Ønsker ikke barna mine

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva vil du oppnå med denne trollingen, ts? 

Anonymkode: c5e04...94d

Hva er det jeg forteller som du ikke tror på?  

Anonymkode: b8ad4...41c

[AnonymBruker]

Forholdet var ikke perfekt når første barnet kom heller, så hva er så rart med at hun ønsker nr 3 nå? Jeg er selvfølgelig skeptisk, jeg syntes heller vi skal bli sammen igjen og ha barna våres sammen, de 2 vi har, sånn som det var før

ts

Anonymkode: b8ad4...41c

[AnonymBruker]

Du ble nok pappa i litt ung alder, og barna er fortsatt små og krever mye. Men, jeg håper likevel ikke du gir opp og overlater dem i helhet til eksen din eller til andre (nye damer eller besteforeldre). Du må nok - for barnas del - suck it up.

Jeg skjønner også at det er krevende å komme seg ut med to så små, men - vær så snill - ikke bare sitt i leiligheten helg etter helg. De skal jo ha ut energi - og de tester deg jo.. kle dem i skikkelig uteklær og ta dere en tur på en lekeplass, eller i en barnehage i nærheten (ha med mat, drikke, skift og noen uteleker eventuelt). Så får de løpt av seg litt energi. La dem huske og gi dem fart, vær i sandkassen med dem.

Og du - jeg skjønner du er lei for at du og eksen ikke er sammen lenger, men løsningen er IKKE å få et barn til!! 
Lykke til!

Anonymkode: 9bee7...8c2

[AnonymBruker]

Det er snakk om 4 dager samvær i måneden, og du snakker om at de hindrer deg i noe som helst 🤣 

Det er mange fedre som ikke får et skikkelig godt forhold til barna før de er eldre, så ikke gi opp nå. De er jo i den mest krevende alderen, det vil bli bedre.

Les en bok om barne oppdragelse, slutt å tenke på at en eller annen dame skal komme og hjelpe deg. Hjelp deg selv, lær det du ikke kan. Da vil du også bli tryggere i foreldre rollen

 

Anonymkode: d5ca1...101

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du ble nok pappa i litt ung alder, og barna er fortsatt små og krever mye. Men, jeg håper likevel ikke du gir opp og overlater dem i helhet til eksen din eller til andre (nye damer eller besteforeldre). Du må nok - for barnas del - suck it up.

Jeg skjønner også at det er krevende å komme seg ut med to så små, men - vær så snill - ikke bare sitt i leiligheten helg etter helg. De skal jo ha ut energi - og de tester deg jo.. kle dem i skikkelig uteklær og ta dere en tur på en lekeplass, eller i en barnehage i nærheten (ha med mat, drikke, skift og noen uteleker eventuelt). Så får de løpt av seg litt energi. La dem huske og gi dem fart, vær i sandkassen med dem.

Og du - jeg skjønner du er lei for at du og eksen ikke er sammen lenger, men løsningen er IKKE å få et barn til!! 
Lykke til!

Anonymkode: 9bee7...8c2

Ja jeg tror også jeg var litt for ung, følte meg ikke helt klar, men jeg ville gjøre hva som helst for henne, hun var mitt alt! Tenk på i ettertid at de følelsene der også var siden jeg var ung 😕 Jeg håper så mye at mår de er over trass alderen, at det bil bli lettere for meg da... 

å dra til en stengt barnehage i helgen var ganske lurt da, da er det jo gjerda inn, slik at jeg ikke mister synet på noen av de. Slippe være redd for at 2 åringen skal løpe ut i en vei. Og masse ting å gjøre i barnehagen, kanskje dra til en barnehage de ille har vært på før! Tiden takk for det tipset, det skal jeg klare å gjøre! 
 

nei jeg ønsker meg ikke flere barn, de to vi har er nok. Det kompliserer ting for meg, for hun vil ikke ha meg, men hun vil ha et til barn med meg, jeg syntes det er veldig forvirrende  vi vil jo motsatt...

 

ts

Anonymkode: b8ad4...41c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er snakk om 4 dager samvær i måneden, og du snakker om at de hindrer deg i noe som helst 🤣 

Det er mange fedre som ikke får et skikkelig godt forhold til barna før de er eldre, så ikke gi opp nå. De er jo i den mest krevende alderen, det vil bli bedre.

Les en bok om barne oppdragelse, slutt å tenke på at en eller annen dame skal komme og hjelpe deg. Hjelp deg selv, lær det du ikke kan. Da vil du også bli tryggere i foreldre rollen

 

Anonymkode: d5ca1...101

Det hindrer meg halvparten av helgene i mnd. Jeg er ikke sånn at jeg flyr rundt å drikker hver helg, men det er så typisk at det skjer noe på akkurat den helgen jeg skal ha barna. Da føler jeg meg litt utenfor, siden jeg er den eneste som er pappa. 
 

ja det er det jeg også håper på, så fort de begynner på barneskolen så tror jeg ting iommer til å bli lettere. Og når hun minste begynner prate og kommunisere bedre også. 
 

ts

Anonymkode: b8ad4...41c

[AnonymBruker]

Jeg synes du høres veldig tafatt ut. Beklager. Du har hele veien overlatt alt med barna til mor, så du har ikke utviklet noe foreldrekompetanse, i så stor grad at du knappest har emosjonelle bånd til barna. Så fikk du ny kjæreste, og overlot gladelig alt ansvar til henne. Kanskje derfor hun forlot deg? Hun så ikke noe fremtid i dette? Og dine egne foreldre bidrar jevnlig.

Du snakker om deg selv som et offer, og synes synd på deg selv. Du må trekke hodet ut av navlen, og ta kontroll på situasjonen! Snu rundt tankerekkene bevisst! Du er pappa 4 av 30 dager, det gir deg 26 dager som singel mann. Din ex har til sammenligning singeltid 4 av 30 dager. Bare dette tilsier at du må snu rundt og slutte synes synd på deg selv. Aksepter livet ditt slik det er, det er masse plass til singelliv.

Du må øke foreldrekompetansen din. Kjapt. Du er bakpå hele tiden. Og ungene blir større fort.

Dere kan ikke være inne hele tiden, barna trenger å oppleve ting, bruke kroppen sin og bli slitne. Da blir de roligere inne, og enklere å legge. Alt henger sammen her.

Planlegg måltider, gjør innkjøp, planlegg aktiviteter før helgen. Å være fremoverlent vil gi mer følelse av mestring. Lag overkommelige planer. Forklar ungene hva som skal skje, f.eks nå skal vi gå til lekeplassen og alle må holde seg der hele tiden, ikke løpe sin vei. Løper dere, må vi dra hjem. Rutiner er mye av nøkkelen til å ha det ok med barn. Gjør samme aktivitet flere ganger og sementer reglene. F.eks hver lørdag lekeplassen. Hver søndag gå tur, minste i sportsvogn, mat ender. Da vil du etterhvert føle mestring, og trives bedre i papparollen.

Anonymkode: b9c06...bc1

[AnonymBruker]

Kanskje mor forlot deg delvis fordi du var så tafatt med barna? Overlot alt til henne? Så hvis du viser nye takter, så blir hun mer interessert? 

Og du, steriliser deg så er du sikker på at det ikke blir flere barn. 

Anonymkode: b9c06...bc1

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du høres veldig tafatt ut. Beklager. Du har hele veien overlatt alt med barna til mor, så du har ikke utviklet noe foreldrekompetanse, i så stor grad at du knappest har emosjonelle bånd til barna. Så fikk du ny kjæreste, og overlot gladelig alt ansvar til henne. Kanskje derfor hun forlot deg? Hun så ikke noe fremtid i dette? Og dine egne foreldre bidrar jevnlig.

Du snakker om deg selv som et offer, og synes synd på deg selv. Du må trekke hodet ut av navlen, og ta kontroll på situasjonen! Snu rundt tankerekkene bevisst! Du er pappa 4 av 30 dager, det gir deg 26 dager som singel mann. Din ex har til sammenligning singeltid 4 av 30 dager. Bare dette tilsier at du må snu rundt og slutte synes synd på deg selv. Aksepter livet ditt slik det er, det er masse plass til singelliv.

Du må øke foreldrekompetansen din. Kjapt. Du er bakpå hele tiden. Og ungene blir større fort.

Dere kan ikke være inne hele tiden, barna trenger å oppleve ting, bruke kroppen sin og bli slitne. Da blir de roligere inne, og enklere å legge. Alt henger sammen her.

Planlegg måltider, gjør innkjøp, planlegg aktiviteter før helgen. Å være fremoverlent vil gi mer følelse av mestring. Lag overkommelige planer. Forklar ungene hva som skal skje, f.eks nå skal vi gå til lekeplassen og alle må holde seg der hele tiden, ikke løpe sin vei. Løper dere, må vi dra hjem. Rutiner er mye av nøkkelen til å ha det ok med barn. Gjør samme aktivitet flere ganger og sementer reglene. F.eks hver lørdag lekeplassen. Hver søndag gå tur, minste i sportsvogn, mat ender. Da vil du etterhvert føle mestring, og trives bedre i papparollen.

Anonymkode: b9c06...bc1

Ja jeg skulle ønske jeg var litt mer innlært i rutiner før vi slo opp  Jeg husker jo rekkefølgen på alt som skal gjøres, men det blir alltid noe problem når jeg skal gjøre det, sikkert fordi jeg ikke vet hvordan eksen gjorde det. jeg skjønner at eksen klarer fint å ha de så mye alene, for det var jo hun som styrte alt.

jeg tenker det blir lettere med barna jo eldre de blir, særlig når minste lærer seg å kommunisere bedre. Jeg kan se for meg i fremtiden når barna går på barneskolen, at jeg takler å være pappa godt. 
 

var en over som foreslo å dra til en barnehage, og det skal jeg tørre å gjøre, for der er det jo inngjerda!  så det skal jeg gjøre neste gang, ta med matpakke osv

 

ts

Anonymkode: b8ad4...41c

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg tror også jeg var litt for ung, følte meg ikke helt klar, men jeg ville gjøre hva som helst for henne, hun var mitt alt! Tenk på i ettertid at de følelsene der også var siden jeg var ung 😕 Jeg håper så mye at mår de er over trass alderen, at det bil bli lettere for meg da... 

å dra til en stengt barnehage i helgen var ganske lurt da, da er det jo gjerda inn, slik at jeg ikke mister synet på noen av de. Slippe være redd for at 2 åringen skal løpe ut i en vei. Og masse ting å gjøre i barnehagen, kanskje dra til en barnehage de ille har vært på før! Tiden takk for det tipset, det skal jeg klare å gjøre! 
 

nei jeg ønsker meg ikke flere barn, de to vi har er nok. Det kompliserer ting for meg, for hun vil ikke ha meg, men hun vil ha et til barn med meg, jeg syntes det er veldig forvirrende  vi vil jo motsatt...

 

ts

Anonymkode: b8ad4...41c

Ja, det var derfor jeg foreslo en barnehage 👍😀

Jeg kan skjønne du er forvirret når eksen vil ha flere barn med deg, uten å ville ha deg. Men, det kjenner jeg flere som tenker.. og se for deg hvor komplisert livet er med mine, dine og våre... og halvsøsken og stesøsken etc. Men, for din del må du bare legge vekk de tankene der, forholdet er over og du må jobbe med deg selv for å bli mer bekvem med farsrollen som den er nå. Og - trassalderen går ikke nødvendigvis over om ikke du bidrar til det selv. Hva gjør du når de traseer, eldste kaster noe og yngste biter?

Jeg har riktignok bare en, og han er blitt 9 nå så det begynner å bli noen år siden han var der dine er nå. Men, han ble av og til veldig veldig sinna og mange ville nok ha satt han i «time out.» Det jeg ofte gjorde, var at jeg fortalte han at slik oppførsel ikke var ok - og når han slet med å finne roen tok jeg han rett og slett på fanget og «holdt han fast» mens jeg fortalte han at oppførselen ikke var ok men at jeg elsker han over alt på jord. Slipp meg og hyl og skrik var gjengs - til ballongen sprakk og gråten kom. Han var jo lei seg og fortvilet, det var vare uttrykket hans og følelsene hans som kom ut som sinne/dårlig oppførsel. Så han gikk fra å være en ål som ville slippes løs til en liten sår gutt som klamret seg til meg. Og så satt vi der på gulvet og gynget, mens jeg gjentok at det går bra og at uansett hva han gjør så er jeg glad i deg og elsker deg over alt. Vi foreldre må vise barna at vi tåler trassen og det barna må «få ut».

Så, husk at du må vise og si med ord til barna at du er glad i dem. Det er også ulike kurs en kan få - foreldreveiledning. Hør gjerne med helsestasjonen, jeg tror det kunne ha hatt noe for seg for din del. Kanskje de kunne fått til en «pappagruppe» el.l. også. Enklere om dere er flere i samme situasjon som kunne møttes med og uten barn!

Anonymkode: 9bee7...8c2

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje mor forlot deg delvis fordi du var så tafatt med barna? Overlot alt til henne? Så hvis du viser nye takter, så blir hun mer interessert? 

Og du, steriliser deg så er du sikker på at det ikke blir flere barn. 

Anonymkode: b9c06...bc1

Ja det kan jo faktisk hende, om hun ser hvor bra pappa jeg kan være... 

 

er redd for at hvis jeg steriliserer meg, at hun skal like meg mindre, for hun er fast bestemt på at det skal være 3 barn, slik som hennes søstre...

 

ts

Anonymkode: b8ad4...41c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det var derfor jeg foreslo en barnehage 👍😀

Jeg kan skjønne du er forvirret når eksen vil ha flere barn med deg, uten å ville ha deg. Men, det kjenner jeg flere som tenker.. og se for deg hvor komplisert livet er med mine, dine og våre... og halvsøsken og stesøsken etc. Men, for din del må du bare legge vekk de tankene der, forholdet er over og du må jobbe med deg selv for å bli mer bekvem med farsrollen som den er nå. Og - trassalderen går ikke nødvendigvis over om ikke du bidrar til det selv. Hva gjør du når de traseer, eldste kaster noe og yngste biter?

Jeg har riktignok bare en, og han er blitt 9 nå så det begynner å bli noen år siden han var der dine er nå. Men, han ble av og til veldig veldig sinna og mange ville nok ha satt han i «time out.» Det jeg ofte gjorde, var at jeg fortalte han at slik oppførsel ikke var ok - og når han slet med å finne roen tok jeg han rett og slett på fanget og «holdt han fast» mens jeg fortalte han at oppførselen ikke var ok men at jeg elsker han over alt på jord. Slipp meg og hyl og skrik var gjengs - til ballongen sprakk og gråten kom. Han var jo lei seg og fortvilet, det var vare uttrykket hans og følelsene hans som kom ut som sinne/dårlig oppførsel. Så han gikk fra å være en ål som ville slippes løs til en liten sår gutt som klamret seg til meg. Og så satt vi der på gulvet og gynget, mens jeg gjentok at det går bra og at uansett hva han gjør så er jeg glad i deg og elsker deg over alt. Vi foreldre må vise barna at vi tåler trassen og det barna må «få ut».

Så, husk at du må vise og si med ord til barna at du er glad i dem. Det er også ulike kurs en kan få - foreldreveiledning. Hør gjerne med helsestasjonen, jeg tror det kunne ha hatt noe for seg for din del. Kanskje de kunne fått til en «pappagruppe» el.l. også. Enklere om dere er flere i samme situasjon som kunne møttes med og uten barn!

Anonymkode: 9bee7...8c2

Jeg sliter litt når min eldre får sinne utbrudd... det er hyling og legger seg ned på gulvet og roper så høyt hun kan. Jeg blir litt nervøs for at naboene skal tro jeg er en slem far. Også blir jeg stresset av situasjonen, for jeg er ikke så flink på å løse sånt... det starter med at eldste gjør noe hun ikke får lov til, etter gjentatte «nei» fra meg, sier jeg til slutt «Nei, fortsetter du nå er det time out på rommet ditt» og da legger hun seg ned og hyler. Jeg bærer henne inn på rommet og sier så fort hun er ferdig med å gråte så kan vi prate litt, eller hvis hun er klar til å si unnskyld, så kan hun komme og leke mer. Så går jeg, lar selvfølgelig døren stå åpen, slik at jeg ser henne fra stua, og hun ser meg. Så hyler hun der inne i 10-15 min før hun kommer ut igjen og sier unnskyld, og får velge hva vi skal leke med nå. 

Jeg blir så stressa også for hun roper helt gråt kvalt at hun hater meg, og spør etter moren sin
 

er det en grei måte å løse det på? Eksen min gjorde det, men hun fikk det til mye bedre enn meg. De hørte mer på henne også, så de trengte ikke så mye time out. Og hennes time out var ikke like dramatiske som mine er. Jeg syntes måten du løste det på, hørtes mye bedre ut

En gruppe for håpløse pappaer kunne jeg turt å være ned på 🙈

ts

Anonymkode: b8ad4...41c

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Kanskje mor forlot deg delvis fordi du var så tafatt med barna? Overlot alt til henne? Så hvis du viser nye takter, så blir hun mer interessert? 

Og du, steriliser deg så er du sikker på at det ikke blir flere barn. 

Anonymkode: b9c06...bc1

Nå var det jo hun som presset han til å få barn han ikke ønsket i utgangspunktet. I følge han selv.

Anonymkode: fb3c1...167

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå var det jo hun som presset han til å få barn han ikke ønsket i utgangspunktet. I følge han selv.

Anonymkode: fb3c1...167

Presset? Nei. Hun sa hva hun ville. Han drev med som et blad i vinden. Mor sier hun vil ha barn nr 3, og han vurderer det, sier fortsatt ikke fra hva HAN vil.

Anonymkode: b9c06...bc1

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter litt når min eldre får sinne utbrudd... det er hyling og legger seg ned på gulvet og roper så høyt hun kan. Jeg blir litt nervøs for at naboene skal tro jeg er en slem far. Også blir jeg stresset av situasjonen, for jeg er ikke så flink på å løse sånt... det starter med at eldste gjør noe hun ikke får lov til, etter gjentatte «nei» fra meg, sier jeg til slutt «Nei, fortsetter du nå er det time out på rommet ditt» og da legger hun seg ned og hyler. Jeg bærer henne inn på rommet og sier så fort hun er ferdig med å gråte så kan vi prate litt, eller hvis hun er klar til å si unnskyld, så kan hun komme og leke mer. Så går jeg, lar selvfølgelig døren stå åpen, slik at jeg ser henne fra stua, og hun ser meg. Så hyler hun der inne i 10-15 min før hun kommer ut igjen og sier unnskyld, og får velge hva vi skal leke med nå. 

Jeg blir så stressa også for hun roper helt gråt kvalt at hun hater meg, og spør etter moren sin
 

er det en grei måte å løse det på? Eksen min gjorde det, men hun fikk det til mye bedre enn meg. De hørte mer på henne også, så de trengte ikke så mye time out. Og hennes time out var ikke like dramatiske som mine er. Jeg syntes måten du løste det på, hørtes mye bedre ut

En gruppe for håpløse pappaer kunne jeg turt å være ned på 🙈

ts

Anonymkode: b8ad4...41c

Timeout er ikke noe god oppdragermetode. Det blir straff/avvisning. Prøv konsekvens istedet. "Hvis du tar den tingen så kan den knuse. Så jeg vil du skal la den være i fred. Hvis den knuser, så må jeg kjøpe ny, og da har jeg ikke penger til lørdagsgodt".

Sterke bånd og relasjoner til barna, gjør at de vil høre etter deg. Men det er ikke lett å oppdra barn, de tester deg. Tror en del av dette vil løses ved at dere drar ut mye mer. Barnet kan knekke greiner, hive stein i vann + har det morro med deg og vil høre på deg i større grad.

Anonymkode: b9c06...bc1

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Timeout er ikke noe god oppdragermetode. Det blir straff/avvisning. Prøv konsekvens istedet. "Hvis du tar den tingen så kan den knuse. Så jeg vil du skal la den være i fred. Hvis den knuser, så må jeg kjøpe ny, og da har jeg ikke penger til lørdagsgodt".

Sterke bånd og relasjoner til barna, gjør at de vil høre etter deg. Men det er ikke lett å oppdra barn, de tester deg. Tror en del av dette vil løses ved at dere drar ut mye mer. Barnet kan knekke greiner, hive stein i vann + har det morro med deg og vil høre på deg i større grad.

Anonymkode: b9c06...bc1

Jeg tror også det vil bli bedre om vi får til mer aktivitet ute.... til nå har jeg barnehage planen. Men kommer ikke på noe mer. Det er ikke så mye fine tur stier i området, og jeg vil helst holde minste så langt unna bil veien som mulig, hun kan finne på å løpe rett uti!! Prøvde lekeland, men jeg klarte ikke løpe etter begge, så det endte opp med at en av de satt å gråt, også er det ikke så lett å finne de oppi de store klatre tårnene... bondegård blir for kjedelig, og de er ikke så snille lot dyra enda, så vanskelig å holde styr på begge to der også

 

noen som har noe tips? Hvor kan jeg ta med de ut, et trygt sted hvor jeg kan se begge to?

 

ts

Anonymkode: b8ad4...41c

[Tatja]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler jeg ikke er noe flink pappa alene. Det var mye lettere da barnemor var i bildet, for det var hun som gjorde det meste. Jeg syntes det er vanskelig å holde styr på begge to. Hun ene hyper opp den andre, og de hører ikke på meg i det hele tatt. Legge rutiner har jeg gitt opp. Jeg tørr ikke ta de med ut for å finne på noe, for de bare løper hver sin retning, også da klarer jeg ikke passe på begge to. 4åringen er ganske tøff og er overalt, og 2åringen er klønete og må passes på hele tiden. Så vi er bare inne i leiligheten min når jeg har de. Middagen jeg lager er aldri bra nok, også blir det drama der også, og mens jeg rydder av bordet, så flyr de rundt og prøver finne noe å ødelegge. 4 åringen liker å knuse ting, 2 åringen liker å bite. Det å komme i kontakt med andre voksne med barn syntes jeg er vanskelig, for jeg sliter så mye med angst. Og jeg føler de kommer til å dømme meg, siden jeg ikke har kontroll på ungene

Anonymkode: b8ad4...41c

Der har du svaret, jo. Angsten din gjør at du har nok med deg selv.

Kan du og barnets mor finne en løsning der du har et barn om gangen, vil det gjøre det lettere? 

[saltvann]

Jeg tenker du har dårlig relasjon til barna dine. Finn på ting med dem, ha positive tanker om dem og gled deg over å ha dem i livet ditt. Spill spill, handle inn perler, puslespill. Få kvalitetstid sammen med de.

[Olaug Olsen]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en mann og er separert fra eksen, vi har to barn sammen på 2 og 4 år. 
 

Jeg har alltid vært usikker på om jeg vil ha barn, men så bare skjedde det. Jeg er nå singel og har mest lyst til å bare leve livet. Har barna annenhver helg. Før de kommer så gruer jeg meg så veldig mye, så mye at jeg ønsker at jeg ikke hadde barn. Men så får jeg så dårlig samvittighet for at jeg føler slikt om dem, særlig for det eldste barnet som jeg har fått mer kontakt med. Hun minste har jeg ikke så mye følelser for enda, siden hun bare er 2 år. 
 

Når barna kommer er alt bra, men så er det slitsomt med to så små, og jeg får følelser igjen at jeg ikke ønsker å ha disse barna, skulle ønske eksen aldri ble gravid, og det føles stusslig å være hjemme og se på snapchat alle andre som har det gøy i helgen. Så får jeg dårlig samvittighet igjen for å ha følt dette for barna, mest dårlig samvittighet for hun eldste som jeg er mest glad i. 
 

Jeg har ikke så mange kompiser for tiden, mistet alle vennene mine da jeg ble pappa. Ingen av mine tidligere kompiser har heller barn, så de forstår ikke. 
 

Dere kvinner her inne snakker jo med hverandre og kan kanskje gi bedre råd enn hva jeg kunne fått av gutta. 
 

Er det vanlig å føle det slik jeg føler? 
Er det kanskje bare en vanlig fase fedre går igjennom? Er hvertfall det jeg prøver si til meg selv og trøste meg med

 

hilsen mann 26 år

Anonymkode: b8ad4...41c

Det er ganske vanlig å føle slik. Det er slitsomt å ta seg av to små på en gang. Du bør bruke torsdagen og fredagen til å forberede deg på at de kommer. Rydd overalt og gjør klar leiligheten/ huset. Kjøp inn mat som er enkel å lage, og planlegg måltidene. Planlegg aktiviteter med lekeplass og andre ting som gjør at barna føler seg sysselsatt. Da sover de ihvertfall godt om natten.

Slik som du har det i helgene, ville jeg ha snakket med sjefen på jobben, og fått til en ordning som gjør at du kan sove ut mandager etter slike helger. Siden du er mann, kommer du sikkert til å få god forståelse for dette. Myke men er veldig in for tiden. Spøk til side. Du trenger å komme deg igjen etter en runde som dette, slik at ikke du blir deprimert og overarbeidet. Det siste trikset er vel at du bør forsøke å invitere noen andre til å være sammen med dere i helgene. Vise litt sårbarhet kanskje av typen "jeg trenger litt hjelp". Forhåpeltnigvis vil en av kompisene dine stille opp, dersom du er tydelig på hva du har behov for akkurat nå.

Det er bra du tenker som du gjør, siden da går du ikke like lett i fella neste gang. Tankene dine er normale. Hva med å dra til legen og snakke om mulighetene for sterilisering? Etter min erfaring, er det mye manipulering i kjørlighetslivet, og har man ikke grenser, kan man fort vekk ende opp med 5 barn eller mer. For menn er dette et enkelt inngrep, og var jeg mann, ville jeg definitivt gått for sterilisering!!

Endret 4. oktober 2020 av Olaug Olsen

[AnonymBruker]

Hadde det gått an en liten periode at du hadde ett av barna om gangen? Kanskje du da hadde følt deg mer tilstrekkelig og klart å få en bedre relasjon til barna...

Helsestasjonen har ofte foreldreveiledningskurs.

 

Anonymkode: 1a4d1...80d