Min datter er overvektig

[AnonymBruker]

Forsøk med økt aktivitet. Liker hun sykling? Sparkesykkel, rulleskøyter? Jeg prater mye om kosthold med ungene mine og de er 10 og 12 år. Har en gutt som kan spise mye. Han er veldig glad i mat og godteri. Hvis han kjeder seg går han i kjøleskapet. Eneste grunnen til at han ikke er trill rund er aktivitetsnivået. De vil også alltid ha kveldsmat og forsøker da å få de til å spise en stund før de legger seg. Sønnen min spiser også veldig fort, slik at han ikke alltid kjenner han er mett. Noen ganger hvis han ønsker mere mat, sier jeg at han må vente litt for å la maten synke. Etter 5 min orker han ofte ikke mere. Er også masse sukker i juice og Saft! Bruk vann som tørstedrikk. 

Anonymkode: c1dfb...6a5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Forsøk med økt aktivitet. Liker hun sykling? Sparkesykkel, rulleskøyter? Jeg prater mye om kosthold med ungene mine og de er 10 og 12 år. Har en gutt som kan spise mye. Han er veldig glad i mat og godteri. Hvis han kjeder seg går han i kjøleskapet. Eneste grunnen til at han ikke er trill rund er aktivitetsnivået. De vil også alltid ha kveldsmat og forsøker da å få de til å spise en stund før de legger seg. Sønnen min spiser også veldig fort, slik at han ikke alltid kjenner han er mett. Noen ganger hvis han ønsker mere mat, sier jeg at han må vente litt for å la maten synke. Etter 5 min orker han ofte ikke mere. Er også masse sukker i juice og Saft! Bruk vann som tørstedrikk. 

Anonymkode: c1dfb...6a5

Ja, og en annet ting... Hva spiser hun på brødskivene? Hvis det er mye smør og masse pålegg summerer det seg jo. En varm rett vil sikkert holde henne mett lengere

Anonymkode: c1dfb...6a5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Da min tante fortalte ti år gamle meg at jeg var lubben, førte det til at jeg kastet opp bursdagskakestykket mitt den dagen, og utviklet bulimi som varte i over 15 år. Så det er en utrolig dårlig idé å bare fortelle et barn i såpass sårbar alder at de er overvektige.

 

Anonymkode: b6f3b...e6f

Det er stor forskjell på en slengbemerkning fra en tante, og en samtale ang vekt mellom mor og barn. Jeg tror MANGE foreldre er alt for forsiktige med å snakke om vekt med barna sine. Barn er ikke dumme, de ser hvem som er tykke og de fleste vet også at det betyr at de spiser for mye. Tykke barn vet også at de er nettopp det, men de vet ikke nødvendigvis hvordan de kan løse det. De fleste tykke barn hater gym, nettopp pga vekten! 

Jeg ble også definert som lubben når jeg var liten (ser på bilder nå at det stemte dårlig, jeg var aldri så stor som jeg følte meg). Mine foreldre sa at jeg ikke fikk spise snop, og trodde at da gjorde jeg ikke det, og da skulle alt ordne seg selv. Jeg spiste heller litt mer, i smug.

Det var når jeg gikk på ungdomsskolen jeg tok tak selv. Da fant jeg glede i trening og kuttet snopet frivillig. 

Men etter at jeg fikk barn, ble jeg overvektig igjen. Og det bruker jeg til mine egne barn: Ikke lag dere matvaner som gjør dere overvektige, for jeg unner dere ikke å være overvektige! Det er lettere å forebygge enn å reparere! Det forstår de faktisk, og ingen har tatt det som kritikk til egen kropp, siden dette har vært et tema FØR de har blitt overvektige (ingen av de sliter med overvekt).

Overvektige barn handler ikke om Yoghurt vs Skyr - det handler om porsjons kontroll og hva de spiser i skjul. Skal barn endre seg, nå de først forstå hvorfor, og da må elefanten i rommet frem i lyset. 

Anonymkode: ee8b7...f70

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Da min tante fortalte ti år gamle meg at jeg var lubben, førte det til at jeg kastet opp bursdagskakestykket mitt den dagen, og utviklet bulimi som varte i over 15 år. Så det er en utrolig dårlig idé å bare fortelle et barn i såpass sårbar alder at de er overvektige.

 

Anonymkode: b6f3b...e6f

Så merkverdig underlig og rart at en slik kommentar skal ha så store følger. Hvorfor? Her må det vel flere faktorer til?

Anonymkode: ab13a...b65

[AnonymBruker]

Blir hun mobbet på skolen? Har hun det bra med seg selv? Kan det være hun trøstespiser når hun er alene? 
 

For meg kan det høres ut som at hun kan ha utviklet en depresjon. Men det kan selvfølgelig også være vitaminmangel, eller at hun rett og slett bare er av den late typen. 

Men hvis hun sliter så er det overhodet ikke rart at hun helst vil ligge på sofaen og se på tv. Da stenges jo verden og tankene ute.  

Anonymkode: a96bf...e44

[AnonymBruker]

Vurdert hengekøyer? Kanskje dere to skal begynne med noe fysisk gutta ikke får være med på? I starten bærer kanskje du det meste, lar henne velge hvor og tempo?

Anonymkode: 8b048...a71

[Luckiness]

Prøv å ikke snakk om vekt og sunnere mat i det hele tatt. De fleste barn forstår mer enn man tror og skjønner gjerne hva det siktes til. Husk også at denne lille ekstra vekten kan være i en periode og at det stabiliserer seg eller hun blir slankere etterhvert. Angående yoghurt kan dere jo heller snakke om at dere vil bruke mindre penger på mat fordi dere ser det går unødig mye penger til det. Si at dere heller vil bruke overskuddet på noe kjekt for hele familien. Litt ekstra penger til ferieturer, aktiviteter e.l. På den måten kan dere innføre strengere handleliste når det gjelder flere ting dere tenker dere ikke trenger like stor mengde av. Feks kan dere da begrense yoghurtkjøpet. Yoghurt er jo faktisk ikke så billig dersom det går mye i det. Begrense til feks maks 3 beger i uken. Er mulig å bytte over til yoghurt med mindre sukker. Eller kjøpe naturell og la barna ta oppi frukt/bær de ønsker. 

Har dere prøvd geocatching? Kanskje noe som kan motivere til tur. Hvis hun hater all fysisk aktivitet vil jeg tro det er pga feks dårlig kondisjon og at det da oppleves negativt med bevegelse. Kondisjonen må da forbedres samtidig som en ikke legger unødig press på henne. La hun få overta hele planleggingen av aktivitet for familien jevnlig. Slik hun er den som tar dere med på noe framfor at hun alltid er den som «bare» må være med. Hvor man skal gå tur, om dere skal ha med hengekøyer, om hun vil i svømmehallen, om hun vil være med å lage/bestemme niste til turen, sykle, stå på ski osv.

[Lacy]

To råd, 

1. Drikke to glass vann 15 min før måltidet. Tørst kan forveksles med sult av kroppen 😊

2. Mammatid kan være turtid ❤️ da gjør dere noe koselig sammen ❤️

 

❤️ Lykke til ❤️

[Hyoscyamus]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det overrasker meg at TS tror at hun ikke allerede har fått høre at hun er tykk på skolen. 

Anonymkode: 77e4e...f6a

Hm? TS skriver jo at guttene i klassen har slengt kommentarer.

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

...

Ikke fokuser så mye på vekt, men det positive med aktivitet. Hva med å prøve ridning? Eller kampsport? Ikke alle liker lag-aktiviteter. Det enkleste kan ofte være det beste med daglige turer sammen 😊 bra for deg og datteren din. 

Anonymkode: 1bc38...3ed

Jeg er egentlig veldig enig med deg, og riding er fantastisk å drive med på mange måter, men det er jo ikke en aktivitet man går ned i vekt av, tvert i mot må man passe noenlunde på vekta om man rir, og det er overraskende mange overvektige jenter og kvinner i hestemiljøet. 

 

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så merkverdig underlig og rart at en slik kommentar skal ha så store følger. Hvorfor? Her må det vel flere faktorer til?

Anonymkode: ab13a...b65

Jeg hadde en lignende opplevelse, da jeg var 14 og helsesøster mumlet «litt over snittet for alderen» da hun noterte ned at jeg var 160 og 48 kilo. Jeg har hatt issues med mat og vekt siden det, det går greit nå, men jeg har fortsatt mange triggere som går på mat, vekt og trening. 

Men det var nok flere faktorer, jeg hadde riktignok aldri før tenkt tanken at jeg var tjukk, men jeg hadde mange problemer ellers i livet, som sikkert gjorde meg mer sårbar.

Anonymkode: c5a6b...e10

[Roci]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Et par ting jeg tenkte på: Ingen er genetisk disponert for å bli overvektige. Overvekt er ikke arvelig, det skyldes kosthold og (manglende) aktivitetsnivå, eller i noen få tilfeller sykdom, som lavt stoffskifte. 

Anonymkode: 712c7...b3b

Nja, overvekt er ikke direkte arvelig, men genene spiller faktisk en rolle. Det finnes en genetisk feil hos rund 1 av 100 overvektige som gjør at de har konstant sultfølelse fordi metthetssignalene ikke fungerer. Det tilsvarer i overkant av 54000 mennesker i Norge.

Hos de som ikke har denne genfeilen, er det et samspill av hundrevis av gener som påvirker personens anlegg for å bli overvektig. Dette kan for eksempel føre til lavt hvilestoffskifte, lavt fettstoffskifte, økt preferanse for søt mat, eller økt preferanse for å sitte stille fremfor å bevege seg.

Disse trekkene kan igjen føre til overvekt dersom personen ikke får til å leve med et godt kosthold og sunt aktivitetsnivå.

Det er med andre ord bare én prosent av mennesker med fedme som kan sies å ha enkeltgener som fører til sykelig overvektig. Det vanligste er altså at samspillet mellom flere hundre gener gjør enkelte mer utsatt for å legge på seg. 

[AnonymBruker]

Takk for alle råd. Jeg har laget meg en liten plan for tiden fremover. 

A: Vi skal gå tur sammen en dag i uken (og jeg tenker at på sikt kan det være en gulrot at vi kanskje da kan vurdere hund, hun ønsker seg veldig en liten hund, og vi bor slik til at det går fint an, jeg jobber også 60%, så strengt tatt så har vi mulighet til å ha en hund). 

 

B: Vi skal melde oss på svømming sammen. Hun og jeg skal ha en mor datter avtale med svømming en dag i uka. Hun elsker å svømme/leke  i vannet! 

c : jeg skal lage klart sunne oppskårne grønnsaker som hun kan spise etter skolen. Jeg skal være mye mer bevisst på hva handlekurven inneholder (har allerede tenkt ut flere forbedringer her) og jeg skal lage mye mer oppkuttede grønnsaker til middagen som jeg vet hun elsker. Hun er heldigvis veldig glad i fisk og grønnsaker, så derfor spiser vi også mye av dette. 

 

d : Jeg skal søke råd hos helsesøster og høre hva hun tenker vi foreldre kan gjøre. 

e : Vi kommer til å kutte i tid foran TV, for både voksne og barn. Det er rett og slett latskap at vi foreldre ikke går mer tur eller er mer ute med ungene. Vi tyr for lett til TV. 

Anonymkode: 387a6...4a5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Roci skrev:

Nja, overvekt er ikke direkte arvelig, men genene spiller faktisk en rolle. Det finnes en genetisk feil hos rund 1 av 100 overvektige som gjør at de har konstant sultfølelse fordi metthetssignalene ikke fungerer. Det tilsvarer i overkant av 54000 mennesker i Norge.

Hos de som ikke har denne genfeilen, er det et samspill av hundrevis av gener som påvirker personens anlegg for å bli overvektig. Dette kan for eksempel føre til lavt hvilestoffskifte, lavt fettstoffskifte, økt preferanse for søt mat, eller økt preferanse for å sitte stille fremfor å bevege seg.

Disse trekkene kan igjen føre til overvekt dersom personen ikke får til å leve med et godt kosthold og sunt aktivitetsnivå.

Det er med andre ord bare én prosent av mennesker med fedme som kan sies å ha enkeltgener som fører til sykelig overvektig. Det vanligste er altså at samspillet mellom flere hundre gener gjør enkelte mer utsatt for å legge på seg. 

Dette var en god forklaring. Jeg skal søke litt mer rundt forskning på overvekt. Uavhengig av gener eller ei, så er jobben den samme for oss i familien. Nå hater jeg selv anekdotiske bevis, men det er klare tendenser i familien (fars familie og mors familie) til at noen familier (medlemmer i familier)er høye og slanke og andre er korte og tykke med spesielt mye magefett. Derfor tenker jeg at hun muligens er arvelig belastet med en større sannsynlighet for å slite med overvekt. 

 

Men som sagt, uavhengig av årsak, så er det tiltakene som er viktige, og det er jeg fullstendig klar over at er mitt og fars ansvar. 

Anonymkode: 387a6...4a5

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blir hun mobbet på skolen? Har hun det bra med seg selv? Kan det være hun trøstespiser når hun er alene? 
 

For meg kan det høres ut som at hun kan ha utviklet en depresjon. Men det kan selvfølgelig også være vitaminmangel, eller at hun rett og slett bare er av den late typen. 

Men hvis hun sliter så er det overhodet ikke rart at hun helst vil ligge på sofaen og se på tv. Da stenges jo verden og tankene ute.  

Anonymkode: a96bf...e44

Jeg tror ikke hun er deprimert. Hun er litt mørkere til sinns enn sin bror, men jeg oppfatter ofte at hun viser genuin glede og at hun generelt har det godt på skolen. Hun har en god del venninner, selv om jeg kan se tendenser til at hun ikke er "den mest populære". Hun har ei trygg og god bestevenninne, og det er GULL verdt! Jeg tenker at denne bestevenninna er en god buffer mot sårende kommentarer. Jeg er ikke naiv, jeg tenker at hun nok har fått høre diverse sleng bemerkninger. Vi jobber mye hjemme med å gjøre henne robust mot kommentarer. Vi snakker mye om hvorfor barn sier slemme ting til hverandre, og hvordan hun kan håndtere det. Jeg oppfatter at hun er åpen og ærlig med meg og at hun forteller meg om det som plager henne. Men jeg VET selvsagt ikke. Barn kan skjule mye for sine foreldre. 

Anonymkode: 387a6...4a5

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan du ikke fortelle henne at hun er overvektig? Fortell henne at det er NÅ det gjelder, for der hun er nå, så slipper hun å slanke seg, for hun vil mest sannsynlig vokse seg slank. Men da må hun passe litt på hva hun spiser fremover!

Hun er ti år og du har null kontroll på hva hun spiser. Sultne og godtesyke unger er kreative! Jeg har selv barn i den alderen, og jeg ser hvilke unger som ber mine unger mase om is, brødskiver, chips osv. (Jeg sier alltid nei til sånt mas). Denne "hemmelige" spisingen får du ikke bukt med før hun selv ønsker å stoppe.

Dere virker til å ha kosten på stell, ergo må det være andre kilder hun legger på seg av.

Anonymkode: ee8b7...f70

Fordi du risikerer å påføre barnet skam. Så enkelt! Med en gang du påfører barnet skam over egen kropp så øker oddsen for at det vil isolere seg bort fra spesielt fysisk aktivitet med en enorm hastighet. Barn som er større som lever uten å tenke så mye på dette har langt mer frihet og glede knyttet til aktivitet. TS skriver at dattera liker svømming. Via å ta en «dyp samtale» om at dattera er overvektig risikerer du å rasere den ene gleden hun finner i fysisk aktivitet. Da flytter hun fokuset bort fra at «svømming er gøy» til: «jeg er overvektig, badedrakten viser mye av kroppen min som jeg helst vil skjule». 
Så derfor ! Man påfører ikke barn skam! Jeg synes også at enkelte som ikke skjønner dette burde klappe igjen!

Man kan snakke om fysisk aktivitet og mat/kosthold med et overvektig barn på lik linje som med det normalvektige. Hos meg er det mitt slanke barn som maser om godteri, det er da ikke sånn at hun får spise grenseløst av det, «Siden hun er slank». Så svaret er jo nei, godteri er usunt, vent til lørdag. Nøyaktig samme svar som det overvektige barnet ville fått. 
 

Å si at «det er NÅ det gjelder» til en 10-åring er også å plassere et ansvar på henne hun ikke evner å ta. Det er «nå» det gjelder for oss foreldre! Det er vi som kjøper inn det som ungene kan småspise/smugspise. Det er vi som gir ungene penger som kan brukes på godteri. Det er vi som legger opp til det fysiske aktivitetsnivået. Ikke barna selv. Så nei, man sier ikke sånt til en 10-åring! 
 

TS: våre tiltak så langt har vært:

1.) tøm huset for godteri/usunne ting. Kjeks osv. Godteri får man på lørdag.

2.) Nok søvn og hvile! Vi ser at jenta vår spiser mer når hun har sovet dårlig/er trøtt og sliten. Så faktisk er det viktigere med god søvnhygiene enn at hun nødvendigvis skal delta på masse fysisk aktivitet hun kanskje ikke ønsker/liker. 

3.) De aktivitetene vi gjør skal være lystbetont og trenger ikke ha «trening»/«tur» som formål: Fisking, Pokemon Go, tenne bål, henge opp ei hengekøye, telt eller lignende skaper mye glede og tar fokus bort fra at det er «tur» Svømming er et kjempebra eksempel! 
 

4.) Når hun har «okse sult» pøser vi på med grønnsaker. varier så det ikke blir kjedelig: blomkål, brokkoli, agurk, gulrot, sukkererter.

5.) Snakk gjerne om det som er sundt/usunt, men ikke snakk «overvekt» og «kropp». Framsnakk det som er positivt: «du er sterk», «du er utholdende» osv. 
 

Anonymkode: d4a44...b1c

[Roci]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette var en god forklaring. Jeg skal søke litt mer rundt forskning på overvekt. Uavhengig av gener eller ei, så er jobben den samme for oss i familien. Nå hater jeg selv anekdotiske bevis, men det er klare tendenser i familien (fars familie og mors familie) til at noen familier (medlemmer i familier)er høye og slanke og andre er korte og tykke med spesielt mye magefett. Derfor tenker jeg at hun muligens er arvelig belastet med en større sannsynlighet for å slite med overvekt. 

 

Men som sagt, uavhengig av årsak, så er det tiltakene som er viktige, og det er jeg fullstendig klar over at er mitt og fars ansvar. 

Anonymkode: 387a6...4a5

Ja, jeg ser forskjellen i min familie også. Kvinnene på morssiden er små og tynne/slanke, mens de på farssiden er runde og har lett for å legge på seg. Jeg hører dessverre med i sistnevnte kategori, selv om jeg heldigvis har slank midje og samler mest fett på rumpe og lår. Jeg kjenner meg litt igjen i datteren din - jeg var selv et lubbent barn og ikke veldig glad i fysisk aktivitet. Idrettsdagene på skolen var et mareritt. For meg var det dansebasert aktivitet som ble "redningen" - det var så morsomt at jeg ikke tenkte på det som trening.

[AnonymBruker]

Jeg kan kun snakke for meg selv. Da jeg var 11-12 så utviklet jeg en dyp depresjon. Jeg ble svært overvektig, ville ikke på nye slags forn på fysisk aktivitet(det var tungt) og ville bare være på rommet og spise. Mistet vennene mine og var svært ensom. 
Så kom puberteten på fullt. Jeg fikk mensen og begynte å vokse i høyden. Jeg ble akkurat undervektig, jeg begynte å elske turer og aktivitet. Begynte på både fotball, volleyball og håndball fordi at nå ble det lett. Den tunge kroppen var borte. Jeg ble med på fjellturer og fikk venner igjen. Nå er jeg voksen og fremdeles ganske slank og elsker aktivitet. Jeg ville ikke tvunget datteren på noe(det fører til negative assosiasjoner). Jeg hadde heller oppmuntret, med 0 konsenkvenser om hun ikke vil(du blir tjukk osv, det hjelper INGENTING). Sier hun nei, så sier hun nei. 
Det er også fullt mulig hun vil gå ned i vekt når hun kommer i puberteten. Bare la kostholdet være sunt. Spis minimalt med rødt kjøtt, spis fisk og masse grønnsaker. Ha gjerne vegetarmiddager i ny og ne med sunt fett. Legg fokus på hverdagsaktivitet(sykle til skolen, leke fotball i hagen, snøballkrig når den tid kommer, om hun liker hunder så gå tur med naboens hund osv). 

Anonymkode: 331e8...8d9

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi du risikerer å påføre barnet skam. Så enkelt! Med en gang du påfører barnet skam over egen kropp så øker oddsen for at det vil isolere seg bort fra spesielt fysisk aktivitet med en enorm hastighet. Barn som er større som lever uten å tenke så mye på dette har langt mer frihet og glede knyttet til aktivitet. TS skriver at dattera liker svømming. Via å ta en «dyp samtale» om at dattera er overvektig risikerer du å rasere den ene gleden hun finner i fysisk aktivitet. Da flytter hun fokuset bort fra at «svømming er gøy» til: «jeg er overvektig, badedrakten viser mye av kroppen min som jeg helst vil skjule». 
Så derfor ! Man påfører ikke barn skam! Jeg synes også at enkelte som ikke skjønner dette burde klappe igjen!

Man kan snakke om fysisk aktivitet og mat/kosthold med et overvektig barn på lik linje som med det normalvektige. Hos meg er det mitt slanke barn som maser om godteri, det er da ikke sånn at hun får spise grenseløst av det, «Siden hun er slank». Så svaret er jo nei, godteri er usunt, vent til lørdag. Nøyaktig samme svar som det overvektige barnet ville fått. 
 

Å si at «det er NÅ det gjelder» til en 10-åring er også å plassere et ansvar på henne hun ikke evner å ta. Det er «nå» det gjelder for oss foreldre! Det er vi som kjøper inn det som ungene kan småspise/smugspise. Det er vi som gir ungene penger som kan brukes på godteri. Det er vi som legger opp til det fysiske aktivitetsnivået. Ikke barna selv. Så nei, man sier ikke sånt til en 10-åring! 
 

TS: våre tiltak så langt har vært:

1.) tøm huset for godteri/usunne ting. Kjeks osv. Godteri får man på lørdag.

2.) Nok søvn og hvile! Vi ser at jenta vår spiser mer når hun har sovet dårlig/er trøtt og sliten. Så faktisk er det viktigere med god søvnhygiene enn at hun nødvendigvis skal delta på masse fysisk aktivitet hun kanskje ikke ønsker/liker. 

3.) De aktivitetene vi gjør skal være lystbetont og trenger ikke ha «trening»/«tur» som formål: Fisking, Pokemon Go, tenne bål, henge opp ei hengekøye, telt eller lignende skaper mye glede og tar fokus bort fra at det er «tur» Svømming er et kjempebra eksempel! 
 

4.) Når hun har «okse sult» pøser vi på med grønnsaker. varier så det ikke blir kjedelig: blomkål, brokkoli, agurk, gulrot, sukkererter.

5.) Snakk gjerne om det som er sundt/usunt, men ikke snakk «overvekt» og «kropp». Framsnakk det som er positivt: «du er sterk», «du er utholdende» osv. 
 

Anonymkode: d4a44...b1c

takk for gode råd! Jeg er toppmotivert for å få til dette nå. Og jeg er helt enig i at samtaler rundt kosthold og aktivitet ikke skal dreie seg om den enkeltes kropp, men mer generelt om at det å være sunn og glad gir oss gode liv. med vekt på OSS, ikke henne. 

Lystbetont aktivitet tror jeg også er en nøkkel her, skal virkelig legge hodene våre i bløt for å finne artige aktiviteter som hun liker. Jeg tenker vi foreldre må være mer på med å uttrykke glede for fysisk aktivitet. 

TS

Anonymkode: 387a6...4a5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Roci skrev:

Ja, jeg ser forskjellen i min familie også. Kvinnene på morssiden er små og tynne/slanke, mens de på farssiden er runde og har lett for å legge på seg. Jeg hører dessverre med i sistnevnte kategori, selv om jeg heldigvis har slank midje og samler mest fett på rumpe og lår. Jeg kjenner meg litt igjen i datteren din - jeg var selv et lubbent barn og ikke veldig glad i fysisk aktivitet. Idrettsdagene på skolen var et mareritt. For meg var det dansebasert aktivitet som ble "redningen" - det var så morsomt at jeg ikke tenkte på det som trening.

Jeg orker ikke rote frem forskning men har også lest at tarmbakterier spiller inn i produsering av sulthormon og regulering av metthetsfølelse. Det er jo ikke uten grunn at man har forsket med overføring av tarmbakterier. Mine to døtre bor i samme hjem med samme mat tilgjengelig og samme foreldre/oppdragelse og aktivitetsnivå. De er fullstendig ulike på absolutt alle måter. Spesielt forholdet til mat. Den ene kjenner tydelig når hun er mett, den andre har siden hun gikk på småbarnsavdelingen i barnehagen kunne spise til hun kastet opp. Det virker som at hun ikke kjenner metthet på samme måte eller like fort som søsteren. Den normalvektige er den som blir «fysen» på noe godt, den overvektige er den som ikke spør så mye om det, men vil ha «mat», rett og slett fordi hun er sulten. Jeg tror også den minste reagerer mer på blodsukkersvingninger, både via humørendring men også at det trigger sult igjen, det leder meg til enda et tips til TS: 

6.) Kutt ut «høykarbo produkter». Vi har nettopp kjøpt brød som er kommet nytt fra Coop, med 11 gram karbo mer 100, i motsetning til både knekkebrød og annet typisk «barnebrød» som ligger langt høyere (30-50 gram karbo) Vi kjøpte egentlig brødet til oss voksne, men det var ungene som spiste det opp, så nå er dette blitt den nye standarden.  

Anonymkode: d4a44...b1c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg orker ikke rote frem forskning men har også lest at tarmbakterier spiller inn i produsering av sulthormon og regulering av metthetsfølelse. Det er jo ikke uten grunn at man har forsket med overføring av tarmbakterier. Mine to døtre bor i samme hjem med samme mat tilgjengelig og samme foreldre/oppdragelse og aktivitetsnivå. De er fullstendig ulike på absolutt alle måter. Spesielt forholdet til mat. Den ene kjenner tydelig når hun er mett, den andre har siden hun gikk på småbarnsavdelingen i barnehagen kunne spise til hun kastet opp. Det virker som at hun ikke kjenner metthet på samme måte eller like fort som søsteren. Den normalvektige er den som blir «fysen» på noe godt, den overvektige er den som ikke spør så mye om det, men vil ha «mat», rett og slett fordi hun er sulten. Jeg tror også den minste reagerer mer på blodsukkersvingninger, både via humørendring men også at det trigger sult igjen, det leder meg til enda et tips til TS: 

6.) Kutt ut «høykarbo produkter». Vi har nettopp kjøpt brød som er kommet nytt fra Coop, med 11 gram karbo mer 100, i motsetning til både knekkebrød og annet typisk «barnebrød» som ligger langt høyere (30-50 gram karbo) Vi kjøpte egentlig brødet til oss voksne, men det var ungene som spiste det opp, så nå er dette blitt den nye standarden.  

Anonymkode: d4a44...b1c

Jeg er glad i å bake brød, så jeg tror jeg skal forsøke å bli flinkere til det. Da grovbrød. Men når jeg handler brød skal jeg bli flink til å kjøpe den type brød som du nevner her. Jeg opplever også at når vi kjøper ferdigskåret brød, så spiser hun flere brødskiver enn når vi ikke har ferdigskåret brød. Vurderer også å bytte smørtype (men jeg ELSKER selv smør, det er min store synd her i livet), så vi får bare venne oss til en sunnere type smør. Kanskje vi alle sammen kutter litt i smørforbruket da. Det er jo et pluss! 

TS

Anonymkode: 387a6...4a5