Er redd for hvordan barnebarnet mitt har det

[Carrot]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du ikke oppfattet poenget mitt, jeg ønsker å stille opp. Men vil ikke at min hjelp skal fungere som en hvilepute. Altså at min datter gir blaffen, fordi mor ordner opp. Dette har vi sett har blitt problemet. 
 

Og ja, jeg er bekymret for barnebarnet mitt fordi min datter tar dårlige valg som påvirker barnebarnet negativt. Blant annet denne kjæresten barnebarnet mitt er redd for. 
 

Min sønn, som jeg ikke skryter av. Det at han har jobb og utdanning, er fakta og ikke skryt. Det er forøvrig normalen for voksne mennesker i Norge, ikke ett sjeldent fenomen som bør oppfattes som et unikum. 
 

Han opplevde at det ble forskjeller fordi vi passet datterens barn 2-3 ganger i la, ofte på overnatting osv. Kjøpte alt av utetøy, sponset bolig og barnehageregning. Og siden vi ikke har råd til å sponse alle 3 barnebarn med dette ble det forskjeller. Selvom både sønn og svigerdatter jobber har de boliglån, biler og utgifter som gjør at de heller ikke har ubegrenset med midler. Det at vi passet datters barn oftere førte til mindre tid med hans unger osv. 

Anonymkode: 939ea...c2f

Jo jeg oppfatter poengene dine, men jeg ser ikke at de har relevans - bortsett fra om kjæresten eksempelvis var et dårlig menneske, men at man ikke har jobb gjør ikke det. Om du tror din hjelp er en hvilepute så får du si det, at du ikke ønsker hjelpe - men du kan ikke da samtidig klandre henne for alle de materielle godene du mener barn trenger som hun ikke kan gi. Din datter er et resultat av din oppdragelse, når du retter en pekefinger mot henne er det samtidig tre andre som rettes mot deg selv. Ikke glem det. 

Det at du i et innlegg om din datter drar frem hvor ulik hun er din sønn er kanskje ikke ment som skryt fra deg, men det oppfattes som en sammenligning og skryt slik jeg leste det. Normalen for voksne menneker i Norge skriver du, du glemmer at "normalen" er relativ i forhold til hvor du står. Det er ganske normalt i dag å leve under fattigdomsgrensen uten at man dermed ses på som en dårlig omsorgsperson. Og de som automatisk trekker omsorgsevnen i tvil basert på årlig inntekt er i mine øyne dårlig stilt selv. 

Jeg håper egentlig du tar kontakt med BV så din datter og barnebarn kan på hjelp av mennesker med et bedre verdensbilde enn det du skisserer i denne tråden.

[WhiteSwan]

3 minutter siden, Carrot skrev:

Jo jeg oppfatter poengene dine, men jeg ser ikke at de har relevans - bortsett fra om kjæresten eksempelvis var et dårlig menneske, men at man ikke har jobb gjør ikke det. Om du tror din hjelp er en hvilepute så får du si det, at du ikke ønsker hjelpe - men du kan ikke da samtidig klandre henne for alle de materielle godene du mener barn trenger som hun ikke kan gi. Din datter er et resultat av din oppdragelse, når du retter en pekefinger mot henne er det samtidig tre andre som rettes mot deg selv. Ikke glem det. 

Det at du i et innlegg om din datter drar frem hvor ulik hun er din sønn er kanskje ikke ment som skryt fra deg, men det oppfattes som en sammenligning og skryt slik jeg leste det. Normalen for voksne menneker i Norge skriver du, du glemmer at "normalen" er relativ i forhold til hvor du står. Det er ganske normalt i dag å leve under fattigdomsgrensen uten at man dermed ses på som en dårlig omsorgsperson. Og de som automatisk trekker omsorgsevnen i tvil basert på årlig inntekt er i mine øyne dårlig stilt selv. 

Jeg håper egentlig du tar kontakt med BV så din datter og barnebarn kan på hjelp av mennesker med et bedre verdensbilde enn det du skisserer i denne tråden.

Så enig 👍🏻

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så hjelp henne inn på boligmarkedet, kan søke kommunalt lån.

Anonymkode: e24b7...03b

Vi har forsøkt, men det går ikke. Bankene krever fast inntekt før de gir boliglån. De krever 15% egenkapital. Selv hvis vi dekker hele egenkapitalen så får ikke hun lån i banken. Vi har prøvd i flere banker. 

Anonymkode: 939ea...c2f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vi har forsøkt, men det går ikke. Bankene krever fast inntekt før de gir boliglån. De krever 15% egenkapital. Selv hvis vi dekker hele egenkapitalen så får ikke hun lån i banken. Vi har prøvd i flere banker. 

Anonymkode: 939ea...c2f

Dette stemmer ikke, kommunalt lån går etter andre regler. Dessuten er bankene ganske lånevillige når det er snakk om kausjon, sikkerhet i boligen man kjøper og enslige forsørgere da disse har rett på stønader andre ikke har. 

Anonymkode: b8e28...3c7

[AnonymBruker]

44 minutter siden, Carrot skrev:

Jeg blir ikke klok på dette - på den ene siden sier du at dere ønsker hjelpe mens i neste svar sier du dere ikke ønsker det - og oppi det hele er du bekymret for ungen det er snakk om? 

Så hva er det, er du bekymret men ikke ønsker hjelpe? 

At broren som du skryter av og bruker som sammenligning mener det blir feil at ungene har det samme fordi dere hjelper til syns jeg er merkelig. Hva er det han vil oppnå med det om ikke å la det gå ut over et barn? 

Har du hørt om lært hjelpeløshet? Dersom man skal «hjelpe» voksne barn gjennom mange mange år med utgifter som er helt selvfølgelige vil de aldri lære å stå på egne bein. At det er provoserende for bror å se på synes jeg ikke er rart. Han har sannsynligvis måttet jobbe hardt for det han har oppnådd. 
 

At søster med barn skal brødføs i årevis fordi hun «mangler motivasjon» er helt galskap. 
Og slik ts beskriver det har de prøv det aller meste. 
 

Det er ikke ts som skal løse alle problemer for sin datter, hun kan likevel være bekymret for barnebarnet sitt!

Anonymkode: 93d89...bdb

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Alt dette koker ned til følgende:

En 4-åring er redd når hun er hjemme. Redd for kjæresten til mor, redd for hunden hans. Altså utrygg i eget hjem. 

Da må det handles, ikke snakkes.

Anonymkode: 277af...ad3

Jeg lurer veldig på hva som ligger i «slem hund». Bjeffer hunden? Vil hun leke med hunden, men hunden vil ikke leke med henne? Og er det en schæfer eller chihuahua?

Anonymkode: 4c0cd...e17

[Carrot]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har du hørt om lært hjelpeløshet? Dersom man skal «hjelpe» voksne barn gjennom mange mange år med utgifter som er helt selvfølgelige vil de aldri lære å stå på egne bein. At det er provoserende for bror å se på synes jeg ikke er rart. Han har sannsynligvis måttet jobbe hardt for det han har oppnådd. 
 

At søster med barn skal brødføs i årevis fordi hun «mangler motivasjon» er helt galskap. 
Og slik ts beskriver det har de prøv det aller meste. 
 

Det er ikke ts som skal løse alle problemer for sin datter, hun kan likevel være bekymret for barnebarnet sitt!

Anonymkode: 93d89...bdb

Slik ts beskriver situasjonen og datteren er ikke dette en tillært hjelpesløshet basert på at datteren ikke vil stå på egne ben men at TS ikke syns det livet datteren lever er bra nok og derfor har hun over tid gitt og gitt og da er det selvsagt vanskelig når hun plutselig sier "nei nå klager broren din så nå må vi slutte med det" 

😎 men som sagt, jeg håper TS tar kontakt med BV. Det blir bra for datteren og barnebarnet, og så slipper TS bekymre seg for datteren og barnebarnet etter dette.

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Hun er bekymret fordi moren er ukritisk til menn med ustabil livsførsel. Antagelig kan han misbruke rus og forgripe seg på barne barnet. Det tyder på at hun er god som bryr seg.

Anonymkode: 9521f...ca0

Så fordi denne kjæresten ikke har jobb, røyker, spiller skumle spill og har hund så er han nest sannsynlig narkoman og pedofil? Snakk om å være hysterisk 🙄

Anonymkode: 4c0cd...e17

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Carrot skrev:

Jo jeg oppfatter poengene dine, men jeg ser ikke at de har relevans - bortsett fra om kjæresten eksempelvis var et dårlig menneske, men at man ikke har jobb gjør ikke det. Om du tror din hjelp er en hvilepute så får du si det, at du ikke ønsker hjelpe - men du kan ikke da samtidig klandre henne for alle de materielle godene du mener barn trenger som hun ikke kan gi. Din datter er et resultat av din oppdragelse, når du retter en pekefinger mot henne er det samtidig tre andre som rettes mot deg selv. Ikke glem det. 

Det at du i et innlegg om din datter drar frem hvor ulik hun er din sønn er kanskje ikke ment som skryt fra deg, men det oppfattes som en sammenligning og skryt slik jeg leste det. Normalen for voksne menneker i Norge skriver du, du glemmer at "normalen" er relativ i forhold til hvor du står. Det er ganske normalt i dag å leve under fattigdomsgrensen uten at man dermed ses på som en dårlig omsorgsperson. Og de som automatisk trekker omsorgsevnen i tvil basert på årlig inntekt er i mine øyne dårlig stilt selv. 

Jeg håper egentlig du tar kontakt med BV så din datter og barnebarn kan på hjelp av mennesker med et bedre verdensbilde enn det du skisserer i denne tråden.

Hva sier du her? Blir faktisk imponert over hvilke briller folk leser innlegget mitt med? Mulig du har ett ustabilt forhold til arbeidsmarkedet, barn du sliter med å forsørge? Siden du føler deg så truffet. 
 

Når ble vintertøy, ullklær og sko ansett som «materielle goder»? I ett land som Norge med kuldegrader og snø er det en nødvendighet. Spesielt når barn går i barnehage og er mye ute. Når har jeg trukket omsorgsevnen i tvil basert på årslønn? Kan du vise til hvor jeg har skrevet det? 
 

Synes du jeg har ett dårlig verdensbilde når jeg skisserer at man bør være i stand til å gi barna sine nødvendige klær, ett stabilt hjem og en trygg oppvekst? Så greier jeg å leve med det. 
 

Jeg skryter ikke av min sønn, det er igjen ikke skryt å regne, når det er helt normalt å ha jobb og stabil inntekt.

Det er faktisk ikke normalt å leve under fattigdomsgrensa vi Norge. Det er unormalt. Majoriteten her lever godt over. 
 

Hvis min oppdragelse er så elendig og kritikkverdig som du skisserer burde begge barna mine ha klart seg dårlig i livet. Men det er ikke tilfellet. 

Anonymkode: 939ea...c2f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Carrot skrev:

Slik ts beskriver situasjonen og datteren er ikke dette en tillært hjelpesløshet basert på at datteren ikke vil stå på egne ben men at TS ikke syns det livet datteren lever er bra nok og derfor har hun over tid gitt og gitt og da er det selvsagt vanskelig når hun plutselig sier "nei nå klager broren din så nå må vi slutte med det" 

😎 men som sagt, jeg håper TS tar kontakt med BV. Det blir bra for datteren og barnebarnet, og så slipper TS bekymre seg for datteren og barnebarnet etter dette.

Da forstår vi innholdet i ts sine innlegg helt forskjellig.

Det jeg leser er at hun har to friske og oppegående barn, som igjen har gitt henne barnebarn.

Det ene barnet forsørger seg selv og familien etter å ha tatt utdannelse og fått jobb.

Det andre barnet har utfordringer med å forsørge seg selv og barnet sitt på grunna v manglende motivasjon for utdannelse, og har vært avhengig av hjelp i noen år fra ts. Denne ordningen lar seg ikke opprettholde over tid av flere åpenbare årsaker. 
 

Nå er ts bekymret for barnebarnet fordi økonomien ikke henger sammen OG det har kommet en ny mann i hus, uten jobb og med spillevaner og hund som skremmer barnebarnet. 
 

I dine øyne gjør denne situasjonen ts til et dårlig menneske? 🤔

Anonymkode: 93d89...bdb

[Raven.Writingdesk]

17 minutter siden, Carrot skrev:

Jo jeg oppfatter poengene dine, men jeg ser ikke at de har relevans - bortsett fra om kjæresten eksempelvis var et dårlig menneske, men at man ikke har jobb gjør ikke det.

Du "ser ikke relevansen" over en mor som ikke klarer å kjøpe yttertøy til to, treåringen sin? Som ikke klarer betale for barnehagen, og som ikke har fast jobb, ikke fast bosted, og nå blir sammen med en mann som skremmer barnet? Dette er problemfritt i din verden?

19 minutter siden, Carrot skrev:

 Om du tror din hjelp er en hvilepute så får du si det, at du ikke ønsker hjelpe - men du kan ikke da samtidig klandre henne for alle de materielle godene du mener barn trenger som hun ikke kan gi.

"Klandre henne" ?? hva slags piss er dette? Du ilegger jo TS masse negative følelser hun overhodet ikke gir utrykk for. Hun "klandrer" ikke dattera men ser jo at barnebarnet mangler ting. Det er å stadfeste fakta. TS står i en vanskelig situasjon hvor de har forsøkt å "bøte" på dette via å gi barnebarnet basale ting barn trenger (Ikke luksus!) - men ser at datteren da tar dette som en selvfølge og gjør ingenting videre for å ta ansvar for sitt barn, slik hun er pliktig til!

21 minutter siden, Carrot skrev:

Din datter er et resultat av din oppdragelse, når du retter en pekefinger mot henne er det samtidig tre andre som rettes mot deg selv. Ikke glem det. 

Heldigvis så er alle mennesker mer enn kun et resultat av oppdragelsen de har vært utsatt for. Og TS er ganske grundig i at hun er rådvill og vet ikke hvordan hun kan hjelpe dattera. Den som er opptatt av "pekefingrer" er jo deg. Ingen andre. TS ber om råd, og er bekymra. Voldsomt hvor du ilegger henne så mange negative følelser hun aldri har gitt utrykk for. 

 

22 minutter siden, Carrot skrev:

Det at du i et innlegg om din datter drar frem hvor ulik hun er din sønn er kanskje ikke ment som skryt fra deg, men det oppfattes som en sammenligning og skryt slik jeg leste det.

Slik du leste det ja. Mange leste det ikke slik og TS har understreket at det ikke var ment slik. Det hjelper jo ikke å snakke til deg, når du velger å fortolke ting fra ditt vrangsyn. TS har brukt mye krefter i denne tråden på å rette opp alt du har fortolket i øst og vest. Det er jo stråmann hele veien, hun må forsvare seg mot. 

 

13 minutter siden, Carrot skrev:

Slik ts beskriver situasjonen og datteren er ikke dette en tillært hjelpesløshet basert på at datteren ikke vil stå på egne ben men at TS ikke syns det livet datteren lever er bra nok og derfor har hun over tid gitt og gitt og da er det selvsagt vanskelig når hun plutselig sier "nei nå klager broren din så nå må vi slutte med det" 

😎 men som sagt, jeg håper TS tar kontakt med BV. Det blir bra for datteren og barnebarnet, og så slipper TS bekymre seg for datteren og barnebarnet etter dette.

Herregud for et harry innlegg. prøver du å være kul med den solbrille emojien? hva er du, - en tenåring på 17 år som gir TS, mor til to, bestemor til tre, -  råd her? 

- For absolutt alle foreldre er det et ganske relaterbart problem i hvordan man skal fordele hjelp og oppmerksomhet mellom barna sine. Spesielt om barnas iboende ressurser er så ulike. 

TS står mellom det å "gi hjelpa der den trengs" som hun oppfatter at er hos sin datter, eller primært barnebarn.

Samtidig har hun også andre barnebarn. Så det er greit at disse får mindre samvær med besteforeldre, fordi tanten deres har stort hjelpebehov? Sønnen gjør rett i å si ifra, han ser jo at hans barn blir skjevfordelt til fordel for søskenbarnet. Grunnen til at dette skjer er at fireåringen sin mor ikke takler oppgaven som mor!

TS sin datter har egentlig fått mange sjanser. Hun har også fått "space" som du understreker at hun bør få, via at ett friår fra skolen ble til tre. Så de har jo prøvd å ikke "legge press på". De har oppmuntret til å ta en ganske ordinær utdannelse, fordi det vil gi henne økonomisk stabilitet. Men datteren klarer ikke. Til tross for gjentatte forsøk og muligheter. 

Jeg ville også vært kjempebekymret, om dette var mitt barn og barnebarn. Jeg ville også, genuint, vært bekymret for hva det er som gjør at hun ikke klarer å fullføre utdanning, få seg fast jobb, og at hun velger uheldige kjærester. Er det noe mer alvorlig som ligger bak? Sliter hun med andre ting, som TS ikke ser...??

[Carrot]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva sier du her? Blir faktisk imponert over hvilke briller folk leser innlegget mitt med? Mulig du har ett ustabilt forhold til arbeidsmarkedet, barn du sliter med å forsørge? Siden du føler deg så truffet. 
 

Når ble vintertøy, ullklær og sko ansett som «materielle goder»? I ett land som Norge med kuldegrader og snø er det en nødvendighet. Spesielt når barn går i barnehage og er mye ute. Når har jeg trukket omsorgsevnen i tvil basert på årslønn? Kan du vise til hvor jeg har skrevet det? 
 

Synes du jeg har ett dårlig verdensbilde når jeg skisserer at man bør være i stand til å gi barna sine nødvendige klær, ett stabilt hjem og en trygg oppvekst? Så greier jeg å leve med det. 
 

Jeg skryter ikke av min sønn, det er igjen ikke skryt å regne, når det er helt normalt å ha jobb og stabil inntekt.

Det er faktisk ikke normalt å leve under fattigdomsgrensa vi Norge. Det er unormalt. Majoriteten her lever godt over. 
 

Hvis min oppdragelse er så elendig og kritikkverdig som du skisserer burde begge barna mine ha klart seg dårlig i livet. Men det er ikke tilfellet. 

Anonymkode: 939ea...c2f

overhode ikke, jeg har i overkant god og stabil jobb, vår familie har god inntekt, vi har derimot vært fosdterhjem og avlastningshjem i mange år og har sett mye omsorgssvikt og barn som trenger mer enn "normalen" som du bruker. Du vil bøli overrasket over hvor mange barn som lever under fattigdomsgrensen i norge i dag.

I følge Bufdir var det over 100 000 barn i fjor, sikkert flere etter dette året mtp NAV utbetalinger, corona osv. men det utgår faktisk så mye som 10% av alle barn. Til sammenligning tjener folk flest ikke så mye som du ser ut til å tro.

 

Flere burde sette seg inn i dette for å ha forståelse for hvordan det faktisk er. 

https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnefattigdom/#/
https://www.smartepenger.no/94-nyhet/2892-lonningene-i-norge

Jeg sier ikke du har oppdratt barna dårlig, jeg sier at din datter er et resultat av sin oppvekst, herunder også din oppdragelse. Det virker som om du nå angriper fordi du føler deg truffet. Det er beklagelig. Spesielt siden jeg også skriver at jeg mener du bør ta kontakt med BV for å hjelpe din datter. 

 Jeg reagerer alltid på de som mener noen er dårlige foreldre og underer meg på hvorfor. Derfor stiller jeg spørsmål, når du da svarer som du gjør tar jeg utgangspunkt ene og alene i dine svar - jeg har ingen mening om deg som person, men om saken du beskriver.

 

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da forstår vi innholdet i ts sine innlegg helt forskjellig.

Det jeg leser er at hun har to friske og oppegående barn, som igjen har gitt henne barnebarn.

Det ene barnet forsørger seg selv og familien etter å ha tatt utdannelse og fått jobb.

Det andre barnet har utfordringer med å forsørge seg selv og barnet sitt på grunna v manglende motivasjon for utdannelse, og har vært avhengig av hjelp i noen år fra ts. Denne ordningen lar seg ikke opprettholde over tid av flere åpenbare årsaker. 
 

Nå er ts bekymret for barnebarnet fordi økonomien ikke henger sammen OG det har kommet en ny mann i hus, uten jobb og med spillevaner og hund som skremmer barnebarnet. 
 

I dine øyne gjør denne situasjonen ts til et dårlig menneske? 🤔

Anonymkode: 93d89...bdb

Som sagt, jeg er helt for at TS kontakter BV og ber om veiledning i forhold til en reel bekymring, det jeg ikke er "enig" i er alt det andre TS skriver, det hun selv deler. 

Det er fint at man ikke er homogene og kan diskutere for å få innspill, men når TS tydeligvis ikke ønsker innspill som ikke er direkte støttende.. Da er vel diskusjonen over.  

[Carrot]

7 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Jeg ville også vært kjempebekymret, om dette var mitt barn og barnebarn. Jeg ville også, genuint, vært bekymret for hva det er som gjør at hun ikke klarer å fullføre utdanning, få seg fast jobb, og at hun velger uheldige kjærester. Er det noe mer alvorlig som ligger bak? Sliter hun med andre ting, som TS ikke ser...??

- også derfor sier jeg at TS bør kontakte BV og få veiledning evt råd. 

[Raven.Writingdesk]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva sier du her? Blir faktisk imponert over hvilke briller folk leser innlegget mitt med? Mulig du har ett ustabilt forhold til arbeidsmarkedet, barn du sliter med å forsørge? Siden du føler deg så truffet. 
 

Når ble vintertøy, ullklær og sko ansett som «materielle goder»? I ett land som Norge med kuldegrader og snø er det en nødvendighet. Spesielt når barn går i barnehage og er mye ute. Når har jeg trukket omsorgsevnen i tvil basert på årslønn? Kan du vise til hvor jeg har skrevet det? 
 

Synes du jeg har ett dårlig verdensbilde når jeg skisserer at man bør være i stand til å gi barna sine nødvendige klær, ett stabilt hjem og en trygg oppvekst? Så greier jeg å leve med det. 
 

Jeg skryter ikke av min sønn, det er igjen ikke skryt å regne, når det er helt normalt å ha jobb og stabil inntekt.

Det er faktisk ikke normalt å leve under fattigdomsgrensa vi Norge. Det er unormalt. Majoriteten her lever godt over. 
 

Hvis min oppdragelse er så elendig og kritikkverdig som du skisserer burde begge barna mine ha klart seg dårlig i livet. Men det er ikke tilfellet. 

Anonymkode: 939ea...c2f

Hei igjen TS.

Jeg synes du skal ignorere de som gir deg så useriøse svar, det er ingen vits i å ta det alvorlig. Mange i tråden skjønner problemestillingen din godt.

Jeg har fortsatt spørsmål om du oppfattet den nye kjæresten som ruset, og om hva slags hund det er. Hva tenker du om å invitere dem alle tre slik at du får observere samspillet mellom den nye kjæresten, din datter og ditt barnebarn?

Jeg har lest alle innleggene, og må faktisk si meg enig i din konklusjon om at du har kanskje bistått din datter så mye at hun tar hjelpa hun får for gitt. Jeg ville ikke gitt henne noe mer økonomisk på noen som helst måte, fordi det er slik du sier, blitt en sovepute for henne. Jeg kjenner dessverre flere slike "skjebner", hvor de har endt opp på "sidelinjen" av samfunnet, og en fellesnevner har vært foreldre som ikke har stilt tydelige krav. Jeg sier ikke at det nødvendigvis gjelder din datter, men jeg tror alle barn (også når vi er voksne) har godt av at det stilles krav og forventninger. Ikke gi bort penger, in "worst case" kan hun få et lån. Gi barnebarnet ditt praktiske ting det trenger til bursdager og jul, ikke overøs gjennom hele året. La datteren din komme til det punktet at hun faktisk må "krype til korset" og be om hjelp, ikke tilby på forhånd.

Ha også tillit til at barnehagen vil reagere om barnebarnet ditt møter opp uten skikkelig klær og utstyr. De har også et ansvar i å se til at hun har det hun trenger. Stol litt på det systemet barnebarnet har rundt seg. 

Jeg lurer også på om du har noen mistanke om din egen datter kanskje kan slite med noe? Konsentrasjonsvansker, psykiske vansker? har hun for eksempel prøvd rusmidler selv? 

Dere har gitt henne utallige sjanser, som hun ikke evner å gripe. Da ville jeg virkelig vurdert om det kan være noe annet underliggende som gjør det så problematisk for henne å fullføre noe som helst. Kanskje trenger hun "profesjonell" hjelp, som dere ikke klarer å tilby? 

Endret 7. september 2020 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

4 timer siden, WhiteSwan skrev:

Og du er veldig gammeldags dersom du tror at jo mer penger en har betyr at man er en god forelder. En fattig mor kan være en bedre forelder enn en rik mor eller far. 

Slutt med der pisset her. Man blir skadet av å være fattig. Du er smart nok til å dkjønne det så jeg lar vær å gå inn på detaljer om hva fattigdom fører til. Mornor har rett her.

Anonymkode: 385dc...025

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slutt med der pisset her. Man blir skadet av å være fattig. Du er smart nok til å dkjønne det så jeg lar vær å gå inn på detaljer om hva fattigdom fører til. Mornor har rett her.

Anonymkode: 385dc...025

dokumenter den påstanden er du snill.

Anonymkode: b8e28...3c7

[AnonymBruker]

Kjenner jeg blir provosert av alle disse negative svarene her inne! Mange som føler seg truffet kanskje? Barnet er heldig som har en bestemor som bryr seg! Og ser henne!  Og når det gjelder kjæresten, en som gamer/røyker/naver, hva godt bidrar han med i familien?? Og slutt å heng dere oppi hunden. Ungen er 4, det er begrenset hvor mye hun klarer å formulerer seg i så ung alder. Ungen er redd, ferdig med det! Ingen barn skal kjenne seg redde i sitt eget hjem! Moren har tatt noen dårlige valg tidligere i livet og det ser ut som hun fortsetter i samme mønster. Hun trenger å få seg en utdannelse eller en fast jobb og bygge opp livet sitt. For barnets skyld. Å leve fra hånd til munn er stressende! Moren trenger en wake up call! 

Anonymkode: 5e70a...e93

[baldrian]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hun begynte faktisk på barnehagelærerutdanning og droppet ut.

Litt på siden av det du spør om, men likevel: Situasjonen hennes passer godt til nettstudium kombinert med jobb:

https://www.studentum.no/utdanning/barnehagelaerer-nettstudier

 

[AnonymBruker]

Først og fremst: Så godt at dette barnet har en bestemor som bryr seg, og som ønsker å hjelpe! 
 

Syns Ts har fått mye unødvendig dritt. Hun ønsker jo det beste for datteren og barnebarnet.

Hva med å inngå en avtale med datteren din? At dere sponser henne med egenkapital til bolig (hvis dere har mulighet) dersom hun fullfører utdanning og får seg fast jobb. Eller noe sånt? 
 

Det med den nye kjæresten var ikke så bra. Har du fortalt datteren din at barnet har fortalt at hun/han er redd kjæresten og hunden? 

Anonymkode: a98e9...36c

[AnonymBruker]

49 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Du "ser ikke relevansen" over en mor som ikke klarer å kjøpe yttertøy til to, treåringen sin? Som ikke klarer betale for barnehagen, og som ikke har fast jobb, ikke fast bosted, og nå blir sammen med en mann som skremmer barnet? Dette er problemfritt i din verden?

"Klandre henne" ?? hva slags piss er dette? Du ilegger jo TS masse negative følelser hun overhodet ikke gir utrykk for. Hun "klandrer" ikke dattera men ser jo at barnebarnet mangler ting. Det er å stadfeste fakta. TS står i en vanskelig situasjon hvor de har forsøkt å "bøte" på dette via å gi barnebarnet basale ting barn trenger (Ikke luksus!) - men ser at datteren da tar dette som en selvfølge og gjør ingenting videre for å ta ansvar for sitt barn, slik hun er pliktig til!

Heldigvis så er alle mennesker mer enn kun et resultat av oppdragelsen de har vært utsatt for. Og TS er ganske grundig i at hun er rådvill og vet ikke hvordan hun kan hjelpe dattera. Den som er opptatt av "pekefingrer" er jo deg. Ingen andre. TS ber om råd, og er bekymra. Voldsomt hvor du ilegger henne så mange negative følelser hun aldri har gitt utrykk for. 

 

Slik du leste det ja. Mange leste det ikke slik og TS har understreket at det ikke var ment slik. Det hjelper jo ikke å snakke til deg, når du velger å fortolke ting fra ditt vrangsyn. TS har brukt mye krefter i denne tråden på å rette opp alt du har fortolket i øst og vest. Det er jo stråmann hele veien, hun må forsvare seg mot. 

 

Herregud for et harry innlegg. prøver du å være kul med den solbrille emojien? hva er du, - en tenåring på 17 år som gir TS, mor til to, bestemor til tre, -  råd her? 

- For absolutt alle foreldre er det et ganske relaterbart problem i hvordan man skal fordele hjelp og oppmerksomhet mellom barna sine. Spesielt om barnas iboende ressurser er så ulike. 

TS står mellom det å "gi hjelpa der den trengs" som hun oppfatter at er hos sin datter, eller primært barnebarn.

Samtidig har hun også andre barnebarn. Så det er greit at disse får mindre samvær med besteforeldre, fordi tanten deres har stort hjelpebehov? Sønnen gjør rett i å si ifra, han ser jo at hans barn blir skjevfordelt til fordel for søskenbarnet. Grunnen til at dette skjer er at fireåringen sin mor ikke takler oppgaven som mor!

TS sin datter har egentlig fått mange sjanser. Hun har også fått "space" som du understreker at hun bør få, via at ett friår fra skolen ble til tre. Så de har jo prøvd å ikke "legge press på". De har oppmuntret til å ta en ganske ordinær utdannelse, fordi det vil gi henne økonomisk stabilitet. Men datteren klarer ikke. Til tross for gjentatte forsøk og muligheter. 

Jeg ville også vært kjempebekymret, om dette var mitt barn og barnebarn. Jeg ville også, genuint, vært bekymret for hva det er som gjør at hun ikke klarer å fullføre utdanning, få seg fast jobb, og at hun velger uheldige kjærester. Er det noe mer alvorlig som ligger bak? Sliter hun med andre ting, som TS ikke ser...??

Du må skjerpe deg

Anonymkode: adee0...c6f