Min datter er overvektig

[AnonymBruker]

Jeg har ei datter på 10 år som er overvektig. Hun er høy for alderen og har alltid vært det, men de siste årene har hun også fått litt overvekt. Det er snakk om spesielt rundt magen. Dette gjør at hun er litt tyngre i steget enn de andre jentene i klassen og at det kan være litt utfordrende å finne klær som passer godt. Det høres ut som hun er veldig overvektig, men det er ikke tilfelle, men vi foreldre ser at det kan bli et problem for henne, hun er åpenbart genetisk disponert for overvekt (vi har overvektige i nær familie, som også har slitt med overvekt siden barneårene).

Jeg syns det er utrolig vanskelig å finne en god måte å håndtere dette på. Jeg som mor har alltid vært slank og kan takke min forbrenning for det. Far er også normalvektig og det samme er broren hennes. Jeg vil påstå vi har et normalt kosthold der vi spiser fisk 2-3 ganger i uka, taco på fredager, godteri kun på lørdag, og grovbrød til frokost. Jeg kan se små forbedringer vi kan gjøre mtp tilgangen til yoghurt. Men ellers får barna ikke saft, brus, syltetøy, sjokoladepålegg eller annet søtt. Dette får de kun unntaksvis i helger. Datteren min er ikke glad i middag, men foretrekker brødmat.

Hun er glad i rolige aktiviteter som tegning, TV og å være med venninner. Vi har måttet gi opp å få henne med på turn, fotball, håndball osv. Hun virkelig hater dette. Nå vil hun også slutte i speider, da hun hater å gå. Hun misliker kort og godt all fysisk aktivitet, og gym er selvsagt det verste faget på skolen. Hvis hun kunne velge, så ville hun ligget i sofaen og sett på TV hele tiden. Hun har ikke mobiltelefon eller pad, så det er TV det går i. 

 

Vi som familie er glade i å være aktive, og i ferier og helger legger vi opp til å være aktive, men dette er noe hun virkelig hater. Vi skal nå prøve å få henne med på svømming, men hun er veldig negativ til dette. 

 

Jeg vet ikke om det er mulig å få så mye råd om dette, jeg har forsøkt å google, men det er ikke så lett å finne noe godt stoff om barn med overvekt. Jeg vil ikke påføre henne negative tanker om egen kropp, men jeg har begynt å snakke om at vi alle sammen må ta vare på kroppen vår, for den er vår beste venn og for at den skal fungere godt så må vi passe på den og gi den sunn mat og bevegelse. Hun syns jeg er litt kjedelig når jeg snakker om sånt. Jeg snakker ikke med henne spesifikt, jeg snakker om dette rundt middagsbordet slik at vi alle er med i samtalen (bror, far og jeg). 

 

Syns det er utrolig frustrerende og vondt. Jeg ser for meg mobbing etterhvert som hun blir eldre og jeg ser for meg at hun vil slite med overvekt hele livet. Jeg føler jeg svikter henne totalt når jeg ikke klarer å hjelpe henne med dette. 

Anonymkode: 387a6...4a5

[AnonymBruker]

Det er vanlig at jenter på den alderen legger seg litt ut før de plutselig vokser veldig i høyden. Jeg hadde ventet med bekymringene, fulgt opp matinntak og bedt henne finne en fysisk aktivitet hun kan drive med. Hva med dans eller kampsport? Orientering? 

Anonymkode: b4c56...434

[AnonymBruker]

Dette er så sårt og vanskelig! Jeg stod i samme situasjon for noen år siden, og det var lite hjelp å få. vi hadde også god kontroll på kostholdet, problemet var at hun var så sulten hele tiden! Det er ikke så lett å si at "Nei, to skiver med hvitost får holde" når barnet åpenbart ikke er mett! Veldig sårende også å lese overalt at når barn er overvektige er det utelukkende foreldrene som har sviktet, det er bare ikke sant.

Min datter utviklet på et tidspunkt en spiseforstyrrelse etter at hun var blitt mobbet for vekten i flere år, men hun er heldigvis frisk i dag.

Jeg har dessverre ingen gode råd til deg, vil bare si lykke til og gi den en god klem, jeg kjenner dessverre så alt for godt følelsen av å svikte...😢

Anonymkode: efc74...1f1

[exictence]

Du sier du kan gjøre noe med yoghurt. Begynn der uten å gjøre noe annet i første omgang. Jeg tror yoghurt med sukkersmak er utrolig stor synder. Merker det godt selv. Jeg tror det er like "ille" som snop. Det skal liksom være godt for fordøyelsen. Jeg synes faktisk tvert imot.

 

[AnonymBruker]

For en vond situasjon. Jeg har all medfølelse. Jeg tenker at kanskje det får an å bytte yoghurt med skyr, for det metter bedre og kanskje mer egg? Man skal jo ikke slanke barn, men om de er mer sulten enn de burde så kan det være greit å bytte ut enkelte ting med mer mettende mat. Ekstra vanskelig er det med barn som ikke trives med fysisk aktivitet, jeg har en av hver og det er faktisk den aktive som er rundest av de. Er det noe som kan være lystbetont? Mine liker rollerblades, svømming og ski/snowboard. Trampoline når de er der, bowling når de er der. Også har vi hund som de går med, men vil absolutt ikke anbefale hund utelukket for å trimme barn men ja, det har vært en glede og motivasjon særlig for slappfisken.

Anonymkode: 87462...7d6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er så sårt og vanskelig! Jeg stod i samme situasjon for noen år siden, og det var lite hjelp å få. vi hadde også god kontroll på kostholdet, problemet var at hun var så sulten hele tiden! Det er ikke så lett å si at "Nei, to skiver med hvitost får holde" når barnet åpenbart ikke er mett! Veldig sårende også å lese overalt at når barn er overvektige er det utelukkende foreldrene som har sviktet, det er bare ikke sant.

Min datter utviklet på et tidspunkt en spiseforstyrrelse etter at hun var blitt mobbet for vekten i flere år, men hun er heldigvis frisk i dag.

Jeg har dessverre ingen gode råd til deg, vil bare si lykke til og gi den en god klem, jeg kjenner dessverre så alt for godt følelsen av å svikte...😢

Anonymkode: efc74...1f1

tusen takk for forståelsen! Det er akkurat slik du beskriver, det føles helt umulig å "nekte" henne mer mat når hun sier at hun er sulten. Det gjør det ikke bedre at det også er en bror her som er tynn som en flis og kan spise "alt" uten å legge på seg. Huff! Opplever det også som litt tabubelagt å spørre om råd, eller lufte problemet for andre. Jeg er opptatt av at hun skal ha et godt bilde av egen kropp. Jeg vil ikke bruke ord som er negativt ladet, men jeg vil jo at hun skal få en god oppvekst. Det er allerede tendenser til at klassekamerater (da spesielt guttene!) bemerker at hun er større enn de andre barna. 

Anonymkode: 387a6...4a5

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke fortelle henne at hun er overvektig? Fortell henne at det er NÅ det gjelder, for der hun er nå, så slipper hun å slanke seg, for hun vil mest sannsynlig vokse seg slank. Men da må hun passe litt på hva hun spiser fremover!

Hun er ti år og du har null kontroll på hva hun spiser. Sultne og godtesyke unger er kreative! Jeg har selv barn i den alderen, og jeg ser hvilke unger som ber mine unger mase om is, brødskiver, chips osv. (Jeg sier alltid nei til sånt mas). Denne "hemmelige" spisingen får du ikke bukt med før hun selv ønsker å stoppe.

Dere virker til å ha kosten på stell, ergo må det være andre kilder hun legger på seg av.

Anonymkode: ee8b7...f70

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For en vond situasjon. Jeg har all medfølelse. Jeg tenker at kanskje det får an å bytte yoghurt med skyr, for det metter bedre og kanskje mer egg? Man skal jo ikke slanke barn, men om de er mer sulten enn de burde så kan det være greit å bytte ut enkelte ting med mer mettende mat. Ekstra vanskelig er det med barn som ikke trives med fysisk aktivitet, jeg har en av hver og det er faktisk den aktive som er rundest av de. Er det noe som kan være lystbetont? Mine liker rollerblades, svømming og ski/snowboard. Trampoline når de er der, bowling når de er der. Også har vi hund som de går med, men vil absolutt ikke anbefale hund utelukket for å trimme barn men ja, det har vært en glede og motivasjon særlig for slappfisken.

Anonymkode: 87462...7d6

Ja, jeg tenker at det blir slutt på youghurt, og så tenker jeg at jeg skal begynne å kutte opp gode grønnsaker som kan ligge i en boks og være lett tilgjengelig snacks. Ski har vi prøvd, men det liker hun ikke. Hun har vært litt på slalåm, så vi skal prøve å reise mer på det i vinter. Roller blades har jeg ikke tenkt på, det er et godt tips! Hund er et godt tips ja, vi har vurdert det, men det er jo en litt større avgjørelse som vi nok må gå noen ekstra runder på. 

Anonymkode: 387a6...4a5

[AnonymBruker]

Slikt er vanskelig. Jeg tenker at man må jo se an situasjonen litt. I dette tilfellet ser fysisk aktivitet ut til å være vanskelig, nettopp fordi barnet er rolig og bedagelig anlagt. Jeg tror ikke nødvendig oppskriften vil være å presse på for mye, det kan resultere i at barnet kommer til å droppe alt av fysisk aktivitet når hun blir voksen, nettopp fordi hun har dårlige minner om det.

Uansett... vi er alle født ulike, og noen er mer disponert for å legge lett på seg. Jeg tenker... så lenge det ikke er snakk om veldig overvekt, og dere spiser såpass sundt som dere gjør, gjør det egentlig noe om jenta har litt for mye? Alle kan ikke være like slanke i ett samfunn. Så, jeg hadde gått inn for å prøve å holde som mål at overvekten ikke skal skyte fart, men å holde den noenlunde i sjakk. Så er det helt ok at hun har noen kilo for mye.

Anonymkode: b1a51...cc8

[AnonymBruker]

Kutt ut brødskiver , gi heller knekkebrød 

kosten er det viktigste 

Anonymkode: a66df...bc7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

tusen takk for forståelsen! Det er akkurat slik du beskriver, det føles helt umulig å "nekte" henne mer mat når hun sier at hun er sulten. Det gjør det ikke bedre at det også er en bror her som er tynn som en flis og kan spise "alt" uten å legge på seg. Huff! Opplever det også som litt tabubelagt å spørre om råd, eller lufte problemet for andre. Jeg er opptatt av at hun skal ha et godt bilde av egen kropp. Jeg vil ikke bruke ord som er negativt ladet, men jeg vil jo at hun skal få en god oppvekst. Det er allerede tendenser til at klassekamerater (da spesielt guttene!) bemerker at hun er større enn de andre barna. 

Anonymkode: 387a6...4a5

Hei, jeg har et barn som er noen år yngre enn ditt men er i nogenlunde samme situasjon. Barnet har «oksehunger» når der kommer hjem fra skolen. Vi gir nå mest grønnsaker som snaks fremfor noe annet. (Yoghurt/frukt) - Vi har selv bedt om utredning/oppfølging. Ville i første omgang sjekket at barnet ditt ikke mangler noen vitaminer eller lignende, siden det «ikke orker» noe som helst av fysisk aktivitet. Videre finnes det hjelp i spesialisthelsetjenesten (fedmepoliklinikker) Så snakk med fastlegen om en henvisning. Dette har blitt mer og mer vanlig, og er ikke tabu. Jenta di trenger ikke nødvendigvis informeres så alt for mye om du er redd det vil såre henne, infoen er jo mest rettet til dere foreldre. Men samtalen om at fysisk aktivitet er viktig og hva slags mat man spiser gjør noe med kroppen, bør man kunne ta på en sånn måte at jenta ikke føler seg ukomfortabel. Jeg er selv overvektig og har vært det siden jeg var barn. Ett av mine barn er slank og har et helt annet (normalt) forhold til mat og fysisk aktivitet, enn det andre (som jeg beskriver her) Det yngste virker å kunne spise grenseløst og har en enorm sultfølelse. 
Vi har ikke startet hos fedmepoliklinikk enda, men det blir nok neste etappe for oss. Barn skal ikle slankes, men i motsetning til oss som er ferdig voksen, så har de en «bedre sjanse» til å jevne ut dette problemet via at de vokser i høyden, og klarer man da å stagnere et overinntak av kcalorier, så kan de «vokse av seg» en del av overvekten.  Ikke vær redd for å snakk med helsesøster/fastlege. Det er mye bedre å ta tak i dette nå når hun enda er ung, enn å vente. Lykke til  

Anonymkode: d4a44...b1c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan du ikke fortelle henne at hun er overvektig? Fortell henne at det er NÅ det gjelder, for der hun er nå, så slipper hun å slanke seg, for hun vil mest sannsynlig vokse seg slank. Men da må hun passe litt på hva hun spiser fremover!

Hun er ti år og du har null kontroll på hva hun spiser. Sultne og godtesyke unger er kreative! Jeg har selv barn i den alderen, og jeg ser hvilke unger som ber mine unger mase om is, brødskiver, chips osv. (Jeg sier alltid nei til sånt mas). Denne "hemmelige" spisingen får du ikke bukt med før hun selv ønsker å stoppe.

Dere virker til å ha kosten på stell, ergo må det være andre kilder hun legger på seg av.

Anonymkode: ee8b7...f70

Jeg er kort og godt livredd for å påføre henne negative tanker om egen kropp. Jeg må innrømme at jeg har mistet besinnelsen en gang, da hun nektet å være med familien på tur. Da sa jeg noe slikt som at dersom man bare ligger i sofaen og ser på TV dagen lang så blir man tjukk. Hun ble med på tur da, veldig motvillig. 

 

Jeg blir fryktelig frustrert over motviljen mot fysisk aktivitet. Det kan være noe i det du sier om at hun spiser når jeg ikke er hjemme. Hun kommer hjem fra skolen før jeg kommer hjem fra jobb, og da vet jeg at hun lager seg mat. Det er mulig jeg må legge klart sunn og god mat til henne slik at hun ikke går i brødboksen og spiser 6 skiver

Anonymkode: 387a6...4a5

[AnonymBruker]

(Kan også legge til at jeg ville ikke tatt så mange råd fra KG seriøst, Folk flest har faktisk ikke nødvendigvis forståelse/kunnskap om temaet, selv om de kanskje tror det selv.. - snakk heller med profesjonelle). 

Anonymkode: d4a44...b1c

[AnonymBruker]

Er hun overvektig? Altså vekt i forhold til høyde? Eller er det du som synes hun er i litt for godt hold?

Skjønner godt at du bekymrer deg, men mye kommer til å skje med kroppen hennes i årene fremover. Min datter var også litt rund i magepartiet akkurat i den alderen, og jeg begynte å tenke i de baner som du gjør.
 

To år senere har hun strukket seg betraktelig og plutselig fant hun ut at hun ville begynne på igjen på fotball. Ingenting igjen av «valpefett». 
Prøv å ha litt is i magen. Om du ser at hun legger mye på seg (du merker det på klærne), så kan du ta grep. Men at barn i perioder er «ujevne» i kroppen er helt vanlig. La henne være seg i sin kropp. Høres ut som livsstilen er ganske normal og jeg tror dette vil jevne seg ut over tid...

Anonymkode: 2118b...546

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan du ikke fortelle henne at hun er overvektig? Fortell henne at det er NÅ det gjelder, for der hun er nå, så slipper hun å slanke seg, for hun vil mest sannsynlig vokse seg slank. Men da må hun passe litt på hva hun spiser fremover!

Hun er ti år og du har null kontroll på hva hun spiser. Sultne og godtesyke unger er kreative! Jeg har selv barn i den alderen, og jeg ser hvilke unger som ber mine unger mase om is, brødskiver, chips osv. (Jeg sier alltid nei til sånt mas). Denne "hemmelige" spisingen får du ikke bukt med før hun selv ønsker å stoppe.

Dere virker til å ha kosten på stell, ergo må det være andre kilder hun legger på seg av.

Anonymkode: ee8b7...f70

Da min tante fortalte ti år gamle meg at jeg var lubben, førte det til at jeg kastet opp bursdagskakestykket mitt den dagen, og utviklet bulimi som varte i over 15 år. Så det er en utrolig dårlig idé å bare fortelle et barn i såpass sårbar alder at de er overvektige.

 

Anonymkode: b6f3b...e6f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg har et barn som er noen år yngre enn ditt men er i nogenlunde samme situasjon. Barnet har «oksehunger» når der kommer hjem fra skolen. Vi gir nå mest grønnsaker som snaks fremfor noe annet. (Yoghurt/frukt) - Vi har selv bedt om utredning/oppfølging. Ville i første omgang sjekket at barnet ditt ikke mangler noen vitaminer eller lignende, siden det «ikke orker» noe som helst av fysisk aktivitet. Videre finnes det hjelp i spesialisthelsetjenesten (fedmepoliklinikker) Så snakk med fastlegen om en henvisning. Dette har blitt mer og mer vanlig, og er ikke tabu. Jenta di trenger ikke nødvendigvis informeres så alt for mye om du er redd det vil såre henne, infoen er jo mest rettet til dere foreldre. Men samtalen om at fysisk aktivitet er viktig og hva slags mat man spiser gjør noe med kroppen, bør man kunne ta på en sånn måte at jenta ikke føler seg ukomfortabel. Jeg er selv overvektig og har vært det siden jeg var barn. Ett av mine barn er slank og har et helt annet (normalt) forhold til mat og fysisk aktivitet, enn det andre (som jeg beskriver her) Det yngste virker å kunne spise grenseløst og har en enorm sultfølelse. 
Vi har ikke startet hos fedmepoliklinikk enda, men det blir nok neste etappe for oss. Barn skal ikle slankes, men i motsetning til oss som er ferdig voksen, så har de en «bedre sjanse» til å jevne ut dette problemet via at de vokser i høyden, og klarer man da å stagnere et overinntak av kcalorier, så kan de «vokse av seg» en del av overvekten.  Ikke vær redd for å snakk med helsesøster/fastlege. Det er mye bedre å ta tak i dette nå når hun enda er ung, enn å vente. Lykke til  

Anonymkode: d4a44...b1c

Takk!! Jeg har gruet meg veldig for å ta dette opp med helsesøster, men du har nok rett i at det er riktig vei å gå. Det var et veldig godt råd! De vil vel vite neste riktige steg. 

Jeg tenker at jeg skal bli flinkere til å ha grønnsaker fremfor frukt og yoghurt, slik at hun kan spise en del av dette for å stoppe den verste hungeren. Hun liker også farris godt, så det skal jeg oppmuntre mer til. Jeg har må sett at jeg kan melde henne på svømmekurs der jeg kan være med, så det kan være hun syns det er mer stas når vi går sammen på svømming. 

Anonymkode: 387a6...4a5

[AnonymBruker]

Et par ting jeg tenkte på: Ingen er genetisk disponert for å bli overvektige. Overvekt er ikke arvelig, det skyldes kosthold og (manglende) aktivitetsnivå, eller i noen få tilfeller sykdom, som lavt stoffskifte. Det er derimot genetisk hvor på kroppen man legger på seg, og her høres det jo ut som om datteren din har vært uheldig med genene, siden bukfett er absolutt farligst. 

Det er også slik at vektnedgang/det å holde vekten først og fremst handler om kosthold. En times gåtur forbrenner f.eks forskrekkende få kalorier. Nå er det jo sunt å bevege seg uansett, for å ha en frisk og sterk kropp, men med tanke på vektnedgang, er det først og fremst kostholdet dere må ta tak i. Veldig mange 10-åringer er konstant i aktivitet, både ved at de går på idrett, men også ved at de går/sykler hit og dit, og generelt er rastløse. Holder man på slik hele døgnet, kan man også spise en del. Datteren din kan ikke spise like mye som disse barna, så kanskje du må se litt på hva du tenker er et normalt kosthold for en 10-åring.

Anonymkode: 712c7...b3b

[AnonymBruker]

Jeg slet selv med overvekt da jeg gikk i 5 til 8 klasse. 
Jeg var alltid sulten, spiste ganske mye. Mamma gjorde sitt beste å ha litt kontroll på hva jeg spiste. Jeg var i fysisk aktivitet som håndball, svømming og syklet mye til venner. Var ute hele tiden å lekte. 
Jeg spiste ganske variert og ikke spesielt usunt. Alltid vært matglad. 
 

Plutselig da jeg kom i puberteten så vokste jeg mye og jeg ble normal. Jeg var aldri slank, men innenfor normalen. Har mye former og min farmor var en kraftig dame. Arvet nok det genet av henne. 
Nå i dag sliter jeg med overvekt etter graviditet og ser at jeg må jobbe mye hardere enn de fleste med å gå ned i vekt. Jeg legger på meg lettere. Må passe på hva jeg spiser. 
 

Jeg tenker at det beste du kan gjøre er å motivere henne til aktivitet. Jeg og mamma gikk mye turer på kveldene sammen. Det var en fin stund for oss to. Jeg ble en del mobbet og fikk en spiseforstyrrelse på ungdomsskolen. Med mye hjelp av helsesøster og samtaler der så fikk jeg et normalt syn på mat og kroppen min. 
 

Ikke fokuser så mye på vekt, men det positive med aktivitet. Hva med å prøve ridning? Eller kampsport? Ikke alle liker lag-aktiviteter. Det enkleste kan ofte være det beste med daglige turer sammen 😊 bra for deg og datteren din. 

Anonymkode: 1bc38...3ed

[AnonymBruker]

Det overrasker meg at TS tror at hun ikke allerede har fått høre at hun er tykk på skolen. 

Anonymkode: 77e4e...f6a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er hun overvektig? Altså vekt i forhold til høyde? Eller er det du som synes hun er i litt for godt hold?

Skjønner godt at du bekymrer deg, men mye kommer til å skje med kroppen hennes i årene fremover. Min datter var også litt rund i magepartiet akkurat i den alderen, og jeg begynte å tenke i de baner som du gjør.
 

To år senere har hun strukket seg betraktelig og plutselig fant hun ut at hun ville begynne på igjen på fotball. Ingenting igjen av «valpefett». 
Prøv å ha litt is i magen. Om du ser at hun legger mye på seg (du merker det på klærne), så kan du ta grep. Men at barn i perioder er «ujevne» i kroppen er helt vanlig. La henne være seg i sin kropp. Høres ut som livsstilen er ganske normal og jeg tror dette vil jevne seg ut over tid...

Anonymkode: 2118b...546

Ja, det er nok ingen tvil om at hun er overvektig. Hun har veldig tydelige tegn på det. når det gjelder vekt i forhold til høyde så er hun nok tydelig over der også. Hun liker ikke å løpe eller hoppe, da det selvsagt er litt tyngre for henne enn for de andre jentene. Det er mer utfordrende å finne klær som passer (dette er veldig sårt for ei lita jente!!), veldig irriterende nå at det også er en mote med korte gensere. Det er mildt sagt ubeleilig! 

Anonymkode: 387a6...4a5