Er redd for hvordan barnebarnet mitt har det

[WhiteSwan]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slutt med der pisset her. Man blir skadet av å være fattig. Du er smart nok til å dkjønne det så jeg lar vær å gå inn på detaljer om hva fattigdom fører til. Mornor har rett her.

Anonymkode: 385dc...025

🤦🏻‍♀️🤦🏻‍♀️😂 deg om det!

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er frekk som ser ned på dem bare fordi de ikke har utdanning og jobb, skjerp deg. Hun kan være en god mor fordet. 
 

problemet er jo at barnet sier at det er redd for kjæresten til moren, ikke noe annet. Du kan kjøpe ting til barnebarnet ditt og tilby barnepass hvis du vil 

Anonymkode: adee0...c6f

Og det er et kjempestort problem. En mor som gir så åpenbart blanke i egen datters trivsel og helse at hun velger å prioritere sitt eget sexliv over datterens trygghet er en biologisk mor, hun er ikke er mor - den rollen krever evne til omsorg, ikke evne til å glemme prevensjon.

Ts: du kontakter barnevernet i kommunen og legger kortene på bordet. De vil evne sjekke om din datters kjæreste bare er normalt ufjølg eller faktisk farlig for et lite barn. Dere må også inn i diskusjoner om å flytte omsorgen. Du eller din sønn kunne vært gode erstattere som foreldre for barnet, er dere villige.

Anonymkode: 61686...88d

[AnonymBruker]

4 timer siden, Maleficenta skrev:

Men du er nærmeste familie. Er det ikke sånn at du hadde vært førstevalg å omplassere henne til? 

Slett ikke sikkert at barnet får bo hos bestemor. Kun 28 % av barna i fosterhjem bor hos familie eller "nære nettverk",  følge Bufdir. (Ikke at jeg tror omsorgsovertakelse vil være førstevalget i denne saken altså.)  

Anonymkode: af56c...775

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis barnet er redd for denne nifse mannen så har hun nok en grunn for det. Ingen er redd uten grunn. Mannen kan være pedofil og ødelegge barnet slik at hun ender opp med et traumer.

Anonymkode: 9521f...ca0

Barn kan vere redde av mange grunner. Treåringen min er redd for en eldre slektning. Fordi han "snakker rart" (uvant dialekt) og "lukter vondt" (aftershave) Og før du spør, nei, jeg er 100 % sikker på at han ikke har gjort henne noe, for vi møtes bare i familieselskap. Sannsynligheten for at barnebarnet til ts er redd for den nye kjæresten fordi hun forbinder ham med høylytte tv-spill er langt større enn at han er pedofil! (Selvfølgelig er det ikke bra at jenta blir skremt av spill da)

Anonymkode: af56c...775

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere må også inn i diskusjoner om å flytte omsorgen. Du eller din sønn kunne vært gode erstattere som foreldre for barnet, er dere villige.

Anonymkode: 61686...88d

Sønnen, som ikke liker at bestemor støtter dattera og barnebarn økonomisk, skal inn og ta over omsorgen, med alle utgifter det kommer til å medføre? 😶

Anonymkode: af56c...775

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hun er bekymret fordi moren er ukritisk til menn med ustabil livsførsel. Antagelig kan han misbruke rus og forgripe seg på barne barnet. Det tyder på at hun er god som bryr seg.

Anonymkode: 9521f...ca0

Du tror han er rusmisbruker og pedofil fordi han går på nav? 

Anonymkode: af56c...775

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sønnen, som ikke liker at bestemor støtter dattera og barnebarn økonomisk, skal inn og ta over omsorgen, med alle utgifter det kommer til å medføre? 😶

Anonymkode: af56c...775

Jeg skjønner godt at sønnen er oppgitt. Både han og kona er i full jobb og attpåtil har de barn som skal forsørges og følges opp. Sjansen er stor for at de sliter vettet av seg, slik de fleste barnefamilier gjør der foreldrene jobber.  Da blir det sikkert merkelig for ham å se at søster sitter på rompa og får puter sydd under armene - slik at hun selv slipper å gjøre en innsats for å få seg utdanning/jobb/forsørge barnet sitt.

Anonymkode: 8f9d9...a46

[Gjest Niek79]

Huff, dette var trist å lese. Jeg får vondt inni meg av å lese om så udugelige kvinnfolk som gjør egoistiske valg som går utover små barn.

Jeg aner ikke hva du skal gjøre. Men jeg ville snakket med broren hennes og dratt innom på besøk ofte - gjerne uanmeldt. Blir det så ille at du er redd for barnets sikkerhet eller mentale helse så ville jeg tatt kontakt med barnevernet.

[Helgeline]

3 timer siden, Carrot skrev:

Jeg blir ikke klok på dette - på den ene siden sier du at dere ønsker hjelpe mens i neste svar sier du dere ikke ønsker det - og oppi det hele er du bekymret for ungen det er snakk om? 

Så hva er det, er du bekymret men ikke ønsker hjelpe? 

At broren som du skryter av og bruker som sammenligning mener det blir feil at ungene har det samme fordi dere hjelper til syns jeg er merkelig. Hva er det han vil oppnå med det om ikke å la det gå ut over et barn? 

Flerbarnsmor og medlem i storfamilie her. Bare nysgjerrig... men hvordan mener du vi foreldre skal løse floken med et barn som greier seg selv og et som har problemer?

Hva når de vokser opp, skal jeg sette inn alt av ressurser på den som trenger det mest, i den grad at barnet som har alt på stell må klare seg alene, barnebarna får lite kontakt osv fordi at mine ressurser er oppbrukt? Samme hva slags foreldre eller besteforeldre vi er, på et eller annet punkt er ressursene oppbrukt. Økonomiske og andre. 
Er det fex rett i din verden at et barn som sliter fex økonomisk skal få bo nærmest gratis, mens pengene det tjener sløses bort slik at vedkommende ikke greier å spare seg opp egenkapital, mens de andre ikke får hjelp, fordi de er jo så «flinke»?

Skjønner han broren godt jeg. 

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Helgeline skrev:

Flerbarnsmor og medlem i storfamilie her. Bare nysgjerrig... men hvordan mener du vi foreldre skal løse floken med et barn som greier seg selv og et som har problemer?

Hva når de vokser opp, skal jeg sette inn alt av ressurser på den som trenger det mest, i den grad at barnet som har alt på stell må klare seg alene, barnebarna får lite kontakt osv fordi at mine ressurser er oppbrukt? Samme hva slags foreldre eller besteforeldre vi er, på et eller annet punkt er ressursene oppbrukt. Økonomiske og andre. 
Er det fex rett i din verden at et barn som sliter fex økonomisk skal få bo nærmest gratis, mens pengene det tjener sløses bort slik at vedkommende ikke greier å spare seg opp egenkapital, mens de andre ikke får hjelp, fordi de er jo så «flinke»?

Skjønner han broren godt jeg. 

Så bra at du drar frem dette!

Dette er dessverre nokså vanlig. Føles veldig urettferdig å være den som ikke får noe som helst, fordi man har jobbet og slitt for å kunne klare seg godt selv, mens søskenet som har sløst bort sine muligheter, tatt dårlige valg og satt seg i en vanskelig situasjon, skal få alt foreldre har å gi. 

Anonymkode: a98e9...36c

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vurderte det, men er redd for at dette skaper problemer for barnebarnet mitt. Hva om det beslutter å omplassere barnet? 

Anonymkode: 939ea...c2f

Om datteren din er oppegående nok til å jobbe i barnehage og ta seg av andres barn, så er hun vel kapabel til å ta seg av sitt eget?

Jeg har selv jobbet som ringevikar i barnehage i halvannet år frem til i sommer, og jeg har to barn. Rett og slett fordi jeg ikke fikk noen fast jobb. Tipper dette er tilfellet med datteren din og.

Uansett, hun virker som en god mor som vil det beste for barnet sitt

Anonymkode: ebdc8...670

[AnonymBruker]

3 timer siden, Raven.Writingdesk skrev:

Jeg lurer også på om du har noen mistanke om din egen datter kanskje kan slite med noe? Konsentrasjonsvansker, psykiske vansker? har hun for eksempel prøvd rusmidler selv? 

Dere har gitt henne utallige sjanser, som hun ikke evner å gripe. Da ville jeg virkelig vurdert om det kan være noe annet underliggende som gjør det så problematisk for henne å fullføre noe som helst. Kanskje trenger hun "profesjonell" hjelp, som dere ikke klarer å tilby? 

Min datter har vært innom psykolog og karriereveileder gjennom NAV den perioden hun var på overgangsstønad og gikk arbeidsledig etter VGS. De fant ikke noe galt med henne. Hun var ekstremt skoleflink frem til barneskolen. På ungdomsskolen og videregående ble venner og det sosiale veldig viktig. Viktigere enn studier og lekser, så ble det spesielle venner og mer uteliv og fest. Selv nå er hun sosial, har mange venner, er god å prate med og har ett stort nettverk. Men dessverre så består nettverket utelukkende av mennesker i samme livssituasjon som henne. Vi er veldig rådville, pappaen har sagt at han ikke kjenner igjen datteren sin. Vi har som sagt tilbydd både profesjonell hjelp, og økonomisk bistand. Har selv tilbydd meg å betale for fagskole hvis hun vil det, men det er bare ingenting som er viktig  

Anonymkode: 939ea...c2f

[AnonymBruker]

Hadde vært utrolig interessant å fått sett hva ts sin datter hadde skrevet om hun skulle laget et innlegg her. 

Skremmende å se hva slags holdninger folk her inne har til folk i lavinntektsfamilier. 

Anonymkode: 9164d...572

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Hadde vært utrolig interessant å fått sett hva ts sin datter hadde skrevet om hun skulle laget et innlegg her. 

Skremmende å se hva slags holdninger folk her inne har til folk i lavinntektsfamilier. 

Anonymkode: 9164d...572

Vi lever i et samfunn med tøff konkurranse. Og vi er heldige som bor i Norge med gratis utdannelse og velferd. Det er få land i verden som kan måle seg med oss. Hvis det ikke er psykiske eller fysiske begrensninger, så er det synd at man ikke benytter seg av tilbudet vi har i Norge. I teorien så har alle lik utgangspunkt her, nettopp fordi at utdannelsen er gratis. Det er opp til hver enkelte å gripe de mulighetene man har. Så hvis man har lav inntekt så får man skylde på seg selv (unntak:sykdom/diagnoser). Man må faktisk jobbe for å oppnå noe i livet. 

Anonymkode: 5e70a...e93

[Raven.Writingdesk]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min datter har vært innom psykolog og karriereveileder gjennom NAV den perioden hun var på overgangsstønad og gikk arbeidsledig etter VGS. De fant ikke noe galt med henne. Hun var ekstremt skoleflink frem til barneskolen. På ungdomsskolen og videregående ble venner og det sosiale veldig viktig. Viktigere enn studier og lekser, så ble det spesielle venner og mer uteliv og fest. Selv nå er hun sosial, har mange venner, er god å prate med og har ett stort nettverk. Men dessverre så består nettverket utelukkende av mennesker i samme livssituasjon som henne. Vi er veldig rådville, pappaen har sagt at han ikke kjenner igjen datteren sin. Vi har som sagt tilbydd både profesjonell hjelp, og økonomisk bistand. Har selv tilbydd meg å betale for fagskole hvis hun vil det, men det er bare ingenting som er viktig  

Anonymkode: 939ea...c2f

Hva mener du med nettverk i samme livssituasjon som henne? Arbeidsledige? At de prioriterer festing? Fester datteren din mye nå da, som hun har en fireåring ? 
 

Du sier at hennes far ikke kjenner henne igjen, og at det er «ingenting som er viktig»

- Er du helt sikker på at hun ikke driver med rus? Det ville vært min primære bekymring. 
 

Hva sier hun selv når hun har startet opp ulike studier og klarer ikke fullføre? Utviser hun noe sorg eller bekymring? Har hun noen tanker om hvorfor hun ikke klarer å fullføre? 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Datteren min har vært alenemor omtrent siden barnebarnet mitt, som nå er 4 år, ble født. Dessverre har min datter tatt flere dumme valg i livet som har ført til at hun er der hun er nå. Hun valgte å få barn med en ustabil kjæreste, før utdanning var på plass. Senere har hun ikke greid å fullføre en utdanning. Så nå bor hun i en leid leilighet med datteren sin og livnærer seg på strøjobber, ringevikar i barnehage blant annet. Jeg har prøvd å hjelpe henne både økonomisk og med barnepass, i håp om å få henne på bena. Men har gitt opp, fordi det har vært nytteløst. Men synes likevel det er sårt at hun er der hun er livet. Jeg har også en sønn som sitter godt i det med høy utdanning, flott jobb og inntekt. Synes fryktelig synd på det ene barnebarnet mitt som vokser opp i fattigdom pga mors valg. 
 

Jeg passet barnebarnet mitt i helga, og hun fortalte at hun var redd den nye kjæresten til mamma. Hun greide ikke å sette ord på hva det var hun var redd for. Hun sa at han ofte satt i stua og spilte «skumle spill på tv-en» og hadde en slem hund. Jeg møtte han a jeg skulle levere barnebarnet mitt, og ble litt negativt overrasket. Han så ustelt ut, luktet røyk og virket veldig rar. Etter en kort samtale med han fant jeg ut at han hverken hadde jobb eller utdanning, og den eneste inntekten var en midlertidig stønad fra NAV.

Jeg tok dette opp med min datter, og hun ble sint. Hun sa jeg hadde ingenting med hennes liv å gjøre og kjæresten hennes å gjøre. Det er jeg enig i, men jeg er bekymret for barnebarnet mitt. Jeg ønsker ikke at hun skal være redd i sitt eget hjem. Men samtidig er handlingsrommet mitt svært begrenset. 
 

Hva hadde dere gjort i den situasjonen her? 

Anonymkode: 939ea...c2f

Jeg forstår ikke at du skal få så mye «pepper» for din bekymring. Hadde jeg vært i dine sko hadde jeg også vært bekymret. Det at en 4 åring sier hun er redd mammas nye kjæreste bør tas på høyeste alvor. Hun skal ikke behøve være redd hjemme. Jeg har ikke så mange råd. Jeg forstår du er redd melding til barnevernet kan skape problemer for barnebarnet ditt. Hva med å ta en telefon til barnehagen evt. fastlegen og uttrykke din bekymring?

Anonymkode: 2dc0b...803

[AnonymBruker]

Ta kontakt med barnevernet. De kan hjelpe og gi råd.

Anonymkode: 2fe03...33b

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner godt at sønnen er oppgitt. Både han og kona er i full jobb og attpåtil har de barn som skal forsørges og følges opp. Sjansen er stor for at de sliter vettet av seg, slik de fleste barnefamilier gjør der foreldrene jobber.  Da blir det sikkert merkelig for ham å se at søster sitter på rompa og får puter sydd under armene - slik at hun selv slipper å gjøre en innsats for å få seg utdanning/jobb/forsørge barnet sitt.

Anonymkode: 8f9d9...a46

Jeg er med på det. Kommentaren min gikk til brukeren som foreslo at sønnen på toppen av "å slite vettet av seg", som du sier, skal ta på seg omsorgen for niesa. Jeg forstod det slik at han har nok å gjøre fra før  🙂

Anonymkode: af56c...775

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Igjen dette er det vi har gjort. Vi har kjøpt vintertøy, ull, leker, betalt barnehage når inntekten ble for liten. Vi har dekket utgifter til ferie. Men igjen så ble det feil fordi datteren vår begynte å belage seg på hjelp fra oss. I fjor så vi at hun ikke hadde kjøpt inn noe til datteren sin, hverken vinterjakke, ulltøy eller sko, fordi hun regnet med å arve fra brorens barn og at vi skulke kjøpe inn det barnet manglet. Derfor innså vi at vi måtte begrense dette. Det ble dessuten store forskjeller mellom datterens og brorens unger, når vi hele tiden passet og sponset datterens unge. Vår sønn tok det opp og vi innså at det ble feil ovenfor de andre barnebarna våre.

 

Langtidsleie er vanlig, men utleier kan år som helt si opp kontrakten med 3 måneders varsel. Og dette gjorde utleier i vår datters tilfelle. Hun kunne ikke bo ett annet sted og ha barnet i samme barnehage fordi hun er avhengig av kollektiv transport og har ikke bil. Avstanden til hennes egen jobb spiller også en rolle. 

Anonymkode: 939ea...c2f

Hva slags bror er dette da????
herregud. Det er et barn det er snakk om. Hadde han hatt integritet hadde han skjønt at her bretter man opp armene de få årene en barndom varer.... alle stiller opp for den ungen. Ferdig. Det kan være det som blir livbøyen.

mine besteforeldre hadde en datter litt som din. Til og med vi. De andre barnebarna skjønte jo at grunnen til at kusine X og Y var hos dem hver eneste helg var fordi de hadde en mor som ikke funka. Jeg beundrer mine besteforeldre for den jobben de gjorde den gang. Den ene av mine kusiner klarte seg ganske greit, og det var ikke deres mors fortjeneste. Det er iallefall sikkert. 

Anonymkode: 34e20...b96

[Helgeline]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags bror er dette da????
herregud. Det er et barn det er snakk om. Hadde han hatt integritet hadde han skjønt at her bretter man opp armene de få årene en barndom varer.... alle stiller opp for den ungen. Ferdig. Det kan være det som blir livbøyen.

mine besteforeldre hadde en datter litt som din. Til og med vi. De andre barnebarna skjønte jo at grunnen til at kusine X og Y var hos dem hver eneste helg var fordi de hadde en mor som ikke funka. Jeg beundrer mine besteforeldre for den jobben de gjorde den gang. Den ene av mine kusiner klarte seg ganske greit, og det var ikke deres mors fortjeneste. Det er iallefall sikkert. 

Anonymkode: 34e20...b96

Vil tro at han er et normalt menneske som irriterer seg over at søstera får servert ting på sølvfat, uten at hun selv tar tak i livet sitt. 
Du har helt rett i at mange besteforeldre har «reddet» barnebarna i en utrygg oppvekstsituasjon. Men da må man også være realistisk på at dette har sin pris. Kjenner selv besteforeldre som har ofret helsa for å unngå at barnevernet måtte på banen. Og der barnebarna på den «fungerende» sida har blitt avspist med smuler hva omsorg fra besteforeldre gjelder.