Noen her som har valgt å være ensom?

[AnonymBruker]

Jeg har vurdert å rett og slett droppe alt av venner og familie tvert og bare være alene med meg selv. Det er for mye med mine sosiale relasjoner som gjør meg nedfor til stadighet. Det blir på en måte enten å avslutte alt, eller å leve fullstendig alene for jeg blir for påvirket av menneskene rundt meg negativt (følelsesmessig) men også masse positivt, men det negative veier mest her. Jeg merker at jeg ofte har det litt bedre av å ha vært alene et par uker, også er jeg sosial igjen også føler jeg meg dårlig og får tankekjør igjen. 

Noen her som egentlig har masse sosiale relasjoner, men som har valgt å være ensom? Hvordan har det funka ? 

Anonymkode: 4d94e...c4d

[AnonymBruker]

Ps. Ikke be meg gå til psykolog værsåsnill. Jeg har gått hos masse psykologer siden jeg var 8 år gammel. Funker ikke og heller ikke det jeg spør om. -ts. 

Anonymkode: 4d94e...c4d

[Aragorn ll Elessar]

Det er ingen som velger å være ensomme, det er ingen som ønsker å være ensomme.

Jeg lurer på om du egentlig spør "Noen her som har valgt å være alene?" Noe som er noe helt annet enn å være ensom

Alene og ensom er ikke det samme.

 

Jeg har valgt å leve alene fordi jeg liker det. men ensom er jeg ikke og har aldri vært det.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Aragorn ll Elessar skrev:

Det er ingen som velger å være ensomme, det er ingen som ønsker å være ensomme.

Jeg lurer på om du egentlig spør "Noen her som har valgt å være alene?" Noe som er noe helt annet enn å være ensom

Alene og ensom er ikke det samme.

 

Jeg har valgt å leve alene fordi jeg liker det. men ensom er jeg ikke og har aldri vært det.

Jeg vurderte å skrive alene, men da høres det ut som alene i forbindelse med kjærlighetsrelasjon. 

Du har ingen sosial omgang? 

Anonymkode: 4d94e...c4d

[Aragorn ll Elessar]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vurderte å skrive alene, men da høres det ut som alene i forbindelse med kjærlighetsrelasjon. 

Du har ingen sosial omgang? 

Anonymkode: 4d94e...c4d

Jo jeg har sosial omgang. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Aragorn ll Elessar skrev:

Jo jeg har sosial omgang. 

Okei men da er du ikke "alene" da? Eller hva mener du? 

Det jeg tenker på er å droppe alt av sosial omgang bortsett fra det nødvendige som jobb og personen bak kassa på kiwi liksom, men anser ikke det som sosialt sånn sett. 

Anonymkode: 4d94e...c4d

[AnonymBruker]

På en måte. Jeg unngår ikke alle relasjoner, men har kuttet ut de som gjør livet mitt dårligere. Jeg føler vel at det har skjedd så mye negativt den siste tiden at jeg føler det ikke er vits i å prøve å finne nye relasjoner. 

Noen ganger tenker jeg at det ville vært enklere å bare dra til en annen plass og starte om igjen, komme meg bort fra "idiotene". Det har på en måte toppet seg litt, samtidig som den fysiske helsen er blitt dårligere. 

Anonymkode: e9a96...915

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vurdert å rett og slett droppe alt av venner og familie tvert og bare være alene med meg selv. Det er for mye med mine sosiale relasjoner som gjør meg nedfor til stadighet. Det blir på en måte enten å avslutte alt, eller å leve fullstendig alene for jeg blir for påvirket av menneskene rundt meg negativt (følelsesmessig) men også masse positivt, men det negative veier mest her. Jeg merker at jeg ofte har det litt bedre av å ha vært alene et par uker, også er jeg sosial igjen også føler jeg meg dårlig og får tankekjør igjen. 

Noen her som egentlig har masse sosiale relasjoner, men som har valgt å være ensom? Hvordan har det funka ? 

Anonymkode: 4d94e...c4d

hva mener du medaleine? har du samboer i det minste eller en jobb å gå til?

Anonymkode: 73021...2c6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

hva mener du medaleine? har du samboer i det minste eller en jobb å gå til?

Anonymkode: 73021...2c6

Har ikke samboer eller kjæreste nei. Har jobb ja, men anser ikke kollegaene mine som sosiale relasjoner. Jobb er jobb for min del. 

Anonymkode: 4d94e...c4d

[AnonymBruker]

Hvordan ser du på å bli eldre alene og uten et sosialt nettverk? 

Jeg har vært mye alene av eget valg fordi jeg rett og slett ikke orket mennesker. Det ga meg sjeldent noe å samvære med de og jeg følte meg ofte tappet for energi, trampet på, irritert eller umyndiggjort etter å ha vært sammen med folk. Jeg liker ikke drama, ikke engang å være i nærheten av det. Dating er bare tull. 

Men etterhvert som jeg blir eldre innser jeg at det å være alene er noe helt annet når man er ung, frisk og alle rundt en har det bra. Jeg har etterhvert dannet meg et mindre, men solid nettverk fordi jeg er oppriktig redd for å bli gammel eller syk alene. Jeg regner med jeg blir det likevel, men jeg har ikke et like avslappet forhold til det som tidligere. 

Hvem skal være der for deg når livet blir (for) tøft? Når familiemedlemmer blir syke og dør? Når du blir arbeidsledig eller pensjonert? 

Anonymkode: 36bb8...9d2

[AnonymBruker]

Jeg har. Eller vet ikke om du regner det som å velge, hvis man ikke evner å beholde venner. Men jeg orket ikke tankekjøret heller og endte opp med å isolere meg/være ensom. For oss høysensitive kan det kjennes naturlig. De eneste i livet mitt er foreldrene mine og de jeg forholder meg til på jobben, samt en og annen fra tinder når ensomheten blir for lang. Jeg er vel det en kan kalle asosial og hadde trekkene fra barndommen av, selv om jeg var forholdsvis normal vennemessig i barneår og opp til ungdomsårene.

Anonymkode: 21475...6f0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvordan ser du på å bli eldre alene og uten et sosialt nettverk? 

Jeg har vært mye alene av eget valg fordi jeg rett og slett ikke orket mennesker. Det ga meg sjeldent noe å samvære med de og jeg følte meg ofte tappet for energi, trampet på, irritert eller umyndiggjort etter å ha vært sammen med folk. Jeg liker ikke drama, ikke engang å være i nærheten av det. Dating er bare tull. 

Men etterhvert som jeg blir eldre innser jeg at det å være alene er noe helt annet når man er ung, frisk og alle rundt en har det bra. Jeg har etterhvert dannet meg et mindre, men solid nettverk fordi jeg er oppriktig redd for å bli gammel eller syk alene. Jeg regner med jeg blir det likevel, men jeg har ikke et like avslappet forhold til det som tidligere. 

Hvem skal være der for deg når livet blir (for) tøft? Når familiemedlemmer blir syke og dør? Når du blir arbeidsledig eller pensjonert? 

Anonymkode: 36bb8...9d2

Jeg er bare 26 så tenker ikke på det enda, mest sannsynlug blir jeg ikke så gammel uansett. Livet blir ikke "for tøft" om jeg ikke har mennesker rundt meg. Jeg hadde taklet sykdom veldig mye bedre enn jeg takler svik, sorg over tap av personer, død, drama osv. 

Om jeg blir ufør f.eks så er jeg forsikret for det. Og bolig/sykehjem/hjemmetreneste får man alltid plass på med en gang om man ikke har noen pårørende. 

Anonymkode: 4d94e...c4d

[AnonymBruker]

^ legger til til svaret over at jeg har ingen familiemedlemmer jeg bryr meg noe om at dør rett og slett. Alle jeg har brydd meg om i min familie er døde alerede, så akkurat det blir ikke noe problem. Siden du nevnte "hva når familiemedlemmer dør" -ts. 

Anonymkode: 4d94e...c4d

[AnonymBruker]

Tja, valgt og valgt. Jeg har prøvd hele livet å få til relasjoner og vennskap. Har ingen venner (er i slutten av 40-årene), så nå har jeg rett og slett gitt opp. Både fordi det ikke fungerer å få venner, og hvis jeg mot formodning skulle bli nære venner med de jeg nå er bekjente med ville det koste meg så mye energi at det klarer jeg ikke (blir fort sliten og utmattet av å være sosial, og da blir det vanskelig å fungere). Så ja, jeg har gitt opp og innfunnet meg med at jeg kommer til å være alene resten av livet. 

Anonymkode: 146a6...46d

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har vurdert å rett og slett droppe alt av venner og familie tvert og bare være alene med meg selv. Det er for mye med mine sosiale relasjoner som gjør meg nedfor til stadighet. Det blir på en måte enten å avslutte alt, eller å leve fullstendig alene for jeg blir for påvirket av menneskene rundt meg negativt (følelsesmessig) men også masse positivt, men det negative veier mest her. Jeg merker at jeg ofte har det litt bedre av å ha vært alene et par uker, også er jeg sosial igjen også føler jeg meg dårlig og får tankekjør igjen. 

Noen her som egentlig har masse sosiale relasjoner, men som har valgt å være ensom? Hvordan har det funka ? 

Anonymkode: 4d94e...c4d

Etter hvert så har man egentlig ikke "masse sosiale relasjoner". De er bare minner og folk går videre, mens du blir sittende der ensom. Kanksje over år eller frem til din død. I øyblikket du innser at du virkelig ikke har noen å ringe eller at noen kommer til å bry seg om din død/bortgang så er det ikke noe gøy lenger.

Anbefaler å jobbe med å bevare relasjonene du har (om nødvendig med hjelp) fremfor å dumpe dem. Det løser ikke problemene, og det skapes egentlig bare andre som kanskje er enda vanskeligere å løse.

Anonymkode: d86fb...225

[AnonymBruker]

Herregud som å lese om meg selv. Mennesker er bare parasitter. 

Anonymkode: 3aa71...783

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter hvert så har man egentlig ikke "masse sosiale relasjoner". De er bare minner og folk går videre, mens du blir sittende der ensom. Kanksje over år eller frem til din død. I øyblikket du innser at du virkelig ikke har noen å ringe eller at noen kommer til å bry seg om din død/bortgang så er det ikke noe gøy lenger.

Anbefaler å jobbe med å bevare relasjonene du har (om nødvendig med hjelp) fremfor å dumpe dem. Det løser ikke problemene, og det skapes egentlig bare andre som kanskje er enda vanskeligere å løse.

Anonymkode: d86fb...225

Du... relasjonene er godt bevart hos flere av dem. Men jeg blir sliten av dem, jeg kan ikke gjøre noe med at de gjør meg sliten, jeg kan ikke endre personlighetene deres, jeg kan ikke endre dem på noe måte. Jeg har det bedre inni hodet mitt av å være alene. Mennesker er for mye for meg. Virker som du har misforstått. Det er ingenting å "jobbe med" her. 

Jeg hadde syntes det hadde vært helt perfekt!!! om ingen brydde seg om min bortgang. Jeg har f.eks bevisst utsatt å skrive opp pårørende på arbeidsplassen i snart 5 år fordi jeg virkelig ikke orker eller vil at noen skal ta ansvar for min skade eller død. 

Anonymkode: 4d94e...c4d

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er bare 26 så tenker ikke på det enda, mest sannsynlug blir jeg ikke så gammel uansett. Livet blir ikke "for tøft" om jeg ikke har mennesker rundt meg. Jeg hadde taklet sykdom veldig mye bedre enn jeg takler svik, sorg over tap av personer, død, drama osv. 

Om jeg blir ufør f.eks så er jeg forsikret for det. Og bolig/sykehjem/hjemmetreneste får man alltid plass på med en gang om man ikke har noen pårørende. 

Anonymkode: 4d94e...c4d

Til ts: hvor bor du i landet? Om du skulle trengt noen å snakke med kan du alltid sende meg en pm.

Anonymkode: 73021...2c6

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du... relasjonene er godt bevart hos flere av dem. Men jeg blir sliten av dem, jeg kan ikke gjøre noe med at de gjør meg sliten, jeg kan ikke endre personlighetene deres, jeg kan ikke endre dem på noe måte. Jeg har det bedre inni hodet mitt av å være alene. Mennesker er for mye for meg. Virker som du har misforstått. Det er ingenting å "jobbe med" her. 

Jeg hadde syntes det hadde vært helt perfekt!!! om ingen brydde seg om min bortgang. Jeg har f.eks bevisst utsatt å skrive opp pårørende på arbeidsplassen i snart 5 år fordi jeg virkelig ikke orker eller vil at noen skal ta ansvar for min skade eller død. 

Anonymkode: 4d94e...c4d

Sånn har jeg det også. Mennesker er for mye for meg, jeg blir sliten og har det bedre uten. Prøvde mye av livet å gjøre som "alle andre", prøvde å ha sosiale relasjoner, hadde til og med samboer og fikk barn. Men var så sliten av å måtte være "påskrudd" hele tiden. Nå er barna voksne, jeg bor alene og har aldri hatt det bedre. Har heller ingen venner. Jeg blir ikke så sliten i hodet og har det mye bedre med meg selv. 

Anonymkode: 146a6...46d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Du... relasjonene er godt bevart hos flere av dem. Men jeg blir sliten av dem, jeg kan ikke gjøre noe med at de gjør meg sliten, jeg kan ikke endre personlighetene deres, jeg kan ikke endre dem på noe måte. Jeg har det bedre inni hodet mitt av å være alene. Mennesker er for mye for meg. Virker som du har misforstått. Det er ingenting å "jobbe med" her. 

Jeg hadde syntes det hadde vært helt perfekt!!! om ingen brydde seg om min bortgang. Jeg har f.eks bevisst utsatt å skrive opp pårørende på arbeidsplassen i snart 5 år fordi jeg virkelig ikke orker eller vil at noen skal ta ansvar for min skade eller død. 

Anonymkode: 4d94e...c4d

Det virker absolutt som du har noe å jobbe med. Det du skriver er ikke friskt.Det er også ofte sånn at tankene ikke svirrer noe mindre med årene og spesielt ikke i et ekkokammer.

Søk hjelp og ikke kast bort livet ditt på en misforstått romantisering. Jeg skjønner at du har det vondt på bakrunn av det du skriver, men det finnes hjelp. Ensomhet er ikke løsningen.

 

Anonymkode: d86fb...225