Du som har barn og ruser deg.

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Kelsier skrev:

Denne tråden er et kremeksempel på hvordan samfunnet elsker å snakke om verdien av åpenhet knyttet til psykiske lidelser, men folk flest verken evner eller orker å forholde seg til konsekvensene av psykiske lidelser i praksis. Psyke mennesker kan godt være psyke, og møte aksept for sin lidelse, så lenge man ikke blir konfrontert med følgende av lidelsen. 

Rusmisbruk er en sykdom. Alkoholisme er en sykdom. Å si til en alkoholiker at man ikke fordømmer sykdommen, men fordømmer at den går utover barna, er som å si til den deprimert person at man ikke fordømmer depresjonen, men at vedkommende helst bør slutte å være så trist. At alkoholforbruket påvirker de rundt er en del av alkoholismen, en del av sykdommen. 

Vedkommende som har vært åpen og ærlig her, hun har allerede gjort den vanskeligste delen av jobben. Hun innrømmer misbruket for seg selv og andre. Hun kommer til å komme dit at hun er klar til å be om hjelp, men skam og fordømmelse motarbeider bare den prosessen. 

Skam og fordømmelse får bare den som ytrer seg til å føle seg litt bedre, litt flinkere, litt mer vellykket. Det er ikke til noen hjelp for den som sliter, eller barna involvert. 

Skam dere. 

Håper @Uatskillelig leser dette, så opptatt vedkommende liksom ellers er av psykiske lidelser, aksept og åpenhet. Så ironisk!

Anonymkode: 72561...c50

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Kelsier skrev:

Denne tråden er et kremeksempel på hvordan samfunnet elsker å snakke om verdien av åpenhet knyttet til psykiske lidelser, men folk flest verken evner eller orker å forholde seg til konsekvensene av psykiske lidelser i praksis. Psyke mennesker kan godt være psyke, og møte aksept for sin lidelse, så lenge man ikke blir konfrontert med følgende av lidelsen. 

Rusmisbruk er en sykdom. Alkoholisme er en sykdom. Å si til en alkoholiker at man ikke fordømmer sykdommen, men fordømmer at den går utover barna, er som å si til den deprimert person at man ikke fordømmer depresjonen, men at vedkommende helst bør slutte å være så trist. At alkoholforbruket påvirker de rundt er en del av alkoholismen, en del av sykdommen. 

Ikke enig! Man kan ikke skjule seg bak at det er en sykdom. Hvis man er syk oppsøker man hjelp, av respekt for de rundt og barna man har ansvaret for. Alt annet er ansvarsfraskrivelse.

Anonymkode: 3ee8d...b6a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ikke enig! Man kan ikke skjule seg bak at det er en sykdom. Hvis man er syk oppsøker man hjelp, av respekt for de rundt og barna man har ansvaret for. Alt annet er ansvarsfraskrivelse.

Anonymkode: 3ee8d...b6a

Nei det gjør man ikke. Lider man av rusavhengighet så oppsøker man IKKE hjelp. Det er jo en del av selve sykdommen å ikke gjøre det. 
 

Ja, selvsagt er det det! Ansvarsfraskrivelse er en del av sykdomsbildet. Man er ikke rusavhengig uten ansvarsfraskrivelse. Du kan ikke skille de to, rusavhengigheten og ansvarsfraskrivelsen går hånd i hånd. 

Anonymkode: d90e5...858

[Kelsier]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke enig! Man kan ikke skjule seg bak at det er en sykdom. Hvis man er syk oppsøker man hjelp, av respekt for de rundt og barna man har ansvaret for. Alt annet er ansvarsfraskrivelse.

Anonymkode: 3ee8d...b6a

Det handler ikke om å "skjule seg bak" at det er en sykdom, og det har jeg heller ikke skrevet. Det handler om at det er en del av sykdommen.

Selvfølgelig bør man oppsøke hjelp, men man skal være svært varsom med å fordømme de som ikke ennå har kommet seg til det punktet i sin prosess. 

En overvekt av kommentarene her inne er ikke til noen hjelp for de barna som lever i vanskelige situasjoner. Det hjelper bare selvfølelsen til de som skriver. Har man et reellt ønske om å hjelpe de ABene som åpner seg her, så må man velge en annen fremgangsmåte eller så kan  man like greit holde tyst. 

[AnonymBruker]

Det som har skadet flest barn psykologisk gjennom tidene er mors (i våre dager foreldres) depresjon. Å ha en deprimert mor beskrives bl.a som «den hvite sorgen», et navnløst fravær. 

På tide å rette pekefingeren mot deprimerte mødre, folkens. Depresjon er mer utbredt enn rus, det rammer alle i alle kulturer, til alle tider og i alle samfunnslag. 

Få slutt på det med det samme! Jo da, det hjelper å kjefte, det får folk til å våkne og søke hjelp! 

Anonymkode: 70e8c...839

[Kelsier]

Det mest interessante spørsmålet i tråden kan jeg ikke se at er stilt ennå: 

Dere som sliter med rus, hva tror dere selv at skal til for at dere skal komme dit at dere ber om hjelp? 

For akkurat deg selv, personlig. Hva er det du trenger for å komme dit at du kontakter noen? 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Kelsier skrev:

Det mest interessante spørsmålet i tråden kan jeg ikke se at er stilt ennå: 

Dere som sliter med rus, hva tror dere selv at skal til for at dere skal komme dit at dere ber om hjelp? 

For akkurat deg selv, personlig. Hva er det du trenger for å komme dit at du kontakter noen? 

At man klarer å ivareta egne barn, eller klare å være en god rollemodell bør være svaret på det.

Anonymkode: 3ee8d...b6a

[Kelsier]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

At man klarer å ivareta egne barn, eller klare å være en god rollemodell bør være svaret på det.

Anonymkode: 3ee8d...b6a

Jeg er ikke interessert i hva svaret bør være. Det hjelper ingen. 

Ser du ikke at å finne sitt eget svar på dette spørsmålet kan være et viktig steg i riktig retning for noen som sliter? Hvorfor må du sabotere det? Var det så viktig å hevde seg? 

[mammahjarte]

Vi er begge avhalds da, men noen få.folk i kretsen vår drikker litt etter barna er lagt. 

Det er nok ein del foreldre som lyver til seg sjølv. Finner på grunnar som gjer det meir greitt når det åpenbart ikkje er det.

[AnonymBruker]

På 4.8.2020 den 21.39, AnonymBruker skrev:

Drikker hver dag, og drikker ca en flaske vin hver.  Så jeg vet at vi har et problem. Om 3 åringen våkner følger vi henne tilbake, og babyen ammer jeg. Det er mange år siden vi ble fyllesyke. Jeg står opp kl 6 og trener før babyen våkner 4-5 dager i uka, så har ikke merket det fysisk enda, men det kan jo komme. 

Anonymkode: fab9c...03d

Oiiii 😬😬😬😬 

Anonymkode: ef658...844

[Silva Pluvialis]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei det gjør man ikke. Lider man av rusavhengighet så oppsøker man IKKE hjelp. Det er jo en del av selve sykdommen å ikke gjøre det. 
 

Ja, selvsagt er det det! Ansvarsfraskrivelse er en del av sykdomsbildet. Man er ikke rusavhengig uten ansvarsfraskrivelse. Du kan ikke skille de to, rusavhengigheten og ansvarsfraskrivelsen går hånd i hånd. 

Anonymkode: d90e5...858

Da bør man ikke få barn.

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Da bør man ikke få barn.

 

Så enkelt er ikke livet eller menneskene. 

Anonymkode: 70e8c...839

[Silva Pluvialis]

1 time siden, Kelsier skrev:

Denne tråden er et kremeksempel på hvordan samfunnet elsker å snakke om verdien av åpenhet knyttet til psykiske lidelser, men folk flest verken evner eller orker å forholde seg til konsekvensene av psykiske lidelser i praksis. Psyke mennesker kan godt være psyke, og møte aksept for sin lidelse, så lenge man ikke blir konfrontert med følgende av lidelsen. 

Rusmisbruk er en sykdom. Alkoholisme er en sykdom. Å si til en alkoholiker at man ikke fordømmer sykdommen, men fordømmer at den går utover barna, er som å si til den deprimert person at man ikke fordømmer depresjonen, men at vedkommende helst bør slutte å være så trist. At alkoholforbruket påvirker de rundt er en del av alkoholismen, en del av sykdommen. 

Vedkommende som har vært åpen og ærlig her, hun har allerede gjort den vanskeligste delen av jobben. Hun innrømmer misbruket for seg selv og andre. Hun kommer til å komme dit at hun er klar til å be om hjelp, men skam og fordømmelse motarbeider bare den prosessen. 

Skam og fordømmelse får bare den som ytrer seg til å føle seg litt bedre, litt flinkere, litt mer vellykket. Det er ikke til noen hjelp for den som sliter, eller barna involvert. 

Skam dere. 

Selvsagt er rusavhengighet en sykdom. Jeg benekter ikke det. Det jeg sier er at om man har barn og er rusavhengig, så bør man søke hjelp. Er det så stigmatiserende?

Jeg hadde heller ikke fordømt ei mor med depresjon, men om man har barn og er så alvorlig deprimert at det går utover barna, så må man selvsagt søke hjelp.

Jeg sier ikke at det bare er å ta seg sammen. Jeg sier at man må søke hjelp om man er så syk at det går utover barna.

 

[Kelsier]

2 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Selvsagt er rusavhengighet en sykdom. Jeg benekter ikke det. Det jeg sier er at om man har barn og er rusavhengig, så bør man søke hjelp. Er det så stigmatiserende?

Jeg hadde heller ikke fordømt ei mor med depresjon, men om man har barn og er så alvorlig deprimert at det går utover barna, så må man selvsagt søke hjelp.

Jeg sier ikke at det bare er å ta seg sammen. Jeg sier at man må søke hjelp om man er så syk at det går utover barna.

 

Jeg inviterer deg til å lese innlegget til AB under på nytt.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei det gjør man ikke. Lider man av rusavhengighet så oppsøker man IKKE hjelp. Det er jo en del av selve sykdommen å ikke gjøre det. 
 

Ja, selvsagt er det det! Ansvarsfraskrivelse er en del av sykdomsbildet. Man er ikke rusavhengig uten ansvarsfraskrivelse. Du kan ikke skille de to, rusavhengigheten og ansvarsfraskrivelsen går hånd i hånd. 

Anonymkode: d90e5...858

Psykisk sykdom er komplisert og det er sjelden vakkert. Er man midt inne i en dårlig periode, så handler man ikke rasjonelt. Kommentarer som dine i denne tråden, @Uatskillelig, fordømmer syke mennesker, fordi de ikke handler i direkte motstrid med sykdommen. 

"Jasså, du er i psykose, ja. Hvorfor søker du ikke hjelp?" 

Du ser vel selv at det blir helt feil? 

[Silva Pluvialis]

37 minutter siden, Kelsier skrev:

Jeg inviterer deg til å lese innlegget til AB under på nytt.

Psykisk sykdom er komplisert og det er sjelden vakkert. Er man midt inne i en dårlig periode, så handler man ikke rasjonelt. Kommentarer som dine i denne tråden, @Uatskillelig, fordømmer syke mennesker, fordi de ikke handler i direkte motstrid med sykdommen. 

"Jasså, du er i psykose, ja. Hvorfor søker du ikke hjelp?" 

Du ser vel selv at det blir helt feil? 

Jeg vet at psykisk sykdom er ekstremt komplisert. Ingen velger å bli rusavhengig, men er man så syk at det påvirker barna så MÅ man søke hjelp. Klarer man ikke det så bør noen gripe inn og melde til BV. Barn skal ikke straffes for de voksnes sykdom. 

Bør man ha omsorg for barn om man er rusavhengig og ikke klarer å søke hjelp? Skal man bare godta at barna traumatiseres fordi man ikke klarer å søke hjelp? Å være syk er ingen unnskyldning for å traumatisere barn. 

 

Endret 5. august 2020 av Uatskillelig

[Silva Pluvialis]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Håper @Uatskillelig leser dette, så opptatt vedkommende liksom ellers er av psykiske lidelser, aksept og åpenhet. Så ironisk!

Anonymkode: 72561...c50

Jeg er for åpenhet, og jeg heier på ærlighet. Når man så har tatt det steget å være ærlig, så er neste steg å skaffe hjelp. 

Det er ingen motsetning mot å fremme åpenhet og aksept for psykiske lidelser og det å fortelle folk at de må få hodet opp av sanden og søke hjelp når de ruser seg og har små barn. Det er snakk om barn! Barn! 

Om man er rusavhengig og ikke klarer å søke hjelp, så bør man ikke ha omsorg for små barn. Det sier seg selv. Er du ikke enig i det, eller mener du at det er greit at barn blir traumatisert fordi man har et alkoholproblem?

 

[AnonymBruker]

Det er derfor vi har et barnevern som kan hjelpe disse barna. Når barna havner i fosterhjem skriker foreldrene på SoMe om det grusomme barnevernet som tok barna uten «grunn» 

rusavhengige er egoistiske og mangler evnen til å se barnas behov. Eller følge opp barnas behov. Da er det bedre at de får vokse opp i trygge og gode omgivelser så de får en normal og sunn utvikling 

Anonymkode: edbe4...e04

[AnonymBruker]

1 time siden, Kelsier skrev:

Jeg er ikke interessert i hva svaret bør være. Det hjelper ingen. 

Ser du ikke at å finne sitt eget svar på dette spørsmålet kan være et viktig steg i riktig retning for noen som sliter? Hvorfor må du sabotere det? Var det så viktig å hevde seg? 

Nei, det var viktig for meg å realitetsoppdatere de som bruker hundre gode grunner til å ikke sette både barn og familie først. Og dermed oppsøke hjelp. 

Anonymkode: 3ee8d...b6a

[Silva Pluvialis]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei det gjør man ikke. Lider man av rusavhengighet så oppsøker man IKKE hjelp. Det er jo en del av selve sykdommen å ikke gjøre det. 
 

Ja, selvsagt er det det! Ansvarsfraskrivelse er en del av sykdomsbildet. Man er ikke rusavhengig uten ansvarsfraskrivelse. Du kan ikke skille de to, rusavhengigheten og ansvarsfraskrivelsen går hånd i hånd. 

Anonymkode: d90e5...858

Mener du at man bør ha omsorg for barn da? 

Det er grov omsorgssvikt å la barn vokse opp i rusmisbruk uten at man skaffer seg hjelp. 

 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Jeg er for åpenhet, og jeg heier på ærlighet. Når man så har tatt det steget å være ærlig, så er neste steg å skaffe hjelp. 

Det er ingen motsetning mot å fremme åpenhet og aksept for psykiske lidelser og det å fortelle folk at de må få hodet opp av sanden og søke hjelp når de ruser seg og har små barn. Det er snakk om barn! Barn! 

Om man er rusavhengig og ikke klarer å søke hjelp, så bør man ikke ha omsorg for små barn. Det sier seg selv. Er du ikke enig i det, eller mener du at det er greit at barn blir traumatisert fordi man har et alkoholproblem?

 

Enig! Det er de uskyldige barna som betaler prisen, og deretter samfunnet som må hjelpe barna deres videre og samfunnet går glipp av gode ressurser. 

Anonymkode: 3ee8d...b6a