Ønsker ikke barna mine

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler jeg ikke er noe flink pappa alene. Det var mye lettere da barnemor var i bildet, for det var hun som gjorde det meste. Jeg syntes det er vanskelig å holde styr på begge to. Hun ene hyper opp den andre, og de hører ikke på meg i det hele tatt. Legge rutiner har jeg gitt opp. Jeg tørr ikke ta de med ut for å finne på noe, for de bare løper hver sin retning, også da klarer jeg ikke passe på begge to. 4åringen er ganske tøff og er overalt, og 2åringen er klønete og må passes på hele tiden. Så vi er bare inne i leiligheten min når jeg har de. Middagen jeg lager er aldri bra nok, også blir det drama der også, og mens jeg rydder av bordet, så flyr de rundt og prøver finne noe å ødelegge. 4 åringen liker å knuse ting, 2 åringen liker å bite. Det å komme i kontakt med andre voksne med barn syntes jeg er vanskelig, for jeg sliter så mye med angst. Og jeg føler de kommer til å dømme meg, siden jeg ikke har kontroll på ungene

Anonymkode: b8ad4...41c

Ungene dine er desverre slik som et resultat av hvordan du er som far. 

Anonymkode: d5180...10d

[Gjest loveli]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Leser dere ikke hva ts svarer nedover? Er jo helt tydelig at dette er svada fra ende til annen...

Anonymkode: 279f6...cd5

Enig! Dette er bare tull. Klassisk trolling der svarene til TS bare blir verre og verre for å holde liv i tråden og fyre opp folk. 

Hvis det ikke er tilfellet er dette en skremmende tråd og TS må oppsøke hjelp i morgen. Få hastetime hos fastlegen, vise hva han har skrevet i denne tråden og så få psykologhjelp ASAP.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter litt når min eldre får sinne utbrudd... det er hyling og legger seg ned på gulvet og roper så høyt hun kan. Jeg blir litt nervøs for at naboene skal tro jeg er en slem far. Også blir jeg stresset av situasjonen, for jeg er ikke så flink på å løse sånt... det starter med at eldste gjør noe hun ikke får lov til, etter gjentatte «nei» fra meg, sier jeg til slutt «Nei, fortsetter du nå er det time out på rommet ditt» og da legger hun seg ned og hyler. Jeg bærer henne inn på rommet og sier så fort hun er ferdig med å gråte så kan vi prate litt, eller hvis hun er klar til å si unnskyld, så kan hun komme og leke mer. Så går jeg, lar selvfølgelig døren stå åpen, slik at jeg ser henne fra stua, og hun ser meg. Så hyler hun der inne i 10-15 min før hun kommer ut igjen og sier unnskyld, og får velge hva vi skal leke med nå. 

Jeg blir så stressa også for hun roper helt gråt kvalt at hun hater meg, og spør etter moren sin
 

er det en grei måte å løse det på? Eksen min gjorde det, men hun fikk det til mye bedre enn meg. De hørte mer på henne også, så de trengte ikke så mye time out. Og hennes time out var ikke like dramatiske som mine er. Jeg syntes måten du løste det på, hørtes mye bedre ut

En gruppe for håpløse pappaer kunne jeg turt å være ned på 🙈

ts

Anonymkode: b8ad4...41c

Jeg tror ikke du er så håpløs som enkelte andre her skriver, men du mangler selvtillit og er engstelig for at andre skal tenke om deg at du er en dårlig far. Jeg tenker det sier en del om deg, at du ikke ønsker å være en dårlig far men at du strever med å finne "din måte" å gjøre ting på. Og, helt topp at du kunne tenke deg å være med i en gruppe med andre fedre. Som sagt - ring helsestasjonen - be om et møte og hør hva de kan tilby. 
Og, ikke vær så kritisk mot deg selv. Det finnes ingen manual/bruksanvisning for hvordan man skal være mor/far eller hvordan barna skal oppdras og det som fungerer for et barn fungerer ikke nødvendigvis for et annet barn. Klapp deg litt på skulderen over det du faktisk får til i stedet for å kritisere deg selv så veldig. Og, ikke la moren til jentene (eller andre) snakke deg ned. Du gjør så godt du kan og du søker her om hjelp. Det er bra! Jeg tror heller ikke på overskriften din, jeg tror bare du ønsker en bedre relasjon til barna uten at du helt vet hvordan!

Jeg anbefaler deg heller ikke å dele opp og ha et barn av gangen, i hvertfall ikke i helgene du har dem. Men, kan det være en idé at du henter hver av barna en ettermiddag i uken fra barnehagen og har dem noen timer på ettermiddagen? Spiser med dem og gjør noe hyggelig. Da er det enklere å finne på noe som er alderstilpasset hver av dem. Ofte, når en kun har barna annenhver helg, så har man dem også en fast ettermiddag i uken. 
Nå går vi inn i en veldig mørk årstid og alle blir med ett litt trøtte og hustrige, men om du får litt alenetid med hver av dem så er det kanskje enklere å komme seg ut igjen også. Når snøen kommer er det jo også en del å gjøre ute, om dere bor sånn til at det blir snø utenfor leiligheten du bor i. Store snøhauger her har vært utrolig populært, lage snøhule, akebakke opp haugen), snømann, engler i snøen, snølykt etc. Har du balkong kan dere lage islykt (du trenger bøtte, ballong og vann) (google fremgangsmåten). Lite arbeid og veldig stas (og husk å kjøpe telys til å ha inni, eller en batteridrevet lykt av et slag som dere kan sette inni islykten). 
Dere kan plukke høstblader og lime dem på ark, etc. Og noen nevnte perler. Perling er gøy, og det finnes store perler også slik at begge blir fornøyde. (kjøp også figurere å perle på). Tegnesaker er også stas. Mye gøy å finne på inne når det er høst/vinter.

Ellers, har eldste noen venner hun er mye med i barnehagen. Kunne du f.eks. avtalt med foreldrene til en venninne å møtes på lekeland/trampolinepark? Så kan de eldste være et sted og du kan i større grad konsentrere deg om yngste? Jeg tror du må tenke litt utenfor boksen. Er du mer i barnehagen også er det lettere å vite hvem de liker å være sammen med, og det at eldste etterhvert kanskje får ha besøk og sånt er hyggelig. Jeg skjønner du ser barna lite, så tenk at leketreff hos deg kan være bra. Da er perling, tegnesaker, barbie (?) og hva enn barna ellers er opptatt av gøy å ha/leke med. Om du ikke har så mye be moren sende med.

Jeg kan tidivs være en "forferdelig mor", sett med mine egne øyne. Jeg kan også "hyle og skrike" til mitt barn. Og så får jeg så dårlig samvittighet. Og så sier jeg unnskyld. Jeg tror noe av det viktigste vi gjør med barna våre er å fortelle dem at vi er glad i dem (og vise det selvfølgelig, vise f.eks. at vi tåler det når de gjør noe vi ikke vil de skal gjøre). Og, at vi sier unnskyld når vi gjør noe dumt, eller at vi forteller dem at vi tok feil beslutning. Det er jo sånn de lærer å bli bra folk også. Ingen er uten feil, alle gjør dumme ting. 
Så er jeg enig med en annen at jeg i liten grad liker "time out". Time out er mest for oss voksne, fordi vi synes det er vanskelig å stå i det som nettopp skjer.. ikke for barna. De kan føle seg avvist. Veldig fint likevel at du har sørget for at hun kan se deg og du kan se henne. Men, å bruke konsekvens som en foreslo er nok bedre - og forklare hvorfor du vil hun skal stoppe. F.eks. "jeg får vondt når du slår meg, det vil jeg du stopper med". Det å være klar i talen i forhold til hva du ønsker barna skal gjøre er viktig. "Jeg vil at du skal være grei med lillesøster", "jeg vil du skal stryke på/kose med storesøster". Og, når det er snakk om biting - det gjør veldig vondt for storesøster/meg når du biter, jeg vil du stryker/koser på oss. Etc. (setningene høres litt rare/teite ut, men det fungerer!) Og, mht. biting så er det lov å ta henne bort og holde henne fast og si tydelig "nei, biting er ikke lov". Og kanskje slik jeg gjorde med mitt barn - det er jo tydelig et eller annet det er frustrert over (men mulig det er litt lite til at det fungerer enda).

Og, ikke sammenlign deg for mye med moren... en ting er hvordan det var da dere var sammen - men jeg kan love deg at eldste trolig roper til henne også at hun vil til deg og at hun hater moren... uten at moren nødvendigvis vil fortelle deg om det... Du må forsøke å finne ro og trygghet i deg selv. Jeg tror du er på god vei :-) Masse lykke til :-)

Anonymkode: 9bee7...8c2

[AnonymBruker]

Hvis du var far til mine barn hadde jeg foretrukket å ha barna selv. Du kunne heller hatt dem et ettermiddag i uken hvor dere fant på noe hyggelig. 

Anonymkode: 3c2f3...ec2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du var far til mine barn hadde jeg foretrukket å ha barna selv. Du kunne heller hatt dem et ettermiddag i uken hvor dere fant på noe hyggelig. 

Anonymkode: 3c2f3...ec2

Hvorfor? 

Anonymkode: 9bee7...8c2

[AnonymBruker]

Det høres ut som du opplever lite mestringsfølelse som far, og kan trenge råd og veiledning. Jeg synes du skal kontakte barnevernet. Si at du ønsker å ha barna dine hos deg, men at du trenger veiledning for å få det til. Kanskje ksn en fra barnevernet bli familieveileder, i tillegg til at en fra bv kommer hjem og er noen timer med deg hver gang du har barna, slik at du får hjelp til hvordan å vise omsorg fog grensesetting, tips ift rutiner, og ros for det du gjør bra🙂 Som det nevnes finnes det også ulike kurs v/helsestasjon, bv.tjeneste osv, f.eks COS-kurs. 

Du sier du har barna mindre. Jeg forstår hva barnemor og du tenker, at det er lettere når du synes ddt er slitsomt. Samtidig vil det kunne gjøre at barna fortsetter å forholde seg mest til mor, du havner litt på sidelinja ift engasjement. Også lettere (?) for deg å ha kortere ettermiddagere ved å hente etter bhg. Hva med å f.eks ha dem torsdag til mandag?

Del dagen opp i bolker, slik at du har en plan. Så kan du også lettere evaluere deg selv å se når er det enklest for deg å kjenne mestring? Jeg forstår godt at spisesituasjon osv er et slit. Har selv vær alene med 2 små, og det kan være kjempestress når en vil ut, en nekter å kle på seg osv. Ingen vil i bilen, jeg skal rekke jobb, ingen vil dusje, nekter å klippe negler, krangler med en gang man snur ryggen til og mere til  Men ikke gi opp barna dine❤️ De blir større og det blir myyyye enklere❤️ 

Tips til rutiner:

Følg en dagsrytme som baserer seg på hva de gjør i bhg.

F.eks kl.8: Frokost og litt frukt

Kl.9-10.30: Lek ute

Kl.11: Lunsj. Av og til spise matpakken ute

Kl.11.30-13:00 Fri lek inne

Kl.13-14.00: Aktivitet med deg: lese bok sammen, leke med plastelina, perle med store perler, tegne, male, bygge hytte, leke med duplo, leke med biler, dukker, leke doktor, togbane osv.

Kl.14: Brødmåltid/knekkebrød og frukt.

14-16: fri lek/ få se litt på tv. Du skal lage middag, så f.eks ha et lite lekekjøkken el.bolle, visp og kjøkkenleker/falsk plastmat som de kan bruke sammen med deg på kjøkkenet (på gulvet).

Kl.16.30/17: middag

Kl.17.30-18

18: litt kveldsmat dersom de ikke likte middagen så godt. Evnt liten banan el.yoghurt om de er sultne igjen.

18.30: stell

19:00 (senest) leggetid

Vet ikke om noen sover på dagen enda, i såfall må de også inn i planen. Om 2-åringen sover kan du feks ordne matpakke til alle klar, dra til en lekeplass  (bhg) sånn de rekker å leke f.eks 45 min før minsten skal sove. Så legger du minsten med dress oppi vogna, gode votter og tar på pledd (dress av og vognpose på om høst/vinter/vår alt etter som temperatur).Stresset over evnt.bleieskift? Be om råd. Går fint å skifte bleie ute🙂 Avtal gjerne med andre som har barn at de blir med. Har bhg en facrbookgruppe hvor du kan skrive? Få med foreldrene dine med på aktiviteter ut? Avtal at de lager middag til dere 1 dag i helga og tar den med til deg og spiser hos dere? Vet ikke hvilkr middager du lager og hvordan du serverer. Bruk plastglass og plasttallerkener. Du kan også kjøpe barnetallerken med sugekopp undet om de kaster på gulvet. Kjøttkaker i brun saus, fiskeboller i hvit saus, lapskaus, tomatsuppe, pannekaker, risgrøt, stekt laks og ris, stekte koteletter og ris, pølser og makaroni, fiskekaker i hamburgerbrød kan være lette middager som barna kanskje liker? Del opp alt og bland i sammen før du setter det på bordet. La maten bli passe kald først før du setter den frem, sånn de blir unødig ventetid med bordet. Sett på youtube el.noe hvor det fortelles eventyr mens dere spiser (nå til å begynne med). Når barna blir litt eldre snakker dere om dagen rundt bordet🙂

Begynn med en ting du vil øve på, du får det til etterhvert😀

Vet dette ble mye tekst, og godt mulig du har prøvd dette allerede. Poenget er å vise deg at for mange krever det mye planlegging og forberedelser for å komme gjennom dagen med småbarn. Dette klarer du også😀😀

 🙂

Anonymkode: 76b2f...81e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som du opplever lite mestringsfølelse som far, og kan trenge råd og veiledning. Jeg synes du skal kontakte barnevernet. Si at du ønsker å ha barna dine hos deg, men at du trenger veiledning for å få det til. Kanskje ksn en fra barnevernet bli familieveileder, i tillegg til at en fra bv kommer hjem og er noen timer med deg hver gang du har barna, slik at du får hjelp til hvordan å vise omsorg fog grensesetting, tips ift rutiner, og ros for det du gjør bra🙂 Som det nevnes finnes det også ulike kurs v/helsestasjon, bv.tjeneste osv, f.eks COS-kurs. 

Du sier du har barna mindre. Jeg forstår hva barnemor og du tenker, at det er lettere når du synes ddt er slitsomt. Samtidig vil det kunne gjøre at barna fortsetter å forholde seg mest til mor, du havner litt på sidelinja ift engasjement. Også lettere (?) for deg å ha kortere ettermiddagere ved å hente etter bhg. Hva med å f.eks ha dem torsdag til mandag?

Del dagen opp i bolker, slik at du har en plan. Så kan du også lettere evaluere deg selv å se når er det enklest for deg å kjenne mestring? Jeg forstår godt at spisesituasjon osv er et slit. Har selv vær alene med 2 små, og det kan være kjempestress når en vil ut, en nekter å kle på seg osv. Ingen vil i bilen, jeg skal rekke jobb, ingen vil dusje, nekter å klippe negler, krangler med en gang man snur ryggen til og mere til  Men ikke gi opp barna dine❤️ De blir større og det blir myyyye enklere❤️ 

Tips til rutiner:

Følg en dagsrytme som baserer seg på hva de gjør i bhg.

F.eks kl.8: Frokost og litt frukt

Kl.9-10.30: Lek ute

Kl.11: Lunsj. Av og til spise matpakken ute

Kl.11.30-13:00 Fri lek inne

Kl.13-14.00: Aktivitet med deg: lese bok sammen, leke med plastelina, perle med store perler, tegne, male, bygge hytte, leke med duplo, leke med biler, dukker, leke doktor, togbane osv.

Kl.14: Brødmåltid/knekkebrød og frukt.

14-16: fri lek/ få se litt på tv. Du skal lage middag, så f.eks ha et lite lekekjøkken el.bolle, visp og kjøkkenleker/falsk plastmat som de kan bruke sammen med deg på kjøkkenet (på gulvet).

Kl.16.30/17: middag

Kl.17.30-18

18: litt kveldsmat dersom de ikke likte middagen så godt. Evnt liten banan el.yoghurt om de er sultne igjen.

18.30: stell

19:00 (senest) leggetid

Vet ikke om noen sover på dagen enda, i såfall må de også inn i planen. Om 2-åringen sover kan du feks ordne matpakke til alle klar, dra til en lekeplass  (bhg) sånn de rekker å leke f.eks 45 min før minsten skal sove. Så legger du minsten med dress oppi vogna, gode votter og tar på pledd (dress av og vognpose på om høst/vinter/vår alt etter som temperatur).Stresset over evnt.bleieskift? Be om råd. Går fint å skifte bleie ute🙂 Avtal gjerne med andre som har barn at de blir med. Har bhg en facrbookgruppe hvor du kan skrive? Få med foreldrene dine med på aktiviteter ut? Avtal at de lager middag til dere 1 dag i helga og tar den med til deg og spiser hos dere? Vet ikke hvilkr middager du lager og hvordan du serverer. Bruk plastglass og plasttallerkener. Du kan også kjøpe barnetallerken med sugekopp undet om de kaster på gulvet. Kjøttkaker i brun saus, fiskeboller i hvit saus, lapskaus, tomatsuppe, pannekaker, risgrøt, stekt laks og ris, stekte koteletter og ris, pølser og makaroni, fiskekaker i hamburgerbrød kan være lette middager som barna kanskje liker? Del opp alt og bland i sammen før du setter det på bordet. La maten bli passe kald først før du setter den frem, sånn de blir unødig ventetid med bordet. Sett på youtube el.noe hvor det fortelles eventyr mens dere spiser (nå til å begynne med). Når barna blir litt eldre snakker dere om dagen rundt bordet🙂

Begynn med en ting du vil øve på, du får det til etterhvert😀

Vet dette ble mye tekst, og godt mulig du har prøvd dette allerede. Poenget er å vise deg at for mange krever det mye planlegging og forberedelser for å komme gjennom dagen med småbarn. Dette klarer du også😀😀

 🙂

Anonymkode: 76b2f...81e

Så mange gode tips og hyggelig med et eventyr el.l. i bakgrunnen, bare ikke begynn med at alle sitter med hver sin skjerm mens det spises.. Da lager en fort store problemer for seg selv frem i tid..

Anonymkode: 9bee7...8c2

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel for sent å tenke slike dritt tanker nå da. Nå er du pappa til to barn, og slik er det. Vær fornøyd med det du har for ting kunne vært verre. Nå har du som VOKSEN et ANSVAR, og slik er det i livet. 

Anonymkode: 64158...66c

Som om TS har valgt å tenke slik...🙄

Anonymkode: 43e90...061

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ikke bra ut... Kanskje finne en å snakke med, psykolog eller annet tilbud? 

Ville også forsøkt å finne ut av hva du opplever som slitsomt med å ha barna (kan noe forberedes på forhånd, om f.eks middagslaging er slitsomt?), finne ut hva som er gøy (kan være vanskelig å motivere seg for å dra ut eller ta med ungene på aktiviteter, men det er ofte gøy når man først har kommet seg ut). Savner du å være sosial, prøv å komme i kontakt med andre voksne med barn, når du møter noen på lekeplass, via facebookgrupper eller lignende. 

Men tror det viktigste er noen å snakke med. Vil absolutt ikke tro det er normalt å føle så lite tilknytning til barna, spesielt minste fordi hun "bare er to". 

Anonymkode: 5434b...4c6

TS skriver og innrømmer det store deler av mannlig befolkning føler. 

Anonymkode: 505cc...6f5

[AnonymBruker]

Spør du meg virker du veldig fornuftig. Det er forferdelig å være mamma til barn.. det pappaen er fullstendig udugeldig men skal ha barna for en hver pris. For å slippe å betale bidrag. Hadde flere sagt som deg.. dette fikser jeg ikke.. ta en prat med eksen din? Forklar det du skriver her? Ikke det med hvem du er mest glad i.. men hvordan der føles når du ikke klarer å ha barna. Kansje kan du avtale å ha dem et par ganger i uken uten overnatting? 

Anonymkode: 8e7fe...2dd

[AnonymBruker]

Hei. Så leit at du føler det sånn. Veldig bra at eksen vet om dette. Jeg har to barn og er sammen med pappaen. Hvis vi skulle bli skilt, så er jeg redd dette ville vært situasjonen.  Han tror virkelig ikke at han duger, men det gjør han. 
 

Jeg vil foreslå noe helt annerledes med samvær enn dere har nå. Jeg synes du skal spørre eksen om du for en periode kan ha barna to overnattinger i hverdag. Evt. fra torsdag etter bhg til lørdag. Da får du være mer med i hverdagene og kan bli kjent med andre voksne i barnehagen. Du får også et avbrekk på dagen når de er i barnehagen.

Ha helt faste middager som du vet de liker. Gå gjerne for pølse i lompe og fiskegrateng for en periode, så tiden på ettermiddagene kan brukes til å leke, lese og kose dere. 
 

En av dagene kan du planlegge en fast utflukt til lekeplass. Evt. kjøp en sånn sykkelvogn og gå en fast tur. Du kan f.eks. ha pizzasnurrer i matboks og så spiser dere ute på turen. 
 

For at dette skal bli enklere for deg må du skape rutiner som fungerer. Å bunkre dere opp i leiligheten hele helgen annenhver helg er oppskrift på kaos i min familie. ❤️

Anonymkode: 9b0fd...164

[got2go]

Kan du ikke få foreldrene dine til å hjelpe deg litt med den ene, slik at du kan få litt alenetid med ett innimellom? Skjønner at to blir for mye å håndtere.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er bare så vanskelig å ta ansvar da jeg føler meg som et barn som har barn  

ts

Anonymkode: b8ad4...41c

Nettopp. Du er en forvokst guttevalp.

Gjør barna dine en tjeneste og dropp samvær/delt omsorg. Og ikke syt at du må betale bidrag. Barnas mor har det tungt nok med en barnefar som deg å forholde seg til.

Anonymkode: 12aa1...708

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva skal man si. Dette var helt grusomt å lese. Du er ikke mentalt moden, har ikke omsorgsgenet. Veldig trist for barna dette. 

Bra at du er singel, og ikke har dem så ofte, for de små sin del.

Du har kamerater som har tatt avstand fra deg da du ble pappa, for da er du ikke festlig nok... Du har ekstremt overflatiske vennskap.

Føler du noe i det hele tatt annet enn å synes synd på deg selv?

Du burde la barnemor få vite dette, burde skrive dette til henne, og så burde dere omgjøre omsorgsretten. Du burde hatt null. 

Anonymkode: c5d74...96d

Enig

Anonymkode: 7a3d0...bc9

[AnonymBruker]

Så flott at du innser at du har et problem. Ungene merker at du ikke er glad i de, og ikke vil tilbringe tid med dem, og at du heller ville vært på fest. Du sier jo selv at eldste har sinneutbrudd. Det er pga deg og den vanskelige situasjonen, ikke fordi hun er ei sinna jente.

Hvis du har noe ønske om å være i livene deres senere, så må du være i livene deres nå. Men du må få veiledning, for dette kan ikke fortsette. Kanskje ikke ha overnatting? Ihvertfall til du blir modnere og har fått veiledning?

Anonymkode: 66289...850

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor? 

Anonymkode: 9bee7...8c2

Fordi jeg hadde ønsket at barna var hos noen som ønsket å være med dem uten å miste helt kontakt med far. Noen timer en ettermiddag er mer overkommelig enn en hel helg. 

Anonymkode: 3c2f3...ec2

[AnonymBruker]

Kontakt helsestasjonen i kommunen du bor i og be om et kurs i foreldreveiledning. Det vil gi deg mer trygghet og selvtillit.

Kontakt også foreldrene dine og fortell hvordan du har det.

Du må ikke finne på å få et barn nr 3. Du trenger mer selvtillit til å sette grenser og ta gode valg, og ta ansvar.

Du må fylle dagene med ting som gjør deg glad, det vil gi deg mer overskudd og glede til å takle helgene med barna.

Jeg var langt nede da jeg fikk mitt første barn. Kjæresten forlot meg rett før fødsel, etter han i mange år og under hele svangerskapet «maste» om å få barn og ga uttrykk for å være svært engasjert både i den kommende babyen og meg. Det var tøft, men hvis jeg klarte det 24/7 uten særlig nettverk,  så klarer du noen dager.

Alt blir bedre. Jeg er i dag gift og har fått et barn til. Men årene alene med første måtte jeg først håndtere, og det må du og

Anonymkode: 42980...803

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil jo si at en 4 åring og en 2 åring er veldig forskjellige, og med det må jeg jo behandle og leke med de på forskjellige måter... de er opptatt av forskjellige ting også, minste vil leke med baby dukke og eldste vil bygge opp og rive ned lego. Helt umulig å få de til å leke sammen

 

ts

Anonymkode: b8ad4...41c

Barn i den alderen driver ikke å leker sammen, de paralell leker. Anbefaler deg å ta kontakt med helsestasjonen, gå på cos kurs og få veiledning. Tør å vær like ærlig der som du skiver her inne. Bitingen til 2 åringen, vel det blir jo bare spekulasjon men kan være sjalusi, at hun merker forskjellsbehandlingen. Du sier jo du leker mest med den eldste.

Har selv barn i den alderen (er nå i 40 årene), og har ett voksen barn som jeg fikk da jeg var 22,var også alene men hadde hovedomsorgen. Så kjenner igjen mye av situasjonen din. Jeg fikk barn igjen som godt voksen, og det var en helt annen opplevelse. Det går ikke bra med det første barnet og du kan tro jeg skulle gjort mye om igjen. Men som du var jeg umoden og mest opptatt av meg selv.  De valgene du tar idag, skal du leve med hele livet. Du tror kanskje det beste nå er å slippe å ha dine barn, men du kommer mest sannsynlig til å angre som en hund når du blir eldre, og ikke for å være frekk men sannsynligvis blir du dumpa av damer fordi du er en dårlig far. Husk at livet kan se ganske anderledes ut om 10 år. Til da har omtrent alle kompisene dine egne familier og barn, og du sitter der alene med unger som ikke vil ha noe med deg å gjøre. men ja det kan være ensomt å få barn i 20 årene når alle er ute på livet. Poenget mitt er at du bør ikke gi deg uten kamp. Søk veiledning og hjelp, ikke belag deg på andre (som en ny kjæreste). Du må rett og slett vokse opp . Du har barna dine annenhver helg, det kan du klare! 4 dager i mnd ødelegger ikke hele livet ditt. Det du investerer i barna dine idag, får du igjen 10 folds i fremtiden. På godt og vondt. Jobb med deg selv, jobb med tilknytningen til dine barn. De er verdt at du prøver. Søk hjelp til dette ved helsestasjon og familiekontor. 

Anonymkode: 4e1bd...294

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva skal man si. Dette var helt grusomt å lese. Du er ikke mentalt moden, har ikke omsorgsgenet. Veldig trist for barna dette. 

Bra at du er singel, og ikke har dem så ofte, for de små sin del.

Du har kamerater som har tatt avstand fra deg da du ble pappa, for da er du ikke festlig nok... Du har ekstremt overflatiske vennskap.

Føler du noe i det hele tatt annet enn å synes synd på deg selv?

Du burde la barnemor få vite dette, burde skrive dette til henne, og så burde dere omgjøre omsorgsretten. Du burde hatt null. 

Anonymkode: c5d74...96d

Han burde ha noe samvær jo, barna har krav på å bli kjent med far og samvær med han. Han har de IKKE mye, så her får han bare ta seg sammen!

Anonymkode: 3939b...6c5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han burde ha noe samvær jo, barna har krav på å bli kjent med far og samvær med han. Han har de IKKE mye, så her får han bare ta seg sammen!

Anonymkode: 3939b...6c5

Det skal også tas hensyn til fars følelser. Det blir altfor naivt å bare si at en "skal ta seg sammen".

Anonymkode: 43e90...061