Hvor mye er greit å drikke sammen med barn?

[AnonymBruker]

Ingenting. Om du stopper når du begynner å merke noe, har barna merket det allerede. 

Anonymkode: 05c7f...940

[Isambard]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ikkje meint som kritikk, men kanskje barna i selskapet vil synes at stemningen er litt for hyggelig 🙂

Anonymkode: 9de49...15b

Kan aldri huske jeg selv reagerte negativt på det.

Mine foreldre drakk (og drikker) ikke mye, men det var noen nabofester en gang hvert jubelår. Husker bare at støynivået var høyt. Jeg har overhodet ikke opplevd noe negativt eller skremmende.

Barn som har alkoholikere til foreldre og opplever ekle ting blir nok mye mer vare for at foreldrene skifter personlighet. Jeg tenkte aldri over det. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingenting. Om du stopper når du begynner å merke noe, har barna merket det allerede. 

Anonymkode: 05c7f...940

Dette. Når man selv oppdager at man er påvirket, er det for mye, så det sikreste er bare å la være.

Og - til forskjell fra hva mange mener om at "det er bra å ikke gjøre alkohol til noe mystisk/forbud, og å vise at man kan drikke med måte", så tyder alt av forskning på området på at jo mer foreldre drikker, jo mer ender barna opp med å drikke. Selv om det er få enheter, så begynner barn med foreldre som drikker foran dem å drikke tidligere og mer. Så det resonnementet holder ikke. Og da forsvinner i grunnen alle "gode" grunner til å drikke med barn til stede. 

 

Anonymkode: f8511...4f3

[AnonymBruker]

Skjønte pappa drakk litt for mye når venninnene mine kommenterte på hvor mange tomflasker det lå på kjøkkenet... husker jeg ble sur og forsvarte pappa da. Nå vet jeg litt bedre, og vet han drakk for mye. Det var jo noen ganger han sovna på rare steder, og umulig å vekke han. Var redd for at han skulle dø. Men det er så vanskelig å la det være hans ansvar fordi jeg føler jeg bare har overdramatisert situasjonen, uansett hvor mye jeg snakker rasjonelt til meg selv.

Får nå traumebehandling siden jeg har fått så mye angst og ettereaksjoner, rundt det her. Men det er her jeg skammer meg sånn. Hvorfor jeg ikke tålte det på en måte. Herregud så jeg skammer meg over disse reaksjonene. Føler meg sikkelig pinglete. 

Anonymkode: f5ea3...328

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønte pappa drakk litt for mye når venninnene mine kommenterte på hvor mange tomflasker det lå på kjøkkenet... husker jeg ble sur og forsvarte pappa da. Nå vet jeg litt bedre, og vet han drakk for mye. Det var jo noen ganger han sovna på rare steder, og umulig å vekke han. Var redd for at han skulle dø. Men det er så vanskelig å la det være hans ansvar fordi jeg føler jeg bare har overdramatisert situasjonen, uansett hvor mye jeg snakker rasjonelt til meg selv.

Får nå traumebehandling siden jeg har fått så mye angst og ettereaksjoner, rundt det her. Men det er her jeg skammer meg sånn. Hvorfor jeg ikke tålte det på en måte. Herregud så jeg skammer meg over disse reaksjonene. Føler meg sikkelig pinglete. 

Anonymkode: f5ea3...328

Alle reagerer ulikt, ikke tenk på at du ikke tålte det. Se fremover, og ta imot hjelpen du får. Jeg hadde en foreldre som drakk, fant h*n flere  ganger liggende svært skadet i sitt eget blod, trodde h*n var død. Jeg har et så distansert forhold til det at jeg høres ut som om jeg leser høyt fra et leksikon om jeg snakker om det. Måtte roe ned behandleren min, hun ble så satt ut. Bedre å kjenne på følelsene og jobbe seg gjennom dem. Lykke til!

Anonymkode: 05c7f...940

[AnonymBruker]

Jeg kan ta meg en øl eller et glass vin til maten, og ellers venter jeg til barnet sover. Drikker aldri mer enn en halv flaske vin eller tre øl over 6-7 timer når barnet er hjemme (sovende). 

Anonymkode: 08558...16d

[Gjest WhisperingWind]

Kommer som nevnt helt an på forhold en har til alkohol. 

Jeg drikker aldri på dagen eller før ungen er i seng. Noen ganger kan jeg ta meg et glass rom med isbiter etter han har lagt seg mens jeg slapper av med film/serie. 

Jeg blir ikke verken full eller snøvlete. 

 

[Isambard]

Jeg er forresten overraskent over hvor pietistiske folk er i sånne tråder. Alltid mange som har nulltoleranse. Jeg ser ikke det ofte i virkeligheten.

Det er sjeldent å se at noen avstår fra et enkelt glass vin fordi barna er med på hytteturen eller 70-årslaget.

[AnonymBruker]

1 time siden, Isambard skrev:

Jeg er forresten overraskent over hvor pietistiske folk er i sånne tråder. Alltid mange som har nulltoleranse. Jeg ser ikke det ofte i virkeligheten.

Det er sjeldent å se at noen avstår fra et enkelt glass vin fordi barna er med på hytteturen eller 70-årslaget.

Nå var det vel kanskje ikke snakk om 70-årslag eller hyttetur, men mer det hverdagslige. Så vil jeg si det kommer an på din omgangskrets. Her er det litt delt, mellom de som ikke spytter i glasset for å si det sånn og de som er tilnærmet avholdende rundt barna

Anonymkode: 93a54...38e

[Isambard]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nå var det vel kanskje ikke snakk om 70-årslag eller hyttetur, men mer det hverdagslige. Så vil jeg si det kommer an på din omgangskrets. Her er det litt delt, mellom de som ikke spytter i glasset for å si det sånn og de som er tilnærmet avholdende rundt barna

Anonymkode: 93a54...38e

Det er altså ingen forskjell på vår omgangskrets. Dine venner er også bare tilnærmet avholdende rundt barna. Det kan jeg relatere til, men hvor er alle de som sier "Man drikker ikke foran barn. Punktum"?

Hvis noen har som prinsipp at man ikke drikker foran barn, så gjelder det vel også 70-årslag med elgstek og et glass rødvin? Eller? Det er noen som er totalavholds, men de er som regel avholds hele tiden.

[FrøkenMånestråle]

Alt er relativt tenker jeg, selv drikker jeg kke noe så lenge jeg har ansvar for barn og det har jeg jo alltid så sånn er det.

Men nå drakk jeg lite før jeg fikk barn og så det er ikke et "offer" for å si det slik. 😄 Hadde blitt rart om jeg hadde mer behov for alkohol nå enn før jeg fikk barn.

 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og - til forskjell fra hva mange mener om at "det er bra å ikke gjøre alkohol til noe mystisk/forbud, og å vise at man kan drikke med måte", så tyder alt av forskning på området på at jo mer foreldre drikker, jo mer ender barna opp med å drikke. Selv om det er få enheter, så begynner barn med foreldre som drikker foran dem å drikke tidligere og mer. Så det resonnementet holder ikke. Og da forsvinner i grunnen alle "gode" grunner til å drikke med barn til stede. 

 

Anonymkode: f8511...4f3

Jeg tenker at denne forskningen er ganske så generalisert, og at det er nyanser innenfor det meste. 
Av de jeg har vokst opp med, så er det de som hadde foreldre med det strengeste forholdet til alkohol, og de med foreldre med alkoholproblem (eller andre problemer som gjorde hjemmet "utrygt") som startet tidligst og drakk mest. 
Mange av oss med foreldre som tok et glass vin til maten en gang i uka, og en fest i ny og ne, startet både senere og hadde et mer kontrollert forhold til alkohol. 
Og da snakker jeg om alle jeg har kjent opp gjennom ungdomstid, som nok kan summeres opp til noen 1000 familier.

Men fordi det er vanskelig å si nøyaktig hvor grensa går for hva som er greit, fordi det varierer fra person til person og situasjon til situasjon, så har anbefalingen vært nulltoleranse. 

Og, jeg er helt enig i at familier der det å drikke mye, og jevnlig, lærer barn at dette er normalen. 
Men jeg opplever også at det å svartmale alkohol, og ha totalforbud hjemme, gjør at ungdom gjerne gjør opprør nettopp ved å teste alkohol. (Både tidlig, og i mengder.) 

Det vanskelige er altså å finne den gyldne middelveien. Det å drikke så lite at barna ikke opplever alkohol som en del av hverdagen, men samtidig vise at alkohol ikke automatisk betyr fyll. 

Jeg har aldri opplevd mine foreldres alkoholbruk som ubehagelig. (Jeg har opplevd enkelte i storfamiliens alkoholbruk som pinlig på offentlig sted som tenåring, men da var det bare å gå unna, så slapp jeg å være pinlig berørt. Men det handlet om oppførsel i festlig lag på danskebåten, og ikke av mine foreldre. Og jeg kan bare huske ett eneste tilfelle av dette.) 
Samtidig ser jeg at jeg har et betydelig lavere alkoholforbruk hjemme enn det mine foreldre har hatt. På tross av at jeg altså ikke anser deres forbruk som problematisk. 
Utfordringen med dette lave forbruket hos oss, er at barna da ble redde da de i barneskolealder opplevde at far bestilte en øl på restaurant. Fordi de hadde hørt om alkohol som rusmiddel på skolen, og trodde det ville være helt krise at han drakk en øl. 
 

Det blir jo litt galt når (skole)barna er bekymret for mor og far, de to gangene i året de er på fest og deler EN flaske vin, kun fordi barna da vet at det drikkes alkohol. (Som de har lært at er et farlig rusmiddel.) 

 

Altså, jeg tenker totalavhold og krisemaksimering av alkohol som rusmiddel ikke er bra det heller, samtidig som jeg mener at alkoholbruk rundt barn bør begrenses til et minimum. Om noe uforutsett skulle skje, skader det jo ikke med en edru voksen tilstede. 
 

Anonymkode: 3c70a...1e0

[AnonymBruker]

Jeg liker vin, og drikker gjerne et lite glass (ca 1 dl) til maten et par ganger i uka når jeg kjøper en flaske. Mannen liker ikke vin, så jeg drikker da 1 dl om dagen (ikke hver dag), når jeg har kjøpt en flaske. Si jeg drikker 1 flaske på 2 uker, og så går det kanskje et par mnd til jeg kjøper en ny.

Mannen drikker en øl eller en cider et par ganger i året, oftere på sommeren. Ingen av oss har vært beruset de siste 10 årene, dvs lenge før vi fikk barn. Vokste opp med foreldre som gjorde det samme, altså vin/øl for smakens skyld og til mat.

Både jeg og søsknene mine debuterte sent med alkohol, var en periode rundt 18-års alderen der vi festet litt, men da like gjerne edru eller lett brisen, skjeldent full, og aldri grøftefull. Fra 20-årene har vi alle drukket som Mamma og Pappa, for smakens skyld, ikke rusen.

TS, faren din var alkoholiker. Det er lurt å lese seg opp på medavhengighet og snakke med en psykolog om du føler deg preget av dette, noe som er helt naturlig. ❤

Anonymkode: f81a2...ff4

[AnonymBruker]

1-2 enheter til mat. Men uttover det synes jeg at man heller får skaffe en barnevakt til barna eller gi faen i å drikke. 

Anonymkode: 29a63...912

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg liker vin, og drikker gjerne et lite glass (ca 1 dl) til maten et par ganger i uka når jeg kjøper en flaske. Mannen liker ikke vin, så jeg drikker da 1 dl om dagen (ikke hver dag), når jeg har kjøpt en flaske. Si jeg drikker 1 flaske på 2 uker, og så går det kanskje et par mnd til jeg kjøper en ny.

Anonymkode: f81a2...ff4

Eg spør av rein nysgjerrigheit; kor lenge er ei vinflaske holdbar etter opning? Eg hadde ikkje trudd at den er så god etter å ha vore open i to veker, men eg har ikkje greie på vin altså. 

Anonymkode: 9de49...15b

[AnonymBruker]

Jeg hadde foreldre som drakk på det glade 80-tallet og innimellom hadde fester selv om jeg og søsteren min var hjemme. Mamma er helt hysterisk om det idag og mener de aldri skulle drukket (hun ble aldri full, men sluttet å drikke for ca. 20 år siden). Jeg må til stadighet minne henne på at jeg ALDRI har tatt skade av det og at det var noen av mine kjæreste barndommsminner. Søsteren min og jeg pleide som regel å vise fram trylleshow også og gjestene lo og syntes det var kjempegøy. Altså, bare for å være en liten motbør i debatten. Jeg drikker nok litt mindre rundt mine barn enn det mamma og pappa gjorde rundt meg og min søster, men det er mer grunnet at jeg ikke er så veldig glad i alkohol selv  

Anonymkode: abc9c...bed

[AnonymBruker]

Jeg regner med at dette gjeldet at man tar alkoholholdig drikke som ikke påvirker  hverdagen/ Helgeaktivitet, kanskje på kveldstid / vin til en god middag? Ville ha stoppet med 1-2 alkoholenhet , det kommer an på hvor mye man tåler evt er barna lagt og sover,  så mer men ikke sånn at man blir full. Jeg tenker på sikkerhet dersom noe skulle skje når man drikker. 

Anonymkode: 14b41...984

[AnonymBruker]

NULL!! 

Alkohol er rus uansett, og du ruser deg bare ikke sammen med barn! Det er så lavmål som det får blitt 

Anonymkode: 01dc2...dec

[Gjest Fallabella]

Det er klinkende klart at man ikke rører alkohol når man har ansvar for barn. Ikke fordi et glass vin vil skremme barna men at man faktisk er klar i hodet hvis det skulle skje noe. 
Komme på legevakt med eget barn som har skadet feks å lukte alkohol er ikke innafor, og sansene sløves med en gang. Skjer det noe å man må ta taxi? Det er helt klart best å være kjørbar selv. 
 

[Anonymus Notarius]

Å drikke alkohol sammen med barn er greit så lenge den voksne ikke endrer oppførsel på grunn av alkoholen. For noen skal det lite til før de blir litt "rare", for andre en del mer. Det er forskjellig fra person til person hvor mye alkohol de tåler, og det kommer veldig an på over hvor lang tid, og ikke minst hvor mye mat de spiser sammen med den alkoholen. En six-pack på kort tid og null mat for en tynn og liten person vil jo være altfor mye. For en stor og tung person over flere timer med mye mat vil det sannsynligvis ikke være noe problem.