Greit å hive ut sønnen på denne måten?

[AnonymBruker]

Føler at jeg har mislykkes helt med oppdragelsen av min sønn som nå er 20 år. Etter fullført VGS har han drevet dank hjemme, dvs spilling, rydder, vasker og bidrar ikke med noen ting hjemme. Han jobber litt deltid på en butikk, men mesteparten av tiden sitter han og spiller hjemme. Han har OK karakterer fra VGS og kan begynne å studere. Dette var også planen i år. Han ville ta ett friår etter VGS, mente han fortjente det etter 13 års skolegang. Han fikk bo hjemme om han jobbet og sparte egenkapital. Men han jobbet svært lite, de få tusen kronene han tjene gikk med til ting han kjøpte til seg selv. Jeg og mannen stod for alle andre utgifter. 
 

I sommer gledet vi oss til at han skulle flytte og studere. Men det viste seg at han hadde surret på søknaden til samordna opptak, er det mulig(?!) Og kom ikke inn på noen studier. Enda både jeg og faren hadde mast og tilbydd oss å hjelpe han med den lenge før fristen gikk ut. Når han fortalte oss at han skulle bo hjemme enda ett år hjemme, og studier er satt på vent enda ett år ble jeg og mannen forbanna. Det er utrolig slitsomt å rydde, vaske og betale for en voksen sønn. Vi har prøvd ALT for å få han til å bidra og bli mer ansvarlig, alvorsprat, dagsplaner , huskelister, truet med utkastelse, timer psykolog, time hos karriereveileder. Ingenting hjelper. 
 

Nå sa mannen at vi får han inn på en hybel snarest. Han sier nok er nok. Vi betaler depositum og en månedsleie, så får han greie seg selv. Pengene tar vi fra boligsparingskontoen hans. Vi orker ikke mer. 
 

Vi har luftet dette for sønnen vår, og han vil helst bli hjemme enda ett år. Men vi har sagt at det ikke går. Min mann og jeg har gitt han 3 hybler han kan velge mellom, og så flytter han inn på en av dem. Han sier han ikke har råd til å dekke husleie og mat. Da sa mannen at han må enten skaffe seg en jobb til eventuelt ta veien om NAV og søke om bostøtte, sosialhjelp eller hva det måtte være. Vi har ikke mer å gi. I tillegg må vi sette ett eksempel for hans 5 år yngre søster. Vil ikke at hun skal ende opp som broren sin. 
 

Er dette greit? Eller synes dere det er for brutalt? Mannen mener han trenger ett realt spark. Hvis ikke kan han bli boende hos oss og spille til han blir 40. 

Anonymkode: 04728...0d4

[AnonymBruker]

Det er selvsagt helt greit. Han har fått alt for mange sjangser som det er allerede. 

Anonymkode: 4cab8...be0

[AnonymBruker]

Helt greit.   Da lærer han (forhåpentligvis) å bli selvstendig og å ta ansvar.

Anonymkode: 08519...730

[AnonymBruker]

Nei det synes jeg ikke, skal han liksom bo på gata?

Anonymkode: cc2cf...b42

[AnonymBruker]

Har han blitt slik helt av seg selv eller har dere som foreldre muliggjort denne "slabbedasken" tror du? Hvorfor skulle han plutselig klare seg selv når det grunnleggende hjemmefra tydeligvis mangler?

Anonymkode: 78908...3f5

[AnonymBruker]

Bare si at han ikke får seg dame når han holder på som han gjør. Da skal du se han får fart på ræva.

Anonymkode: 78220...121

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei det synes jeg ikke, skal han liksom bo på gata?

Anonymkode: cc2cf...b42

Nei, han kan bo i en av de hyblene foreldrene så generøst betaler depositum og en måneds leie for. Så får han penger fra NAV om han ikke klarer skaffe seg en jobb. Dette er et 100% selvforskyldt problem, og en 20-åring får lære seg å ta konsekvensene av det selv - noe han burde lært for lenge, lenge siden. 

Anonymkode: 4cab8...be0

[Traktor]

Jeg er helt enig i at han burde bidra mer hjemme, men det er kanskje litt tidlig å kaste han ut? Hadde han vært nærmere 25 år kunne jeg skjønt det, men han er fortsatt svært ung. 

[AnonymBruker]

Det er helt greit å gjøre det. Alvorlig talt, bo hjemme og gjøre ingenting i 2 år. Latskap. Han trenger et spark i ræven. Våkner nok da skal du se.

Anonymkode: 8c0e9...07c

[AnonymBruker]

Denne tråden er jo bare tull.

 

Anonymkode: 31181...241

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har han blitt slik helt av seg selv eller har dere som foreldre muliggjort denne "slabbedasken" tror du? Hvorfor skulle han plutselig klare seg selv når det grunnleggende hjemmefra tydeligvis mangler?

Anonymkode: 78908...3f5

Vi har to barn og oppdratt begge på samme måte. Datteren som er 5 år yngre, er aktiv innen idrett, får svært gode karakterer og hjelper til masse hjemme. Sønnen vår endte opp slik. Det er forskjell på barn. 

Anonymkode: 04728...0d4

[AnonymBruker]

Dere tilrettelegger jo alt for han, det er overhodet ikke det samme som å "kaste han på gata". 

Blir indignert av å lese om sånn et latskap, her har han tatt seg skikkelig tilrette. Ut med han nå!

Anonymkode: efe9a...7da

[Carrot]

Som forelder ville jeg valgt en mykere tilnerming, en som startet med krav om jobb og rutiner for å se at han er i stand til å være en voksen med ansvar.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Carrot skrev:

Som forelder ville jeg valgt en mykere tilnerming, en som startet med krav om jobb og rutiner for å se at han er i stand til å være en voksen med ansvar.

Vi har, som sagt i HI, gjort det. Det hjalp ikke. 

Anonymkode: 04728...0d4

[Carrot]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vi har, som sagt i HI, gjort det. Det hjalp ikke. 

Anonymkode: 04728...0d4

Hvordan fulgte du opp kravet da? Mas eller hjelp? 

[AnonymBruker]

Har dere sjekket om han kan få et år på folkehøgskole? Da bor man på et internat sammen med andre mennesker.

Anonymkode: 20cf0...6b2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Carrot skrev:

Hvordan fulgte du opp kravet da? Mas eller hjelp? 

Vi hjalp han. Vi skaffet han faktisk deltidsjobb, psykologtimer. Vi fulgte opp det psykologen foreslo hjemme, betalte for treningssenter siden det ble anbefalt. Men han gadd ikke, det hjelp ikke hvor mye vi oppmuntret og maste, tilrettela. Vi kjørte han til og fra psykologtimer, trening, jobb, fordi vi visste at han ikke dro hvis vi ikke gjorde det. 

Anonymkode: 04728...0d4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har dere sjekket om han kan få et år på folkehøgskole? Da bor man på et internat sammen med andre mennesker.

Anonymkode: 20cf0...6b2

Vi forslo det også  Det ville han ikke, det var ikke noe spennende sa han 

Anonymkode: 04728...0d4

[Vestfold38]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Føler at jeg har mislykkes helt med oppdragelsen av min sønn som nå er 20 år. Etter fullført VGS har han drevet dank hjemme, dvs spilling, rydder, vasker og bidrar ikke med noen ting hjemme. Han jobber litt deltid på en butikk, men mesteparten av tiden sitter han og spiller hjemme. Han har OK karakterer fra VGS og kan begynne å studere. Dette var også planen i år. Han ville ta ett friår etter VGS, mente han fortjente det etter 13 års skolegang. Han fikk bo hjemme om han jobbet og sparte egenkapital. Men han jobbet svært lite, de få tusen kronene han tjene gikk med til ting han kjøpte til seg selv. Jeg og mannen stod for alle andre utgifter. 
 

I sommer gledet vi oss til at han skulle flytte og studere. Men det viste seg at han hadde surret på søknaden til samordna opptak, er det mulig(?!) Og kom ikke inn på noen studier. Enda både jeg og faren hadde mast og tilbydd oss å hjelpe han med den lenge før fristen gikk ut. Når han fortalte oss at han skulle bo hjemme enda ett år hjemme, og studier er satt på vent enda ett år ble jeg og mannen forbanna. Det er utrolig slitsomt å rydde, vaske og betale for en voksen sønn. Vi har prøvd ALT for å få han til å bidra og bli mer ansvarlig, alvorsprat, dagsplaner , huskelister, truet med utkastelse, timer psykolog, time hos karriereveileder. Ingenting hjelper. 
 

Nå sa mannen at vi får han inn på en hybel snarest. Han sier nok er nok. Vi betaler depositum og en månedsleie, så får han greie seg selv. Pengene tar vi fra boligsparingskontoen hans. Vi orker ikke mer. 
 

Vi har luftet dette for sønnen vår, og han vil helst bli hjemme enda ett år. Men vi har sagt at det ikke går. Min mann og jeg har gitt han 3 hybler han kan velge mellom, og så flytter han inn på en av dem. Han sier han ikke har råd til å dekke husleie og mat. Da sa mannen at han må enten skaffe seg en jobb til eventuelt ta veien om NAV og søke om bostøtte, sosialhjelp eller hva det måtte være. Vi har ikke mer å gi. I tillegg må vi sette ett eksempel for hans 5 år yngre søster. Vil ikke at hun skal ende opp som broren sin. 
 

Er dette greit? Eller synes dere det er for brutalt? Mannen mener han trenger ett realt spark. Hvis ikke kan han bli boende hos oss og spille til han blir 40. 

Anonymkode: 04728...0d4

Er helt greit dette, flyttet selv når jeg var 16 uten skade av det, fikk vel faktisk bedre forhold til min mor i etterkant.

Det blir jo slitsomt og en negativ stemning å leve slik, hadde vært noe annet hvis han bidro og hjalp til hjemme, da hadde ikke situasjonen vært så anspennende. 
 

Vi lærer av våre feil som oftest og det er en lærepenge når en må stå på egne ben.

 

Håper dere får et godt forhold alle 3 og positivitet tilbake i hverdagen. 😊

[Carrot]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vi hjalp han. Vi skaffet han faktisk deltidsjobb, psykologtimer. Vi fulgte opp det psykologen foreslo hjemme, betalte for treningssenter siden det ble anbefalt. Men han gadd ikke, det hjelp ikke hvor mye vi oppmuntret og maste, tilrettela. Vi kjørte han til og fra psykologtimer, trening, jobb, fordi vi visste at han ikke dro hvis vi ikke gjorde det. 

Anonymkode: 04728...0d4

Det du beskriver er jo ikke å ansvarliggjøre han men det motsatte. Jeg vet av erfaring at det er vanskelig å følge op pmen kanskje heller enn å sende han i terapi kunne dere få veiledning på dette med grensesetting og å følge opp forvendninger på en bedre måte. Psyukolog hjelper om det er noe psykisk i veien med han, hva om det ikke er det? Hva om han bare har skjønt at dere gjør det for han om han ikke gjør det selv? Jeg ser at dette kan virke som et angrep, og det er virkelig ikke meningen men jeg har en tendens selv til å "fikse" og det fratar ungene mine muligheten til å selv komme frem til en løsning som fungerer for dem så jeg prøver gi de muligheten og ansvaret selv i takt med alder og evner osv.. om det makes sense..