Du som har barn og ruser deg.

[AnonymBruker]

På 4.8.2020 den 21.43, AnonymBruker skrev:

Denne såkalte « ressurssterke» drikkingen, er noe av det verste som er. De barna som har såkalte «ressurssterke hjem» men hvor foreldrene i prinsippet er «skap alkiser», vanskelig for hjelpeapparatet å fange opp. Men ofte blir barna en del av statistikken innenfor psykatri.

Anonymkode: 3ee8d...b6a

Dette kan jeg skrive under på. Jeg vokste opp i et såkalt «møblert hjem» med «ressurssterke foreldre som hadde et betydelig og omfattende alkoholmisbruk. Uten å få i detaljer kan jeg si at jeg i dag går i langvarig behandling hos psykologspesialist pga traumer. Det er ikke drikkingen i seg selv om er et problem, men alt det drikkingen fører med seg. At dette ikke syntes på utsiden/overflaten hadde sine fordeler, men på lang sikt vil jeg si ulempene har vært større.

Anonymkode: e39ae...3b8

[Perelandra]

Tråden er ryddet for brukerdebatt, avsporinger og svar til dette 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

Nå regnes jo koffein, røyk og snus også som rusmidler, men det virker som om det trådstarter egentlig ville fram til var en diskusjon om alkoholforbruk? 
 

Personlig ble jeg så og si avholds etter at jeg fikk første barnet mitt for nesten 10 år siden. Ikke fordi det er et bevisst valg om å være avholds, men fordi det alltid har føltes uaktuelt å røre alkohol når jeg har ansvar for mine barn. Spiller ingen rolle om de ligger å sover eller ikke. Jeg liker å ha kontroll, og tanken på å skulle «miste kontroll» av noe slag når det gjelder egen oppførsel, tankegang eller reaksjonsevne byr meg i mot som forelder. Behovet er heller ikke der, og jeg synes  i grunn ikke alkohol smaker noe særlig godt, så da er det ingen grunn til å gjøre det. De få gangene jeg har drukket etter jeg ble mamma er når jeg og mannen min har hatt barnefri en helg for å få kjærestetid ved å overnatte på hotell. Dette har vi hatt 4-5 ganger på snart 9 år, og da har jeg drukket meg både godt beruset og full.  
 

Jeg er derimot rusavhengig om man regner med snus (regner forøvrig med at flertallet av landets foreldre er avhengig av en form for rus når man inkluderer koffein, men det er jo en godtatt avhengighet.)

Anonymkode: c9940...bea

[AnonymBruker]

On 8/6/2020 at 4:27 PM, AnonymBruker said:

Dette kan jeg skrive under på. Jeg vokste opp i et såkalt «møblert hjem» med «ressurssterke foreldre som hadde et betydelig og omfattende alkoholmisbruk. Uten å få i detaljer kan jeg si at jeg i dag går i langvarig behandling hos psykologspesialist pga traumer. Det er ikke drikkingen i seg selv om er et problem, men alt det drikkingen fører med seg. At dette ikke syntes på utsiden/overflaten hadde sine fordeler, men på lang sikt vil jeg si ulempene har vært større.

Anonymkode: e39ae...3b8

Hva var det det førte med seg?

Anonymkode: b04dd...691

[AnonymBruker]

På 4.8.2020 den 21.46, Uatskillelig skrev:

Skjønner du ikke hvor uansvarlig det er å drikke dere beruset når dere har et lite spedbarn og en 3 åring? 

Håper noen rundt sender bekymringsmelding til BV. 
 

Jeg måtte akutt på legevakt kl 03 på natta, hva da om jeg hadde drukket? Nei, får ta meg ett glass når barna blir større. Og da sovner jeg vel tvert😅

Anonymkode: 9f439...c18

[AnonymBruker]

På 6.8.2020 den 1.51, AnonymBruker skrev:

Så er barn på 12-13 år skal bo på instituasjon i stedefor å være sammen med venner og ha en normal hverdag? Tull!! 
 

Anonymkode: edbe4...e04

Et kjapt googlesøk ville vist deg hvor feil du tar. 

Anonymkode: 6eb34...8c5

[AnonymBruker]

På 6.8.2020 den 1.34, AnonymBruker skrev:

Noen ganger tenker jeg at det hadde vært deilig om verden var så herlig enkel som KG-brukere beskriver i denne tråden. 

 

Anonymkode: 70e8c...839

Den er så enkel, hvis man tar de rette valgene!

Anonymkode: 3ee8d...b6a

[AnonymBruker]

Avhengighet er en sykdom. Når det har gått så langt at man ruser seg foran og rundt egne barn, har man helt mistet seg selv. Det er ikke lenger et valg. 

Unnskylder selvfølgelig ikke faktumet, men når man er rusmisbruker så har man ikke lenger mulighet til å stoppe seg selv før man har nådd en bunn som føles katastrofal. 

Anonymkode: 14325...e72

[Silva Pluvialis]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Avhengighet er en sykdom. Når det har gått så langt at man ruser seg foran og rundt egne barn, har man helt mistet seg selv. Det er ikke lenger et valg. 

Unnskylder selvfølgelig ikke faktumet, men når man er rusmisbruker så har man ikke lenger mulighet til å stoppe seg selv før man har nådd en bunn som føles katastrofal. 

Anonymkode: 14325...e72

Fullstendig forståelig, men bør man ikke søke hjelp da? Det er det jeg har prøvd å få fram gjennom hele tråden. 
 

[AnonymBruker]

7 timer siden, Uatskillelig skrev:

Fullstendig forståelig, men bør man ikke søke hjelp da? Det er det jeg har prøvd å få fram gjennom hele tråden. 
 

Selvsagt «bør» man, Det er vel ingen som er uenig i det? Problemet er bare at når man er aktiv alkoholiker så greier man sjelden det. Det er en del av sykdomsbildet å ikke søke hjelp. Man greier det heller ikke noe mer av at fremmede på Internett dømmer og truer en. 
 

Tror du set hjelper denne personen at du repeterer at hun bør søke hjelp? Tror du ikke hun vet det, og trenger deg til å forklare henne det? Det blir så banalt. 

Anonymkode: d90e5...858

[Silva Pluvialis]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt «bør» man, Det er vel ingen som er uenig i det? Problemet er bare at når man er aktiv alkoholiker så greier man sjelden det. Det er en del av sykdomsbildet å ikke søke hjelp. Man greier det heller ikke noe mer av at fremmede på Internett dømmer og truer en. 
 

Tror du set hjelper denne personen at du repeterer at hun bør søke hjelp? Tror du ikke hun vet det, og trenger deg til å forklare henne det? Det blir så banalt. 

Anonymkode: d90e5...858

Truer? Hvor truer jeg?

 

[got2go]

På 5.8.2020 den 22.18, Kelsier skrev:

Denne tråden er et kremeksempel på hvordan samfunnet elsker å snakke om verdien av åpenhet knyttet til psykiske lidelser, men folk flest verken evner eller orker å forholde seg til konsekvensene av psykiske lidelser i praksis. Psyke mennesker kan godt være psyke, og møte aksept for sin lidelse, så lenge man ikke blir konfrontert med følgende av lidelsen. 

Rusmisbruk er en sykdom. Alkoholisme er en sykdom. Å si til en alkoholiker at man ikke fordømmer sykdommen, men fordømmer at den går utover barna, er som å si til den deprimert person at man ikke fordømmer depresjonen, men at vedkommende helst bør slutte å være så trist. At alkoholforbruket påvirker de rundt er en del av alkoholismen, en del av sykdommen. 

Vedkommende som har vært åpen og ærlig her, hun har allerede gjort den vanskeligste delen av jobben. Hun innrømmer misbruket for seg selv og andre. Hun kommer til å komme dit at hun er klar til å be om hjelp, men skam og fordømmelse motarbeider bare den prosessen. 

Skam og fordømmelse får bare den som ytrer seg til å føle seg litt bedre, litt flinkere, litt mer vellykket. Det er ikke til noen hjelp for den som sliter, eller barna involvert. 

Skam dere. 

Heeelt enig og veldig godt skrevet! 

[AnonymBruker]

11 timer siden, Uatskillelig skrev:

Fullstendig forståelig, men bør man ikke søke hjelp da? Det er det jeg har prøvd å få fram gjennom hele tråden. 
 

Det er ytterst få i miljøet som klarer å stå edruskapen fullt ut dersom de ikke føler at dette er det eneste valget de har. Det er få som har kommet til AA og NA gjennom at andre har oppmuntret til dette. Snakker selvfølgelig av erfaring her, men dette er historien som går igjen. 

Når man er syk, så er det ikke noe burde-burde som teller. Det er bare neste rus som betyr noe, frem til man når bunnen. Men når man har nådd bunnen, da kan man søke hjelp. Og da kan det gå bra. Men man må være åpen for det. Det er ikke lett. 

Anonymkode: 14325...e72

[AnonymBruker]

På 4.8.2020 den 19.42, AnonymBruker skrev:

Hva går det i? Alkohol i for store mengder? Narkotika?

Hvordan sjonglerer du det og finner en balanse? Eller får du det ikke til?

Har dine omgivelser registrert hva som pågår? Er barna fullstendig forskånet?

Mange spørsmål, og flere dukker sikkert opp. Men dere skjønner greia.

Anonymkode: fac97...df9

Jeg har faktisk ruset meg mens jeg har hatt barn. Jeg drev med mye rus, både narkotika og alkohol, før mitt eldste barn ble født. Stoppet med alt, kutta selv røyken, da jeg ble gravid. Har knapt nok rørt en øl, aldri vært ute på byen og aldri vært synlig påvirket av noe mens jeg har hatt barn. Men i perioder har jeg brukt amfetamin for å holde ut dagene rett og slett. Ingen vet om det, ingen merket noe. Barna vet absolutt ikke noe. Det var for å holde meg våken fordi døgnet ikke har nok timer.. Jeg hadde to barn, fulltidsstudier, fulltidsjobb, mann som var bortreist, + at begge barna har diagnoser. I den ene perioden sov nesten ikke det ene barnet på natten så jeg tror jeg hadde 1-2 timers søvn pr natt før fulltids arbeidsdag, oppfølging av barn og studier på kveldstid. Flere ganger gikk jeg flere netter uten søvn (pga barna, ikke rus). Med rus ble hverdagen lettere og jeg klarte å holde meg våken, og gjennomføre alt som måtte gjøres. 

Men jeg sluttet selvsagt og kunne aldri gjort det igjen. Jeg ville ikke gjøre det mot barna mine, var redd for å bli avhengig og jeg var redd for at kroppen plutselig skulle få en reaksjon (hjertestans eller lignende). Ingenting ville løst seg for noen hvis jeg hadde dødd.. Jeg endret livssituasjonen slik at alt kunne håndteres uten rus. 

Anonymkode: b8820...ff3

[Purple_Pixiedust]

Jeg har aldri ruset meg med barna i hus og de har aldri sett meg ruset. Det er helt uaktuelt. 

Men jeg har en rusavhengighetslidelse i tillegg til masse annen psykisk lidelse og dette til sammen har gjort at barna ikke bor hos meg. Barna sluttet å bo hos meg før jeg falt ut i rusen. Håpet er jo at de kan få bo hos meg igjen, men de psykiske lidelsene mine står i veien for det, og jeg har en rus-sprekk her og der. Selv om jeg nå er rusfri sånn 98% av tiden. 

Jeg er glad barna aldri har sett meg ruset, men jeg synes det er vondt å tenke på at når de blir større vil de få vite at mye av mitt fravær ikke bare kom av de psykiske lidelsene, men at jeg satt og ruset meg for å flykte unna livet som var så vondt å leve. Er redd de skal føle rusen var viktigere enn dem. Og periodevis har den jo vært det også. Ikke fordi jeg ville det, men fordi jeg hadde det så vondt at jeg ikke klarte å stoppe. 

[AnonymBruker]

Hvis det kun er indre motivasjon som hjelper rusmisbrukere ut av rusen, så kan det ikke stemme at de føler på skam og fordømmelse? Det høres ut som det ikke eksister i denne problematikken. Hva med den indre justisen? Den som sier at å prioritet rusen fremfor barnet ditt, eller andre er lavmål og at nå er det nok? Hva med mangel på et «normalt» liv? Det finnes midler som fjerner suget etter rusen, hvorfor velger man ikke det? 

Anonymkode: 3ee8d...b6a

[Purple_Pixiedust]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det kun er indre motivasjon som hjelper rusmisbrukere ut av rusen, så kan det ikke stemme at de føler på skam og fordømmelse? Det høres ut som det ikke eksister i denne problematikken. Hva med den indre justisen? Den som sier at å prioritet rusen fremfor barnet ditt, eller andre er lavmål og at nå er det nok? Hva med mangel på et «normalt» liv? Det finnes midler som fjerner suget etter rusen, hvorfor velger man ikke det? 

Anonymkode: 3ee8d...b6a

Hvilke midler mener du fjerner suget etter rusen? Antabus gjør ikke det. Man bare blir skamdårlig hvis man tar det. Selincro skal visstnok dempe behovet for å drikke mer enn et par enheter. At man ikke får den "tenningen" etter 1-2 glass. Men ut over det tror jeg ikke det finnes noe som fjerner det psykiske suget etter rusmidler. 

[Gjest Fallabella]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt «bør» man, Det er vel ingen som er uenig i det? Problemet er bare at når man er aktiv alkoholiker så greier man sjelden det. Det er en del av sykdomsbildet å ikke søke hjelp. Man greier det heller ikke noe mer av at fremmede på Internett dømmer og truer en. 
 

Tror du set hjelper denne personen at du repeterer at hun bør søke hjelp? Tror du ikke hun vet det, og trenger deg til å forklare henne det? Det blir så banalt. 

Anonymkode: d90e5...858

Denne brukerene forstår ikke sammenhengen i hva rus er og hvordan en avhengig fungerer.. Fornektelse er jo punkt 1 på lista når man er aktiv så hvordan skal de da kunne søke hjelp..??

Uansett, jeg har vært aktiv og avhengig av alkohol nesten hele livet, nå nærmer jeg meg et års edruskap så det går ann. Hjelpen man trenger er fra de med egenerfaring og det nytter hvis man respekterer at det å forbli edru er ferskvare, dvs det er noe en bør jobbe med hver uke resten av livet.

 

Endret 9. august 2020 av Fallabella

[Gjest Fallabella]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det kun er indre motivasjon som hjelper rusmisbrukere ut av rusen, så kan det ikke stemme at de føler på skam og fordømmelse? Det høres ut som det ikke eksister i denne problematikken. Hva med den indre justisen? Den som sier at å prioritet rusen fremfor barnet ditt, eller andre er lavmål og at nå er det nok? Hva med mangel på et «normalt» liv? Det finnes midler som fjerner suget etter rusen, hvorfor velger man ikke det? 

Anonymkode: 3ee8d...b6a

Rusen er det viktigste og det man elsker høyest og beskyttet hardt med absolutt alle midler. Ingenting annet enn rusen er det man ønsker å nå. Alle hinder blir kynisk planlagt fjernet uansett hva det måtte føre til for andre mennesker.

Det indre liv hos en avhengig er nok ikke mulig å forstå for en som ikke er det...

[AnonymBruker]

1 time siden, Fallabella skrev:

Rusen er det viktigste og det man elsker høyest og beskyttet hardt med absolutt alle midler. Ingenting annet enn rusen er det man ønsker å nå. Alle hinder blir kynisk planlagt fjernet uansett hva det måtte føre til for andre mennesker.

Det indre liv hos en avhengig er nok ikke mulig å forstå for en som ikke er det...

Det er nettopp det som er poenget mitt. Noen mener at man gjennom fordømmelse gjør ting verre. Men hvordan kan man rokke ved noe som ikke eksisterer? Det ser ut til å være nok en unnskylding for å nekte å ta seg selv sammen, alt blir unnskyldninger for å slippe å forholde seg til elefanten i rommet. Det faktum at man er den eneste som skader barna sine og det er ikke ok.  Gratulerer med 1 års edruskap, det står det mye respekt av!

Anonymkode: 3ee8d...b6a