Gå til innhold

Blir du påvirket av bøkene du leser? Hender det at en bok kan få frem tårene?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Leste Saras nøkkel på ei strand i syden da jeg var gravid... Herregud som jeg gråt! Aldri grått når jeg har lest bok, men DEN... Huff 😔

Anonymkode: 86529...63c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Fortsetter under...

Jeg lever meg inn i bøkene jeg leser men det har aldri skjedd at jeg har begynt å grine av å lese en bok.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste boken om Christoffer saken, da gråt jeg. Greide rett og slett ikke å lese den ferdig,  helt forferdelig trist.  ❤

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest tranedatter

Både ler og gråter av bøker.

Igår leste vi ferdig Snøsøsteren (maja Lunde), både jeg og 8-åringen gråt. Mannen måtte lese høyt to siste kapitel fordi jeg gråt sånn. Første gang -åringen fikk erfare at bøker kan røre så mye. Først syntes hun jeg var teit som gråt av en bok, men det var fordi jeg forstod hva som skulle skje. Så begynte hun gråte. 😭

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tranedatter skrev (3 timer siden):

Både ler og gråter av bøker.

Igår leste vi ferdig Snøsøsteren (maja Lunde), både jeg og 8-åringen gråt. Mannen måtte lese høyt to siste kapitel fordi jeg gråt sånn. Første gang -åringen fikk erfare at bøker kan røre så mye. Først syntes hun jeg var teit som gråt av en bok, men det var fordi jeg forstod hva som skulle skje. Så begynte hun gråte. 😭

 

Så fint.😢

Anonymkode: 3fe83...abe

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Leste nylig en bok hvor hovedpersonen hadde mistet mann og barn og isolerte seg og var ensom og isolert mens hun fortsatt snakket med de som om de fortsatt levde. 

Anonymkode: 67a10...03a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja. Den siste boka jeg leste het "og det var kjærlighet" skrevet av ei som mistet datteren under terrorangrepet i 2011.. Ingen lett bok å komme seg gjennom.

Anonymkode: cc338...de5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stortutet av følgene bøker:

Wild Swans- Three Daughters of China

Atonement

Never Let Me Go

One Thousand Splendid Suns

og Silkesvarten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har begynt å gråte av mange bøker. Lever meg fort inn i historiene.

Anonymkode: 9a331...600

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gråt da jeg leste En av oss, La meg synge deg stille sanger og den siste Harry Potter-boka.

Jeg er ganske lettrørt men vet aldri hva som vil trigge det. Gråter nok mer av film enn av bøker (den Piken med svovelstikkene-reklamen fra Redd Barna kan jeg ikke se 😭).

Anonymkode: 8d80d...5c1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.

Hender jeg griner av alt mulig jeg lever meg inn i.

Og ler.

Endret av Syngemann
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gråte har jeg ikke gjort, men blitt uvel har jeg. Sist var når jeg leste «Skjulestedet» av Pam Jenoff. 
Er nok oftere jeg ler høyt av bøker.

Anonymkode: 214b8...6cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke huske sikkert sist jeg gråt over en bok jeg har lest, men jeg TROR og mener å huske at jeg felte et par tårer i den første boka til Jojo Moyes; "Et helt halvt år". Ulykkelig kjærlighetshistorie. Jeg har to uleste bøker av samme forfatter liggende i den høye stabelen "neste-bøker-som-skal-leses", på et bord i stua.

Ellers leser jeg mye av John Grisham den seneste tiden, og det er jo ikke akkurat tåredryppende historier. Akkurat nå leser jeg "The Guardians".

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gråter ganske lett 😅

sist jeg var helt ødelagt, var da jeg leste 

A Hope More Powerful Than the Sea: One Refugee's Incredible Story of Love, Loss, and Survival..

En båtflyktnings historie 😭

Anonymkode: 35b3a...bf7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Leser veldig mye, og gråter veldig lite. Men Idas dans, et parti sent i boken Kjærlighetens utposter, og noen deler også sent i boka Et lite liv knakk meg totalt i to. De to siste så ufattelig vakkert.

Anonymkode: dce46...84e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

calavi skrev (På 22.10.2020 den 6.25):

Jeg gråt ikke da jeg leste Idas dans. Jeg hulket. Hadde så hovne øyne dagen etter jeg hadde lest boken ferdig av kollegaene mine reagerte. 

Herregud, jeg også. En så vanvittig fin bok! Tror jeg må lese den på nytt snart 😅

Anonymkode: 74c34...78e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Annonse

[1] Category widget

Leser mye, gråter ikke så mye,  Idas dans er den eneste hittil jeg har grått av. 

Ler av Erlend Loe muleum( deler av den) L og naiv super, og hundreåringen som klatret ut vinduet og forsvant 

Ble så sint av slutten på snille hunder kommer ikke til sydpolen at jeg skrev min egen slutt på noen ark, og tapet diskré inn i boken fra biblioteket.

Boken den vidunderlige følelsen av frykt ( om basehopping og ekstremsport) får det til å kile i magen 

Elsker bøker 😀🤩 

Anonymkode: da258...c4b

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boken om Christoffer fikk meg til å stortute. Ble også så forbannet på grunn av det som skjedde han. Klarer ikke se den boken uten at jeg kjenner at tårene presser på 😭😭

Anonymkode: 46b3c...442

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leser hovedsaklig mye sakprosa, så sannsynligheten for følelsesmessige reaksjoner blir derfor heller liten.

Men av og til hender det at jeg ramler ned i den skjønnlitterære verdenen, og da kan det bli mye følelser.

Ferdinand von Schirachs triologi "Forbrytelse", "Skyld", og "Straff" utløste sinne, frustrasjon, medynk, ettertenksomhet, fascinasjon, og tidvis humring. 
Walter Moers "Die 13 1/2 Leben des Käpt'n Blaubär" var så herlig surrealistisk at jeg rett som det var nærmest gråt av latter. Likeledes med bøkene til Horst Evers. 
"Marley and Me" skrudde på hele vannverket - jeg gråt og gråt og gråt. Å følge livet til en hund - fra valp til bedaget hund og siste reise - ble veldig nært.
Frode Gryttens "Popsongar" var så vakker at jeg ikke ville at boka skulle ta slutt. 
"Populærmusik från Vittula" av Mikael Niemi var en symfoni som tok tak i hele følelsesregisteret, mens George Orwells "1984" gjorde meg lettere paranoid. "Siddharta" av Herrmann Hesse var som et langt og vakkert dikt, og viste meg skjønnheten i det tyske språk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...