Er redd for hvordan barnebarnet mitt har det

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vurderte det, men er redd for at dette skaper problemer for barnebarnet mitt. Hva om det beslutter å omplassere barnet? 

Anonymkode: 939ea...c2f

For ei dårlig mor du er. Virkelig. Du burde skamme deg skikkelig. Jeg har verden jobb eller noe. Men mamma har hjulpet meg fra dag 1 sønnen min ble født. Både med barnevakt og støtte. Jeg har slitt gjennom hele livet mitt og tatt mange dumme valg! Men man melder faen ikke barnet bare fordi sånne små dumme ting som dette. Ærlig talt. Ta deg sammen! Vær heller en god mor. Idag har jeg samboer, hus og barn. Av og til trenger man bare god hjelp og støtte. 

Anonymkode: 4b270...992

[AnonymBruker]

Og man trenger ikke utdanning/luxus for å være en god mor. Men det krever forståelse fra en god mor

Anonymkode: 4b270...992

[Gjest Kristina S.]

-

Endret 11. april 2021 av Kristina S.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser ikke ned på dem, men sier at valgene de har tatt er ikke lure. Og for meg er ett stort problem at barnebarnet mitt er redd kjæresten til moren sin. Det er ganske ille når barnet ikke føler seg trygg i sitt eget hjem. Det er faktisk en av grunnene til omplassering av barn. 
 

Anonymkode: 939ea...c2f

For du har liksom tatt lure valg? Du har ikke et godt forhold til datteren din virker det som, tror du det er lurt å ikke ha det? Du nevner jobb og utdanning flere ganger så penger er visst fokuset ditt. 
så problemet er at kjæresten er hjemme hos dem. Da må du fortelle moren det barnebarnet ditt har sagt til deg så hun kan fikse det.

Anonymkode: adee0...c6f

[Gjest Kristina S.]

-

Endret 11. april 2021 av Kristina S.

[Madebyme94]

Jeg skal ringe mamma å fortelle hvor takknemlig jeg er for alt hun har gjort for meg. Tenk å skrive sånt om barnet sitt. Uansett hva hun har måtte slete med. Du rakker ned på din egen datter. Og det sier mye om deg som mor. Håper du kan dra fingeren ut av ræva å se hvordan du er selv. Du er rett og slett avskyelig.  

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg setter så utrolig stor pris på livet mitt når jeg ser hvor mange idioter det er her inne.  Sammelig. Og du som mor burde heller fokusere på å hjelpe henne istedet for å søke svar her inne på KG! Hva faen feiler det deg? 

Anonymkode: 4b270...992

 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For ei dårlig mor du er. Virkelig. Du burde skamme deg skikkelig. Jeg har verden jobb eller noe. Men mamma har hjulpet meg fra dag 1 sønnen min ble født. Både med barnevakt og støtte. Jeg har slitt gjennom hele livet mitt og tatt mange dumme valg! Men man melder faen ikke barnet bare fordi sånne små dumme ting som dette. Ærlig talt. Ta deg sammen! Vær heller en god mor. Idag har jeg samboer, hus og barn. Av og til trenger man bare god hjelp og støtte. 

Anonymkode: 4b270...992

Du, ro deg ned 17 hakk. 

Klart det har konsekvenser for livskvaliteten og barnet at man tar dårlige valg. Skinner veldig igjennom at du nok har tatt flere dårlige valg en du burde og at du kanskje har litt dårlig samvittighet for at du ikke helt får til livet ditt? De fleste oppegående mennesker  får gode valg for seg selv og de rundt, TS virker som et oppegående menneske, men en datter som ikke er fult så oppgående...

Anonymkode: 6b720...7b1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kristina S. skrev:

Enig. Det er skammelig å henge ut datteren sin på denne måten. Her er det "ugler i moren" (sic).

Ingen tvil om! 

Anonymkode: 4b270...992

[Natea]

Har du sagt til mor hva barnebarnet ditt sier? Ikke greit at hun er redd i sitt eget hjem!
4 åringer er svært sårbare , hvor de begynner å forstå på godt og vondt. Feks har min gutt på 4 år begynt å få heftige mareritt. 
Et alternativ til BV er å ta kontakt med helsesykepleier for råd  

[Raven.Writingdesk]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser ikke ned på dem, men sier at valgene de har tatt er ikke lure. Og for meg er ett stort problem at barnebarnet mitt er redd kjæresten til moren sin. Det er ganske ille når barnet ikke føler seg trygg i sitt eget hjem. Det er faktisk en av grunnene til omplassering av barn. 
 

Anonymkode: 939ea...c2f

Herregud for noen stygge svar du får! Jeg er helt målløs. Tydelig mange som føler seg tråkket på tærne. 
Jeg skjønner godt bekymringen din, og jeg synes de beste rådene du har fått er å forsøke å være en tilstede og nærværende mor(mor) og samtidig ikke nøle med å kontakte barnevernsvakta om du genuint bekymrer deg for ivaretakelsen av ditt barnebarn. 
 

Det er tydelig at din datter tålte dårlig at du stilte spørsmål rundt den nye kjæresten. Det er synd, og det kan da fremstå som at hun kanskje er like «hårsår» som en god del i tråden her. 
Jeg ville rådet deg til å invitere denne nye kjæresten på middag, sammen med din datter og barnebarn. Da får du se litt mer av hvordan samspillet er mellom dem. Faktisk ville jeg «insistert» på å få være sammen med dem alle tre over lengre tid. Om søndagsmiddag ikke frister nok, så finn en unnskyldning og ta de med på kino, restaurant eller lignende. Det er kun i samvær over tid at du kan observere dynamikken mellom dem. Kanskje blir du positivt overrasket? Eller du får noe mer konkret å forankre bekymringene dine i. Du sier han «var rar», - fremsto han sløv eller ruset? Og hva slags hund er det han har? Det er forskjell på om barnebarnet er redd for en chihuahua eller rottweiler.. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Du, ro deg ned 17 hakk. 

Klart det har konsekvenser for livskvaliteten og barnet at man tar dårlige valg. Skinner veldig igjennom at du nok har tatt flere dårlige valg en du burde og at du kanskje har litt dårlig samvittighet for at du ikke helt får til livet ditt? De fleste oppegående mennesker  får gode valg for seg selv og de rundt, TS virker som et oppegående menneske, men en datter som ikke er fult så oppgående...

Anonymkode: 6b720...7b1

Off.....😂

Anonymkode: 4b270...992

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Du er frekk som ser ned på dem bare fordi de ikke har utdanning og jobb, skjerp deg. Hun kan være en god mor fordet. 
 

problemet er jo at barnet sier at det er redd for kjæresten til moren, ikke noe annet. Du kan kjøpe ting til barnebarnet ditt og tilby barnepass hvis du vil 

Anonymkode: adee0...c6f

Så det at barnet er redd for kjæresten er ikke noe å bry seg om, mener du? Bare mormor kjøper ting til barnebarnet og passer det av og til så går nok alt bra?

Anonymkode: 5c73b...787

[Raven.Writingdesk]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For ei dårlig mor du er. Virkelig. Du burde skamme deg skikkelig. Jeg har verden jobb eller noe. Men mamma har hjulpet meg fra dag 1 sønnen min ble født. Både med barnevakt og støtte. Jeg har slitt gjennom hele livet mitt og tatt mange dumme valg! Men man melder faen ikke barnet bare fordi sånne små dumme ting som dette. Ærlig talt. Ta deg sammen! Vær heller en god mor. Idag har jeg samboer, hus og barn. Av og til trenger man bare god hjelp og støtte. 

Anonymkode: 4b270...992

Skjerp deg! TS sier hun har forsøkt å hjelpe sin datter både økonomisk, emosjonelt og via å avlaste. Er «en god foreldre» = en som er fullstendig ukritisk til sine barn?? 
 

 

2 minutter siden, Madebyme94 skrev:

Jeg skal ringe mamma å fortelle hvor takknemlig jeg er for alt hun har gjort for meg. Tenk å skrive sånt om barnet sitt. Uansett hva hun har måtte slete med. Du rakker ned på din egen datter. Og det sier mye om deg som mor. Håper du kan dra fingeren ut av ræva å se hvordan du er selv. Du er rett og slett avskyelig.  

Å påpeke at ens barn har gjort uheldige valg er ikke å «rakke ned på», det er å forholde seg til fakta, om det viser seg å være tilfellet. Alle gjør vi av og til «dårlige valg» men noen kan gi alvorligere konsekvenser enn andre. Ender man opp med flere «uheldige valg» som til syvende og sist gjør at man sitter i en dårlig økonomisk situasjon, og kanskje dermed også sosialt, så er det fakta og virkeligheten man må forholde seg til! Hvordan skal man ellers kunne hjelpe? Via å «late som om» alt bare er fryd og gammen..? 
 

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og man trenger ikke utdanning/luxus for å være en god mor. Men det krever forståelse fra en god mor

Anonymkode: 4b270...992

Unger blir ikke mett i magen av omsorg og kjærlighet.
 

Det er jævlig naivt å tro at så lenge man er snill og grei så har barns økonomiske situasjon ingenting å si. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Herregud for noen stygge svar du får! Jeg er helt målløs. Tydelig mange som føler seg tråkket på tærne. 
Jeg skjønner godt bekymringen din, og jeg synes de beste rådene du har fått er å forsøke å være en tilstede og nærværende mor(mor) og samtidig ikke nøle med å kontakte barnevernsvakta om du genuint bekymrer deg for ivaretakelsen av ditt barnebarn. 
 

Det er tydelig at din datter tålte dårlig at du stilte spørsmål rundt den nye kjæresten. Det er synd, og det kan da fremstå som at hun kanskje er like «hårsår» som en god del i tråden her. 
Jeg ville rådet deg til å invitere denne nye kjæresten på middag, sammen med din datter og barnebarn. Da får du se litt mer av hvordan samspillet er mellom dem. Faktisk ville jeg «insistert» på å få være sammen med dem alle tre over lengre tid. Om søndagsmiddag ikke frister nok, så finn en unnskyldning og ta de med på kino, restaurant eller lignende. Det er kun i samvær over tid at du kan observere dynamikken mellom dem. Kanskje blir du positivt overrasket? Eller du får noe mer konkret å forankre bekymringene dine i. Du sier han «var rar», - fremsto han sløv eller ruset? Og hva slags hund er det han har? Det er forskjell på om barnebarnet er redd for en chihuahua eller rottweiler.. 

Hun er bare mormor. Hun kan ikke «insistere» tvinge dem til å tilbringe tid med henne dersom de ikke vil og hvorfor skulle de det? Det er fælt at du foreslår å sette en felle for dem så mormoren kan finne enda mer hun misliker. 

Anonymkode: adee0...c6f

[Raven.Writingdesk]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hun er bare mormor. Hun kan ikke «insistere» tvinge dem til å tilbringe tid med henne dersom de ikke vil og hvorfor skulle de det? Det er fælt at du foreslår å sette en felle for dem så mormoren kan finne enda mer hun misliker. 

Anonymkode: adee0...c6f

Det er holdninger som dine som gjør at vi ender opp med tilfeller som Christoffer saken.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Skjerp deg! TS sier hun har forsøkt å hjelpe sin datter både økonomisk, emosjonelt og via å avlaste. Er «en god foreldre» = en som er fullstendig ukritisk til sine barn?? 
 

 

Å påpeke at ens barn har gjort uheldige valg er ikke å «rakke ned på», det er å forholde seg til fakta, om det viser seg å være tilfellet. Alle gjør vi av og til «dårlige valg» men noen kan gi alvorligere konsekvenser enn andre. Ender man opp med flere «uheldige valg» som til syvende og sist gjør at man sitter i en dårlig økonomisk situasjon, og kanskje dermed også sosialt, så er det fakta og virkeligheten man må forholde seg til! Hvordan skal man ellers kunne hjelpe? Via å «late som om» alt bare er fryd og gammen..? 
 

Unger blir ikke mett i magen av omsorg og kjærlighet.
 

Det er jævlig naivt å tro at så lenge man er snill og grei så har barns økonomiske situasjon ingenting å si. 

🙌

Anonymkode: 6b720...7b1

[WhiteSwan]

3 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Skjerp deg! TS sier hun har forsøkt å hjelpe sin datter både økonomisk, emosjonelt og via å avlaste. Er «en god foreldre» = en som er fullstendig ukritisk til sine barn?? 
 

 

Å påpeke at ens barn har gjort uheldige valg er ikke å «rakke ned på», det er å forholde seg til fakta, om det viser seg å være tilfellet. Alle gjør vi av og til «dårlige valg» men noen kan gi alvorligere konsekvenser enn andre. Ender man opp med flere «uheldige valg» som til syvende og sist gjør at man sitter i en dårlig økonomisk situasjon, og kanskje dermed også sosialt, så er det fakta og virkeligheten man må forholde seg til! Hvordan skal man ellers kunne hjelpe? Via å «late som om» alt bare er fryd og gammen..? 
 

Unger blir ikke mett i magen av omsorg og kjærlighet.
 

Det er jævlig naivt å tro at så lenge man er snill og grei så har barns økonomiske situasjon ingenting å si. 

Ikke meg du siterte nederst men jeg må svare på den: Hvis ungen ikke hadde fått mat hadde saken vært en annen, men jeg tror ikke det er tilfelle.

[AnonymBruker]

Hva er det du reagere på med typen til dattera? Hvordan "rar"? Forskjell på å vere eksentrisk/ ikke A4 og rusa/ustabil tenker jeg. Å lukte røyk er ikke optimalt, men går ikke under omsorgssvikt. 

Og angåande hunden; prøv å finne ut hvorfor fireåringen er redd. Det kan jo vere at den bjeffer mye. Eller kan den oppleves som aggressiv for et lite barn, tror du? I så fall må du snakke med dattera di igjen. Det er heller ikke bra om mannen spiller voldelige spill når fireåringen ser på. Be dem om å skjerpe seg (men på en skikkelig måte da 🙂)

 

Anonymkode: af56c...775

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trist situasjon. Kvifor klarte ikkje dattera di å ta utdanning, og kva skal til for at ho skal prøve på nytt? Eg vil tru at å få heva hennar sjølvtillit på det feltet kanskje kan bidra positivt? Dersom ho ikkje føler at ho er verdt noko, så tek ein gjerne til takke med det ein får? Ut frå det du skriv så er ikkje denne mannen øverste hylle akkurat.

Anonymkode: 35439...a01

Grunnen til at hun ikke har greid å ta noe utdanning er at hun ikke har prioritert det nok. På VGS var det alt annet enn skole som fristet. Med mye hjelp av oss og privatlærer greide hun å fullføre. Men etter det ville hun ta friår for å finne ut hva hun ville. Det ene friåret ble til 3 friår. På den tiden så jobbet hun litt deltid, mens hun bodde hjemme. Vi prøvde å snakke med henne om karrierevalg, ulike utdanninger (profesjon, yrkesfaglig, kreative etc) sendte henne til karriereveileder og motvasjonscoach. Men ingenting hjalp. Så ble hun gravid, barnefar meldte seg ut raskt etter fødsel. Så var det nav og overgangsstønad. Begynte på 2 ulike utdanninger, likte ingen av dem. Så ble det slutt på alt støtte fra nav. Og så begynte hun som ringevikar. 
 

Vi har støttet og stilt opp hele veien, med penger, barnepass, praktisk hjelp, råd og veiledning. Men har gitt opp. Opplevde også at vår støtte ble en hvilepute, så vi valgte å begrense det. Samtidig som det førte til sjalusi fra storebror, som opplevde at han ble tilsidesatt.

Anonymkode: 939ea...c2f

[AnonymBruker]

Jeg tenker - bry deg. Er du bekymret - gjør noe. Jeg vokste opp slik selv; mor uten utdanning (fattig), stefar som var skummel (psykisk syk/farlig). Det var ikke en god oppvekst. Ingen rundt gjorde noe, alle latet som alt var fint. Bodde tidvis hos besteforeldre, flyttet tidlig ut - og det la generelt dårlige forutsetninger for min videre skolegang osv. 

Anonymkode: a4e79...10c