Dere med mange venner. Hvorfor inkluderer dere ikke den vennen dere har uten/få venner?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg synes personen som svarer på dette har mye rett-altså at du som nevner noe på hva jeg kommenterer nå-deg er jeg ikke enig med!

 

Menge er late der ute, og dette er ikke bare blind sone, det er mange som er redd for ansvar og ikke ønsker å endre seg, så synes det er på rett plass å nevne ansvar for egen oppførsel

Anonymkode: 5a928...10a

Videre sier jrg ikke dette for å være ekkel eller vsbklig, men ansvar er nøkkelen til mye når det kommer til ensomhet tror jeg 

 

Dette grunner enkelt og greit i at du må være regissør i ditt eget liv, ferdig snakka

Anonymkode: 5a928...10a

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som er ensom. Men for meg handler det om at jeg er veldig utrygg på meg selv. Jeg sier ofte nei om folk spør og tilslutt så stopper de å spørre. Likevel klager jeg. Dette var noe jeg først innså nå da jeg leste her. Og jeg ser jeg selv kan bli bedre på å si ja og ta tak i problemene mine. 

Nå vet jeg ikke om det er slik med andre ensomme, men jeg tipper at jeg ikke er alene om dette. 

Anonymkode: 77724...f0f

[exictence]

På 16.9.2020 den 22.45, AnonymBruker skrev:

Før du ble slettet på snap, sendte du snapper til henne? Kan du ha virket masete eller slitsom og det er grunnen, eller sendte dere ingen snapper før du ble slettet? Bare et spørsmål siden du ville ha litt innspill. 

Anonymkode: dfa25...a6a

Skjønner ikke det med å slette noen på snap. Jo, selvfølgelig hvis det er noen slemme eller eklinger. Men ellers?m Kan de ikke bare være på snap for det om man ikke svarer eller skriver så ofte, eller ikke skriver i det hele tatt? 

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en av de som er ensom. Men for meg handler det om at jeg er veldig utrygg på meg selv. Jeg sier ofte nei om folk spør og tilslutt så stopper de å spørre. Likevel klager jeg. Dette var noe jeg først innså nå da jeg leste her. Og jeg ser jeg selv kan bli bedre på å si ja og ta tak i problemene mine. 

Nå vet jeg ikke om det er slik med andre ensomme, men jeg tipper at jeg ikke er alene om dette. 

Anonymkode: 77724...f0f

Samme her. Jeg sliter sånn med å bli trygg på folk. Har jobbet med meg selv i mange år, men klarer liksom bare såvidt å få hodet over vannet. Hvis jeg skulle klare å få, og opprettholde vennskap, måtte jeg hatt et helt annet overskudd. Jeg vet ikke hvor jeg skal finne det, for ensomheten trykker meg ned også.

Men dette er ikke noe jeg snakker om. Jeg tror ikke de få vennene jeg ser av og til, vet hvor ensom jeg føler meg. Jeg tror jeg framstår relativt normal, men likevel er det som om det er en stor usynlig vegg mellom meg og andre mennesker.

Anonymkode: 54788...640

[AnonymBruker]

På 16.9.2020 den 20.07, AnonymBruker skrev:

Jeg har en kollega som gjerne vil være venner, men som er så forferdelig kjedelig. Hun vil gjerne treffes, men det går så trått i samtalene. Hun deler ingenting personlig om seg selv og jeg føler at jeg drar hele greia helt til vi endelig kan gå 🙈 jeg har blitt med mange ganger for å være grei, men jeg får egentlig veldig lite ut av det... 

Anonymkode: e3ff9...f04

Samme her. Ikke kollega, men en jeg ble kjent med på studiet. Det jeg ikke skjønner, hun svarer alltid ja til å treffes, men det virker som hun kjeder seg når vi er sammen. Hun tar aldri initiativ selv, men blir alltid med. Jeg føler at jeg må fungere som journalist, liksom spørre og grave, ellers blir det bare stille. 

Anonymkode: 20761...430

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk en vennekrets som er i stadig utvikling og vekst fordi det å møte og inkludere venners venner er normalt. 

Likevel et det ikke alle som ender opp med å bli et kjent fjes i kretsen, og over tid være selvfølgelig del av den. 

Selv med en krets som er positiv til å inkludere andre (ikke alle kretser er det) er det ofte de som trenger en vennekrets mest som ikke klarer å finne en plass i kretsen. For å si det rett ut er det er ofte årsaker til at noen ikke har venner i utgangspunktet.

I kretsen jeg nevner over er det et spekter fra inrovert til ekstrovert, det er ulike bakgrunner, ulike interesser og utdannelser. Hvordan kretsen ble slik er et sammensurium det nesten er umulig å nøste opp i etterhvert, men det mer vesentlige er kanskje at det er svært stor høyde for ulikheter, og nye mennesker er velkommen inn. 

De man ser en gang, folk tar dem ikke med seg igjen, er jevnt over i to kategorier:

- De bare observerer, men det er umulig å dra dem med i en samtale. Flere forsøker, men gir opp. Til slutt blir vedkommende bare sittende, og må nesten bare oversees for at resten faktisk skal kunne ha det kjekt sammen. 

- De er så negative at de skaper dårlig stemning. De er gjerne ikke bevisst på det selv, synes alt de bemerker er helt logisk for dem, og legger ikke engang merke til hvordan dette ødelegger for andre allerede etter kort tid. At det er en belastning for de andre. Det er ingen selvinnsikt på at de krever urimelig hensyn, i at de ikke er fleksible og ikke aksepterer annet enn det de synes er best, på bekostning av resten. 

Man belaster ikke vennekrets med slike mer enn en gang. At de trenger venner gjør ikke at man utsetter sine venner for dem utover å forsøke å gi den en sjanse. 

Noen mennesker fungerer greit i en til en situasjoner, og det man får gjerne sjokk selv når man tar dem med seg til andre, og det ikke ble en kjekk opplevelse. 

Jeg tok sist med en veldig hyggelig kvinne (slik jeg så langt hadde opplevd henne) for en stund siden. Vi skulle ut og spise. Første restaurant falt ikke i smak for henne, og det var greit det. Vi gikk videre uten dårlig stemning. Da neste heller ikke falt i smak for henne gikk vi også videre, men allerede her var hun blitt en belastning. Tredje sted fikk hun faktisk ganske klar beskjed om at her fikk det være greit nok. Folk satte seg uten ytterligere villighet til å motta argumenter mot, og til sjokk og skam for meg som hadde tatt henne med ble hun da litt furt. Så skulle vi videre til en bar. Samme negative holdning igjen. Nei ikke der eller der! Jeg liker ikke! 

Prinsessefakter rett og slett. Fungerer ikke i en gruppe. Ett menneske kan ikke forvente å diktere hva en gruppe skal. Uten fleksibilitet og aksept for andres ønsker er du ute før du er inne. 

Det er ofte årsaker til at folk ikke har flere venner enn de har for å være ærlig. De årsakene varierer, men det er nok veldig ofte absolutt ingen selvinnsikt hos en del som sliter med dette. 

Sjenert og trenger litt tid for eksempel. Helt greit det, men man må gi iallefall LITT. Prøve! Svare på direkte spørsmål som absolutt minimum. 

"Jeg er bare ærlig om hva jeg mener og synes!" Helt greit det, men i en gruppe er det flere som mener og synes enn deg, og det du mener og synes står ikke over hva andre mener og synes. Takler du ikke det, nei da går det ikke. 

Selv de mest imøtekommende og rause har en grense for toleranse. 

Får man en sjanse må man rett og slett benytte den godt, for man får gjerne bare en. Folk tar ikke med seg dem som skapte ubehag for venner flere ganger. 

Anonymkode: e0109...65d

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har faktisk en vennekrets som er i stadig utvikling og vekst fordi det å møte og inkludere venners venner er normalt. 

Likevel et det ikke alle som ender opp med å bli et kjent fjes i kretsen, og over tid være selvfølgelig del av den. 

Selv med en krets som er positiv til å inkludere andre (ikke alle kretser er det) er det ofte de som trenger en vennekrets mest som ikke klarer å finne en plass i kretsen. For å si det rett ut er det er ofte årsaker til at noen ikke har venner i utgangspunktet.

I kretsen jeg nevner over er det et spekter fra inrovert til ekstrovert, det er ulike bakgrunner, ulike interesser og utdannelser. Hvordan kretsen ble slik er et sammensurium det nesten er umulig å nøste opp i etterhvert, men det mer vesentlige er kanskje at det er svært stor høyde for ulikheter, og nye mennesker er velkommen inn. 

De man ser en gang, folk tar dem ikke med seg igjen, er jevnt over i to kategorier:

- De bare observerer, men det er umulig å dra dem med i en samtale. Flere forsøker, men gir opp. Til slutt blir vedkommende bare sittende, og må nesten bare oversees for at resten faktisk skal kunne ha det kjekt sammen. 

- De er så negative at de skaper dårlig stemning. De er gjerne ikke bevisst på det selv, synes alt de bemerker er helt logisk for dem, og legger ikke engang merke til hvordan dette ødelegger for andre allerede etter kort tid. At det er en belastning for de andre. Det er ingen selvinnsikt på at de krever urimelig hensyn, i at de ikke er fleksible og ikke aksepterer annet enn det de synes er best, på bekostning av resten. 

Man belaster ikke vennekrets med slike mer enn en gang. At de trenger venner gjør ikke at man utsetter sine venner for dem utover å forsøke å gi den en sjanse. 

Noen mennesker fungerer greit i en til en situasjoner, og det man får gjerne sjokk selv når man tar dem med seg til andre, og det ikke ble en kjekk opplevelse. 

Jeg tok sist med en veldig hyggelig kvinne (slik jeg så langt hadde opplevd henne) for en stund siden. Vi skulle ut og spise. Første restaurant falt ikke i smak for henne, og det var greit det. Vi gikk videre uten dårlig stemning. Da neste heller ikke falt i smak for henne gikk vi også videre, men allerede her var hun blitt en belastning. Tredje sted fikk hun faktisk ganske klar beskjed om at her fikk det være greit nok. Folk satte seg uten ytterligere villighet til å motta argumenter mot, og til sjokk og skam for meg som hadde tatt henne med ble hun da litt furt. Så skulle vi videre til en bar. Samme negative holdning igjen. Nei ikke der eller der! Jeg liker ikke! 

Prinsessefakter rett og slett. Fungerer ikke i en gruppe. Ett menneske kan ikke forvente å diktere hva en gruppe skal. Uten fleksibilitet og aksept for andres ønsker er du ute før du er inne. 

Det er ofte årsaker til at folk ikke har flere venner enn de har for å være ærlig. De årsakene varierer, men det er nok veldig ofte absolutt ingen selvinnsikt hos en del som sliter med dette. 

Sjenert og trenger litt tid for eksempel. Helt greit det, men man må gi iallefall LITT. Prøve! Svare på direkte spørsmål som absolutt minimum. 

"Jeg er bare ærlig om hva jeg mener og synes!" Helt greit det, men i en gruppe er det flere som mener og synes enn deg, og det du mener og synes står ikke over hva andre mener og synes. Takler du ikke det, nei da går det ikke. 

Selv de mest imøtekommende og rause har en grense for toleranse. 

Får man en sjanse må man rett og slett benytte den godt, for man får gjerne bare en. Folk tar ikke med seg dem som skapte ubehag for venner flere ganger. 

Anonymkode: e0109...65d

Dette høres ut som en drømme gjeng spør du meg! 😍

Hadde dødd for en slik sjanse, og jeg(som ble slettet på snap etter kun 2 møter og egentlig ingen forklaring på hvorfor eller noe særlig press på å svare, ville bare starte litt småprat evt) Pøever å møte folk der de er, men opplever at alle insj blir litt som et slags påskudd for å nekte inngang, ettersom det virker som at personene jeg kontakter virker til å holde litt igjen. 

 

Køarrt det blir litt å legge til tendenser, og klart det varierer på både situasjon og dagsform, men merker en liten trend. Føler litt på at du skal være imøtekommende, men om du går for en connection for rask, så får du ikke mulighet til å rette opp.. 

Men godt å høre at drt finnes mennesker der ute som virkelig er på og som ønsker å møte på nye mennesker og som også synes det er gøy at noe skjer:) 

Gor et godt håp for fremtiden altså, gjør virkelig det,æ. Hilsen en som prøver hardt å møte på nye og å dele av seg selv og være interessert. 

Anonymkode: 5a928...10a

[youcancallmejune]

Det er et par stykker som sikkert hadde hatt godt av å komme seg ut mer som jeg bevisst lar være å invitere. Begge nærmest klamrer seg til meg når det er flere til stede og gjør lite for å komme i snakk med de andre. Det blir så krevende å ta meg av dem mens jeg skal være vertinne for alle at jeg heller ber dem hjem hver for seg når det ikke er noe annet som foregår. Det virker som de uansett bare er interessert i å snakke med meg. Jeg sier som andre her har sagt, det er gjerne en grunn til at folk er ensomme og venneløse.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres ut som en drømme gjeng spør du meg! 😍

Hadde dødd for en slik sjanse, og jeg(som ble slettet på snap etter kun 2 møter og egentlig ingen forklaring på hvorfor eller noe særlig press på å svare, ville bare starte litt småprat evt) Pøever å møte folk der de er, men opplever at alle insj blir litt som et slags påskudd for å nekte inngang, ettersom det virker som at personene jeg kontakter virker til å holde litt igjen. 

 

Køarrt det blir litt å legge til tendenser, og klart det varierer på både situasjon og dagsform, men merker en liten trend. Føler litt på at du skal være imøtekommende, men om du går for en connection for rask, så får du ikke mulighet til å rette opp.. 

Men godt å høre at drt finnes mennesker der ute som virkelig er på og som ønsker å møte på nye mennesker og som også synes det er gøy at noe skjer:) 

Gor et godt håp for fremtiden altså, gjør virkelig det,æ. Hilsen en som prøver hardt å møte på nye og å dele av seg selv og være interessert. 

Anonymkode: 5a928...10a

Ja det er en herlig og utflytende flokk det er veldig kjekt å tilhøre. Nærmest som ulike sirkler som går i hverandre og overlapper hverandre så rotete at det ofte blir latter om man skal forsøke å redegjøre for hvordan man havnet i og er "plassert" i dette lappeteppet av mennesker. Hvem man ble kjent med gjennom hvem... nei det der er det ikke enkel å nøste opp i. Alle relasjonene går jo på kryss og tvers. 

Men ja, man må nok være villig til å være en bra venn for å få gode venner. Det er liksom ikke noe vei utenom det, uansett hvor rause mennesker man treffer på.

Hele kretsen, av ulike sirkler/vennekretser som overlapper hverandre, og som hele tiden også er dynamisk, i utvikling og endring og vekst, har i utgangspunktet oppstått på grunn av at ulike rause mennesker har tatt med seg andre rause mennesker som så tok med seg... 

Et nettverk som har oppstått og eksisterer på bakgrunn av åpenhet og raushet er også lukket for ganske mange. 

Egoistisk, selvhevdende, mangler respekt for at folk er ulike, furter om ikke får sin vilje, rakker ned på folk som ikke er lik deg, har sperrer for ulikt fra hvordan folk ser ut til legning til bakgrunn til... 

Man må selv være raus for å favnes med raushet om du forstår. Ikke engang en krets som min tar imot folk som ikke evner å bidra til at det er hyggelig å møtes. De som bidrar til at det blir unødvendig komplisert eller uhygge faller av før de egentlig kommer inn. 

Er man raus nok selv til å komme inn i bare en av sirklene derimot, da veves man gradvis inn i flere av sirklene, til man ikke lenger klarer å gi en klar redegjørelse for hvordan det hele henger sammen. 

 

Anonymkode: e0109...65d

[Sunnys]

En må selv ta initiativ om man er ensom. Jeg har mange venninner, men vi er ikke en stor gjeng. Vi møtes ofte en til en, eller en gjeng på 3-4 stk en gang i blant. Med full jobb og barn og hus, har jeg ikke overskudd til å være så sosial. Får dekt mye av det sosiale på jobb. 
mer flink til å ta kontakt med andre, men kan også bli lei hvis det bli enveis, da har jeg lett for å prioritere de som har tid og lyst og som er der. Men vet også at alle andre har en hektisk hverdag 

[AnonymBruker]

På 16.9.2020 den 10.52, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke dette.

For meg er de beste forholdene enkle og ukompliserte,  og absolutt ikke mye og hardt arbeid. 

Anonymkode: 0364a...3df

For min del er det jobb å utvikle vennskap i voksen alder fordi det krever at man er sammen og skaper minner. I en travel hverdag med full jobb og tre barn resulterer det ofte at jeg må bruker tid etter barna er lagt og lørdag kveld. Det kan være krevende fordi jeg ofte er trøtt når alle ungene er i seng og at det går utover tid med mannen. Men jeg prioriterer det for jeg synes venner er viktig. 

Det tar tid å bygge nye vennskap og det er ikke alltid ukomplisert og lett. 

De vennene jeg har fra barndommen er ikke krevende på samme måte. 

Anonymkode: 159be...ad8

[AnonymBruker]

Fordi jeg vet at de ikke vil passe ilag. Er som regel en grunn til at noen har få venner (enten er det selvvalgt og de ønsker ikke flere - ellers er de spesielle)

Anonymkode: 4393a...1db

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg vet at de ikke vil passe ilag. Er som regel en grunn til at noen har få venner (enten er det selvvalgt og de ønsker ikke flere - ellers er de spesielle)

Anonymkode: 4393a...1db

Jeg synes denne er litt dømmende. Kan godt stå frem som det at jrg er ensom jeg, for dette har jeg flllt på lenge. 

Jeg har snakket, invitert, vært interessert og spurt. Null respons. Jeg har ofte opplevd å bli behandlet litt som at enkelte tror de ka. Si akkurat hva de vil, ettersom jeg fort kan være en veldig akseptslbende og grei jente ovenfor andre, som var ka sje tolket dette litt som at de utnytter dette for å virke mer sikker selv(i mangel av andre ord). 

Jeg har tilogmed sagt ifra til venner (enkelte) om at dette er vanskelig, du blir bare møtt med et<ja, det er det> Ingen som videre er med for å endre, sier ille at dette er nødvendig, men sier at de fleste tenker på seg selv, og at trenden for dette øker og virker mer akseptabel. 

Synes at det å velge hvem som er kul, virker til å gå på kjøpekraft og kansje litt det at du skal på en måte være litt frekk, men hyggelig nok ovenfor de du vil være med.

Føler ihvertfall litt selv at terskelen for å være småfrekk og lite inkluderende pluss å vise til kjøpekraft er blitt litt mer akseptabelt. 

Mulig dette er negativt, jeg har prøvd mye og lenge og treffer kansje 2 personer over en periode på 3 år som er villige til å sette av tid. Somregel er ikke dette de som jeg egentlig ønsker å ha som venninner, paga kjemi, men jeg vil bil ikke være alene heller. Ender derfor opp med venninner som egentlig ikke er så nær. Det er litt trist. Får ofte ikke i npass hos de jeg ønsker, og hadde jeg klart å sette fingeren på hvorfor, hadde jeg endret dette, helst igår.

Derfor tror jeg også at det handler om status for å redde seg selv fra sin egen stsrus, like mye som det handler om å være smpfrekk. Glasstak og korridor tendenser. Veldig veldig få som vil innrømme dette, men det er hva jeg har erfart, rett og slett. 

Går ikke rundt og sier at alle er sånn, men sier at det er helt klart en tydeligere og mer akseptert trend og at det definitivt er en trend. Og at dette spiller inn, er fakta. 

Anonymkode: 5a928...10a

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes denne er litt dømmende. Kan godt stå frem som det at jrg er ensom jeg, for dette har jeg flllt på lenge. 

Jeg har snakket, invitert, vært interessert og spurt. Null respons. Jeg har ofte opplevd å bli behandlet litt som at enkelte tror de ka. Si akkurat hva de vil, ettersom jeg fort kan være en veldig akseptslbende og grei jente ovenfor andre, som var ka sje tolket dette litt som at de utnytter dette for å virke mer sikker selv(i mangel av andre ord). 

Jeg har tilogmed sagt ifra til venner (enkelte) om at dette er vanskelig, du blir bare møtt med et<ja, det er det> Ingen som videre er med for å endre, sier ille at dette er nødvendig, men sier at de fleste tenker på seg selv, og at trenden for dette øker og virker mer akseptabel. 

Synes at det å velge hvem som er kul, virker til å gå på kjøpekraft og kansje litt det at du skal på en måte være litt frekk, men hyggelig nok ovenfor de du vil være med.

Føler ihvertfall litt selv at terskelen for å være småfrekk og lite inkluderende pluss å vise til kjøpekraft er blitt litt mer akseptabelt. 

Mulig dette er negativt, jeg har prøvd mye og lenge og treffer kansje 2 personer over en periode på 3 år som er villige til å sette av tid. Somregel er ikke dette de som jeg egentlig ønsker å ha som venninner, paga kjemi, men jeg vil bil ikke være alene heller. Ender derfor opp med venninner som egentlig ikke er så nær. Det er litt trist. Får ofte ikke i npass hos de jeg ønsker, og hadde jeg klart å sette fingeren på hvorfor, hadde jeg endret dette, helst igår.

Derfor tror jeg også at det handler om status for å redde seg selv fra sin egen stsrus, like mye som det handler om å være smpfrekk. Glasstak og korridor tendenser. Veldig veldig få som vil innrømme dette, men det er hva jeg har erfart, rett og slett. 

Går ikke rundt og sier at alle er sånn, men sier at det er helt klart en tydeligere og mer akseptert trend og at det definitivt er en trend. Og at dette spiller inn, er fakta. 

Anonymkode: 5a928...10a

Jeg er nok uenig i mye av det du setter til grunn her. Jeg tror ikke så mange er opptatt av å være «kul» i voksen alder, og jeg har aldri opplevd at kjøpekraft spiller inn noe særlig. Det som ofte spiller inn er de som mener at det er andres holdninger som ikke gjør at de får venner, at man «maser» (sender meldinger/ snap flere ganger i uka selv om de ikke forventer svar), de som bare føyer seg og ikke tar sin plass (det du kaller aksepterende, kaller ofte andre for kjedelig og føyende). Jeg sier ikke dette for å være slem for du er nok ei super jente, men jeg tror ikke dette kommer frem til andre basert på det du skriver i denne tråden. De fleste merker også om noen er ute etter en relasjon for egen del eller om de faktisk er interesserte i dem som menneske så husk å lytte også. Men bare still spørsmål hvis du faktisk er interessert og ikke bare fordi du tror det er riktig å stille spørsmål. Da blir det ofte feil spørsmål man stiller også blir det ukomfortabelt. Dette er lett å gjennomskue. 

Anonymkode: dfa25...a6a

[AnonymBruker]

Jeg er den som ofte blir utelatt. Jeg ser andre av mine venner er sammen, på fjelltur, kafe, shopping eller besøk.... men ingen har spurt meg....selv om jeg har snakket med de andre om at vi må få til å gå tur/ta en kaffe en dag.... Jeg føler meg teit, dum og mislykka. Tenker så mye dumme tanker om meg selv, selvtilliten synker skikkelig og det fører igjen til at jeg ikke "tør" ta kontakt med vennene mine for jeg er redd for å bli skuffa igjen... De gangene de tar kontakt føler jeg er bare når de vil ha noe, låne henger, ha barnevakt etc....og så sier de "vi får finne på noe en dag...."..

Vi er voksne... 

Anonymkode: 5023f...141

[AnonymBruker]

På 18.9.2020 den 8.31, AnonymBruker skrev:

Merker at enkelte kan være veldig åpne når de møter hverandre, men at det ikke er samme holdning når jeg prøver å "bryte isen". Akkurat som at de har bestemt seg på forhånd for å gjøre det litt vansklkig, at de lett plukker opp en slags underdenig holding,som egentlig er mer imøtekommende-Og at dette rett og slett må bort-Og at du må vise at du "gjør din greie" for å bli hørt, eller blir du bare overkjørt.

Vet ikke om dette lager mening?

Anonymkode: 5a928...10a

Jeg slet ganske mye med sosial angst pga mobbing som ungdom. Selv om jeg prøvde å bli kjent med folk kom jeg aldri lengre en bekjent stadiet. Ene behandleren min gav meg en forklaring som hjalp meg mye da. 

Fordi jeg hadde mye dårlig erfaring med venner tidligere var jeg naturlig nok redd for å slippe andre inn på meg igjen. Så selv om jeg var åpen og positiv i møte med andre sendte jeg underbevisst ut signaler som sa det motsatte. Dette plukket underbevistheten deres opp noe som gjorde at de også tok litt avstand uten og kanskje helt vite hvorfor.  Litt som når du får en dårlig magefølelse på noen uten og skjønne helt hvorfor. 

For meg hjalp det veldig og høre dette. Før trodde jeg at jeg hadde sagt eller gjort noe feil som gjorde at folk ikke likte meg. Etter jeg fikk vite dette turte jeg mer og mer å være meg selv. Tok også litt mer initiativ selv og etter hvert fikk jeg gode venner.  

Anonymkode: 98d07...672

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg slet ganske mye med sosial angst pga mobbing som ungdom. Selv om jeg prøvde å bli kjent med folk kom jeg aldri lengre en bekjent stadiet. Ene behandleren min gav meg en forklaring som hjalp meg mye da. 

Fordi jeg hadde mye dårlig erfaring med venner tidligere var jeg naturlig nok redd for å slippe andre inn på meg igjen. Så selv om jeg var åpen og positiv i møte med andre sendte jeg underbevisst ut signaler som sa det motsatte. Dette plukket underbevistheten deres opp noe som gjorde at de også tok litt avstand uten og kanskje helt vite hvorfor.  Litt som når du får en dårlig magefølelse på noen uten og skjønne helt hvorfor. 

For meg hjalp det veldig og høre dette. Før trodde jeg at jeg hadde sagt eller gjort noe feil som gjorde at folk ikke likte meg. Etter jeg fikk vite dette turte jeg mer og mer å være meg selv. Tok også litt mer initiativ selv og etter hvert fikk jeg gode venner.  

Anonymkode: 98d07...672

Tusen takk for tipset!

Skal prøve dette, kan nok være mye sant i det! 

Har vært hos psykolog, bra du fant en som hjalp deg, avsluttet med min etter en time. Hun var veldig ikke flink, og ville gå for utredning og lyttet ikke. Hun hadde personlighetsforstyrrelse o. L. Som sitt fagfelt, og måtte ha en psykolog som det ikke var så lang venteliste på. 

Skal ta tipset opp i praksis, det sneket litt til meg (i mangel av andre ord) 

Anonymkode: 5a928...10a

[Yuumi]

De som er ensomme har vel ofte ikke en venn som kan inkludere de?

[Raven.Writingdesk]

Jeg så en fyr som la ut et innlegg på en ganske stor og åpen FB gruppe om at han var så ensom og ønsket kontakt. Fyren fikk mange hundrede «likes», masse støtte og heiarop. Flere titalls meldte seg i tråden som åpen for å finne på både det ene og det andre. 
 

Etter noen uker la samme fyren ut et nytt innlegg om hvor trist det var at så få hadde respondert på innlegget hans, og hvorfor ingen var «tøffe nok» til å ta intuitiv til å møtes. Han ble konfrontert i tråden om alle de tilbudene han hadde fått fra tidligere av. Da ble det stille...

- Min erfaring er at mange kan være alene uten å være ensom. Og;

Enkelte kan være ensom, uansett hvor mange mennesker og ressurser de har rundt seg.

Ensomheten er en indre kamp de selv sliter med, dermed kan den heller ikke fikses av de som står på utsida.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er nok uenig i mye av det du setter til grunn her. Jeg tror ikke så mange er opptatt av å være «kul» i voksen alder, og jeg har aldri opplevd at kjøpekraft spiller inn noe særlig. Det som ofte spiller inn er de som mener at det er andres holdninger som ikke gjør at de får venner, at man «maser» (sender meldinger/ snap flere ganger i uka selv om de ikke forventer svar), de som bare føyer seg og ikke tar sin plass (det du kaller aksepterende, kaller ofte andre for kjedelig og føyende). Jeg sier ikke dette for å være slem for du er nok ei super jente, men jeg tror ikke dette kommer frem til andre basert på det du skriver i denne tråden. De fleste merker også om noen er ute etter en relasjon for egen del eller om de faktisk er interesserte i dem som menneske så husk å lytte også. Men bare still spørsmål hvis du faktisk er interessert og ikke bare fordi du tror det er riktig å stille spørsmål. Da blir det ofte feil spørsmål man stiller også blir det ukomfortabelt. Dette er lett å gjennomskue. 

Anonymkode: dfa25...a6a

Vet ikke hva du mener med voksen alder? vi har nok forskjellige preferanser og holdninger når det kommer til typer mennesker vi velger å bli kjent med, tenker jeg.

 Er interessert i de som virker til å være glad i å snakke med andre mennesker, for de liker somregel at noe skjer-Og jeg er alt for å finne på noe som skjer.

Grunnen til at jeg sier hva jeg nevnte ovenfor, som du er uenig i-Forstår jeg kan oppfattes som bittert. Synes det selv også. 

Men dette er erfaringene etter å ha prøvd i over noen år på forskjellige arenaer å bli kjent med andre jenter. SPESSIELT de som allerede er en del av en jentegjeng eller en gjeng.

Bruker SOME aktivt. jeg har en tendens til å tagge til å melde og snappe. Liker den hverdagslige tonen i snap, insta og andre SOME-Mener at dette er grunnen til at du faktisk har SOME-Nettopp for å dele hverdagen,som det jo er flest av. De fleste, ikke alle, men i hvert fall de som har en gjeng som nevnt, er ofte der hvor du blir fort luket ut. Alle vil på en måte være med kun de som allerede har noe som skjer, med en gang du er den som selv vil være med på noe eller prøver å få igang noe, virker det som at du blir målet og veid. Og funnet for lett-Fordi det er kjøpekraft eller for lite av lette,enkle og "ferdigpakka" løsninger. Hva dette er,sliter jeg med å definere,og skal prøve ut hva som er nevnt med å ubevisst leggge ut "vibe" om usikkerhet,slik som nevnt her.

Trenden jeg ser, er at de som ikke er like vansligeå få kontakt med, ofte ikke er aktive på insta-Jeg kan være enda mer direkte å si at jeg TROR dette går på en skam-At de skammer seg for å ikke tørre å legge ut noe, i frykt for å ikke få likes kommentarer osv. Dette er vel kjent femonen?

Har lest kronikker om at de som er de "kule" bevisst vil holde på sin status: 

https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/m83q/til-deg-som-vil-vaere-en-av-de-kule-kidsa

Denne treffer rett på nerven i hva jeg snakker om!

Jeg prøver å få kontakt med de som liker å ha ting som skjer, men opplever å bli avvist selv om jeg er med, inviterer, tar kontakt og snakker-Både om meg selv og andre.

Interessant det du sier om å lytte, for der tror jeg vi kan møte hverandre litt.

Når jeg tar kontakt med en jente som jeg kunne tenke å bli mer kjent med, opplever jeg at hun viser en formell, høflig og hygglig tone. Men ofte med andre, så kan hun likesågodt være ute på byen med en drink, hvis du kun hadde hørt på holdningen hennes, og væremåten når hun snakker.

Det er klart at stemningen blir anspent utifra hvordan hun oppfører seg ,nettopp fordi at jeg lytter til hva hun EGENTLIG sier. Og dette opplever jeg ofte. Det er akkurat dette jeg mener med forhåndsbestemmelse og at det ofte er glasstak. 

Mulig det er for mye tankekjør, men det stammer jo nettopp fra dette. Hadde jeg opplevd å bli mer sett på den måten at de vireklig er interessert i å bryte isen, er det klart at det er enklere å føle seg "fri". Er jo ikke akkurat som at jeg kan spørre ret ut"hvorfor er du så lukka?" heller, det er jo sosialt selvmord,så da ender du opp med å ikke ta mer kontakt også dør dette ut også. 

jeg kommer til å fortsette å prøve, er ikke det jeg sier,men jeg sier at det er vansklig. Og at trenden for å gjøre det enda vanskligere gjennom SOME og hersketenkikker er på langt vei blitt mye mer akseptabelt. Mulig jeg tar feil,og håper noen kan gi et annet perspektiv, hivs de er interessert i å få meg til å endre mening?

Anonymkode: 5a928...10a