Ønsker ikke barna mine

[Silva Pluvialis]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan vell ikke være så ille?:/ 

Hun sluttet på P piller og sa hun ville ha barn, og hun sa at vi ikke lenger kunne være sammen hvis jeg ikke ville ha barn. Å bli mamma var noe hun hadde ønsket veldig lenge. Og jeg ville ikke miste henne, så jeg gikk med på det da. Det er bare ganske vanskelig nå som vi ikke lenger er sammen og at jeg må ha de helt alene, er vant til at det er hun som styrer med de
 

ts

Anonymkode: b8ad4...41c

Selvfølgelig er det ille å ikke ville ha sine egne barn. (!!). Barn er ikke dumme. De merker at de ikke er ønsket. 

Ta tak og oppsøk psykolog. Barna er satt til verden og trenger tilstedeværende voksne som ønsker de og er glad i de. 
 

 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er vanlig for alle foreldre å føle på litt av dette, men når du har barna kun annenhver (!) helg (!), føler jeg det blir litt spesielt. Fire-fem dager i måneden stopper deg ikke fra å "leve livet". Det kan umulig være hovedproblemet.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg oppsøkt familiekontoret og psykolog, bare for å få sortert tankene og kanskje finne en måte å håndtere angsten på. De kan også hjelpe med teknikker du kan bruke for å gi deg selv og barna bedre dager sammen. Du kan nesten ikke slutte å være pappa bare fordi du ikke har en dame som lager middag og legger de.

Anonymkode: a46fe...82e

 

1 minutt siden, Humle Brumle said:

Hvor lenge har det vært sånn her? Var det slik fra starten av? Hvordan var det da du først fikk dem? Følte du at du fikk et bånd med barna? Jeg syns du skal snakke med noen, kanskje fastlegen din? Man snakker veldig mye om at kvinner kan få fødselsdepresjon, men man må ikke glemme at menn også kan få det. Det høres ut som du og familien har behov for hjelp. Familievernkontor? Klemmer💖💖

 

Viktig å ikke sykeliggjøre det som kan være normal adferd. Jeg er frisk, ingen sykdom, ingen depresjon, men jeg har ikke et omsorgsgen som gjør at jeg kvalifisererer som dad of the year. Savner aldri barrnet når jeg reiser bort på jobbreise, og tenker ikke på barnets når det er "ute av syne". Hørt flere sagt det samme, så tror det er vanlig, men menn tør nok ikke å si det høyt.

Anonymkode: 4ebc9...e8d

[AnonymBruker]

Kanskje det er på tide å begynne å ha barne mer enn annenhver helg? Tenker at du kjenner ekstra på det fordi du ikke er pappa i hverdagen jeg. Om du hadde hatt mer tid med dem så ville du begynt å glede deg mer over små ting, og du får vært med på utviklingen, oppturer og nedturer, være der når de prøver nye ting, være den som gir råd og hjelper, trøster og lager moro -nå er du jo nesten ikke til stede og føler stor distanse. Har du lyst til å føle deg mer som en pappa så bør du be om mer ansvar og tid med dem, det er først da du vil kjenne på papparollen på ordentlig tror nå jeg.

Anonymkode: b0839...653

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Humle Brumle skrev:

Hvor lenge har det vært sånn her? Var det slik fra starten av? Hvordan var det da du først fikk dem? Følte du at du fikk et bånd med barna? Jeg syns du skal snakke med noen, kanskje fastlegen din? Man snakker veldig mye om at kvinner kan få fødselsdepresjon, men man må ikke glemme at menn også kan få det. Det høres ut som du og familien har behov for hjelp. Familievernkontor? Klemmer💖💖

Da første ble født, så ble jeg litt skuffet over at jeg ikke følte mer. Men når jeg begynte å få mer og mer respons fra babyen, da første var rundt 1 år, da var jeg solgt. Elsker henne over alt på jord. Regnet med at det samme kom til å skje på sistemann også. Men det har det ikke gjort... dessuten tar eldste mer plass i rommet og får automatisk mer oppmerksomhet fra meg pga det. Vi herjer og leker rundt. Minste er litt for liten til det, så hun blir ofte sittende å se på. Hun har blitt med noen ganger, men tror hun blir litt for gira, for hun ender alltid opp med å bite eldstemann. 
 

håpet mitt er egentlig at jeg møter ei ny dame som liker barn, sånn at hun kan hjelpe meg

 

ts

Anonymkode: b8ad4...41c

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en mann og er separert fra eksen, vi har to barn sammen på 2 og 4 år. 
 

Jeg har alltid vært usikker på om jeg vil ha barn, men så bare skjedde det. Jeg er nå singel og har mest lyst til å bare leve livet. Har barna annenhver helg. Før de kommer så gruer jeg meg så veldig mye, så mye at jeg ønsker at jeg ikke hadde barn. Men så får jeg så dårlig samvittighet for at jeg føler slikt om dem, særlig for det eldste barnet som jeg har fått mer kontakt med. Hun minste har jeg ikke så mye følelser for enda, siden hun bare er 2 år. 
 

Når barna kommer er alt bra, men så er det slitsomt med to så små, og jeg får følelser igjen at jeg ikke ønsker å ha disse barna, skulle ønske eksen aldri ble gravid, og det føles stusslig å være hjemme og se på snapchat alle andre som har det gøy i helgen. Så får jeg dårlig samvittighet igjen for å ha følt dette for barna, mest dårlig samvittighet for hun eldste som jeg er mest glad i. 
 

Jeg har ikke så mange kompiser for tiden, mistet alle vennene mine da jeg ble pappa. Ingen av mine tidligere kompiser har heller barn, så de forstår ikke. 
 

Dere kvinner her inne snakker jo med hverandre og kan kanskje gi bedre råd enn hva jeg kunne fått av gutta. 
 

Er det vanlig å føle det slik jeg føler? 
Er det kanskje bare en vanlig fase fedre går igjennom? Er hvertfall det jeg prøver si til meg selv og trøste meg med

 

hilsen mann 26 år

Anonymkode: b8ad4...41c

Vel for sent å tenke slike dritt tanker nå da. Nå er du pappa til to barn, og slik er det. Vær fornøyd med det du har for ting kunne vært verre. Nå har du som VOKSEN et ANSVAR, og slik er det i livet. 

Anonymkode: 64158...66c

[Humle Brumle]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Viktig å ikke sykeliggjøre det som kan være normal adferd. Jeg er frisk, ingen sykdom, ingen depresjon, men jeg har ikke et omsorgsgen som gjør at jeg kvalifisererer som dad of the year. Savner aldri barrnet når jeg reiser bort på jobbreise, og tenker ikke på barnets når det er "ute av syne". Hørt flere sagt det samme, så tror det er vanlig, men menn tør nok ikke å si det høyt.

Anonymkode: 4ebc9...e8d

Syns man skal oppsøke hjelp selv om man mener selv at det er normal atferd. Man gjør det for barnas skyld tenker jeg. Sykdom eller ei så er det ikke et sunt forhold mellom pappa og barn. Barn fanger opp ting selv om man tror man skjuler ting godt.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje det er på tide å begynne å ha barne mer enn annenhver helg? Tenker at du kjenner ekstra på det fordi du ikke er pappa i hverdagen jeg. Om du hadde hatt mer tid med dem så ville du begynt å glede deg mer over små ting, og du får vært med på utviklingen, oppturer og nedturer, være der når de prøver nye ting, være den som gir råd og hjelper, trøster og lager moro -nå er du jo nesten ikke til stede og føler stor distanse. Har du lyst til å føle deg mer som en pappa så bør du be om mer ansvar og tid med dem, det er først da du vil kjenne på papparollen på ordentlig tror nå jeg.

Anonymkode: b0839...653

Jeg hadde de mer før, men barnemor er usikker pga hvordan jeg føler om de, så vi var på familievern kontoret og der ble det bestemt at jeg bare skulle ha de annenhver helg. Så jeg har på en måte gjort motsatt av hva du sier jeg da. Men jeg forstår hva du mener 

 

ts

Anonymkode: b8ad4...41c

[Humle Brumle]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ta juridisk abort?

Anonymkode: 93249...80c

Tror ikke det en er en greie. Og barna er jo allerede født! I det minste må han betale barnebidrag og være den pappan som dro fra ungene.

[ella_b]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

håpet mitt er egentlig at jeg møter ei ny dame som liker barn, sånn at hun kan hjelpe meg

 

ts

Anonymkode: b8ad4...41c

Enn å være så kjip og tafatt 🥴 De er dine barn og det er din jobb å gi de en god og trygg tilværelse. Klarer du ikke det må du oppsøke hjelp.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel for sent å tenke slike dritt tanker nå da. Nå er du pappa til to barn, og slik er det. Vær fornøyd med det du har for ting kunne vært verre. Nå har du som VOKSEN et ANSVAR, og slik er det i livet. 

Anonymkode: 64158...66c

Men jeg ville egentlig ha eksen, men hun vil ikke ha meg lenger... jeg tenkte barn kunne gå fint, fordi vi var to om det. Jeg så ikke for meg at vi skulle separeres  

Anonymkode: b8ad4...41c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, ella_b skrev:

Enn å være så kjip og tafatt 🥴 De er dine barn og det er din jobb å gi de en god og trygg tilværelse. Klarer du ikke det må du oppsøke hjelp.

Men det går jo så fint når jeg har en til å hjelpe meg, det er bare hardt alene med to små

ts

Anonymkode: b8ad4...41c

[ella_b]

Just now, AnonymBruker said:

Men det går jo så fint når jeg har en til å hjelpe meg, det er bare hardt alene med to små

ts

Anonymkode: b8ad4...41c

Det er ingens ansvar å hjelpe deg med dine barn. Det er ditt ansvar å hjelpe deg selv til å fungere bedre som far.

[Humle Brumle]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da første ble født, så ble jeg litt skuffet over at jeg ikke følte mer. Men når jeg begynte å få mer og mer respons fra babyen, da første var rundt 1 år, da var jeg solgt. Elsker henne over alt på jord. Regnet med at det samme kom til å skje på sistemann også. Men det har det ikke gjort... dessuten tar eldste mer plass i rommet og får automatisk mer oppmerksomhet fra meg pga det. Vi herjer og leker rundt. Minste er litt for liten til det, så hun blir ofte sittende å se på. Hun har blitt med noen ganger, men tror hun blir litt for gira, for hun ender alltid opp med å bite eldstemann. 
 

håpet mitt er egentlig at jeg møter ei ny dame som liker barn, sånn at hun kan hjelpe meg

 

ts

Anonymkode: b8ad4...41c

Den yngste har sikkert merka det allerede så nå må du ta tak! Forskjellsbehandling mellom barna er aldri greit! Nå må du ta deg sammen og få hjelp! Snakk med mor også.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Humle Brumle skrev:

Den yngste har sikkert merka det allerede så nå må du ta tak! Forskjellsbehandling mellom barna er aldri greit! Nå må du ta deg sammen og få hjelp! Snakk med mor også.

Jeg vil jo si at en 4 åring og en 2 åring er veldig forskjellige, og med det må jeg jo behandle og leke med de på forskjellige måter... de er opptatt av forskjellige ting også, minste vil leke med baby dukke og eldste vil bygge opp og rive ned lego. Helt umulig å få de til å leke sammen

 

ts

Anonymkode: b8ad4...41c

[AnonymBruker]

Leser dere ikke hva ts svarer nedover? Er jo helt tydelig at dette er svada fra ende til annen...

Anonymkode: 279f6...cd5

[AnonymBruker]

Er tabu/men ganske vanlig å angre på barn. Dog noen har mer omsorg og kjærlighet å gi enn andre.

Enten gå til psykolog for barnas del så du får snakket med noen om dette/få litt veiledning, eller si fra deg barna og betal barnebidrag eller prøv for harde livet å få eksen tilbake?

Anonymkode: b8a94...922

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er tabu/men ganske vanlig å angre på barn. Dog noen har mer omsorg og kjærlighet å gi enn andre.

Enten gå til psykolog for barnas del så du får snakket med noen om dette/få litt veiledning, eller si fra deg barna og betal barnebidrag eller prøv for harde livet å få eksen tilbake?

Anonymkode: b8a94...922

Ja slik jeg har forstått det, så kan jo også kvinner føle seg motløse med ungene til tider også?? 

jeg hadde absolutt syntes det hadde vært best om eksen og jeg ble sammen igjen. Da er vi også som kjerne familie vært samlet. Men eksen vil ikke  også er hun ganske sur for at jeg fikk meg ny dame så fort etter at hun dumpet meg. Eneste hun har sagt er at vi godt kan få et til barn (hun har alltid ønsket seg 3), slik at alle søsknene har samme foreldre. Men jeg vil egentlig bare ha eksen... selv om jeg fikk meg ny dame og det var praktisk, så har det alltid vært eksen jeg vil ha mest   Og jeg føler ekstra på det nå som jeg er singel igjen

 

ts

Anonymkode: b8ad4...41c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja slik jeg har forstått det, så kan jo også kvinner føle seg motløse med ungene til tider også?? 

jeg hadde absolutt syntes det hadde vært best om eksen og jeg ble sammen igjen. Da er vi også som kjerne familie vært samlet. Men eksen vil ikke  også er hun ganske sur for at jeg fikk meg ny dame så fort etter at hun dumpet meg. Eneste hun har sagt er at vi godt kan få et til barn (hun har alltid ønsket seg 3), slik at alle søsknene har samme foreldre. Men jeg vil egentlig bare ha eksen... selv om jeg fikk meg ny dame og det var praktisk, så har det alltid vært eksen jeg vil ha mest   Og jeg føler ekstra på det nå som jeg er singel igjen

 

ts

Anonymkode: b8ad4...41c

Okei, dette var dråpen. Nå er jeg ikke lenger i tvil om at dette er kødd! 

Anonymkode: 1700a...320

[AnonymBruker]

Hva vil du oppnå med denne trollingen, ts? 

Anonymkode: c5e04...94d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Okei, dette var dråpen. Nå er jeg ikke lenger i tvil om at dette er kødd! 

Anonymkode: 1700a...320

Det er sant, hun er selv oppvokst med 3 søsken og ønsker det samme for sine barn... men hun vil jo selvfølgelig se at jeg takler farsrollen bedre først. Var jo hun som gjorde at jeg ikke fikk ha barna mer enn annenhver helg, siden hun var bekymret for psyken min...

vi har hatt et veldig langt av og på forhold, vi hadde egentlig slått opp da vi fant ut at hun var gravid med nr 1. Så vi bestemte oss for å prøve da, for hun ville ikke ta abort. Nå har hun klart seg som alene mor en god stund, og hun sier hun hadde klart å tatt vare på en til også. Men hun vil ikke være sammen med meg, hun ønsker bare at alle barna skal være fra samme flokk, istedenfor å få et barn med en ny mann senere 

Anonymkode: b8ad4...41c