymse KG brukere. 

Anonymkode: d4a44...b1c

[Rosatoast]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

😂 For noe tull! Du får brød med 11 gram karbo per hundrede. (Havreprotein brød fra Coop) 100 gram = 2-3 brødskiver. Karbo i 6 øl = 3 gram karbo per hundrede * 5dl = 15 * 6 halvlitere = 90 gram karbo.

Uansett så er ikke «karbo bare karbo» det er forskjell på karbo som skyldes høyt fiberinnhold eller karbo som skyldes raffinert sukker!

Alkohol er dessuten det værste med ølen, så selv om øl har lite karbo omgjøres alkoholer i kroppen, og det stagnerer all forbrenning.

Det blir uansett for dumt å dra inn karbo i øl når vi diskuterer kostholdet til barn! Barn trenger både kornprodukter og karbohydrater, og jeg gidder ikke gå inn i en sånn diskusjon når man drar så lavmåle paralleller. TS bør snakke med klinisk ernæringsfysiolog som har fagkompetanse på kosthold til barn, ikke ymse KG brukere. 

Anonymkode: d4a44...b1c

Herregud, snakk om å ta seg nær! Ro deg ned.

[AnonymBruker]

Kan du bytte ut brødet til noe mer mettende brød da? 

Anonymkode: 52feb...4e3

[AnonymBruker]

Hva med kalorier hun drikker da? Drikker hun mye mel for eksempel? Det er jo mye tomme kalorier viss hun drikker mye melk i løpet av en dag. 

Anonymkode: 0ae73...e08

[AnonymBruker]

Forslag til aktiviteter:

Kjøp trampoline til å ha i hagen.

- Klippekort på et lekeland (som eventyrfabrikken, trampolinepark etc.) Selvfølgelig ikke noe man kan gjøre hele tiden, men i tillegg til andre ting  

- Svømming har du allerede nevnt, men hva med å reise å bade i helgene, hvis du finner et badeland eller folkebad.

- Spille Pokemon go sammen.

- Rulleskøyter som en anne foreslo!

- Innfør søndagsutflukt, hvor dere gjør forskjellige ting, som for eksempel besøke åpen gård/alpakka-farm eller tilsvarende, båltur i skogen, et museum som er morsomt for barn, julemarked før jul.

Jeg tenker det vil være viktig å gi henne gode opplevelser med å være ute og i aktivitet, slik at hun oppdager gleden ved det, og etterhvert tilbringer mindre tid på sofaen, fordi hun vil.

 

 

 

Anonymkode: 9bf7f...22e

[AnonymBruker]

Ser du har fått mange forslag, i tillegg vil jeg skyte inn noen: 

Hvilke produkter spiser hun? Noe så vanlig som norvegia-ost er proppfullt av kalorier. Bytt til norvegia lett. Du nevner youghurt som ett problem? Tine youghurt har mye mer kalorier enn Youplait 0%, uten at det er noen særlig forskjell på smak. Grovbrød har også mye kalorier, og er lite mettende (synes jeg!). Hva slags fisk og hvordan tilbehør har dere? Makrell er ganske fet fisk. Mye av tilbehøret er også fetende og kan sikkert enkelt skiftes ut? 

 

 

Anonymkode: f2d35...51c

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg orker ikke rote frem forskning men har også lest at tarmbakterier spiller inn i produsering av sulthormon og regulering av metthetsfølelse. Det er jo ikke uten grunn at man har forsket med overføring av tarmbakterier. Mine to døtre bor i samme hjem med samme mat tilgjengelig og samme foreldre/oppdragelse og aktivitetsnivå. De er fullstendig ulike på absolutt alle måter. Spesielt forholdet til mat. Den ene kjenner tydelig når hun er mett, den andre har siden hun gikk på småbarnsavdelingen i barnehagen kunne spise til hun kastet opp. Det virker som at hun ikke kjenner metthet på samme måte eller like fort som søsteren. Den normalvektige er den som blir «fysen» på noe godt, den overvektige er den som ikke spør så mye om det, men vil ha «mat», rett og slett fordi hun er sulten. Jeg tror også den minste reagerer mer på blodsukkersvingninger, både via humørendring men også at det trigger sult igjen, det leder meg til enda et tips til TS: 

6.) Kutt ut «høykarbo produkter». Vi har nettopp kjøpt brød som er kommet nytt fra Coop, med 11 gram karbo mer 100, i motsetning til både knekkebrød og annet typisk «barnebrød» som ligger langt høyere (30-50 gram karbo) Vi kjøpte egentlig brødet til oss voksne, men det var ungene som spiste det opp, så nå er dette blitt den nye standarden.  

Anonymkode: d4a44...b1c

Hvilket brød er det? ☺️ 

Anonymkode: 0e3c2...430

[AnonymBruker]

10 hours ago, Rosatoast said:

Jeg spiser de uten sukker, de er jo kjempe gode.

Èn brødskive tilsvarer karbohydrater som er i 6 øl/halvlitere. Så man legger mer på seg av dette  

Greit at folk kommer med råd, men da får rådene faktisk være med noe sannhet. 

Anonymkode: ff598...3b2

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for et nyttig innlegg med mange tankevekkere. Dette med hennes psykiske helse og det at hun kan skjule negative hendelser på skolen er noe som er verdt å tenke på for oss. Vi vet at hun har ei bestevenninne, og vi tror at klassemiljøet er jevnt over godt. Men vi vet også at hun ikke blir "valgt først" og at hun av og til kan slite litt i sosiale relasjoner. Hun er ikke blant de mest populære, heller ei jente som er litt midt på og fort kan byttes ut. Hun har ikke høy status i klassen, men hun er heller ikke mobbet, som vi vet om i hvertfall. Hun har sagt at hun av og til ikke har noen å leke med, dersom bestevenninna er syk en dag. Det forteller oss at hun nok er veldig avhengig av denne jenta, og at hun ikke like lett får innpass hos de andre jentene. Vi forsøker å gjøre det vi kan for at hun ikke skal skille seg ut gjennom at hun får "riktige" klær, en fin sekk osv. Vi følger henne opp, og vi oppmuntrer til å få venner på besøk osv. Vi steller i stand morsomme bursdagsfeiringer, halloween fester, lar barna som kommer på besøk her få være med på kjekke aktiviteter osv, slik at det skal være kjekt for venner å bli med henne hjem. 

 

Ridning har vi prøvd. Jeg har selv gode minner fra dette som barn og jeg har alltid drevet med hest, men hun er redd hester. Jeg fikk henne med meg på rideskole og der gikk hun i ett år, men så fikk hun en negativ opplevelse da hun var på ridetur med meg (jeg har hester), og nå vil hun absolutt ikke mer av dette. Jeg er nok redd jeg har pushet henne for mye på hest (hun har vært med i stallen siden hun var baby), hun har dårlig balanse og er redd for dyr som er større enn katter. 

 

Det skjærer meg i hjertet at datteren min muligens ikke har det helt topp. Jeg blir helt fortvilet, men jeg takker dere for veldig mange gode råd! Jeg er optimistisk! Jeg tenker at vi skal ta oss skikkelig sammen og jobbe godt med dette fremover. Vi skal gjøre alt i vår makt for å få ei trygg, glad og sunn jente. 

 

TS

 

Anonymkode: 387a6...4a5

Jeg vllle tatt mer tak i dette enn i vekta. At hun ikke har noen å leke med når den ene vennen hennes ikke er der, tyder på at hun ikke er midt på i det sosiale som du tror, men på bunn - beklager å være så direkte. Og hvis det eneste hun vil er å ligge på sofaen og se på serier, kan det tyde på at hun trenger å rømme fra den virkelige verden og inn i en fantasiverden - tenk gutter som bare gamer.

Å hjelpe henne med å finne fritidsaktiviteter hvor hun kan få seg litt andre venner enn de fra skolen er nok lurt, evt. sammen med venninna hennes - ta kontakt med foreldrene og se om det er noe dere kan melde begge to på. Det trenger ikke å ha noe med trening å gjøre, hvis hun ikke liker å trene er det kanskje en fordel. Men f.eks. teater er jo mye fysisk og hvis hun sliter med det sosiale, kan det også kanskje hjelpe henne til å komme litt ut av skallet. Men du må for guds skyld ikke vinkle det sånn at det blir åpenbart at dere bekymrer dere for at hun har få venner - det vil nok ikke hjelpe. På samme måte som hun helt sikkert skjønner at det er vekta hennes du sikter til når du snakker om å ta vare på kroppen sin - det kan være grunnen til at det virker som om hun kjeder seg når du snakker om det.

Hvis du vet at hun vil være med på svømming er det flott, men bare tenk på at dersom hun er veldig bevisst på kroppen sin og skammer seg over den, er kanskje ikke svømming den beste aktiviteten å velge...

Anonymkode: b48db...c53

[Rosatoast]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Greit at folk kommer med råd, men da får rådene faktisk være med noe sannhet. 

Anonymkode: ff598...3b2

Det står i alle vitenskapelige artikler ang helsekost og vekt. Herregud