Vanskelig med forhold for de med personlighetsforstyrrelse?

[Gjest Anonym Bruker]

På 8.9.2020 den 2.42, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter mye med forhold til andre mennesker, både sosialt, gjennom jobb/studie, venner, kjæreste, og lurer på om det kan ha sammenheng med at jeg kan ha en personlighetsforstyrrelse?

 

Jeg har store svingninger i følelsene og humøret iløpet av en dag. Tenker veldig negativt om meg selv, syns jeg er stygg og verdiløs, ekkel og rar. Føler alle er sure på meg og misliker meg, og jeg gjør alt jeg kan for å please andre og er redd for at andre skal kutte meg ut og bli sint om jeg sier ifra og setter grenser. Blir lett invadert av andre fordi jeg ikke klarer å sette grenser og tar meg ofte helt ut i jobbsammenheng, såpass at jeg bryter helt sammen hver gang jeg kommer hjem. Har mye innestengt sinne og tar meg mye ut på meg selv, men når det blir for mye for meg kan jeg ta meg ut på de aller nærmeste. Jeg vet ikke helt hvem jeg er da jeg hele tiden føler at jeg må være noe andre forventer hele tiden, og det forandrer seg fra hvilken person jeg er med. Føler at å være meg er ikke bra nok. 

 

Jeg orker ikke mer, for jeg kan ikke leve sånn lenger. Sliter mye med angst og depresjon. Klarer ikke uttrykke følelser til andre, og er redd for at andre skal bli sint og avvise meg om jeg maser på de med mine problemer. Men jeg får ikke til livet og nå trenger jeg profesjonell hjelp. 

 

Sikkert mye mer jeg burde sagt, men det var dette jeg kom på. 

Anonymkode: 369e1...7ec

Det er nok ingen av KG sine lesere som kan stille en diagnose på deg, så beste er nok om du tar kontakt m/ fastlegen og ber om en utredning hos spesiallist.   Du må sjølvsagt ikkje vegre deg for å ta kontakt m/ fastlegen, og er du ikkje fornøyd med han / hun så velg en annen du har tillit til.   Synes å kjenne meg litt igjenn i dine   personlighetstrekk, og  som kan vitne om "utbrendt" , men sjølvsagt bare en hypotetisk tanke.

      Du er tydelegvis eit " Ja menneske" og  en person som troleg  vegrer deg for å be om hjelp,og du har kanskje opplevd å ikkje bli akseptert  i barndommen / oppveksten.     

Du er nok ein person som  har behov for hjelp i  å " identifisere deg sjølv" .     Ein kan ikkje kjenne andre før ein har lærd seg sjølv å kjenne.  

Endret 9. september 2020 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

På 8.9.2020 den 12.04, AnonymBruker skrev:

Hei TS, jeg ble feildiagnosert med PF før jeg fant ut at jeg har ADD. Fikk et helt nytt liv med medisiner for dette, selv om det å bli misforstått av helsepersonell når jeg trengte dem mest, og kritisert/ikke blitt tatt alvorlig av mine foreldre i alle år, har satt dype spor. 

Jeg sier ikke at du er feildiagnosert, men kan være verdt å sjekke ut. Gjerne få synspunkter både offentlig og privat. Du har nemlig en stor selvinnsikt som jeg ikke tror er så vanlig i PFer. 

Uansett er ADD "i slekt" (i følge min psykiater) med diverse psykiske lidelser, dog ADD er en hjernelidelse. Så jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier. 

Hvordan du takler forhold kommer helt an på personlighet, hvilke rollemodeller du har hatt i oppveksten, hva du har lært at kjærlighet er og hvordan det skal se ut. 

Jeg har vokst opp med gifte foreldre som har stått sammen i tykt og tynt, og de vonde dagene har vært vonde, og for et barn; skremmende. Opplevde ikke misbruk eller noe alvorlig, men veldig små tegn til neglisjering, så små at de kan tilgis. Jeg har lært hva en god mann er av far, og hva en dårlig kone er av mor. Jeg vil ikke være som min mor, og har ofte gjort det helt motsatte av hva hun hadde gjort. Jeg finner gode menn og er en god kjæreste for dem. Er lett for meg å være lojal, omsorgsfull, slå meg ned, være tilfreds på de kjedelige dagene, eller dagene der vi bare går forbi hverandre og ikke prater noe særlig. 

Så har du min venninne med ADD, vokst opp i dysfunksjonelt hjem med skilsmisse, barnevernet involvert, ingen som følger med på henne i tenårene så hun havner i flere farlige situasjoner, som å miste jomfrudommen i en trekant på fest. Nå er vi begge over 30,og hun driver fremdeles med dysfunksjonelle menn, selv om hun er edruelig, rolig og liker å ta fornuftige valg. Hun er kjent med drama, å skulle beskylde hverandre for ting, alltid bekymre seg for at man ikke kan stole på partneren, så hun går etter menn som kommuniserer dårlig, gjerne røyker hasj ofte (for så å lage bråk om hasjrøykingen), menn som jeg såvidt hadde orket å småprate med i butikk-kø, det er hennes greie. 

 

Anonymkode: b3533...fd9

Kan jeg spørre deg hvordan du fant ut at du hadde ADD? Jeg har også fått diagnostisert personlighetsforstyrrelse. Men jeg sliter med å forstå at jeg ikke har ADD da alt stemmer med dette, og jeg blir ikke noe bedre av behandlingen jeg går i. Fikk du second opinion? Jeg er kun utredet hos psykiatrisk poliklinikk og jeg mener at jeg kanskje burde vært hos en nevropsykolog? Bør jeg si fra til fastlegen eller behandleren på sykehuset? Har forsåvidt nevnt det for behandleren en del ganger.. Det at jeg føler at diagnosen ikke stemmer og at jeg ikke ser noen effekt av behandlingen så langt (etter snart 1 år..). 

Anonymkode: 2a31a...b93