Ønsker ikke barna mine

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er jo en ganske ung far, så det er forståelig at du sliter, spesielt når kameratene ikke har barn. Så kanskje dine foreldre kan overta?

Anonymkode: 1cf0f...241

Seriøst? Jeg er 23 år og har to barn, har aldri tenkt at jeg ikke er skikket til å ha barna pga alderen min.

Ts har åpenbart store tilknytningsprobelmer og er veldig umoden. Han trenger enten seriøs hjelp eller å ikke ha ansvar for barna i det hele tatt. 

Anonymkode: e73fc...67d

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg ville egentlig ha eksen, men hun vil ikke ha meg lenger... jeg tenkte barn kunne gå fint, fordi vi var to om det. Jeg så ikke for meg at vi skulle separeres  

Anonymkode: b8ad4...41c

Du ble vel separert fra eksen på grunn av at du har vært lite moden, ansvarlig og støttende tenker jeg. 

Ny kjæreste gikk også fra deg på grunn av dette trolig, og nå ønsker du deg ny dame fordi du vil at hun skal hjelpe deg med barna. 

Seriøst, hadde det ikke vært bedre å være litt greiere med mor til barna mens du fremdeles hadde sjansen? Det skulle ikke nødvendigvis så mye til, bare litt ansvar og støtte til henne når hun trengte det, selv om hun var tilstede. 

Du mener kvinners rolle er å ta seg av alt som er kjedelig og litt vanskelig, og så skal menn kunne ha det gøy? Få være uansvarlige som barn selv? 

Du tror vi kvinner ikke blir slitne av å ha barn, og ikke blir gal lei av det innimellom? 

Du er svært umoden, det er problemet ditt. Det er det mulig å gjøre noe med, men da må du få hodet opp av tenåringsmentaliteten. 

Livet er mest ansvar faktisk. Så litt gøy også. 

Å forvente motsatt er idiotisk. 

Anonymkode: 70768...8af

[AnonymBruker]

Jeg pleide å spille teater når mine småbarn slo eller bet meg. Jeg sa AU og lagde et veldig trist ansikt, lot som jeg gråt og ble veldig lei meg. Så tok jeg barnets hånd, strøk meg der det hadde slått/bitt/klypt og sa " X være god med hånden sin, være god med Mamma" for å vise og forklare samtidig. Barn gjenkjenner følelser og utvikler empati fra de er veldig små. Man må bare finne ut hvordan forklare på deres nivå. Dette hjalp, når de forsto at de gjorde meg vondt. Noen ganger tror jeg de bare tester ut hvordan kroppen fungerer i sin egen boble. Hvordan virker tennene, hvordan virker fingrene; så biter og klyper de. Uten å tenke på om de maltrakterer en pute, leke eller person.

Anonymkode: b9c06...bc1

[Olaug Olsen]

Mange i denne tråden kommer med ukurante råd, og oppfordringer om å kontakte barnevernet. Dette ville jeg ikke ha gjort. Selv med den beste foreldreveiledning, vil det være kaotisk å ha en to og en fireåring på besøk samtidig. Men med god håndtering er problemet løst i løpet av ett år eller to, når barna har forstått hva som er greit og ikke greit å gjøre når de er sammen med pappa. Dersom TS har litt penger til overs, går det an å betale en barnevakt, for å være sammen med dere deler av helgene. Det er nok ar au pairer og andre damer som trenger slik ekstrajobb, og dette kunne vært en fin måte å få midlertidig avlastning.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp. Du er en forvokst guttevalp.

Gjør barna dine en tjeneste og dropp samvær/delt omsorg. Og ikke syt at du må betale bidrag. Barnas mor har det tungt nok med en barnefar som deg å forholde seg til.

Anonymkode: 12aa1...708

Huff så dømmende og harde svar...hva vet du om den virkelige årsaken til at ts sliter ? Alle er ikke født like ressurssterke. Noen trenger mer hjelp enn andre.  

Anonymkode: ca4b9...c1d

[AnonymBruker]

Du er tøff som er ærlig om det! Kan du justere ned samværet noe, ha én og én en hel dag, for å skape relasjoner? 
Vil også råde deg til å prate med familievernkontoret om det, det er gratis og de er gode på slikt.

Anonymkode: c2600...16c

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnemor vet om alt sammen, hun kjenner meg veldig godt. Det var mye lettere for noen mnd siden, for da hadde jeg en ny dame. Hun hjalp til mye med barna, lagde mat, la de til sengs, styrte egentlig alt med de. men hun dro fra meg til slutt hun også  
 

ts

Anonymkode: b8ad4...41c

Jeg er enig i forslag om psykolog. Hvorfor ønsker du at andre skal ta ditt ansvar?

Å få to barn er ikke noe aom bare skjer. Du kunne sagt nei til dama og brukt kondom. Du tok noen valg, og de valgene må barna dine leve med. 

Anonymkode: 641a0...21c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig i forslag om psykolog. Hvorfor ønsker du at andre skal ta ditt ansvar?

Å få to barn er ikke noe aom bare skjer. Du kunne sagt nei til dama og brukt kondom. Du tok noen valg, og de valgene må barna dine leve med. 

Anonymkode: 641a0...21c

Forresten, det siste virket litt krast. Du har fått barn, og en del av tankene dine får meg til å tenke at du ikke har stor tro på deg selv som far. En psykolog eller familievernkontoret kan hjelpe deg med å sortere tanker og følelser. Iblant vil vi ikke noe fordi vi tror vi er dårlige på det. Vi kan trenge bekreftelse på at det vi gjør er bra nok, og råd for hva vi kan gjøre annerledes når det ikke er så bra. 

Håper du har fått noen råd her som hjalp og at du ser bort fra det som er slemt, ukonstruktivt og umotiverende. Beklager at jeg var litt krass i mitt forrige svar.

Anonymkode: 641a0...21c

[AnonymBruker]

Dersom det er reelt, si i fra til mora at du ikke vil ha samvær mer. Vær da forberedt på noe høyre bidrag. Hvis du ikke ønsker å tilbringe tid med barna dine, så ikke gjør det. De merker når de er uønsket. Sikkert derfor de reagere slik du beskriver også.

Anonymkode: e7f47...7b3

[AnonymBruker]

42 minutter siden, Olaug Olsen skrev:

Mange i denne tråden kommer med ukurante råd, og oppfordringer om å kontakte barnevernet. Dette ville jeg ikke ha gjort. Selv med den beste foreldreveiledning, vil det være kaotisk å ha en to og en fireåring på besøk samtidig. Men med god håndtering er problemet løst i løpet av ett år eller to, når barna har forstått hva som er greit og ikke greit å gjøre når de er sammen med pappa. Dersom TS har litt penger til overs, går det an å betale en barnevakt, for å være sammen med dere deler av helgene. Det er nok ar au pairer og andre damer som trenger slik ekstrajobb, og dette kunne vært en fin måte å få midlertidig avlastning.

Dette må jo være det MINST adekvate rådet i hele tråden. Barna skal ikke ha barnevakt i fars helger. Da kunne de jo like gjerne vært hos mor. Han må lære papparollen, det løser ikke barnevakter

Anonymkode: 42980...803

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dersom det er reelt, si i fra til mora at du ikke vil ha samvær mer. Vær da forberedt på noe høyre bidrag. Hvis du ikke ønsker å tilbringe tid med barna dine, så ikke gjør det. De merker når de er uønsket. Sikkert derfor de reagere slik du beskriver også.

Anonymkode: e7f47...7b3

Nei, vettu hva. Man gir ikke bare opp to menneskeliv så lett. Her må han ta grep og gjøre det gan kan for å få det til. Holder ikke å håpe på eksen eller ny dame også ferdig

Anonymkode: 42980...803

[AnonymBruker]

På 4.10.2020 den 2.23, AnonymBruker skrev:

Jeg er en mann og er separert fra eksen, vi har to barn sammen på 2 og 4 år. 
 

Jeg har alltid vært usikker på om jeg vil ha barn, men så bare skjedde det. Jeg er nå singel og har mest lyst til å bare leve livet. Har barna annenhver helg. Før de kommer så gruer jeg meg så veldig mye, så mye at jeg ønsker at jeg ikke hadde barn. Men så får jeg så dårlig samvittighet for at jeg føler slikt om dem, særlig for det eldste barnet som jeg har fått mer kontakt med. Hun minste har jeg ikke så mye følelser for enda, siden hun bare er 2 år. 
 

Når barna kommer er alt bra, men så er det slitsomt med to så små, og jeg får følelser igjen at jeg ikke ønsker å ha disse barna, skulle ønske eksen aldri ble gravid, og det føles stusslig å være hjemme og se på snapchat alle andre som har det gøy i helgen. Så får jeg dårlig samvittighet igjen for å ha følt dette for barna, mest dårlig samvittighet for hun eldste som jeg er mest glad i. 
 

Jeg har ikke så mange kompiser for tiden, mistet alle vennene mine da jeg ble pappa. Ingen av mine tidligere kompiser har heller barn, så de forstår ikke. 
 

Dere kvinner her inne snakker jo med hverandre og kan kanskje gi bedre råd enn hva jeg kunne fått av gutta. 
 

Er det vanlig å føle det slik jeg føler? 
Er det kanskje bare en vanlig fase fedre går igjennom? Er hvertfall det jeg prøver si til meg selv og trøste meg med

 

hilsen mann 26 år

Anonymkode: b8ad4...41c

Jeg forstår deg på en merkelig måte. Som kvinne så elskeeeeer jeg babytiden og den tiden da barna var 1-2-3 år, men jeg har lagt merke til at far har fått bedre kontakt når barna blir 3-4-5-6 osv .. Det ble enklere for han å finne på ting, gå ut å mekke på bil med guttungen, ta med unga på butikken osv, de ble ikke så kresne i matveien osv osv osv .. Vi mødre river oss litt i håret i småbarnstiden vi å, absolutt hehe, så jeg syntes ikke at du er så altfor unormal. Jeg prøver fortsatt å unngå butikken med minstemann feks 😅 
 

Stå på! Det blir bedre! ❤️

Anonymkode: bbfdb...9b6