Dere med mange venner. Hvorfor inkluderer dere ikke den vennen dere har uten/få venner?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Spennende å lese! 

Selv er jeg ensom og har ingen venninner. Men jeg føler meg ikke så "nedfor" av den grunn. Jeg prøver i alle fall og bidra med godt humør når jeg er rundt andre mennesker. Kanskje jeg likevel ødelegger stemingen med ensomheten min og jeg ikke merker det selv? Hva burde jeg være obs på i så fall?

Anonymkode: 64a37...c1c

Det jeg mente med å ødelegge stemningen med egen «ensomhet» er ofte at man uten å tenke seg om snakker for mye om seg selv, klager over mangel på venner/ dårlige opplevelser med andre mennesker, blir innesluttet pga sosial usikkerhet eller jatter med uten å si sin mening pga usikkerhet pluss en del andre ting som jevnlig masing om møte osv. Det er ikke sikkert du har slike uvaner, men jeg har lagt merke til at jeg hadde de og de få ensomme venninnene jeg har oppfører seg ganske likt. Ensomhet er jo forskjellig hos forskjellige folk, men om du ønsker å få noen venner anbefaler jeg å oppsøke folk som har lignende interesser som deg, jeg har møtt mange fine folk på den måten. Også den evige positive innstillingen pleier å være god å ha. 

Anonymkode: dfa25...a6a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg mente med å ødelegge stemningen med egen «ensomhet» er ofte at man uten å tenke seg om snakker for mye om seg selv, klager over mangel på venner/ dårlige opplevelser med andre mennesker, blir innesluttet pga sosial usikkerhet eller jatter med uten å si sin mening pga usikkerhet pluss en del andre ting som jevnlig masing om møte osv. Det er ikke sikkert du har slike uvaner, men jeg har lagt merke til at jeg hadde de og de få ensomme venninnene jeg har oppfører seg ganske likt. Ensomhet er jo forskjellig hos forskjellige folk, men om du ønsker å få noen venner anbefaler jeg å oppsøke folk som har lignende interesser som deg, jeg har møtt mange fine folk på den måten. Også den evige positive innstillingen pleier å være god å ha. 

Anonymkode: dfa25...a6a

Jatte med uten å si sin egen mening kan jeg nok kjenne meg igjen i. Skulle ønske jeg ikke gjorde det. Men tror grunnen er at jeg ofte erfarer at når jeg først sier min mening så får det ingen respons i det hele tatt. Og da blir jeg enda mer ensom. Føler meg usynlig. 

Lurer veldig på hvordan jeg skal tåle og stå i det ubehaget når du sier noe om deg selv og det bare blir dønn stille fra den andre kanten. Er vel bare å øve tror jeg

Anonymkode: 64a37...c1c

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært den ensomme vennen og fått større nettverk på denne måten, men jeg måtte jobbe veldig mye med meg selv før dette skjedde. Jeg ble invitert med etter at jeg hadde jobbet med meg selv fordi da var jeg mye koseligere å være sammen med, før var jeg negativ, bitter på andre mennesker og (uten å vite det) for selvsentrert. Hadde mine få venninner invitert meg med på ting med andre den gangen ville jeg mest sannsynlig mistet mulighet til å bli venn med disse nye menneskene fordi jeg var ikke spesielt alright å være sammen med. Det er en grunn til at den ensomme vennen ikke blir invitert, og det er ofte fordi de ødelegger stemningen med sin «ensomhet». Det er fælt å innrømme det, men man må faktisk endre på seg selv først og innse at man har kvaliteter som ikke er så gode. Og det hjalp meg veldig å huske dette med at «hvis man er i konflikt med alle man møter så må man se innover». (Konflikt kan bety mye, ikke nødvendigvis drama). 

Anonymkode: dfa25...a6a

Enig i dette-Men synes atdet kan være vanlig å vite hva du skal endre, ettersom yme av det å være ensom handler om å være eksludert, ofte uten å vite hvorfor engang. Da kan det være ekstra vansklig og rart å skulle ta samtalen om å være ensom i tillegg til det å skulle innrømme dette ovenfor de få venninene som finnes. dette vil jo også gjøre noe med hvordan de venninnene vi lse på deg i ettertid.

 

Hvordan fant du ut hva som skulle endres ?

Anonymkode: 5a928...10a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Enig i dette-Men synes atdet kan være vanlig å vite hva du skal endre, ettersom yme av det å være ensom handler om å være eksludert, ofte uten å vite hvorfor engang. Da kan det være ekstra vansklig og rart å skulle ta samtalen om å være ensom i tillegg til det å skulle innrømme dette ovenfor de få venninene som finnes. dette vil jo også gjøre noe med hvordan de venninnene vi lse på deg i ettertid.

 

Hvordan fant du ut hva som skulle endres ?

Anonymkode: 5a928...10a

Hei! Er du også den AB som skriver i den andre tråden om hun som sliter med å få venner? 

Unnskyld at jeg spør altså men synes du har så særegen måte å skrive på! I stedenfor punktum ender du ofte setningene med en bindestrek. Er litt nysgjerrig på hvorfor?   Lurer oppriktig!

Anonymkode: 64a37...c1c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Er du også den AB som skriver i den andre tråden om hun som sliter med å få venner? 

Unnskyld at jeg spør altså men synes du har så særegen måte å skrive på! I stedenfor punktum ender du ofte setningene med en bindestrek. Er litt nysgjerrig på hvorfor?   Lurer oppriktig!

Anonymkode: 64a37...c1c

Stemmer:) Tneker jeg ikke så mye over  aner ikke

Anonymkode: 5a928...10a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jatte med uten å si sin egen mening kan jeg nok kjenne meg igjen i. Skulle ønske jeg ikke gjorde det. Men tror grunnen er at jeg ofte erfarer at når jeg først sier min mening så får det ingen respons i det hele tatt. Og da blir jeg enda mer ensom. Føler meg usynlig. 

Lurer veldig på hvordan jeg skal tåle og stå i det ubehaget når du sier noe om deg selv og det bare blir dønn stille fra den andre kanten. Er vel bare å øve tror jeg

Anonymkode: 64a37...c1c

Dette var det siste jeg klarte å «fikse» også for det er ekstremt ubehagelig, men det er faktisk bare øvelse som hjelper. Og når man klarer å ikke jatte med blir man ofte mer interessant. Noen vil mislike deg pga det du mener, mens noen vil like deg veldig godt. Det er en god måte å finne ut hvilke mennesker du vil ha som bekjente og hvem som er nærere venner. 

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Enig i dette-Men synes atdet kan være vanlig å vite hva du skal endre, ettersom yme av det å være ensom handler om å være eksludert, ofte uten å vite hvorfor engang. Da kan det være ekstra vansklig og rart å skulle ta samtalen om å være ensom i tillegg til det å skulle innrømme dette ovenfor de få venninene som finnes. dette vil jo også gjøre noe med hvordan de venninnene vi lse på deg i ettertid.

 

Hvordan fant du ut hva som skulle endres ?

Anonymkode: 5a928...10a

Jeg måtte rett og slett bare se innover, tvinge tankegangen min til å blir mer positiv og unngå å tenke det verste med en gang (f. eks hvis noen ikke svarte på melding så kunne jeg tenke at de var overlegne, arrogante osv, men jeg har byttet det til at de kanskje er opptatt/ slitne også glemte det). Jeg prøvde å finne ut hvorfor jeg mislikte så mange (mye pga mobbing) og hvordan de holdningene ødela for meg i nye møter. Det aller beste er å spørre de du er rundt, det er den mest ubehagelige metoden, men vil tro den er mer effektiv hvis du klarer å se på det som konstruktiv kritikk. F.eks. kan du si til en venninne/ familiemedlem du stoler på «Du, kan du si om det er enkelte ting jeg sier eller gjør som er ubehagelig eller som jeg kan endre på for jeg prøver å bli litt mer sosial». 

Anonymkode: dfa25...a6a

[AnonymBruker]

Tror ikke folk som ikke har opplevd depresjon aner hvor ensom man kan være, nettopp på grunn av at man er deprimert. Man vil ikke være ensom, men man orker ikke nødvendigvis å være sosial i store sammenhenger. Jeg foretrekker one-on-one folk, fordi folk er annerledes enn de er i grupper. 

Anonymkode: fbcc0...093

[AnonymBruker]

Ensomhet er det offentliges ansvar å gjøre noe med!!!!

Anonymkode: c6dfa...537

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er litt i overkant naivt å tro at det bare er å inkludere en "outsider" i gjengen, og så er alle venner.. 

For det første skal de andre i "gjengen" like denne personen. Det kan det godt hende de ikke gjør, og at de ikke vil ha denne personen med i gjengen. 

For det andre skal den ensomme personen også da like personene i gjengen - noe de gjerne ikke gjør. 

Jeg er hun ensomme. Og jeg er ensom av en grunn: jeg sliter veldig med å føle kjemi med andre. Ensomhet er ikke det samme som å være alene - jeg føler meg aller mest ensom når jeg er sammen med andre mennesker, som jeg overhodet ikke føler noen kjemi eller fellesskap med. Å være outsideren i en haug med folk som alle er skikkelig nære, er noe av det verste som finnes. 

Jeg trives heller ikke i gjenger. Jeg liker å forholde meg til en eller to personer maks. Jeg er veldig introvert, og blir forferdelig sliten og stresset av store mengder folk. Type jentegjenger med syv-åtte kvinnfolk som skvaldrer er et mareritt for meg. 

Så det er ikke så enkelt som ts skisserer det her.

Anonymkode: 3ebfe...064

Enig. Mange samtaler går jo ut på "husker dere at..." eller "Nå har Per fått ny jobb" (felles bekjent) og da vil den ensomme falle utenfor. 

Jeg har få venner, men for meg holder det. Trives best med de. Blir ukomfortabel på fest hvor andre også er invitert. Mange av de har jeg veldig liten kjemi med. Jeg er høflig og det der, men det klaffer ikke. Merker det på de også. Blir tvungen sosialisering. Litt det samme som å absolutt skulle blande ukjente ved bordplassering i bryllup. 

Anonymkode: 28497...32e

[AnonymBruker]

Jeg har en kollega som gjerne vil være venner, men som er så forferdelig kjedelig. Hun vil gjerne treffes, men det går så trått i samtalene. Hun deler ingenting personlig om seg selv og jeg føler at jeg drar hele greia helt til vi endelig kan gå 🙈 jeg har blitt med mange ganger for å være grei, men jeg får egentlig veldig lite ut av det... 

Anonymkode: e3ff9...f04

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en kollega som gjerne vil være venner, men som er så forferdelig kjedelig. Hun vil gjerne treffes, men det går så trått i samtalene. Hun deler ingenting personlig om seg selv og jeg føler at jeg drar hele greia helt til vi endelig kan gå 🙈 jeg har blitt med mange ganger for å være grei, men jeg får egentlig veldig lite ut av det... 

Anonymkode: e3ff9...f04

Jeg er heller ikke god på å dele noe personlig, men det er ofte fordi jeg ikke blir stilt noen spørsmål. Stiller du henne spørsmål?  

Anonymkode: 64a37...c1c

[AnonymBruker]

Det heter seg vel at det ikke er rom for mer enn en 2-3 virkelig nære venner, og dette er iallefall i overenskomst med mine erfaringer. Joda, jeg kan ha vennskap vie hobby og interesser med andre, men dette blir kun knyttet til aktivitet. 

Anonymkode: 04f76...6a0

[AnonymBruker]

Her er det mange variabler da. Det er forskjell på og kanskje inkludere en nyinnflyttet person som ikke kjenner så mange i starten, enn det er å inkludere de som er ensomme av grunner som kanskje er vanskeligere å gjøre noe med. Jeg har noen sånne venner i siste kategori, og hadde vi ikke kjent hverandre fordi vi vokste opp sammen, så hadde vi neppe blitt kjent i voksen alder.

Jeg har også vært studenten som bodde i et annet land, uten nettverk, og som måtte ta tak i disse tingene selv. Jo eldre man blir, jo vanskeligere blir det egentlig. Ting som skole og jobb er nok det mest naturlige stedet å treffe nye bekjentskaper. Hobbyer kan jo også føre folk sammen.

Anonymkode: 39bac...00a

[Froskebella]

Det er jo ikke sikkert at de som er ensomme har gitt uttrykk for at de er ensomme. Kanskje rett og slett den ene vennen ikke aner at vedkommende er ensom og har få venner? 🤔 

[AnonymBruker]

Jeg møtte en venninne på Heygirl! Og hun ga uttrykk for at hun var ensom. Vi fant tonen og jeg syns vi hadde god kjemi. Vi hadde det kjempegøy når vi var sammen. Men jo mer vi var sammen, jo mer intens ble hun. Snakket bare om problemene sine. Jeg prøvde å hjelpe og stille opp. Så kom korona og det ble hektisk med å være hjemme med barn fulltid. Så jeg måtte avlyse med hu venninna noen ganger, jeg var helt ferdig om kveldene. I tillegg til det redd for å sosialisere meg mtp korona og smitte osv. Så begynte hu å bli paranoid og taklet ikke at jeg avlyste tre-fire ganger. Det ble for mye for meg, rett og slett. Da det ble litt normale tider igjen og ferien kom, så prøvde jeg å ta opp kontakten igjen, men hun er fortsatt sint. Og dessverre sikkert ensom.

Anonymkode: d3177...d03

[AnonymBruker]

jeg finner ofte at jeg er ute og snakker -og ser for meg selv som en person somfaktisk er ganske sosial. SYnes derfor det er så paradoksalt at jeg ofte opplever f. eks. å bare bli slettet på snap, etter å ha spurt om snap hos en jeg studerer med-Kleint-Ettersom vi ser på ca ethalvt år med studier sammen, minst 2 ganger i uka. Jeg sitter egneltig og spør meg om dette er dårlig folkeskikk, altså-En ting er kjemi, noe annet er å slette ,uten engang å si hvorfor. Akkurat nå sitter jeg og kjenner på hva jeg skal gjøre med at vi faktisk MÅ møtes, skal det tas opp eller ignoreres?

Så dette med kjemi, er vanskelig-Merker jeg begynner å lure på hva som egnetlig er innafor å tillate seg, i kjemiens navn? Noen som sitter med noen gode innspill/opplevelser på noe liknende? Føler meg skikkelig tilsidesatt og verdiløs, og skjønner godt at kjemi ikke er noe du får med alle-Men grensa her synes jeg var litt for streng? Eller burde kjemi hos venninner være mer spnt som oppstår med en gang? Men likevel,  når du sletter såpass raskt og uten noen form for forklaring-Så føler jeg litt at det er lov til å reagere? Eller?   

Kansje litt rart å komme med dette her akkurat her inne, men jeg tenkte at dette også var en tråd var kjemi og venninner,så tenkte å få litt innspill? 

Anonymkode: 5a928...10a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

jeg finner ofte at jeg er ute og snakker -og ser for meg selv som en person somfaktisk er ganske sosial. SYnes derfor det er så paradoksalt at jeg ofte opplever f. eks. å bare bli slettet på snap, etter å ha spurt om snap hos en jeg studerer med-Kleint-Ettersom vi ser på ca ethalvt år med studier sammen, minst 2 ganger i uka. Jeg sitter egneltig og spør meg om dette er dårlig folkeskikk, altså-En ting er kjemi, noe annet er å slette ,uten engang å si hvorfor. Akkurat nå sitter jeg og kjenner på hva jeg skal gjøre med at vi faktisk MÅ møtes, skal det tas opp eller ignoreres?

Så dette med kjemi, er vanskelig-Merker jeg begynner å lure på hva som egnetlig er innafor å tillate seg, i kjemiens navn? Noen som sitter med noen gode innspill/opplevelser på noe liknende? Føler meg skikkelig tilsidesatt og verdiløs, og skjønner godt at kjemi ikke er noe du får med alle-Men grensa her synes jeg var litt for streng? Eller burde kjemi hos venninner være mer spnt som oppstår med en gang? Men likevel,  når du sletter såpass raskt og uten noen form for forklaring-Så føler jeg litt at det er lov til å reagere? Eller?   

Kansje litt rart å komme med dette her akkurat her inne, men jeg tenkte at dette også var en tråd var kjemi og venninner,så tenkte å få litt innspill? 

Anonymkode: 5a928...10a

Før du ble slettet på snap, sendte du snapper til henne? Kan du ha virket masete eller slitsom og det er grunnen, eller sendte dere ingen snapper før du ble slettet? Bare et spørsmål siden du ville ha litt innspill. 

Anonymkode: dfa25...a6a

[AnonymBruker]

På 15.9.2020 den 19.28, AnonymBruker skrev:

Vennene dine, Ts, er vennene dine. De er dine likemenn. De er ikke folk som tar seg av deg og «hjelper» deg med å «mestre livet». Til det har man, ved reelt behov, et proft støtteapparat, eller man må rett og slett bare ta seg på tak og innse at det er ens eget ansvar.

Skulle jeg tenkt at noen av vennene mine er «ensomme tilfeller» som behøvde min bistand så ville de ikke være venner. Da ville de vært veldedige oppdrag jeg drev med. Det ufattelig nedlatende i å så mye som forestille seg at mine mindre sosiale venner skulle ønske eller behøve hjelp er så nedlatende at jeg aldri har tenkt tanken. Er du sulten? Gå og smør en brødskive. Ikke forvent at vennen din lager mat til deg. Er du ensom? Møt folk. Ikke forvent at vennen din fikser det for deg. 

Å skaffe seg og beholde venner er mye og hardt arbeid. Endel mennesker gidder ikke gjøre dette arbeidet. Da ender de opp ensomme. Det er ok. De kan velge å legge ned arbeidet og skaffe seg venner, eller de kan velge å klage over at de er ensomme mens de gir blanke i innsatsen. Omtrent som når tjukke folk syter over at de er tjukke uten å slanke seg. Vi vet alle at de ikke merker alvor (da ville de ha vært slanke mennesker), de har bare lyst på sympati.

Anonymkode: 05215...929

Åj, dette var arrogant og uempatisk. Jeg vet ikke hvilke vennskap du har, om det bare er overfladiske vennskap, men ekte genuine venner hjelper hverandre og støtter hverandre. Det er hver sin gang å oppleve vanskelige perioder i livet, og da snakker gode venner sammen, den ene deler og den andre lytter, og det er hver sin gang å lytte og dele. Kanskje vil en av dine gode venner plutselig føle seg ensom en lang periode, kanskje fordi livssituasjonen hennes endrer seg plutselig, og hva gjør du da? Putter henne i «de ensomme tilfellene»- boksen og lukker øyne og ører? Fordi det ikke er din oppgave å støtte og hjelpe?? Du har rett i at alle må gjøre sitt beste for å endre sin egen situasjon hvis man sliter med et eller annet, men ekte venner er der for hverandre!

 

Anonymkode: 595cc...f5f

[AnonymBruker]

På 16.9.2020 den 22.45, AnonymBruker skrev:

Før du ble slettet på snap, sendte du snapper til henne? Kan du ha virket masete eller slitsom og det er grunnen, eller sendte dere ingen snapper før du ble slettet? Bare et spørsmål siden du ville ha litt innspill. 

Anonymkode: dfa25...a6a

Jeg ville bli kjent,så jeg meldte henne via face først, litt småprat der inne,før jeg(etterosm ejg skjønte selv også) rask kom ut med spørsmål om snap. Jeg angret etterpå ettersom jeg skjønte det var for raskt, og kunnetolkes litt for påtrengende, men da hadde jeg allerede spurt. Sendte henne noen snaps, og tenkte at det er oppp til enhver hvor mye når og om de i det hele tatt ønsker å svare. Endte opp med at jeg skjønte hun hadde sletta meg, ettersom snap var grå. Ingen forklaring ,og hun var (heldigvis) ikke tilstede på skolen da vi hadde undervisning. nå synes jeg det bare er kleint.

Litt usikker på hvordan dette ksal takles,men tror jeg bare lar dette ligge ,ballen er hos henne, og regner med at dette "spillet" er dødt. Trist at folk er så strenge,men antar at jeg sikekrt kan være sånn selv.

Får litt inntrykk av at du må ta lettere på ting nå,alle vil ha det lett, ledig og enkelt. Ingen ansvar for noe, og ingen tunge type plikter, selv om det fort ikke er sånn det er ment-merker at enkelte,som ejg gjerne vil ha kontakt med, ofte kan by på seg selv, men de spiller en annen rolle ovenfor meg-Synes det er sårende. 

Merker at enkelte kan være veldig åpne når de møter hverandre, men at det ikke er samme holdning når jeg prøver å "bryte isen". Akkurat som at de har bestemt seg på forhånd for å gjøre det litt vansklkig, at de lett plukker opp en slags underdenig holding,som egentlig er mer imøtekommende-Og at dette rett og slett må bort-Og at du må vise at du "gjør din greie" for å bli hørt, eller blir du bare overkjørt.

Vet ikke om dette lager mening?

Anonymkode: 5a928...10a

[AnonymBruker]

På 17.9.2020 den 0.00, AnonymBruker skrev:

Åj, dette var arrogant og uempatisk. Jeg vet ikke hvilke vennskap du har, om det bare er overfladiske vennskap, men ekte genuine venner hjelper hverandre og støtter hverandre. Det er hver sin gang å oppleve vanskelige perioder i livet, og da snakker gode venner sammen, den ene deler og den andre lytter, og det er hver sin gang å lytte og dele. Kanskje vil en av dine gode venner plutselig føle seg ensom en lang periode, kanskje fordi livssituasjonen hennes endrer seg plutselig, og hva gjør du da? Putter henne i «de ensomme tilfellene»- boksen og lukker øyne og ører? Fordi det ikke er din oppgave å støtte og hjelpe?? Du har rett i at alle må gjøre sitt beste for å endre sin egen situasjon hvis man sliter med et eller annet, men ekte venner er der for hverandre!

 

Anonymkode: 595cc...f5f

Jeg synes personen som svarer på dette har mye rett-altså at du som nevner noe på hva jeg kommenterer nå-deg er jeg ikke enig med!

 

Menge er late der ute, og dette er ikke bare blind sone, det er mange som er redd for ansvar og ikke ønsker å endre seg, så synes det er på rett plass å nevne ansvar for egen oppførsel

Anonymkode: 5a928...10a