Noen her som har valgt å være ensom?

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er bare 26 så tenker ikke på det enda, mest sannsynlug blir jeg ikke så gammel uansett. Livet blir ikke "for tøft" om jeg ikke har mennesker rundt meg. Jeg hadde taklet sykdom veldig mye bedre enn jeg takler svik, sorg over tap av personer, død, drama osv. 

Om jeg blir ufør f.eks så er jeg forsikret for det. Og bolig/sykehjem/hjemmetreneste får man alltid plass på med en gang om man ikke har noen pårørende. 

Anonymkode: 4d94e...c4d

Jeg syns dessverre du er for ung til å gjøre slik vurderinger. Jeg er 40 år og tviler på at jeg har nok erfaring til å vurdere. 

Med sykdom så mener jeg ikke influensa men alvorlige ting slik som f.eks. kreft. Det må være utrolig tøft å gå gjennom slike ting uansett, men alene så må det være helt hinsides. Jeg tør ikke engang å tenke tanken. For deg så er sykdom sikkert et blaff, noe kortvarig og som går over. Men jo eldre vi blir, jo dårligere blir helsa. Og det går ikke alltid over. I mellomtiden vil livet kreve det det skal av det. 

Og det du skriver om forsikring - penger er ikke alt. Det er ikke av egentlig verdi i det heletatt. Og sykehjemsplass får du ikke før du er halvt døende. 

Nei, vettu. Lev livet ditt heller og så får du heller vurdere når du blir eldre og har et faktisk grunnlag å tenke ut fra. 

Anonymkode: 36bb8...9d2

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du... relasjonene er godt bevart hos flere av dem. Men jeg blir sliten av dem, jeg kan ikke gjøre noe med at de gjør meg sliten, jeg kan ikke endre personlighetene deres, jeg kan ikke endre dem på noe måte. Jeg har det bedre inni hodet mitt av å være alene. Mennesker er for mye for meg. Virker som du har misforstått. Det er ingenting å "jobbe med" her. 

Jeg hadde syntes det hadde vært helt perfekt!!! om ingen brydde seg om min bortgang. Jeg har f.eks bevisst utsatt å skrive opp pårørende på arbeidsplassen i snart 5 år fordi jeg virkelig ikke orker eller vil at noen skal ta ansvar for min skade eller død. 

Anonymkode: 4d94e...c4d

Hva jobber du med? Kunne det hjulpet å bytte jobb kanskje? Til en jobb hvor du ikke jobber med menneske, hjemmekontor, kontorarbeid? 

Anonymkode: 73021...2c6

[Aragorn ll Elessar]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Okei men da er du ikke "alene" da? Eller hva mener du? 

Det jeg tenker på er å droppe alt av sosial omgang bortsett fra det nødvendige som jobb og personen bak kassa på kiwi liksom, men anser ikke det som sosialt sånn sett. 

Anonymkode: 4d94e...c4d

Jeg har ikke mye sosial omgang, jeg har nøyaktig det jeg trenger noe som er veldig lite. Jeg tilbringer meste parten av tiden alene fordi jeg ønsker det.

[aquaelia]

Problemet er ikke mennesker generelt. Problemet er menneskene du velger å omgås, enten det er venner eller familie. Du har mulighet til å selv velge aktivt hvem du vil omgås, og når de du har rundt deg etterlater deg med en negativ følelse bør det veie nok til å kutte de ut.

Selv er jeg ekstremt selektiv med hvem jeg velger å ha rundt meg og har kun to nære venner jeg omgås når jeg føler for det. Tid er noe av det viktigste man har, og jeg er veldig forsiktig med hvem jeg bruker min på.

Når det er sagt trives jeg svært godt i eget selskap, vil ikke ha barn eller kjæreste som følge av at jeg synes relasjoner generelt bringer med seg mye mas. Om du ønsker å være mer med deg selv, så gjør absolutt det, men om du ønsker å være nær mennesker som gir deg mer og er bedre for deg synes jeg du bør prøve å finne de.

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns dessverre du er for ung til å gjøre slik vurderinger. Jeg er 40 år og tviler på at jeg har nok erfaring til å vurdere. 

Med sykdom så mener jeg ikke influensa men alvorlige ting slik som f.eks. kreft. Det må være utrolig tøft å gå gjennom slike ting uansett, men alene så må det være helt hinsides. Jeg tør ikke engang å tenke tanken. For deg så er sykdom sikkert et blaff, noe kortvarig og som går over. Men jo eldre vi blir, jo dårligere blir helsa. Og det går ikke alltid over. I mellomtiden vil livet kreve det det skal av det. 

Og det du skriver om forsikring - penger er ikke alt. Det er ikke av egentlig verdi i det heletatt. Og sykehjemsplass får du ikke før du er halvt døende. 

Nei, vettu. Lev livet ditt heller og så får du heller vurdere når du blir eldre og har et faktisk grunnlag å tenke ut fra. 

Anonymkode: 36bb8...9d2

Du skriver som om jeg er 3 år gammel. Jeg vet godt hva du legger i ordet "sykdom" og at det ikke betyr influensa. Jeg har mistet alle mine nermeste familiemedlemmer (mor, far og alle besteforeldrene mine) av smertefull, pinefull og langtekelig sykdom. Jeg bryr meg heller ikke om penger i den forstand, men jeg er forsikret og har derfor råd til den hjelpen jeg skulle trengt både psykisk og fysisk om jeg skulle blitt så syk.

Jeg jobber også helsesekteren og det er ingen som ligger halvt dødende før de får hjelp. Det er bare vissvass og bullshit. -TS. 

Anonymkode: 4d94e...c4d

[AnonymBruker]

10 minutter siden, aquaelia skrev:

Problemet er ikke mennesker generelt. Problemet er menneskene du velger å omgås, enten det er venner eller familie. Du har mulighet til å selv velge aktivt hvem du vil omgås, og når de du har rundt deg etterlater deg med en negativ følelse bør det veie nok til å kutte de ut.

Selv er jeg ekstremt selektiv med hvem jeg velger å ha rundt meg og har kun to nære venner jeg omgås når jeg føler for det. Tid er noe av det viktigste man har, og jeg er veldig forsiktig med hvem jeg bruker min på.

Når det er sagt trives jeg svært godt i eget selskap, vil ikke ha barn eller kjæreste som følge av at jeg synes relasjoner generelt bringer med seg mye mas. Om du ønsker å være mer med deg selv, så gjør absolutt det, men om du ønsker å være nær mennesker som gir deg mer og er bedre for deg synes jeg du bør prøve å finne de.

Heldig du er da, som bare kan plukke ut og velge og bestemme hvem du skal ha som venner 🙄

Jeg tror nok du bare har vært heldig og flaks med hvem som har villet være dine venner og hvem du har villet ha som venner, for vanligvis så kan man ikke bare velge og vrake og gå på gata å peke "deg vil jeg ha som venn". Det kan ikke jeg ihvertfall, så om du kan det, så er ikke svaret ditt relevant for meg. 

Anonymkode: 4d94e...c4d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver som om jeg er 3 år gammel. Jeg vet godt hva du legger i ordet "sykdom" og at det ikke betyr influensa. Jeg har mistet alle mine nermeste familiemedlemmer (mor, far og alle besteforeldrene mine) av smertefull, pinefull og langtekelig sykdom. Jeg bryr meg heller ikke om penger i den forstand, men jeg er forsikret og har derfor råd til den hjelpen jeg skulle trengt både psykisk og fysisk om jeg skulle blitt så syk.

Jeg jobber også helsesekteren og det er ingen som ligger halvt dødende før de får hjelp. Det er bare vissvass og bullshit. -TS. 

Anonymkode: 4d94e...c4d

Dikter du opp mye nå? I Norge får alle hjelpt til både psykisk og fysiske plager uten forsikring, man behøver ikke forsikring men bar eet frikort, vi lever ikke i Usa. Høres også rart at at alle dine familiemedlemmer døde grusomme døder. Her virker du litt som en som er litt for glad i å sette seg selv i en offer posisjon...

Anonymkode: 73021...2c6

[AnonymBruker]

Jeg har droppet alt som heter venner. Det orker jeg rett å slett ikke. Men har familie da

Anonymkode: 9d70a...636

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dikter du opp mye nå? I Norge får alle hjelpt til både psykisk og fysiske plager uten forsikring, man behøver ikke forsikring men bar eet frikort, vi lever ikke i Usa. Høres også rart at at alle dine familiemedlemmer døde grusomme døder. Her virker du litt som en som er litt for glad i å sette seg selv i en offer posisjon...

Anonymkode: 73021...2c6

Forsikringen gjør så man kan klare seg for mye mer enn det man får utebtalt i mnd uten. Den dekker opp til sånn at jeg "tjener" like godt som jeg gjør nå om jeg skulle blitt ufør. + at jeg får en engangsutbetaling på 600.000.  Hva trodde du forsikring var til egentlig?? 

Nei jeg dikter ikke opp noen ting. Foreldrene mine var narkomaner og ødla organene sine pga det. Det tok mange år å dø av det. Besteforeldrene mine var alkoholikere og pillemissbrukere, ene hadde sterk grad av kols i tilleg i mange herrens år og klarte ikke gå mer enn 5 meter pga det. 

Denne tråden lagde jeg for å høre andres erfseinger med å leve alene, ikke for å krangle eller å brette ut livet mitt. Men grattis da. 

Anonymkode: 4d94e...c4d

[AnonymBruker]

^ og hvis du lurer, nevnte jo bare to av besteforeldrene mine, så døde de to andre besteforeldrene mine på den andre siden med ekstrem grad av alzhimers og andre høyt kolesterol etterfulgt av hjertesvikt. Bare sånn for at du ikke skal spørre noe mer om det. Ts. 

Anonymkode: 4d94e...c4d

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn har jeg det også. Mennesker er for mye for meg, jeg blir sliten og har det bedre uten. Prøvde mye av livet å gjøre som "alle andre", prøvde å ha sosiale relasjoner, hadde til og med samboer og fikk barn. Men var så sliten av å måtte være "påskrudd" hele tiden. Nå er barna voksne, jeg bor alene og har aldri hatt det bedre. Har heller ingen venner. Jeg blir ikke så sliten i hodet og har det mye bedre med meg selv. 

Anonymkode: 146a6...46d

Hvor lenge har du levd uten kjæreste og venner ? Du har vel kontakt med barna dine ? 

Anonymkode: 4d94e...c4d

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vurdert å rett og slett droppe alt av venner og familie tvert og bare være alene med meg selv. Det er for mye med mine sosiale relasjoner som gjør meg nedfor til stadighet. Det blir på en måte enten å avslutte alt, eller å leve fullstendig alene for jeg blir for påvirket av menneskene rundt meg negativt (følelsesmessig) men også masse positivt, men det negative veier mest her. Jeg merker at jeg ofte har det litt bedre av å ha vært alene et par uker, også er jeg sosial igjen også føler jeg meg dårlig og får tankekjør igjen. 

Noen her som egentlig har masse sosiale relasjoner, men som har valgt å være ensom? Hvordan har det funka ? 

Anonymkode: 4d94e...c4d

Har ingen å droppe, da jeg aldri har hatt noen som helst. Ingen bryr seg, bare juger til meg og er opptatt av seg og sitt! Vet ikke jeg, men aldri noen som har blitt og vært glade i meg og merker eller bryr seg om jeg puster! Er alvorlig syk og allikevel tar ikke familien kontakt eller viser omsorg!! Ble sviktet av «mannen» i mitt liv for noen år siden og familien hans bare dret i meg også. Ble også for to år siden sviktet av bestevenn gjennom ti år! Er så deppa og vil virkelig ikke være alene, men har IKKE noe valg😭 Ingen mann vil ha meg som kjæreste heller eller klarer å bli glad i meg eller være trofast! 😭 er lei av å se par og familier overalt ute hver dag!! 

Anonymkode: b9aa6...6b8

[AnonymBruker]

Du virker ihvertfall veldig umoden i måten du skriver på, mulig du tenker litt umodent også. Bare en tanke. Kanskje det vil bli bedre med tiden

Anonymkode: 02f0d...ad9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du virker ihvertfall veldig umoden i måten du skriver på, mulig du tenker litt umodent også. Bare en tanke. Kanskje det vil bli bedre med tiden

Anonymkode: 02f0d...ad9

Hva av det jeg har skrevet er umodent? 

Anonymkode: 4d94e...c4d

[Bufffy]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Heldig du er da, som bare kan plukke ut og velge og bestemme hvem du skal ha som venner 🙄

Jeg tror nok du bare har vært heldig og flaks med hvem som har villet være dine venner og hvem du har villet ha som venner, for vanligvis så kan man ikke bare velge og vrake og gå på gata å peke "deg vil jeg ha som venn". Det kan ikke jeg ihvertfall, så om du kan det, så er ikke svaret ditt relevant for meg. 

Anonymkode: 4d94e...c4d

Drt var ikke slik jeg tolket det @aquaelia skriver.. Du virker litt umoden i måten du svarer og tenker på, jeg ville jobbet med det før jeg tok hastige beslutninger 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ingen å droppe, da jeg aldri har hatt noen som helst. Ingen bryr seg, bare juger til meg og er opptatt av seg og sitt! Vet ikke jeg, men aldri noen som har blitt og vært glade i meg og merker eller bryr seg om jeg puster! Er alvorlig syk og allikevel tar ikke familien kontakt eller viser omsorg!! Ble sviktet av «mannen» i mitt liv for noen år siden og familien hans bare dret i meg også. Ble også for to år siden sviktet av bestevenn gjennom ti år! Er så deppa og vil virkelig ikke være alene, men har IKKE noe valg😭 Ingen mann vil ha meg som kjæreste heller eller klarer å bli glad i meg eller være trofast! 😭 er lei av å se par og familier overalt ute hver dag!! 

Anonymkode: b9aa6...6b8

For en syting! Er ikke rart ting er som de er om du kun sitter å synes synd på deg selv..

Anonymkode: 02f0d...ad9

[AnonymBruker]

Har valgt å være alene. Men er ikke ensom. 

Anonymkode: 53ed5...637

[Lumberjack]

Må si meg enig i at du fremstår umoden og unyansert slik du skriver her, det kan også forme tankene man sitter inne med. Det er lett å ha en svarthvitt tenkning rundt enkelte temaer men det betyr ikke at det er sånn i virkeligheten 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For en syting! Er ikke rart ting er som de er om du kun sitter å synes synd på deg selv..

Anonymkode: 02f0d...ad9

Å herregud DETTE ER IKKE MEG -Ts 

Anonymkode: 4d94e...c4d

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Lumberjack skrev:

Må si meg enig i at du fremstår umoden og unyansert slik du skriver her, det kan også forme tankene man sitter inne med. Det er lett å ha en svarthvitt tenkning rundt enkelte temaer men det betyr ikke at det er sånn i virkeligheten 

Dere tolker det umodene jeg har skrevet ut ifra et svar fra en annen her som dere tror at er meg. Det er ikke meg. -ts. 

Anonymkode: 4d94e...c4d