Familieferie som ikke er ferie

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Når barnet er under fem år reiser man på ferie for foreldrenes skyld ikke for barnet. Barnet trives da best hjemme, på tur på stranda, et gårdsbesøk og med pikkikk i parken. Jeg sier ikke at det er galt å reise, men man må vite at det ikke er barnets behov som gjør at man reiser. 

Små barn liker trygghet og forutsigbarhet, uten trygghet tør de ikke utforske og blir veldig avhengig av oss voksne for å hjelpe og støtte dem. Så tar vi dem med på ferie må vi vite at vi ikke kan forvente selvstendig lek og at det skal lite til før barnet blir utrygge og suttrete. Det varierer selvsagt fra barn til barn, men de fleste vil vise mer klengig og suttring i nye omgivelser. Har man først valgt å reise vekk kan det være lurt å bruke mye tid på trygghetsskaping, dvs bære, ha på fanget, lese bok og synge. Og å holde best mulig på rutinene. 

Jeg har barn på 3 og 7. Treåringen har vært med på ferie hvert år men jeg har stort sett båret på ham hele ferien. Ferie med de to er på ingen måte avslapping, vi er slitne og trette når kvelden kommer.  Jeg tipper vi kan forvente oss noe litt mer feriesktig når begge barna nærmer seg ti år. Slik er det bare å ha barn. 

Jeg forstår ikke de jeg ser som reiser landet rundt på bilferie med barn under ti år, med nye aktiviteter hver dag eller storbyferie men barn under 14. Hverken jeg eller barna hadde orket det uten å bli slitne og sure, jeg skjønner ikke hvordan foreldre orker så mye aktivitet på en ferie og kan kjenne meg underlegen deres aktivitetsnivå. Men ei veninne av meg, som har hatt med barna på masse spennende ferier, sa at når hun ser tilbake på det skulle hun ønske  at de hadde lagt lista ekstremt mye lavere og at all tiden med gåing, bæring, venting og surmuling ikke var verdt det. Hun sa at ingen forteller om hvor mye unødig småkjefting og slitenhet som er en naturlig del av en slik ferie

Anonymkode: 8faf5...b36

Mener du virkelig at man skal ikke reise med barn under 10 år? Beklager, men du høres kjedelig ut.

Vi har reist med barnet vårt ifra det fylte 2 år både inn og utland/ korte og lange turer. Dette har bidratt til verdens enkleste unge å ha med å gjøre på reisen. Barnet kan og vet hva det innebærer å sitte i bil, buss, fly, bo på hotell, osv. Aller beste familieminner har vi også skapt gjennom reisene våre. Mulig vi var heldige med ungen  

Anonymkode: d331d...150

[AnonymBruker]

Reising har alltid vært vanskelig her. Minnes med skrekk danmark ferien når barnet fikk magesyke og diaré i flere dager. Da var vi i legoland og han fikk vel i seg noe ulumskheter i dyrehagen vi dro til siden han var i den alderen hvor han slikka på alt og eksen bare stirret på telefonen. 

Eksen var alltid sur på ferie og hjemme, sikkert en del av grunnen til at han er eks nå. 

Ferien er bare bra når man slapper av og ikke stresser, men har det bra med de man tilbringer tid med. Så da er det viktig å være med folk man går bra sammen med da....

Anonymkode: 2599b...ebd

[AnonymBruker]

Kjenner meg ikke helt igjen i det som skrives i tråden, vi har reist på ferie hvert år (noen år flere turer) siden eldste var baby. Ungene har storkost seg, vært verre med oss voksne som har kollapset til leggetid etter å ha holdt følge med dem hele dagen 😅 Har ikke opplevd sutring, eller at barna har gitt uttrykk for mistrivsel. Men vi har holdt på rutiner da, siden det ene barnet vårt er/var avhengig av faste rutiner og rammer. Men tror kanskje det har mer med barnas personlighet enn våre foreldreegenskaper å gjøre.

Anonymkode: 77286...f65

[Brunello]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når barnet er under fem år reiser man på ferie for foreldrenes skyld ikke for barnet. Barnet trives da best hjemme, på tur på stranda, et gårdsbesøk og med pikkikk i parken. Jeg sier ikke at det er galt å reise, men man må vite at det ikke er barnets behov som gjør at man reiser. 

Små barn liker trygghet og forutsigbarhet, uten trygghet tør de ikke utforske og blir veldig avhengig av oss voksne for å hjelpe og støtte dem. Så tar vi dem med på ferie må vi vite at vi ikke kan forvente selvstendig lek og at det skal lite til før barnet blir utrygge og suttrete. Det varierer selvsagt fra barn til barn, men de fleste vil vise mer klengig og suttring i nye omgivelser. Har man først valgt å reise vekk kan det være lurt å bruke mye tid på trygghetsskaping, dvs bære, ha på fanget, lese bok og synge. Og å holde best mulig på rutinene. 

Jeg har barn på 3 og 7. Treåringen har vært med på ferie hvert år men jeg har stort sett båret på ham hele ferien. Ferie med de to er på ingen måte avslapping, vi er slitne og trette når kvelden kommer.  Jeg tipper vi kan forvente oss noe litt mer feriesktig når begge barna nærmer seg ti år. Slik er det bare å ha barn. 

Jeg forstår ikke de jeg ser som reiser landet rundt på bilferie med barn under ti år, med nye aktiviteter hver dag eller storbyferie men barn under 14. Hverken jeg eller barna hadde orket det uten å bli slitne og sure, jeg skjønner ikke hvordan foreldre orker så mye aktivitet på en ferie og kan kjenne meg underlegen deres aktivitetsnivå. Men ei veninne av meg, som har hatt med barna på masse spennende ferier, sa at når hun ser tilbake på det skulle hun ønske  at de hadde lagt lista ekstremt mye lavere og at all tiden med gåing, bæring, venting og surmuling ikke var verdt det. Hun sa at ingen forteller om hvor mye unødig småkjefting og slitenhet som er en naturlig del av en slik ferie

Anonymkode: 8faf5...b36

Med din holdning blir det ikke bra. Vi har reist på utenlandsturer siden eldstemann var under et år. Har gått utmerket. Både flyturer og lange bilturer. Det viktigste er å ha lave skuldre og gjøre totalt om på dagsplanene dersom det blir behov for det.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mener du virkelig at man skal ikke reise med barn under 10 år? Beklager, men du høres kjedelig ut.

Vi har reist med barnet vårt ifra det fylte 2 år både inn og utland/ korte og lange turer. Dette har bidratt til verdens enkleste unge å ha med å gjøre på reisen. Barnet kan og vet hva det innebærer å sitte i bil, buss, fly, bo på hotell, osv. Aller beste familieminner har vi også skapt gjennom reisene våre. Mulig vi var heldige med ungen  

Anonymkode: d331d...150

Vi har reist hvert år, hatt mye gråt og store kriser hvert år. Mye pauser, lydbok og klamring. 

 

Vi har et sensitivt barn. Nå 8 år, og totalt lykkelig over at vi er hjemme i år. Brettspill, matlaging og lek i nabolaget.

Anonymkode: 42eed...c48

[Porkupine]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når barnet er under fem år reiser man på ferie for foreldrenes skyld ikke for barnet. Barnet trives da best hjemme, på tur på stranda, et gårdsbesøk og med pikkikk i parken. Jeg sier ikke at det er galt å reise, men man må vite at det ikke er barnets behov som gjør at man reiser. 

Små barn liker trygghet og forutsigbarhet, uten trygghet tør de ikke utforske og blir veldig avhengig av oss voksne for å hjelpe og støtte dem. Så tar vi dem med på ferie må vi vite at vi ikke kan forvente selvstendig lek og at det skal lite til før barnet blir utrygge og suttrete. Det varierer selvsagt fra barn til barn, men de fleste vil vise mer klengig og suttring i nye omgivelser. Har man først valgt å reise vekk kan det være lurt å bruke mye tid på trygghetsskaping, dvs bære, ha på fanget, lese bok og synge. Og å holde best mulig på rutinene. 

Jeg har barn på 3 og 7. Treåringen har vært med på ferie hvert år men jeg har stort sett båret på ham hele ferien. Ferie med de to er på ingen måte avslapping, vi er slitne og trette når kvelden kommer.  Jeg tipper vi kan forvente oss noe litt mer feriesktig når begge barna nærmer seg ti år. Slik er det bare å ha barn. 

Jeg forstår ikke de jeg ser som reiser landet rundt på bilferie med barn under ti år, med nye aktiviteter hver dag eller storbyferie men barn under 14. Hverken jeg eller barna hadde orket det uten å bli slitne og sure, jeg skjønner ikke hvordan foreldre orker så mye aktivitet på en ferie og kan kjenne meg underlegen deres aktivitetsnivå. Men ei veninne av meg, som har hatt med barna på masse spennende ferier, sa at når hun ser tilbake på det skulle hun ønske  at de hadde lagt lista ekstremt mye lavere og at all tiden med gåing, bæring, venting og surmuling ikke var verdt det. Hun sa at ingen forteller om hvor mye unødig småkjefting og slitenhet som er en naturlig del av en slik ferie

Anonymkode: 8faf5...b36

👏👏👏 så enig. Vårt barn koser seg stort i kjente omgivelser, men sliter skikkelig med søvnen når vi er på et fremmed sted. Han vil også bare bæres hele tiden. Vi synes det er helt nydelig å slippe flytur og varme med ham, så synes det er deilig med ferier på hytter vi kjenner og med folk vi kjenner i årene som kommer.

[AnonymBruker]

Oi! Her var det delte meninger. Jeg har en gutt på 3,5 som i perioder har vært veldig krevende med trass og raseri og vil ikke. Han fungerer absolutt best med faste rutiner i hverdagen, men han stortrives på ferie likevel. Vi har en uke i syden når han var litt over to år. Helt topp. Storkoste seg, og var faktisk roligere enn han pleier i hverdagen. Vi har også vært å besøkt familie, reist med fly, vært på hytteturer. Hender første legging/første natt har vært litt mer utfordrende, men så går det seg til. 
 

TS, kanskje deres barn bare er midt i den verste trassen, da er ingenting riktig.. dra hjem hvis dere føler det er det beste. Men er det første/andre dagen dere er på ferie, så prøv kanskje en ekstra dag sånn at barnet blir litt vant? Lykke til. 😊

Anonymkode: 4448b...45b

[Candiru]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skriver du hen? Hvorfor ikke skrive han eller hun?

Anonymkode: adcdd...d44

Barnet er kanskje ikke-binær? Og det respekterer mor. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mener du virkelig at man skal ikke reise med barn under 10 år? Beklager, men du høres kjedelig ut.

Vi har reist med barnet vårt ifra det fylte 2 år både inn og utland/ korte og lange turer. Dette har bidratt til verdens enkleste unge å ha med å gjøre på reisen. Barnet kan og vet hva det innebærer å sitte i bil, buss, fly, bo på hotell, osv. Aller beste familieminner har vi også skapt gjennom reisene våre. Mulig vi var heldige med ungen  

Anonymkode: d331d...150

Nei jeg sier at jeg ikke har forventninger om at det skal oppleves som ferie for meg som voksen før barna er rundt ti, altså med tanke på avslapping. Frem til da må de passes så pass mye på at det blir ferie kun på barnas premisser men min jobb blir å passe på mat, solkrem, rydde badetøy, og bære på barn som plutselig bare vil være med mamma. Som du ser i innlegget mitt sier sier jeg jo at vi er på ferie hvert år selv også. Men at de er intense og at vi er trette om kvelden. 

Mange av dere leser jo innlegget mitt i verste mening . Jeg skriver jo også at jeg har  reist med mine barn fra de var 2,5 år. Reist hvert år, men det er intenst og ikke et sekund avslappende for meg personlig. Jeg sier dette for at TS skal vite at det er mange som kan oppleve det på samme måte. For mange familier er dette med reise og nye steder vanskeligere enn andre, og som jeg skriver i første innlegg også gjelder ikke det alle barn, men mange. 

Jeg påstår at reiser med barn under fem år ikke er for barnas behov men for oss som foreldre sitte behov for å være litt vekke sammen. Et behov som jeg også tydelig deler, siden jeg også reiser på ferie hvert år. For ingen barn under fem tar noen skade av å bare ha supre pplevelser hjemme, i nærområdene og har selvsagt ingen behov for reise. Jeg påstår videre at ferie med barn under ti år, for MEG ikke oppleves som ferie fordi det er intenst og slitsomt når de må passes på og følge opp såpass mye. Jeg har masse gode ferieminner, og gleder meg til å dra i morgen, men jeg vet også at jeg kommer til å bære rundt på treåringen store deler av turen, at treåringen kommer til å ha vanskelig med å spise og at syvåringen kommer til å bli litt sjalu når treåringen er klengete, at vi feks ikke klarer å sitte på en restaurant sammen (treåringen vil ikke spise, syvåringen spiser på 5 min og kjeder seg etterpå og vil videre til neste kjekke ting på planen) og at jeg kommer til å være sliten når kvelden kommer og alt skal ryddes. Andre takler kanskje dette bedre enn meg. Jeg vil fortsatt dra, vi skal oppleve mye fint men ordet FERIE er ikke det jeg forbinder med denne turen. Ferie har vi når vi er hjemme sammen, når barna roer seg ned med egne prosjekter og spiser og sover godt. Da får jeg tid til en kaffe alene, sole meg litt og rydde litt inn i mellom heller enn alt etter ungenes leggetid,ø og vi har masse flotte turer i nærområdet med masse aktiviteter sammen som familie.

Så det eneste jeg mener er å vise til TS at mange opplever ferier og ikke minst forventningen om den flotte perfekte ferien som strevsomt. Ferier med små barn kan fort bli strevsomt og mange små barn strever med omstillinger i nye omgivelser. Så for mange familier, selvsagt ikke alle, er den flotte ferien ikke annet enn stress og mange av oss har godt av å skru ned forventningene og innholdet i ferien når barna er små. 

Anonymkode: 8faf5...b36

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

SMÅ! Det heter SMÅ, ikke liten!

Anonymkode: 02407...6ef

Begge deler går fint å bruke!

Anonymkode: c5720...a1c

[AnonymBruker]

1 time siden, Brunello skrev:

Med din holdning blir det ikke bra. Vi har reist på utenlandsturer siden eldstemann var under et år. Har gått utmerket. Både flyturer og lange bilturer. Det viktigste er å ha lave skuldre og gjøre totalt om på dagsplanene dersom det blir behov for det.

Men mange sier at jeg ikke har fasiten, men det må da være lov å oppleve det slik som vi gjør også? Folk er forskjellige, og vår måte å oppleve dette på er jo en del av sannheten og normaliteten det også. 

Når mine barn er av den typen som spiser og sover dårlig når vi reiser og som får mye større behov for mamma-nærhet, så blir reiser en mer strevsom tid. Når mine barn er av typen som ikke håndterer mange store opplevelser samtidig men trives best i de nære mindre aktiviteter så er de ikke unormale, de er godt tilpassede barn i barnehage og skole begge to men dette med reiser innebærer mye stress for dem og dermed mye arbeid for meg. Det handler ikke om dårlige holdninger hos meg, bare at jeg ser at denne type reiser skaper en del stress situasjoner for mine små. Jeg har pakket klar hemmelige lager småleker, rosinpakker og tegnesaker og legger listen helt etter barnas tempo, men likevel krever de enormt mye mer nærhet, hjelp og støtte på reiser enn ellers og jeg kan kjenne meg underlegen som håndterer dette dårligere enn hva andre tilsynelatende gjør. Dette er også en del av normalen uten at det handler om at jeg eller barna mine er vanskelige. 

Men det å hevde at barn under fem år ikke har BEHOV for reiser, det står jeg for. Det er ikke noe galt i at vi voksne har det behovet, men de små barna har på ingen måte behov for å reise. De har behov for opplevelser, det er jeg enig i men det kan man få til like godt hjemme om man organiserer hjemme-ferien godt. 

Anonymkode: 8faf5...b36

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barn har godt av nye omgivelser før de er fem ja, men som du sier, i et rolig tempo. Gjerne to dager på f.eks. Foldvik familiepark. Ville unngått plasser med lange køer. Og ikke farte hver dag, kan fange krabber, finne skjell og steiner og plukke blomster, sparke fotball, pusle, lese, tegne. Egentlig som en mest mulig situasjon lik hjemme. 

Anonymkode: a857e...33f

Ja og gjerne rett før eller etter fellesferien om det er mulig. Veldog lite folk og nesten ingen køer! Lei feriehus med hage. Basseng i hagen.Fotball.Gå på stranden.Slapp av og nyt ferien alle sammen.Må ikke stresse rundt. 

Anonymkode: c5720...a1c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja og gjerne rett før eller etter fellesferien om det er mulig. Veldog lite folk og nesten ingen køer! Lei feriehus med hage. Basseng i hagen.Fotball.Gå på stranden.Slapp av og nyt ferien alle sammen.Må ikke stresse rundt. 

Anonymkode: c5720...a1c

Mente barnebasseng du kjøper billig på butikken.Ikke leie hus med basseng det er dyrt.Greit å skrive før noen kommenterer!

Anonymkode: c5720...a1c

[AnonymBruker]

Vi er i Kristiansand med 4-åring og 1-åring og barna har det topp, men dette er ikke ferie for meg. Det er konstant behov som skal dekkes og mas om ditt og datt. Merker stor forskjell fra da vi bare hadde 1 barn og kunne bytte på å ta pauser. Nå er det full fres! Men viktigste er at barna koser seg og har det fint. Vi kjører samme rutiner som hjemme med mat og søvn.

Anonymkode: c3d4d...458

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men mange sier at jeg ikke har fasiten, men det må da være lov å oppleve det slik som vi gjør også? Folk er forskjellige, og vår måte å oppleve dette på er jo en del av sannheten og normaliteten det også. 

Når mine barn er av den typen som spiser og sover dårlig når vi reiser og som får mye større behov for mamma-nærhet, så blir reiser en mer strevsom tid. Når mine barn er av typen som ikke håndterer mange store opplevelser samtidig men trives best i de nære mindre aktiviteter så er de ikke unormale, de er godt tilpassede barn i barnehage og skole begge to men dette med reiser innebærer mye stress for dem og dermed mye arbeid for meg. Det handler ikke om dårlige holdninger hos meg, bare at jeg ser at denne type reiser skaper en del stress situasjoner for mine små. Jeg har pakket klar hemmelige lager småleker, rosinpakker og tegnesaker og legger listen helt etter barnas tempo, men likevel krever de enormt mye mer nærhet, hjelp og støtte på reiser enn ellers og jeg kan kjenne meg underlegen som håndterer dette dårligere enn hva andre tilsynelatende gjør. Dette er også en del av normalen uten at det handler om at jeg eller barna mine er vanskelige. 

Men det å hevde at barn under fem år ikke har BEHOV for reiser, det står jeg for. Det er ikke noe galt i at vi voksne har det behovet, men de små barna har på ingen måte behov for å reise. De har behov for opplevelser, det er jeg enig i men det kan man få til like godt hjemme om man organiserer hjemme-ferien godt. 

Anonymkode: 8faf5...b36

Ja klart det er lov å oppleve det slik. Og det er det sikkert mange som gjør. 
Jeg tror mange reagerte på innlegget ditt fordi det var formulert nokså bastant, som at dette er sånn det er. I tillegg var det en svært negativ vinkling av småbarnsforeldre som reiser på ferie med barna sine. Det kom klarere frem hva du mente i ditt andre innlegg. 
 

Anonymkode: aff20...144

[AnonymBruker]

Et tips til deg TS: anbefaler å feriere med noen med barn på samme alder, evnt bo på campingplasser hvor barna lett kommer i kontakt med andre. Det er gull med lekekamerater på ferie. Vi pleier egentlig å besøke søskenbarna, eller bo med venner med jevnaldrende barn, men pga korona ble det ikke slik i år.

Anonymkode: c3d4d...458

[AnonymBruker]

Jeg har barn på 5 og 2, og skjønner godt hva du mener.

Samtidig som jeg ikke er enig i at rolige ferier hjemme er greia til de er 5, eller 10.. Det er mye som er litt slitsomt med barn, men skal du oppdra barn til å bli fornuftige voksne med en viss kulturell bagasje må man orke litt styr. Synes jeg.

I dag har vi vært på Eidsborg museum hvor eldste fikk styre båt i miniatyr kanalsystem, han elsket det! Og jada, vi måtte løpe etter 2-åringen, men det var verdt det!

Dager med trampoline og badebasseng blir det allikevel nok av

Anonymkode: 7bb58...6c9

[AnonymBruker]

Jeg tror det er ganske mange som har det sånn. Jeg er hos foreldrene mine på en annen kant av landet med toåring og baby, og jeg slapper ikke av. Toåringen vil hjem. Sikkert babyen også, men hun kan ikke si det. Og jeg. 

Men samtidig så tror jeg man kan ha fine ferieturer med barn, og at noe av trikset er å legge lista lavt. At det er lite man absolutt skal og må, men ting man evt. kan gjøre hvis det går fint. Kanskje til og med reise hjem før tida hvis det absolutt ikke funker, og så prøve igjen en annen gang. Nå er våre små enda, men jeg gleder meg litt til feriene med dem i årene som kommer til tross for at det er ikke er gøy akkurat nå. Det kan være telttur i hagen, eller spenningen med å ta fly eller tog eller dra til et annet land hvor de snakket et annet språk osv, og utforske sammen med dem.

Dette med å alliere seg med noen med barn på samme alder har jeg også tro på. Jeg husker med stor glede somrene med søskenbarna mine da jeg var liten, og de to jevnaldrende guttene på nabohytta. Jeg mistenker at foreldrene mine syntes det var ganske greit de også. 

Anonymkode: cefae...ee1

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer vel ann på ungen? Vi har reist til Mallorca fra hun var 11 måneder. Hun storkoser seg. Riktignok ferie på hennes premisser, med hennes rutiner. 

Bassenget før lunsj. Stranda etter lunsj. Mat, havnepromenaden på kvelden. Var hun som ble mest lei seg når årets tur ble avlyst. 

 

Anonymkode: 5af57...522

Du har ett barn. Vent til du får en eller to til og har en trassig 3/4 åring pluss en 1-åring som må legge seg kl 19. Og så gjerne et stort barn i tillegg som ikke gidder bygge sandslott hele dagen og som egentlig bare vil spille iPad. Det er ikke ferie for de voksne, personlig synes jeg det er mer slitsomt enn gøy. Ungene sover gjerne dårligere utenfor vanlige rutiner og med bråket på hoteller, eller når de ligger i vogna på restaurant på kvelden.

Og denne jenta di hadde nok hatt det like fint på hytta ved sjøen med båtturer og bading, eller på fjellet med fisketur, seter med kuer, sauer og fine turer i skog og fjell. Eller med turer i marka med fiskestang og hengekøye for den sakens skyld, og kanskje en tur i svømmehallen når det regner, eller badebasseng i hagen. Trenger ikke bruke masse penger på sydenturer for å underholde små barn i barnehagealder, og de blir ikke lei seg for noe de knapt ved hva er.

Poenget er bare at slike sydenturer tar man for foreldrenes skyld, og det er så klart helt Ok om man vil det - her velger vi enkeltheten på hytta der vi bare er oss og vi kan gjøre som det passer oss 😊 Det er ikke til å stikke under en stol at det for mange ikke føles som skikkelig ferie når du har med barn du må tilrettelegge alt etter. Man er mer sliten når man kommer hjem enn når man dro.

Anonymkode: 5b07e...7c0

[Brunello]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har ett barn. Vent til du får en eller to til og har en trassig 3/4 åring pluss en 1-åring som må legge seg kl 19. Og så gjerne et stort barn i tillegg som ikke gidder bygge sandslott hele dagen og som egentlig bare vil spille iPad. Det er ikke ferie for de voksne, personlig synes jeg det er mer slitsomt enn gøy. Ungene sover gjerne dårligere utenfor vanlige rutiner og med bråket på hoteller, eller når de ligger i vogna på restaurant på kvelden.

Og denne jenta di hadde nok hatt det like fint på hytta ved sjøen med båtturer og bading, eller på fjellet med fisketur, seter med kuer, sauer og fine turer i skog og fjell. Eller med turer i marka med fiskestang og hengekøye for den sakens skyld, og kanskje en tur i svømmehallen når det regner, eller badebasseng i hagen. Trenger ikke bruke masse penger på sydenturer for å underholde små barn i barnehagealder, og de blir ikke lei seg for noe de knapt ved hva er.

Poenget er bare at slike sydenturer tar man for foreldrenes skyld, og det er så klart helt Ok om man vil det - her velger vi enkeltheten på hytta der vi bare er oss og vi kan gjøre som det passer oss 😊 Det er ikke til å stikke under en stol at det for mange ikke føles som skikkelig ferie når du har med barn du må tilrettelegge alt etter. Man er mer sliten når man kommer hjem enn når man dro.

Anonymkode: 5b07e...7c0

Har vært i utlandet mange ganger med et, to og tre barn. Da de var så små at de la seg før middagstid, la vi de i vognen. Sov lett gjennom hele middagen mens vi (og etter hvert den/de andre barna koste oss. Det er selvfølgelig forskjell på barn, men det er det også på voksne. Dersom man har innstillingen om at det er slitsomt og umulig, så blir det slitsomt og umulig.