Angst av NAV

[AnonymBruker]

Hei,

det har bare toppet seg fullstendig, og det er ikke så mye å gjøre med at jeg ikke når frem med klager, som at jeg kjenner meg fysisk kvalm og redd hver gang jeg trenger å forholde meg til NAV.

Det siste nå burde ha vært en god opplevelse, siden jeg etter årevis med fattigdom endelig har fått innvilget startlån, noe som gir meg 2000 mer å rutte med i måneden (som er mye penger for meg).

De to ukene som har gått siden jeg fikk lånet innvilget derimot har de kommet med det ene kravet etter det andre, så kan det ikke være sånn, eller sånn, og jeg føler jeg nesten må gå ned på knærne og kysse føttene deres for å få lov til å by.

Har så angst at jeg sitter og gråter og gråter og gråter. Er så ufattelig sliten av å kjempe alene - hele tiden (ingen nettverk). Hver gang noe godt kommer min vei, skaper NAV masse problemer for meg. Og dette gir meg så mange vonde stunder. Etter hvert som årene har gått kan jeg ikke si annet enn at jeg er livredd for NAV. 

Er ellers god på å få meg selv "opp", men på grunn av traumer er jeg helt avhengig av å holde på avstand de som misbruker makt, ellers blir jeg så ufattelig dårlig. Og sånn har det vært i fjorten år nå, fjorten år jeg skulle bruke på å innhente krefter for å komme tilbake i arbeidsliv. Men det ene nedtråkket etter det andre gjør at jeg aldri kommer meg på plussiden.

Ok. Måtte bare skrive dette, for jeg er så kvalm. 

En annen ting. Hvis noen har fått startlån her, kan dere fortelle hva de konkret krevde at dere? For nå har det blitt til at megler må ringe Boligkontoret - som fortalte meg at det er ikke sikkert de svarer fordi de har så mye å gjøre - for å få godkjent bud. Slik ser det ut som de forsøker å ødelegge for meg så jeg ikke får bydd. Uff, gråter så fælt nå. Er helt utslitt. 

Anonymkode: 432c0...03c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

det har bare toppet seg fullstendig, og det er ikke så mye å gjøre med at jeg ikke når frem med klager, som at jeg kjenner meg fysisk kvalm og redd hver gang jeg trenger å forholde meg til NAV.

Det siste nå burde ha vært en god opplevelse, siden jeg etter årevis med fattigdom endelig har fått innvilget startlån, noe som gir meg 2000 mer å rutte med i måneden (som er mye penger for meg).

De to ukene som har gått siden jeg fikk lånet innvilget derimot har de kommet med det ene kravet etter det andre, så kan det ikke være sånn, eller sånn, og jeg føler jeg nesten må gå ned på knærne og kysse føttene deres for å få lov til å by.

Har så angst at jeg sitter og gråter og gråter og gråter. Er så ufattelig sliten av å kjempe alene - hele tiden (ingen nettverk). Hver gang noe godt kommer min vei, skaper NAV masse problemer for meg. Og dette gir meg så mange vonde stunder. Etter hvert som årene har gått kan jeg ikke si annet enn at jeg er livredd for NAV. 

Er ellers god på å få meg selv "opp", men på grunn av traumer er jeg helt avhengig av å holde på avstand de som misbruker makt, ellers blir jeg så ufattelig dårlig. Og sånn har det vært i fjorten år nå, fjorten år jeg skulle bruke på å innhente krefter for å komme tilbake i arbeidsliv. Men det ene nedtråkket etter det andre gjør at jeg aldri kommer meg på plussiden.

Ok. Måtte bare skrive dette, for jeg er så kvalm. 

En annen ting. Hvis noen har fått startlån her, kan dere fortelle hva de konkret krevde at dere? For nå har det blitt til at megler må ringe Boligkontoret - som fortalte meg at det er ikke sikkert de svarer fordi de har så mye å gjøre - for å få godkjent bud. Slik ser det ut som de forsøker å ødelegge for meg så jeg ikke får bydd. Uff, gråter så fælt nå. Er helt utslitt. 

Anonymkode: 432c0...03c

Du kan trøste deg med at hadde du bodd i USA så ville du vært hjemløs og bodd på gata.

Anonymkode: 961da...bd2

[AnonymBruker]

TS her - liten oppklaring. Når det kommer til startlån samarbeider sosialtjenesten med Boligkontoret her, i tilfelle noen tenker at de to ikke har med hverandre å gjøre - så har de det her jeg bor.  

Anonymkode: 432c0...03c

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan trøste deg med at hadde du bodd i USA så ville du vært hjemløs og bodd på gata.

Anonymkode: 961da...bd2

Hvorfor siterer du HI?

Anonymkode: 3de97...58e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor siterer du HI?

Anonymkode: 3de97...58e

TS her. Kjenner ikke til forkortelsen, hva betyr HI? 

Anonymkode: 432c0...03c

[trøndermann38]

I starten ble det krevd at jeg skulle ringe før jeg skulle by, men fikk snakket med dem og fikk etter hvert by som jeg ville bare ikke veldig mye over takst

[AnonymBruker]

Dessverre er du ikke alene om å ha det slik du har det.
Hele NAV er et drittsystem.
Kjenner flere og flere som prøver og prøver å komme tilbake til livet, komme tilbake til arbeid. Så blir de bare tråkket på når de heller skulle vært løftet opp.
Folk er redde for NAV. De er redde for å prøve seg på arbeid igjen. Jeg forstår dem godt.

Anonymkode: 89f09...e37

[AnonymBruker]

Ikke noe kunnskap om startlån og slikt, men ville bare si til TS at du er ikke alene om å føle ubehag rundt NAV. Jeg har hatt turer til postkassa der jeg omtrent har gått ned i knestående pga NAV, alltid en ubehagelig pulsøkning når jeg ser logoen. Prøver å trøste meg med at de som arbeider i NAV har lover, retningslinjer og regler å forholde seg til. Det største problemet med NAV er at hvis man må klage på et vedtak tar det åresvis(!) å få endret vedtaket. Så én feil hos dem blir veldig stort for personen på andre siden. 

Ellers så er systemet NAV bygget opp av paragrafer regjeringen/stortinget har bestemt, så er ikke NAV sin feil at det er slik. 

Anbefaler deg å lese rundskriv og paragrafer og sette deg inn i hva det er de kan kreve. Heier på deg! 

Anonymkode: 22cce...8ae

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Du kan trøste deg med at hadde du bodd i USA så ville du vært hjemløs og bodd på gata.

Anonymkode: 961da...bd2

Det er ikke sant. Man har uføretrygd og "social housing" i USA også. De man ser på gata er som regel for dårlig til å nyttegjøre seg av tilbudene som finnes og ingen pårørende til å hjelpe dem. 

Anonymkode: faa10...ba2

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Dessverre er du ikke alene om å ha det slik du har det.
Hele NAV er et drittsystem.
Kjenner flere og flere som prøver og prøver å komme tilbake til livet, komme tilbake til arbeid. Så blir de bare tråkket på når de heller skulle vært løftet opp.
Folk er redde for NAV. De er redde for å prøve seg på arbeid igjen. Jeg forstår dem godt.

Anonymkode: 89f09...e37

Takk for forståelsen. Jeg jobbet i shipping, ble syk på grunn av traumer i barndom og vansker med relasjoner som voksen - og tenkte at nå skal jeg få litt hvile, hente meg inn igjen - og så har det vært fjorten år i helvete. Og jeg hadde en lege som sa til meg for noen år siden "jeg har aldri møtt noen som jobber hardere for å bli frisk enn deg" - likevel knekker NAV meg fullstendig.

Er nå ufør, og så fort jeg får kjøpt meg bolig trenger jeg aldri igjen å ha noe med dem å gjøre (har da 2.000 mer i måneden og vil ikke trenger supplering fra sosialtjenesten lenger). Det skal bli en DRØM. Og det fokuset er det eneste som holder meg gående. Jeg ringte legevakten nå, og fikk heldigvis litt hjelp der, for det er helt forferdelig å være så redd og ha så intens angst. Får nesten ikke puste, så redd blir jeg. 

Håper det er greit jeg skriver litt om drømmene mine - for det hjelper når angsten er så intens som nå. Jeg var så heldig for noen år tilbake å få skrive undervisningsmateriell for Cappelen Damm Akademisk, og det er det jeg sikter mot i fremtiden. Å kunne kombinere det å ha sosial angst, og likevel kunne jobbe delvis eller helt igjen, ved å jobbe hjemmefra. Men da trenger jeg RO i livet mitt, og NAV bare stresser. 

Merker hvor godt livet begynner å bli hver gang jeg får dem på avstand - men så er det noe som skjer som gjør at jeg må ha kontakt med dem igjen, og så er det angst og legevakt enda engang. 

Takk for støtten! 

Anonymkode: 432c0...03c

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hei,

det har bare toppet seg fullstendig, og det er ikke så mye å gjøre med at jeg ikke når frem med klager, som at jeg kjenner meg fysisk kvalm og redd hver gang jeg trenger å forholde meg til NAV.

Det siste nå burde ha vært en god opplevelse, siden jeg etter årevis med fattigdom endelig har fått innvilget startlån, noe som gir meg 2000 mer å rutte med i måneden (som er mye penger for meg).

De to ukene som har gått siden jeg fikk lånet innvilget derimot har de kommet med det ene kravet etter det andre, så kan det ikke være sånn, eller sånn, og jeg føler jeg nesten må gå ned på knærne og kysse føttene deres for å få lov til å by.

Har så angst at jeg sitter og gråter og gråter og gråter. Er så ufattelig sliten av å kjempe alene - hele tiden (ingen nettverk). Hver gang noe godt kommer min vei, skaper NAV masse problemer for meg. Og dette gir meg så mange vonde stunder. Etter hvert som årene har gått kan jeg ikke si annet enn at jeg er livredd for NAV. 

Er ellers god på å få meg selv "opp", men på grunn av traumer er jeg helt avhengig av å holde på avstand de som misbruker makt, ellers blir jeg så ufattelig dårlig. Og sånn har det vært i fjorten år nå, fjorten år jeg skulle bruke på å innhente krefter for å komme tilbake i arbeidsliv. Men det ene nedtråkket etter det andre gjør at jeg aldri kommer meg på plussiden.

Ok. Måtte bare skrive dette, for jeg er så kvalm. 

En annen ting. Hvis noen har fått startlån her, kan dere fortelle hva de konkret krevde at dere? For nå har det blitt til at megler må ringe Boligkontoret - som fortalte meg at det er ikke sikkert de svarer fordi de har så mye å gjøre - for å få godkjent bud. Slik ser det ut som de forsøker å ødelegge for meg så jeg ikke får bydd. Uff, gråter så fælt nå. Er helt utslitt. 

Anonymkode: 432c0...03c

Føler med deg. Har vært igjennom det samme selv. Systemet er lagd for middels fungerende mennesker, dessverre. Hold ut, så kan du ha et sammenbrudd når du kommer deg i egen bolig. Heier på deg! 

Anonymkode: faa10...ba2

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke noe kunnskap om startlån og slikt, men ville bare si til TS at du er ikke alene om å føle ubehag rundt NAV. Jeg har hatt turer til postkassa der jeg omtrent har gått ned i knestående pga NAV, alltid en ubehagelig pulsøkning når jeg ser logoen. Prøver å trøste meg med at de som arbeider i NAV har lover, retningslinjer og regler å forholde seg til. Det største problemet med NAV er at hvis man må klage på et vedtak tar det åresvis(!) å få endret vedtaket. Så én feil hos dem blir veldig stort for personen på andre siden. 

Ellers så er systemet NAV bygget opp av paragrafer regjeringen/stortinget har bestemt, så er ikke NAV sin feil at det er slik. 

Anbefaler deg å lese rundskriv og paragrafer og sette deg inn i hva det er de kan kreve. Heier på deg! 

Anonymkode: 22cce...8ae

Problemet mitt er at de ikke selv kjenner reglene, og påstår både det ene og det andre som viser seg å ikke stemme. Gang på gang. Og sånn har de skapt så mye problemer for meg. En ting er å få et avslag når loven sier det, noe helt annet når en saksbehandler tolker loven feil. 

Takk for støtten! ...og så er det trist å høre at du også har hatt det vanskelig med NAV. Håper du ikke trenger dem lenger, for det er det aller beste. 

Anonymkode: 432c0...03c

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Føler med deg. Har vært igjennom det samme selv. Systemet er lagd for middels fungerende mennesker, dessverre. Hold ut, så kan du ha et sammenbrudd når du kommer deg i egen bolig. Heier på deg! 

Anonymkode: faa10...ba2

Fikk ringt legevakt nå, og det hjalp heldigvis litt. De sa at det var lav terskel for meg å ringe igjen - noe som virkelig var godt å høre. Man er jo redd for å ta opp plass nå for tiden, så jeg ringer de nok for sjelden. Takk for støtten - og så kan jeg selvfølgelig ikke si dette sikkert, me jeg tror ikke det sammenbruddet kommer når jeg endelig er i ny leilighet. Da skal det heller sprettes champagne. 

Angststemmen inni meg sier dog at det ikke blir noen ny leilighet, fordi de kommer til å ødelegge det. Blir også så trigget fordi jeg plutselig sto uten noe sted å bo i to uker sist jeg flyttet. Og hadde seks år som jeg var så syk med ME at jeg kun klarte å ta oppvasken to ganger i året (orket kun å skifte vann så ikke de skulle lukte). Jeg har levd i helvete, og alt jeg har fått til kan jeg gi meg selv ære for - for NAV har kun gjort alt de kan for å ødelegge for meg fra dag en. 

Takk for støtten! 

Anonymkode: 432c0...03c

[Gjest]

Tråden er ryddet for oppfodring til brudd på norsk lov og svar til dette.

Anki, mod

[AnonymBruker]

Jeg jobber som veileder i NAV. Jeg har full forståelse at mange synes det er svært tungt å forholde seg til NAV. Jeg har selv brukere som får sterk angst hver gang NAV ringer, det kommer en melding eller et brev. Jeg prøver å være så skånsom som overhode mulig og velger den kommunikasjonsformen de ønsker. Det er klart det er slitsomt å forholde seg til et komplisert og tungt regelverk og man er totalt prisgitt den personen man har fått "utdelt". NAV kommer med mange krav og man har lite valg, enn å følge de kravene om man skal få en ytelse og hjelp.

Men jeg er ganske sikker når jeg sier at ingen veiledere eller saksbehandlere går inn for å være vanskelige og gjøre hverdagen din enda mer komplisert. Når det kommer til økonomisk sosialhjelp så er denne ytelsen kommunal, så det er litt forskjeller hvordan kontorene løser de oppgavene, selv om lovverket er likt.

Anonymkode: 009bf...4ba

[Undermann]

Fikk også en slags "angst for NAV". Det er noen få år siden jeg hadde med dem å gjøre, men de få gangene jeg ringte dem, var det noen som var på en måte som gjør at jeg ikke ringer dem lenger, uten at jeg absolutt må.

Veldig sånn frekke respektløse, og spør om/går innpå ting de ikke burde, bare fordi du er på "den" siden, som at du var en drittunger. Og noen andre som framsto veldig sånn militant irettesettende uten grunn.
Sånt provoserer meg, og jeg holder meg normalt mest unna slike folk.
Har truffet på en som var veldig hjelpsom og hyggelig da, så de fins også.

[AnonymBruker]

I Norge blir syke sett på som late og giddalause. Så derfor behandler mange deg som dritt og lager et regelverk som er for vanskelig å forholde seg til hvis man er syk. Dette i regi av de som er valgt av oss til å styre landet. 

Anonymkode: f988b...dc7

[AnonymBruker]

Det eneste positive med å få innvilget uføretrygd var at jeg ikke måtte ha noe mer med NAV å gjøre. Har levd et mye mer harmonisk liv etter det, frem til jeg dessverre måtte ha noe med dem å gjøre igjen for et par år siden. Det verste er at det er så uforutsigbart. Man får motstridende beskjeder hele tiden. Og så tar det så jævlig lang tid. Jeg har enda ikke fått avklaring på det de "plager" meg med i denne omgang og jeg aner ikke når jeg kommer til å høre fra dem neste gang. Kan bli i morra (eller mandag da, heldigvis er helgene fri). Eller det kan bli om en måned eller to. Når jeg da hører fra dem så aner jeg ikke hva slags beskjed jeg får, hva de vil kreve at jeg gjør, eller hvordan livet mitt vil bli påvirket. Det finnes egentlig ingen grenser for hvor ille det kan bli i teorien. Man har hørt om folk som har endt opp i fengsel fordi regler er feiltolket. Det er jævlig og jeg gleder meg veldig til dette er over. Da slipper jeg i det minste å grue meg lenger.

Anonymkode: d66ad...b52

[AnonymBruker]

Det skal mye til for å ikke føle seg som dritt når man må forholde seg til NAV. Har en venninne som er overlege, og til og med hun følte seg som dritt på skoen til veileder da hun måtte forholde seg til NAV i en periode. Det var helt hårreisende hvordan hun ble snakket til, og det brøt henne ned.

Hvordan NAV behandler deg sier alt om dem, og ingenting om deg. Prøv å hold hodet hevet, selv om det er vanskelig. 💪

Anonymkode: fe8aa...dec

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Kjenner ikke til forkortelsen, hva betyr HI? 

Anonymkode: 432c0...03c

Hovedinnlegget. Som første som svarer i tråden trenger en ikke sitere HI, siden det kan ikke være noe annet en svarer på.

Dette gjelder forsåvidt gjennom hele tråden.

Anonymkode: 3de97...58e