Angst av NAV

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg krysser fingrene for at det går i orden for deg ❤ jeg har desverre ikke så mange råd å komme med, siden jeg ikke har stått i samme situasjon. Jeg søkte startlån på annet (?) Grunnlag enn deg, antar jeg. Jeg jobbet da jeg fikk startlån, og måtte dermed ikke via nav. Problemet mitt var at jeg hadde flere småjobber/stillinger, så jeg fikk ikke lån i vanlig bank. Men det gjorde jo også at jeg ikke trengte å forholde meg til nav, forholdt meg bare direkte til kommunen. 

At den navansatte har vært eiendomsmegler før sin stilling i nav, og vil hjelpe deg, er bare fint og flott. Men han kan IKKE bruke det som en ulempe for deg, da det ikke lengre er hans stilling. de må forholde seg til den rollen de har for deg i nav, altså en saksbehandler/veileder. 

Anonymkode: c55d6...41e

Tusen takk 🙂  Det er godt man har KG når livet er kjipt sier bare jeg - for lærer man seg å overse trolla og kun svare på det som er relevant, er dette faktisk et veldig godt forum!

Hans rolle er boligfremskaffer, så han jobber visst både for Boligkontoret og NAV (her jeg bor samarbeider de to tett, så det er derfor jeg bruker "NAV" gjennom hele tråden). Jeg har ikke saksbehandler akkurat nå, for jeg har ikke trengt annet enn supplering på husleie de siste årene, og da sender man bare søknad elektronisk. Ellers blander han helt klart roller ja, ironien blir likevel at han ikke kan ha vært en særlig god eiendomsmegler, for etter å ha lest meg opp på markedet, sett timevis på Boligjakten (min favorittserie akkurat nå), har faktisk alt han har sagt vist seg å ikke stemme.

Men jeg har full oversikt nå, og har også sendt meldinger til meglere for å få de til å tipse meg om leiligheter - som har det jeg ønsker - før de legges ut på finn. Til uken er det to leiligheter jeg skal se på, og det virker omtrent gjennomsnittlig nå - at det er to-tre leiligheter som passer mitt budsjett og ønsker i uken. Så bare jeg slipper mer stress fra NAV og får gjøre dette på egenhånd nå så sitter jeg forhåpentligvis i min egen leilighet før jul i hvert fall. Skal legge ut melding her da 🙂 

Anonymkode: 432c0...03c

[Nuka]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

...det første jeg gjorde etter siste voldepisode for 14 måneder siden var: 

Så fort jeg kom hjem fra legevakt satt jeg meg rett ned i sofaen, og sa høyt igjen og igjen: "Det var ikke din feil, det var ikke din feil, det var ikke din feil...". Det hjalp masse - også i forhold til vold gjennom et helt liv. Føles sånn for meg: Når volden nettopp har skjedd er traumesåret (som alle voldsepisoder ligger inni) åpent, og når man pleier det umiddelbart/før det rekker å lukke seg blant annet gjennom dissosiering - så når man rett inn. Prøv det nesten gang noen sier/gjør noe som åpner såret ditt.

Synes du er modig som turte å dele dette, og akkurat der jeg er nå i livet viser jeg bare finger'n til de som har fordommer mot vold - at folk har fordommer mot uføre også synes jeg bare er koko. 

Spørsmål. Kjente ikke til dette med redusert straff grunnet lang saksgang. Det ble satt opp tre hovedforhandlinger i fjor høst, men alle ble avlyst fordi psykiatrien ikke var ferdige med den judisielle vurderingen enda. Har ikke orket å kontakte aktor for å høre hva som skjer, for vil egentlig bare at dette skal være ferdig nå. Men tror nok denne fyren blir i psykiatriens vold i noen år, så synes på den måten at det er litt rettferdighet her likevel. Vedkommende tisset til og med inni arrestrommet i politibilen da de tok ham inn etter at jeg anmeldte, og han forsøkte også å kaste en stol på politiadvokaten. Føler derfor at det er - som sagt - LITT rettferdighet her likevel - synes bare det er fryktelig vanskelig at han går ute på åpen gate (eller kanskje ikke for alt jeg vet). 

Anonymkode: 432c0...03c

Jeg har aldri fått noe som helst hjelp annet enn støtte fra nære en sjelden gang, men alltid gjentatt for meg selv at det ikke er min feil. Jeg stoler dog 100% på at mannen min aldri har villet meg noe vondt og det hjelper. Han er en enorm støtte og rolig, snill og tillitsvekkende. Slapp egentlig hele fasaden ganske fort med han og han har en merkelig måte å vite hva han skal gjøre for å hjelpe stort sett hele tiden 🌺

Iom at saken er ganske ny enda selv om det føles lenge for den voldsutsatte er det heldigvis ikke tema med redusert på grunn av lang saksgang, men jeg er usikker på hvor skillet mellom det går tidsmessig 😕

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Nuka said:

Jeg har aldri fått noe som helst hjelp annet enn støtte fra nære en sjelden gang, men alltid gjentatt for meg selv at det ikke er min feil. Jeg stoler dog 100% på at mannen min aldri har villet meg noe vondt og det hjelper. Han er en enorm støtte og rolig, snill og tillitsvekkende. Slapp egentlig hele fasaden ganske fort med han og han har en merkelig måte å vite hva han skal gjøre for å hjelpe stort sett hele tiden 🌺

Iom at saken er ganske ny enda selv om det føles lenge for den voldsutsatte er det heldigvis ikke tema med redusert på grunn av lang saksgang, men jeg er usikker på hvor skillet mellom det går tidsmessig 😕

Vet du hva? Det du har fått tror jeg er den ALLER beste hjelpen. Jeg har ikke vært god på å søke meg mot de som er bra for meg, og de få gangene det har skjedd har det dessverre vært korte forhold. Men opplevde da selv at det var tusen ganger sterkere enn noe terapi. Terapi er jo asymmetrisk - som kan være bra, fordi det er klienten som trenger å få plass, og da er det godt terapeuten holder sitt eget tilbake - men som også kan virker ødeleggende hvis terapeuten enten misbruker makt, eller (som i de fleste tilfeller) det er en veldig dårlig match. Det å åpne opp om det mest sårbare for en som ikke er i stand til å speile deg kan forsterke traumet. Derfor har jeg blitt veldig forsiktig med hvem jeg åpner opp for, og jeg merker det med engang nå om de skjønner meg eller ikke. Har faktisk funnet "mine" på hjelpetelefonen til Mental Helse, for sånn som jeg ser det er ikke traumer noe som skal fikses, men noe som skal gis slipp på - og det kan man kun gjøre hvis det finnes et bedre alternativ å knytte seg til, som blant annet en god støttespiller i hjelpeapparatet. Aller sterkest tror jeg likevel parforhold er, for da er man i symmetri, begge deler/gir like mye til hverandre, og man kjenner på en helt annen trygghet når man "hører til hos noen". Håper jeg også finner en sånn mann du er sammen med snart 🙂 

Takk for info selv om du ikke vet hvor skillet går, for nå lærte du meg uansett noe nytt. 

Anonymkode: 432c0...03c