Du som har barn og ruser deg.

[Gjest Fallabella]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nettopp det som er poenget mitt. Noen mener at man gjennom fordømmelse gjør ting verre. Men hvordan kan man rokke ved noe som ikke eksisterer? Det ser ut til å være nok en unnskylding for å nekte å ta seg selv sammen, alt blir unnskyldninger for å slippe å forholde seg til elefanten i rommet. Det faktum at man er den eneste som skader barna sine og det er ikke ok.  Gratulerer med 1 års edruskap, det står det mye respekt av!

Anonymkode: 3ee8d...b6a

Konfronterer du en avhengig med drikking genereres det bare enda en «grunn til å drikke. «Du skjønner ingenting, herregud sånn mas jeg må ha en pause, alle er mot meg så nå må jeg virkelig ha litt fri..... 

Takk, det er en enorm lettelse å være ute av ei desillusjonert tåke!

[AnonymBruker]

8 timer siden, Uatskillelig skrev:

Truer? Hvor truer jeg?

 

Med barnevern blant annet, og husker ikke om det var deg, men noen truet med at ip-adressen hennes burde spores. 

Anonymkode: d90e5...858

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt «bør» man, Det er vel ingen som er uenig i det? Problemet er bare at når man er aktiv alkoholiker så greier man sjelden det. Det er en del av sykdomsbildet å ikke søke hjelp. Man greier det heller ikke noe mer av at fremmede på Internett dømmer og truer en. 
 

Tror du set hjelper denne personen at du repeterer at hun bør søke hjelp? Tror du ikke hun vet det, og trenger deg til å forklare henne det? Det blir så banalt. 

Anonymkode: d90e5...858

Ikke meg du siteter, men er så enig. Jeg oppfordret et godt stykke over her til å ikke skape et dømmende kommentarfelt. Nettopp fordi flere skal tørre å innrømme, slik den alkoholiserte brukeren med småbarn har gjort i tråden her. Litt over her er det noen som skriver at de ikke vil fortelle om sitt misbruk, pga dømmingen i kommentarfeltet. Dette var jeg redd for. Jeg tror det er mange misbrukere som har lest kommentarene her, og tenker de nå ikke vil fortelle. Mange av de som misbruker har allerede tankekjør inni seg og er fullt klar over at det man gjør er feil, da orker man ikke pes og dømmende ord fra et kommentarfelt. Veldig få innrømmer misbruk når de står ovenfor fordømmelse, da misbruk er svært skambelagt. Jeg tror det eneste brukere som Uatskillelig har oppnådd med sine innlegg er å få flere til å velge taushet. Dessverre. 

Å møte misbruk med forståelse og respekt handler ikke om at man aksepterer misbruket, men at man anerkjenner at misbruket er et symptom på noe underliggende, gjerne angst og depresjon, og at misbrukere trenger hjelp. Vi har et felles mål, men man kommer seg ikke til edruelighet via pekefingre, shaming og moralisering. 

Det gjør meg trist at folk med små barn misbruker, men det gjør meg også trist at noen så til de grader går inn for å heve terskelen for å innrømme.

Hadde ikke denne terskelen vært så høy, hadde kanskje min egen mor turt å innrømme. Men hun kommer alltid til å benekte, fordi skammen er for stor for henne. Resultatet er at min fortelling om en oppvekst med mye fyll i huset alltid kommer til å bli bagatellisert som en vill fortelling fra et barn som ifølge min mor hadde litt for god fantasi. Ingen trodde at min vellykkede mor kunne være alkoholisert, og hun truet meg alltid med at barnevernet kom og tok meg om jeg sa noe. Så vær så snill. Trekk inn de pekefingrene. De bidrar til å forhindre tilfeller av omsorgssvikt fra å oppdages fordi de som ruser seg får nok en grunn til å skjule seg. 

Anonymkode: 9a89a...809

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke meg du siteter, men er så enig. Jeg oppfordret et godt stykke over her til å ikke skape et dømmende kommentarfelt. Nettopp fordi flere skal tørre å innrømme, slik den alkoholiserte brukeren med småbarn har gjort i tråden her. Litt over her er det noen som skriver at de ikke vil fortelle om sitt misbruk, pga dømmingen i kommentarfeltet. Dette var jeg redd for. Jeg tror det er mange misbrukere som har lest kommentarene her, og tenker de nå ikke vil fortelle. Mange av de som misbruker har allerede tankekjør inni seg og er fullt klar over at det man gjør er feil, da orker man ikke pes og dømmende ord fra et kommentarfelt. Veldig få innrømmer misbruk når de står ovenfor fordømmelse, da misbruk er svært skambelagt. Jeg tror det eneste brukere som Uatskillelig har oppnådd med sine innlegg er å få flere til å velge taushet. Dessverre. 

Å møte misbruk med forståelse og respekt handler ikke om at man aksepterer misbruket, men at man anerkjenner at misbruket er et symptom på noe underliggende, gjerne angst og depresjon, og at misbrukere trenger hjelp. Vi har et felles mål, men man kommer seg ikke til edruelighet via pekefingre, shaming og moralisering. 

Det gjør meg trist at folk med små barn misbruker, men det gjør meg også trist at noen så til de grader går inn for å heve terskelen for å innrømme.

Hadde ikke denne terskelen vært så høy, hadde kanskje min egen mor turt å innrømme. Men hun kommer alltid til å benekte, fordi skammen er for stor for henne. Resultatet er at min fortelling om en oppvekst med mye fyll i huset alltid kommer til å bli bagatellisert som en vill fortelling fra et barn som ifølge min mor hadde litt for god fantasi. Ingen trodde at min vellykkede mor kunne være alkoholisert, og hun truet meg alltid med at barnevernet kom og tok meg om jeg sa noe. Så vær så snill. Trekk inn de pekefingrene. De bidrar til å forhindre tilfeller av omsorgssvikt fra å oppdages fordi de som ruser seg får nok en grunn til å skjule seg. 

Anonymkode: 9a89a...809

Nettopp! Dere som er så ivrig på å dømme, på grunn av barna. Tenk på at denne skammen dere påfører går ut over barna. Er det noen som må bære på skammen så er det barna. 

Anonymkode: d90e5...858

[AnonymBruker]

Det er da vitterlig den som drikker sin skyld at barnet blir utsatt for denne såkalte «skammen» dere snakker om. Hadde ikke foreldrene drukket ville barna ha slippet alt det innebærer. Legg nå skylden der den hører hjemme, hos den som drikker og ikke oppsøker hjelp. Respekten for disse som legger frem unnskyldninger på unnskyldninger, synker for hvert innlegg. Det er et godt hjelpeapparat der ute, bruk det! 

Anonymkode: 3ee8d...b6a

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 9.8.2020 den 22.34):

Det er da vitterlig den som drikker sin skyld at barnet blir utsatt for denne såkalte «skammen» dere snakker om. Hadde ikke foreldrene drukket ville barna ha slippet alt det innebærer. Legg nå skylden der den hører hjemme, hos den som drikker og ikke oppsøker hjelp. Respekten for disse som legger frem unnskyldninger på unnskyldninger, synker for hvert innlegg. Det er et godt hjelpeapparat der ute, bruk det! 

Anonymkode: 3ee8d...b6a

Helt enig.

Denne tråden gir meg fullstendig hakeslepp. Tror aldri jeg har blitt så satt ut av en tråd på KG noensinne. Jeg er så provosert at jeg trekker meg ut av tråden. Dette blir mitt siste bidrag. 

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Helt enig.

Denne tråden gir meg fullstendig hakeslepp. Tror aldri jeg har blitt så satt ut av en tråd på KG noensinne. Jeg er så provosert at jeg trekker meg ut av tråden. Dette blir mitt siste bidrag. 

Jeg vet veldig godt at rusmisbruk er en sykdom, og at man ikke bare kan ta seg sammen. Jeg har hatt en avhengighet selv (ikke rus), og jeg kjenner godt til sammenhengen mellom traumer og rus, MEN også sammenhengen mellom rusavhengige foreldre og traumer hos deres barn. Jeg sier ikke at noen er forferdelige mennesker eller at de bør skamme seg. Intensjonen er ikke å påføre skam eller fortielse. Intensjonen er å få folk til å våkne opp. Å si at ansvarsfraskrivelse er en del av sykdommen er jo helt forferdelig. Da forsvarer man at det er helt greit å være en rusavhengig forelder og samtidig ikke ville ha hjelp. Det er forståelig at det er skummelt å søke hjelp, og det er alltid bra når folk erkjenner at de har et problem. Det er alltid første skritt for å få det bedre: Å innse at man har et problem, for å så akseptere å ta imot hjelp. Når man er forelder så MÅ man evne å sette barna først. Alle barn er prisgitt sine foreldre. De er uskyldige, de klarer ikke beskytte seg selv eller be om hjelp. De trenger trygghet og foreldre som setter deres emosjonelle behov i sentrum. Å ikke ville ha hjelp om man sliter med rus viser manglende omsorgsevne og grov omsorgssvikt. Da bør BV komme på banen. Ikke fordi foreldrene er onde, men fordi de trenger hjelp og veiledning. Det er ingen skam å søke hjelp hos BV. De er der ikke for å ta barna, men for å hjelpe. Å snakke om BV er dermed ingen trussel. Det er en oppfordring om å sette barna først. Barna har bare en oppvekst, og de fortjener å ha en god oppvekst slik at de blir fungerende og trygge voksne en gang i fremtiden. Klarer man ikke å søke hjelp når man er alvorlig psykisk syk, så bør man heller ikke ha omsorg for barn. Ingenting i verden kan forsvare å la barn vokse opp i utrygghet bare fordi man ikke vil ha hjelp. (!!!)

Jeg beklager om noen har blitt støtt og lei seg av det jeg skrev. Som sagt har jeg ikke ment å påføre skam eller gjøre slik at folk tier - men det er faktisk ikke greit av voksne folk her inne å forsvare at rusavhengige foreldre ikke skal søke hjelp fordi ’’det er en del av sykdommen’’. Det er ikke en del av sykdommen å ikke søke hjelp. Å søke hjelp klarer alle voksne mennesker som ikke er psykotiske. Man kan ikke frata et voksent menneske ansvaret for eget liv. Absolutt ingenting kan rettferdiggjøre å la humla suse om man er rusavhengig og har små barn. Å være syk selv er aldri en unnskyldning for å ødelegge andres liv på veien. Og alvorlig talt, om man ikke klarer å søke hjelp, klarer man da å ta hånd om barn i det hele tatt? Alle varselslamper blinker jo. Og de som sier at jeg ikke kan nok om traumer - kan dere mye om hvor skadelig og traumatiserende det kan være for barn å vokse opp i et hjem med rusmisbruk? Tro meg, jeg har vært innlagt på Modum Bad (traumeavdeling) og flere der har en slik bakgrunn. De har ikke hatt noe godt liv.

 

Jeg er sjokkert selv over holdninger her. Ansvarsfraskrivelse og rasjonalisering av en åpenbar omsorgssvikt er skremmende lesing. Samme gjelder løsning på problemet :»man oppsøker hjelp når man har nådd bunnen, og fordi man må det». Hva med de du har omsorg for?? De har faktisk nådd bunnen de også! Sammen med deg som skulle ivareta de. Oppsøk hjelp, prioriter riktig. Det er alkoholikeren som har makten over både egen drikking og livet til de som blir utsatt for denne! Slutt å lag unnskyldninger for deg selv, det hjelper ingen. 

Anonymkode: 3ee8d...b6a

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er da vitterlig den som drikker sin skyld at barnet blir utsatt for denne såkalte «skammen» dere snakker om. Hadde ikke foreldrene drukket ville barna ha slippet alt det innebærer. Legg nå skylden der den hører hjemme, hos den som drikker og ikke oppsøker hjelp. Respekten for disse som legger frem unnskyldninger på unnskyldninger, synker for hvert innlegg. Det er et godt hjelpeapparat der ute, bruk det! 

Anonymkode: 3ee8d...b6a

Nei, det er samfunnet rundt som påfører skammen. Hvorfor skal noen skamme seg for å være syk og ha en sykdom? Flere kunne fått hjelp om dette ikke var så skambelagt og det ville jo vært det beste for pårørende også? 

Anonymkode: d90e5...858

[AnonymBruker]

13 timer siden, Uatskillelig skrev:

Helt enig.

Denne tråden gir meg fullstendig hakeslepp. Tror aldri jeg har blitt så satt ut av en tråd på KG noensinne. Jeg er så provosert at jeg trekker meg ut av tråden. Dette blir mitt siste bidrag. 

Jeg vet veldig godt at rusmisbruk er en sykdom, og at man ikke bare kan ta seg sammen. Jeg har hatt en avhengighet selv (ikke rus), og jeg kjenner godt til sammenhengen mellom traumer og rus, MEN også sammenhengen mellom rusavhengige foreldre og traumer hos deres barn. Jeg sier ikke at noen er forferdelige mennesker eller at de bør skamme seg. Intensjonen er ikke å påføre skam eller fortielse. Intensjonen er å få folk til å våkne opp. Å si at ansvarsfraskrivelse er en del av sykdommen er jo helt forferdelig. Da forsvarer man at det er helt greit å være en rusavhengig forelder og samtidig ikke ville ha hjelp. Det er forståelig at det er skummelt å søke hjelp, og det er alltid bra når folk erkjenner at de har et problem. Det er alltid første skritt for å få det bedre: Å innse at man har et problem, for å så akseptere å ta imot hjelp. Når man er forelder så MÅ man evne å sette barna først. Alle barn er prisgitt sine foreldre. De er uskyldige, de klarer ikke beskytte seg selv eller be om hjelp. De trenger trygghet og foreldre som setter deres emosjonelle behov i sentrum. Å ikke ville ha hjelp om man sliter med rus viser manglende omsorgsevne og grov omsorgssvikt. Da bør BV komme på banen. Ikke fordi foreldrene er onde, men fordi de trenger hjelp og veiledning. Det er ingen skam å søke hjelp hos BV. De er der ikke for å ta barna, men for å hjelpe. Å snakke om BV er dermed ingen trussel. Det er en oppfordring om å sette barna først. Barna har bare en oppvekst, og de fortjener å ha en god oppvekst slik at de blir fungerende og trygge voksne en gang i fremtiden. Klarer man ikke å søke hjelp når man er alvorlig psykisk syk, så bør man heller ikke ha omsorg for barn. Ingenting i verden kan forsvare å la barn vokse opp i utrygghet bare fordi man ikke vil ha hjelp. (!!!)

Jeg beklager om noen har blitt støtt og lei seg av det jeg skrev. Som sagt har jeg ikke ment å påføre skam eller gjøre slik at folk tier - men det er faktisk ikke greit av voksne folk her inne å forsvare at rusavhengige foreldre ikke skal søke hjelp fordi ’’det er en del av sykdommen’’. Det er ikke en del av sykdommen å ikke søke hjelp. Å søke hjelp klarer alle voksne mennesker som ikke er psykotiske. Man kan ikke frata et voksent menneske ansvaret for eget liv. Absolutt ingenting kan rettferdiggjøre å la humla suse om man er rusavhengig og har små barn. Å være syk selv er aldri en unnskyldning for å ødelegge andres liv på veien. Og alvorlig talt, om man ikke klarer å søke hjelp, klarer man da å ta hånd om barn i det hele tatt? Alle varselslamper blinker jo. Og de som sier at jeg ikke kan nok om traumer - kan dere mye om hvor skadelig og traumatiserende det kan være for barn å vokse opp i et hjem med rusmisbruk? Tro meg, jeg har vært innlagt på Modum Bad (traumeavdeling) og flere der har en slik bakgrunn. De har ikke hatt noe godt liv.

 

Men det er det du gjør, Intensjon eller ei. Du påfører skyld og skam og det hjelper ingen. Det har motsatt effekt.
 

Det er helt forferdelig ja, men det gjør det ikke mindre sant. Det forsvarer ikke, men det forklarer. 
 

mat du ikke mener det som en trussel gjør det ikke mindre til en trussel. Og din oppfordring er verdiløs. Det er noe hærlig naivt over innleggene dine. Det virker nesten som du tror at dine oppfordringer er verd noe, at de har en verdi? Tror du virkelig at denne personen som sliter med rus bare satt å ventet på deg og dine oppfordringer? 
 

støtt eller lei seg er det minste du skal bekymre deg for, det er skammen du påfører som er skadelig. 
 

igen ingen forsvarer dette, da har du misforstått helt. Det er en forklaring. 
 

jo det er i aller høyeste grad en del av sykdommen! Du er helt på bærtur. 

Anonymkode: d90e5...858