Betaling på date

[AnonymBruker]

Vi kvinner har ikke kjempet for likestilling i så mange år for å holde fast på gamle kjønnsroller. Jeg har aldri forventet å bli spandert på, og har også blitt ukomfortabel når en date har ønsket å gjøre det. Hvis jeg har hatt lite penger har jeg heller insistert på å heller ta en kaffe istedenfor å spise ute. På bar er annenhver runde en mulighet, men jeg foretrekker å kjøpe min egen øl. 

Jeg og min samboer kan spandere på hverandre, men det går ca. i 0.

Jeg skjønner ikke hvordan noen kan få seg til å forvente å bli påspandert. Vi lever i 2020, og kvinner tjener egne penger. Vi tjener fortsatt litt dårligere enn menn, men vi har uansett råd til å betale for oss selv hvis vi velger å spise ute.

Anonymkode: 3f03d...b9f

[MissUniverse]

Skjønner ikke problemstillingen, for å være ærlig. Dersom å betale for en date er en stor greie, er det vel bare å nedskalere litt. Foreslå kaffe/tur-date de første gangene? I den anledning tenker jeg litt som jeg gjør med venner, å spandere en kopp kaffe er virkelig ikke et innhugg i budsjettet. 

Kjenner også at jeg er utrolig glad for at kjæresten min ikke er sånn i det hele tatt. Vi bor på ulike steder og pratet i to uker før vi møttes. Vi tjener begge godt, men jeg tror nok han er av typen som hadde gjort dette uansett. Han hadde planlagt fredag og lørdagsdate (begge datene endte på godt over 2500), og på slutten av helga fortalte han at han også hadde handlet nye gardiner /puter osv, fordi han ønsket at det skulle se fint ut hjemme hos ham. Han bestilte og betalte også hotellovernattingene mine, men jeg vippset halvparten (selv om han protesterte).

Søndag planla jeg min egen lille greie, som også kostet litt, som jeg betalte. Jeg visste også at han skulle besøke meg neste gang. Kjøpte da inn to flasker dyr vin, laget ganske dyr brunch/middag. Vi betalte middagene ute 50/50.

Saken er, raushet avler raushet. Det at han brydde seg så mye om at datene våre skulle gå bra, betydde mye for meg. Vi deler aldri regningen, og han betaler nok oftere enn meg fordi han ønsker det. Samtidig forsøker jeg å jevne det ut ved å overraske med småting i hverdagen. 

Jeg tenker at første date legger grunnlaget for forholdet. Legg opp til en date som den som inviterer har økonomi/lyst til å spandere. Så kan den andre heller betale neste gang. Blir det ingen neste gang  taper man kun et beløp man synes er ok uansett. Må også si at jeg sliter litt med å skjønne tankegangen om at man taper noe på en dårlig date. En date er vel en date, en samtale med et annet menneske, og en erfaring uansett?

 

 

Endret 13. september 2020 av MissUniverse

[AnonymBruker]

Havner aldri igjen i forhold med en mann som ikke gidder å spandere middag/mat. 

Eksen min nektet først å betale på date og jeg godtok det ettersom ble sykt forelsket. Da vi ble samboere kranglet han med meg om knekkebrød... at jeg spiste 2 skiver mer og det er han kjøpte 🤦‍♀️

Anonymkode: d401e...d31

[AnonymBruker]

8 timer siden, Virrevirrevapp skrev:

Ta en kaffe sammen, da spiller det ingen rolle hvem som betaler. 

Mener dette er en fin første date. Billig for begge, og du finner rast ut om dere passer. Høres svært kjipt ut å sitte gjennom en middag hvis kjemien ikke stemmer. Blir raskt over 1 time med venting på maten, spising og "avslutning" av daten.

Anonymkode: 94429...b62

[AnonymBruker]

Jeg betaler alltid. 
rett og slett fordi jeg hater å snylte. Jeg er alltid raskere ute med å betale enn det mannen er. 
litt irriterende til tider, for jeg har enda til gode å møte en mann som insisterer på å ta regningen....! 
og jeg er alenemor, så har ikke veldig god økonomi akkurat..

Anonymkode: 43df6...566

[Virrevirrevapp]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg betaler alltid. 
rett og slett fordi jeg hater å snylte. Jeg er alltid raskere ute med å betale enn det mannen er. 
litt irriterende til tider, for jeg har enda til gode å møte en mann som insisterer på å ta regningen....! 
og jeg er alenemor, så har ikke veldig god økonomi akkurat..

Anonymkode: 43df6...566

Gå på billigere dater 

Øv på å ikke alltid være den som betaler 

[AnonymBruker]

Spørs hva, om det er første date, snakker vi en kopp kaffe eller en middag? Er det ikke kleint å starte med å spise middag?

Anonymkode: dabd7...e87

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Havner aldri igjen i forhold med en mann som ikke gidder å spandere middag/mat. 

Eksen min nektet først å betale på date og jeg godtok det ettersom ble sykt forelsket. Da vi ble samboere kranglet han med meg om knekkebrød... at jeg spiste 2 skiver mer og det er han kjøpte 🤦‍♀️

Anonymkode: d401e...d31

Menn som ikke spanderer på daten er lavverdimenn (LVM). Det er et stort rødt flagg, ja.

Anonymkode: 32220...692

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når en mann betaler på date med forventning om at dette blir noe "mer", er det egentlig en form for kjøp av sex, og derfor også manipulasjon og prostitusjon av kvinnekroppen. Rent teknisk sett er ikke forskjellen stor på en mann som betaler kr.1000 på en date, og en mann som betaler kr.1000 til en prostituert for sex

20.000 i bot til alle menn som spamderer på date for forsøk på sexkjøp, og krisehjelp til alle kvinnelige ofre som opplever dette ...?

Anonymkode: 80982...0cd

Men er det så mange som drar på resturantdater før man er kjent da. Det vanlige er jo en kaffe til 30 kr  

Anonymkode: a0dc6...acf

[Konungr]

Spanderer bare på noen jeg allerede er i forhold med. Kaster ikke bort penger på noen jeg nettopp har møtt.

[Cata]

Går ikke på dater, men for meg ville det vært naturlig å betale selv, eller i det minste tilby å gjøre det. På en date er begge interessert i å møtes og dermed er det logisk å betale for seg selv. 

Hadde jeg vært den som inviterte så ville jeg vært forberedt på å betale regningen, men ser ikke egentlig for meg at jeg ville invitert noen. Det ville nok heller blitt "skal vi treffes over en kopp kaffe"? 

[Gjest TheCatLady]

Jeg tenker at man gjør det som føles naturlig for en. Om noen har veldig lyst til å spandere så er det greit, men jeg forventer det ikke. 

På første date er det kanskje uansett greit å unngå dyre middager osv. Da kan man heller ta en kaffe eller noe. Poenget er å se om det kan være noe der. 

Men jeg får dårlig samvittighet av å bli spandert på. Ønsker å betale min del når jeg har takket ja til noe. 

[AnonymBruker]

Jeg har alltid betalt mer enn den andre på date. Tar ofte restaurantregningen og også en del av drikken i tillegg. Jeg er dame i 40-årene. Det jeg synes er rart er at jeg aldri har opplevd at mannen tilbyr å spandere. Så jeg har aldri forstått meg på alt dette oppstyret om at vi kvinner forventer å bli påaspandert og at menn alltid ender opp med regningen. Sånn er det ikke i min verden og jeg tror faktisk ikke det er så vanlig som mange bitre menn skal ha det til heller (de spanderer jo uansett ikke så ser ikke problemet deres). Når dette er sagt ville jeg blitt sjarmert dersom jeg møtte på en som faktisk tok regningen en gang uten å kage noe nummer ut av det. Jeg ville nok da lett tatt regningen de neste fem gangene selv. Det er bare noe med det at en person er villig til å gi deg noe uten forpliktelser som ville vært en fin gest for meg. De gangene det har skjedd hører man jo oftest at mannen har et hav av forventninger fordi han har betalt en kaffe, øl eller et måltid. Merkelige greier!

Anonymkode: be500...3fe

[AnonymBruker]

Jeg har vært mye på byen etc med venner og bekjente av begge kjønn. Menn er MYE mer spandable og rause, forskjellen er ekstrem... Blir flau på vegne av kvinner når regninga kommer 

Anonymkode: 3cc6a...0a5

[AnonymBruker]

2 hours ago, MissUniverse said:

Skjønner ikke problemstillingen, for å være ærlig. Dersom å betale for en date er en stor greie, er det vel bare å nedskalere litt. Foreslå kaffe/tur-date de første gangene? I den anledning tenker jeg litt som jeg gjør med venner, å spandere en kopp kaffe er virkelig ikke et innhugg i budsjettet. 

I praksis har jeg aldri opplevd at det har vært noe problem. Jeg spanderer, hun spanderer, vi deler, alt ettersom. Aldri opplevd at noen har forventet, krevd eller blittt sure.

Det er nok mest foruminnleggene vi reagerer på. Menn skriver først, ellers er de tafatte. Menn inviterer ut, ellers er de tafatte. Den som inviterer, betaler, ellers er han (for det er jo han, ellers er han tafatt) gjerrig og smålig. 

Du ser sjelden menn skrive at kvinner er tafatte eller gjerrige om de ikke tar initiativ til X eller Y.

Anonymkode: 83129...456

[AndreasBR]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi tjener fortsatt litt dårligere enn menn,

Nei, det gjør dere ikke. Det er en myte som er avkreftet flere ganger. 
bare ved å se på denne må man jo forstå at noe skurrer.. 
 

 

[MissUniverse]

2 hours ago, AnonymBruker said:

I praksis har jeg aldri opplevd at det har vært noe problem. Jeg spanderer, hun spanderer, vi deler, alt ettersom. Aldri opplevd at noen har forventet, krevd eller blittt sure.

Det er nok mest foruminnleggene vi reagerer på. Menn skriver først, ellers er de tafatte. Menn inviterer ut, ellers er de tafatte. Den som inviterer, betaler, ellers er han (for det er jo han, ellers er han tafatt) gjerrig og smålig. 

Du ser sjelden menn skrive at kvinner er tafatte eller gjerrige om de ikke tar initiativ til X eller Y.

Anonymkode: 83129...456

Her er det jo en mann som mener at alt bør deles 50 prosent, og som det kommer frem av innlegg i tråden, påvirker slike holdninger hvordan folk forholder seg til dates. Jeg hører stadig venninner si at "de ikke vil oppfattes som gjerrige." Det er synd hvis man har kommet til et punkt hvor å ikke betale en kaffe sier noe om en persons karakter. 

Dette er som du sier teoretisk og noe fjernt  i virkeligheten, men man ser jo tråder om dette hele tiden.

Jeg mener også av prinsipp at den som inviterer, spanderer, er et fint utgangspunkt- begge veier. Muligens fordi jeg er oppdratt med det.

For å sette det på spissen: La oss si at Y inviterer X på date. Y foreslår og booker bord på en restaurant. X hadde i utgangspunktet foretrukket et rimeligere alternativ, men sier ok. På slutten av det som fremstår som en vellykket date deles regningen. 

Må presisere: om daten ikke er vellykket/jeg ikke ser for meg å møte vedkommende igjen, hadde jeg personlig valgt å dele regningen der og da. Når det er sagt, dømmer jeg ikke kvinner som velger det motsatte. Inviterer man, så inviterer man, med den risiko det innebærer.

I dette tilfellet mener jeg at den som initierer daten, enten bør være åpen for forslag om sted fra den andre part (at man sammen planlegger daten) fremfor å foreslå en spesifikk restaurant. I mine øyne er det litt forskjell på "Skal vi møtes kl 20.00 på xxx restaurant " kontra "Vil du møtes på torsdag? Vi kan spise sammen, har du forslag/preferanser?" 

Når jeg gjør en avtale med venner blir vi i fellesskap enige om hvor vi skal spise. På den måten tar man hensyn til hverandres budsjett/smak. Det trenger ikke nødvendigvis være linket til økonomi, heller, jeg fikk i dag melding fra en venninne som ønsker å spise ute. Greit, det, men jeg har tidligere spist ute denne uken, og kjøpt takeaway, så jeg er mer keen på å kjøpe noe "billig på kafé og en kopp kaffe." 

Så, jeg tenker at måten avtalen gjøres på også har betydning. 

For å fjerne press og stress rundt dette synes jeg at man bør foreslå noe som er ok og som man kan betale for. Å kjøpe en kaffe og gå tur er flott, for eksempel. 

Jeg forventer ikke at menn spanderer, men om jeg inviterer kjæresten ut på restaurant, er det klart jeg ønsker å betale. På samme måte tenker jeg at det bør være for ham. Det har med raushet å gjøre. Jeg hadde ikke droppet ham kontant om han ikke hadde delt det synspunktet, men jeg er i utgangspunktet raus og gavmild, og jeg ønsker en partner som er det samme. Det inntrykket kjæresten ga meg er at han var raus og ønsket å investere i oss, noe som selvfølgelig gjorde at jeg også ble tryggere på relasjonen. Generelt synes jeg det sier mye om en persons tankegang om man går ut og spiser med "hensikt å få noe tilbake for det." Mennesker er mennesker, et møte er et møte. Selv foretrekker jeg å leve i nå-et og gi av meg selv uten å forvente å få tilbake. 

Jeg hadde satt mer pris på å få en 15 kroners kaffe spandert fra Narvesen enn at en mann etter å ha invitert meg ut ba meg om å betale. Som sagt, jeg hadde ikke avskjært ham av den grunn, men jeg hadde jo lurt litt på hvor raus han er i hverdagen.

Hvordan man deler økonomien med en partner er subjektivt, jeg har vennepar hvor de deler alt, og jeg har venner som ikke tenker nøye over det. Noen synes det er helt ok å legge inn de 25,50 de la ut i parkering som Vipps-krav, for meg hadde et slikt forhold aldri fungert. Man aner konturene av hvordan en person tenker ganske tidlig i datingfasen.

Så selv om man ikke forventer eller krever noe, vil jo slike holdninger ubevisst gjøre at man tolker den andre i et -mer-  positivt eller negativt lys.

Endret 13. september 2020 av MissUniverse

[SoWhat?]

Sjarmerende menn i tråden her gitt. 

[AnonymBruker]

Jeg har enda til gode å møte en mann som ikke insisterer på å spandere på første daten. Jeg tilbyr alltid å dele, men det ender alltid med at mannen får betale og så betaler jeg for drinker senere eller spanderer neste måltid. Jeg synes det er fint at mannen ønsker å spandere på første date. Hadde han ikke gjort det hadde jeg kanskje fått følelsen av å være én i en lang rekke av kvinner han har datet, og at han ikke ønsker å bruke så masse penger på disse damene. At han tilbyr å spandere viser at han er villig til å bruke penger for å bli bedre kjent med meg, ergo at han er interessert. På den andre siden liker ikke jeg å føle meg skyldig og sørger alltid for at det går opp i opp i det lange løp, selv om mennene protesterer. 

Anonymkode: 38e5a...a19

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Rent teknisk sett er ikke forskjellen stor på en mann som betaler kr.1000 på en date, og en mann som betaler kr.1000 til en prostituert for sex

Sånn sett bort ifra at mannen som spanderer på date ikke kjøper en tjeneste og slett ikke er garantert å få ligge med dama i etterkant, mener du?

Anonymkode: 4446e...e98