Gå til innhold

Mennesker som prater lite


Anjah

Anbefalte innlegg

På 15.7.2020 den 10.12, AnonymBruker skrev:

........
Greia med henne er at hun bruker fryktelig mye lenger tid enn meg på å tenke ut hva hun skal si, pluss at hun ble sliten i hodet av at jeg spurte og pratet så mye, og når hun er sliten går tankene hennes enda tregere enn til vanlig. Etter at jeg skjønte at jeg er nødt til å gi henne mye betenkningstid, og at jeg heller må spørre andre kolleger istedetfor å slite ut henne, synes jeg faktisk at vi er blitt venner. Hun snakker mer med meg enn med de andre kollegene, til tross for at de har jobbet sammen i mange år. Og hun er egentlig veldig kunnskapsrik og interessant, så jeg synes det er litt synd at andre går glipp av henne. Er veldig glad for at jeg fikk det rådet om å gi henne mer betenkningstid. 

Anonymkode: 38417...020

 

På 15.7.2020 den 10.43, Kajo skrev:

.........
Når jeg og samboeren min da møttes, så støtte vi på det problemet at vi begge ble veldig frustrerte. Han ble frustrert fordi han følte jeg avbrøt han og aldri slapp han til. Jeg fordi jeg følte han ikke syntes noe jeg sa var interessant og lurte på om han ikke hadde meninger og tanker selv siden han ikke engasjerte seg i samtalen. Han kom jo aldri med noe og satt der bare taust som en fjott! Sannheten var jo at vi begge tok feil, og begge hadde litt rett. Etterhvert skjønte jeg at hans naturlige pauser, de man legger inn i praten for å invitere den andre til å komme med innspill, er myyyyyye lengre enn jeg er vant til fra før. Så, for at vi skulle få det fint med kommunikasjonen så må jeg holde igjen når jeg tror han er ferdig for å se om det kommer noe mer, og så må jeg noen ganger ta pauser i det jeg sier, som for meg føles ubehagelig lange, for å invitere han inn. Og han har fått beskjed om å øve på å merke pausene jeg legger inn også, for hvis ikke vil han aldri komme til i samtaler med min familie og venner (hvertfall i gruppesammenheng).
.........

Disse to innleggene; så utrolig bra! Og opplysende!
Jeg vet ikke om det er slik at disse venninnene jeg har trenger lengre pauser/betenkningstid enn jeg gir dem i møte med meg, men jeg har veldig lyst til å prøve det ut. Jeg har en følelse av at pausestillheten vil bli myyye lenger enn jeg er bekvem med, men det vil være veldig interessant å gi det et forsøk!

 

19 timer siden, youcancallmejune skrev:

Så svarthvitt er det ikke. Jeg er også introvert, men jeg har ingen som helst problemer med å initiere eller holde liv i en samtale. Jeg opplever mange ganger det samme presset som ts for å være den som holder samtalen i gang når jeg er sammen med østerser, og det er en slitsom rolle å få dumpet i fanget. Jeg lurer noen ganger på hvorfor de egentlig kommer hvis de bare skal sitte der og holde munn. Jeg er som sagt introvert av natur og trenger mye alenetid, men det er ingenting i veien med de sosiale ferdighetene. Jeg vet godt hvordan man er forventet å oppføre seg sammen med andre og er flink både til å småprate og føre dypere samtaler. 

Dette er også meg. Eller, jeg er vet ikke om jeg vil plassere meg verken som introvert eller ekstrovert ut i fra de klassiske stereotypiene, men jeg er definitivt ingen sosial løve med stor taletrang. Det er kanskje det som gir stressutslaget for min del, fordi jeg selv ikke er komfortabel med å være den eneste drivende stemmen. Et godt ballspill trenger mer enn en deltaker?

 

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kaver du seg slik opp over stillhet? Er du redd for å høre noe ubehagelig i den?

En er ikke venner om en ikke kan være stille sammen. Om to mennesker ikke kan sitte med stillheten i seg og mellom seg og kjenne at en er i stillheten, sammen, og la den roe en ned - da er en vage bekjente.

Så pust inn i stillheten. Og så puster du ut. Tell gjerne til et par hundre de første gangene. Øv på å være stille. Stillhet er alltid å foretrekke fremfor sladder, alltid å foretrekke fremfor spekulasjoner, alltid bedre enn vonde ord og som oftest bedre enn å snakke om seg selv. En god samtale inneholder stillhet.

Anonymkode: 1014b...5d5

Jeg er kanskje ikke helt enig i fremstillingen din, for jeg ser i allefall på disse damene jeg refererer til som noe mer enn vage bekjente ❤️ De har andre egenskaper og andre kvaliteter enn smalltalk og pludder som jeg setter pris på. Og jeg tror og håper at mine sosiale antenner er såpass i orden at disse damene også ser på meg som en god venn. Stillhet er helt greit, men som nevnt så spørs det på situasjonen. Jeg tror rett og slett venninnene mine bare er vant med at jeg tar samtaleregien og at de er komfortable med det. Den eneste som antakeligvis ikke er helt komfortabel er meg. Jeg kan bli stresset og sliten.
Min erfaring er at det er lettere å være med disse venninnene når vi driver på med noe aktivt, f.eks. hagearbeid eller trening.
En middag eller et kafebesøk er langt tyngre, men typisk nok er det disse venninnene som initierer den typen selskap 😂


Denne tråden har vært innmari ålreit. Personene som har svart her viser at det er ikke nødvendigvis én fasit på spørsmålet om "våre østers" er bekvemme eller ei.
Jeg har i allefall lest meg igjennom mange gode tanker og innspill. Takk! 😄
 

Endret av Anjah
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

23 timer siden, Rumle skrev:

Men hvordan ble dere venner I utgangspunktet om dere kommuniserer så pass dårlig samnen?

I utgangspunktet fordi hun er venninne av en venninne av meg. Denne venninnen og jeg er ganske gode venner og dermed ble hun en god venn. Dessuten har hun en rolle som «moren» i gruppen. Noe som gjør at hun er 100% til å stole på og hun er den som tar ansvar. Så er hun smart og man kan diskutere ting med henne om det er andre med i samtalen, men akkurat «small talk» eller snakking uten diskutering og spesifikke temaer skyr hun unna som pesten. Men jeg er ganske glad i henne tross alt. Hun er den gode, sære, men ansvarsfulle venninna mi som jeg virkelig trenger i livet mitt.

Anonymkode: beceb...f3b

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du drøyde for å ikke være alene med henne? Og du nekter å være alene med henne? For å være helt ærlig så er det nesten litt slemt når dere er venninner. Hun er som hun er og det må vel være lov.

Anonymkode: 35209...fca

Selvsagt er det lov, jeg har aldri sagt det ikke er lov. Men jeg må få lov til å ikke like det og jeg må få lov til å unngå at slike ting skjer. Jeg er kjempeglad i henne, og hun forstår at det er et problem for meg. 

Anonymkode: beceb...f3b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

I utgangspunktet fordi hun er venninne av en venninne av meg. Denne venninnen og jeg er ganske gode venner og dermed ble hun en god venn. Dessuten har hun en rolle som «moren» i gruppen. Noe som gjør at hun er 100% til å stole på og hun er den som tar ansvar. Så er hun smart og man kan diskutere ting med henne om det er andre med i samtalen, men akkurat «small talk» eller snakking uten diskutering og spesifikke temaer skyr hun unna som pesten. Men jeg er ganske glad i henne tross alt. Hun er den gode, sære, men ansvarsfulle venninna mi som jeg virkelig trenger i livet mitt.

Anonymkode: beceb...f3b

Forstår :jepp:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plages veldig av å ikke være noe god til å holde samtaler i gang med fremmede. Det finnes riktignok noen unntak der vi bare klikker med en gang, heldigvis.

Når det gjelder venninner har jeg ingen problemer med å finne noe å snakke om, men har et par som nesten ikke lar meg slippe til. Det er bare en vegg av ord, uten stopp, hopping fra tema til tema og noen ganger blir jeg rett og slett så utmattet at jeg faller litt ut av samtalen. De avbryter ofte. Samtidig klager de på at de de går på dater med er så stille. Mulig de ser på meg også som stille til tider, men det er jo på grunn av det jeg nevnte over her.

Noen er selvfølgelig stille uansett hva man gjør eller ikke, og da er vel eneste løsningen å prate i vei, men til dere "skravlebøtter": Lurt å tenke over om man faktisk lar den andre slippe til, vent litt (om så bare 30 sek) for å se om vedkommende finner på et nytt tema, f.eks. Tenk også over om du faktisk lytter til det den andre sier, eller bare venter på tur til å snakke selv. Dette merker man fort. La også gjerne være å avbryte.

Anonymkode: 29117...ba7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært stille. Trives med å lytte til folk. Har ingenting mot at andre fører samtalen. Jeg synes også det kan være godt å bare være stille sammen. Om vi går en tur: Bare rusle og kikke på naturen, trenger ikke skravle hele tiden. 
 

Så er jeg klart glad i å prate også, gjerne om det er noe jeg er interessert i. Har aldri vært god på smalltalk. 

Anonymkode: 8fbbc...ab8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

23 timer siden, Iso1 skrev:

Jeg er mer stum enn bare stille pga en diagnose jeg har. Lite å få gjort med, vært sånn siden skolen. 

Skulle gjerne klart å prate mer, men det går ikke. Så enten må andre ta seg av pratingen eller så kan vi bare ha det stille. Sånn er det bare og sånn vil det forbli. 

Kan jeg spørre om diagnose? Og hvorfor du tror du ikke vil bli bedre?

Føler selv at jeg aldri kommer utav dette, og er 36 år.. går til psykolog, men det fungerer jo ikke (prøvd veeldig mange)

Anonymkode: 3335a...323

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig stille og tidligere hadde jeg sterk sosial angst. Sa sjeldent noe fordi jeg ikke turte. Det henger igjen enda og jeg kan ofte være veldig stille. Ikke alltid jeg kommer på noe å si, men tror jeg også bare er litt slik.

Blir noen ganger sliten av skravling og spesielt sånne som må snakke hele tiden. Da blir jeg ofte veldig stille.

Ofte plager det meg at jeg ikke er flinkere og mer komfortabel rundt andre mennesker. Jeg kan bli stille med venninner også, og det synes jeg er litt kjipt noen ganger. Har ei venninne som er mye mer utadvendt enn meg og hun har liten forståelse for at jeg er stille. Virker som hun blir stressa av det, men jeg kan bli stressa av at hun er veldig pratsom :)

I tillegg trenger jeg tålmodighet og tid. Spesielt i begynnelsen, men jeg bruker også mye mer tid enn andre på å tenke ut et svar. Noe som fungerer dårlig i grupper og i en del sosiale situasjoner. Irriterter meg noen ganger over at det går så tregt, men jeg er mye bedre på skriftlig kommunikasjon.

Kan være at noe av det blir bedre med øving, men ikke alt. Må nok bare leve med at jeg er mer stille enn andre.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.7.2020 den 10.13, AnonymBruker skrev:

Det kalles å være introvert. 

Anonymkode: 23e21...b6f

Nei.

Anonymkode: 04f11...b46

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.7.2020 den 9.40, Anjah skrev:

Jeg har et par venninner i buketten min som ikke bidrar mye til å holde en samtale i gang.
Vi kan f.eks møtes for å gå en tur, ta en lunsj, eller lage middag sammen, uten at disse engasjerer seg særlig mye for å opprettholde en samtale. Jeg blir ganske stresset (og sliten) av å stadig være den som "drar lasset". Jeg tror forresten ikke disse venninnenes manglende engasjement er et resultat av et dårlig forhold oss i mellom. Jeg har inntrykk av at de liksom bare er sånn av natur. -Eller at de kanskje har blitt vant med at de kan "lene seg" på meg?

Dere som er litt av den "stille østers" typen; er dere helt uberørt av å la noen andre ha samtale-regien, eller plages dere?
Jeg spør forresten ikke for å være teit eller ubehagelig, altså. Jeg er oppriktig nysgjerrig :) ❤️

 

Jeg er også sånn og tro meg, skulle ønske jeg var annerledes! Grunnen til at jeg prater lite er rett og slett fordi jeg er dårlig på small talk og synes det er vanskelig å komme på ting å si og holde samtaler i gang. Prøver å bli bedre på det, men det er ikke enkelt. Er også slik av natur at jeg egentlig ikke har behov for å prate hele tiden, men det stresser meg når det blir sånn pinlig stillhet

Anonymkode: 69648...96c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er motsatt, jeg begynner å prate mye når jeg er usikker, og føler jeg må fylle et tomrom (litt sånn som beskrevet i HI). Fikk en ny kollega en gang, og han sa virkelig ikke et PIP. Han bare satt og smilte. Når jeg ble sittende alene med denne personen ble jeg helt svett av å prøve å dra ordene ut av ham, og når jeg spurte ham om ting svarte han kun i énstavelsesord. Utrolig vanskelig person å ha med å gjøre, så jeg prøvde til slutt bare å unngå ham. 

Hvem ble mest populær på arbeidsplassen av oss? Jepp... Han som ikke sa et ord. Jeg fikk kommentarer om at jeg snakket for mye, tok for mye plass og ikke viste nok interesse for andre😆

Endret av Knirke
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...