Hadde du spurt ei venninne som nettopp brått mistet mannen sin om å se etter hunden din?

[Splittbinders]

Hvis du vil _hjelpe_ henne tror jeg det er mer verdifullt at du gjør noe praktisk. Klipp gresset, vask huset, skift sengetøy, gå innom med en gryte med middag. Ett eller annet sånt som egentlig er litt kjedelig og dermed blir et forferdelig ork når man er lang nede.

Hvis du vil la henne få tenke på noe annet; foreslå å gå tur med hundene sammen. Gå seg en tur, gjerne i skog/natur, er veldig sjelden feil for hverken psyken eller fysikken.

En forpliktelse med en annen hund, er jeg redd fort blir en ekstra byrde. Det krever i alle fall at du/dere kjenner henne veldig godt og VET at hun gjerne koser med hunder dagen lang!!

 

[AnonymBruker]

Det fyrste spørsmålet er ; er hun glad i hunder? Om hun ikke er det så er det hvertfall bortkasta. Men jeg sier av erfarign ; av og til kan det å få ansvar for noe annet være kjærkomment i en slik situasjon. Man trenger noe annet å tenke på. Problemet kommer den dagen den distrasjonen forsvinner . Men er hun glad i hunder så er det ikke noe i veien for å spørre. 

Anonymkode: 5f001...f3a

[AnonymBruker]

Flott. Gi henne ansvar for et annet, levende vesen slik at på de dagene hun ikke klarer å komme seg ut av senga, så vil hun også måtte føle på dårlig samvittighet for hunden som er alene hjemme. 

Nei, for en uting. 

Anonymkode: 11ac9...070

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt greit. Da mamma mistet pappa ville hun bare at folk skulle oppføre seg normalt rundt henne. Faktisk spørre om hun ville være med på venninneturen til New York, selv om hun ikke orket. Bare for å føle at verden gikk videre og at alt ellers var normalt. 

Anonymkode: afc73...861

[Snop]

Folk er forskjellige - jeg hadde faktisk likt det! Blir 10/10 ganger i bedre humør av hunder, og har hund selv. Men det er jo ikke sikkert hun er lik meg, så jeg hadde nok spurt om det ville hjulpet henne. 

En kamerat av meg mistet sin bestevenn til selvmord i fjor, og da spurte jeg om han ville låne hunden min i noen dager, og det var det beste som kunne skje ham, sa han. Jeg trengte ikke hundepass, han lånte henne bare for å føle seg bedre.