Gå fra barnefar?

[Random]

18 timer siden, BethD skrev:

Det er en ting som stikker seg ut i det du sier, som gjør at jeg tror at her er det ikke noe håp. Og jeg tenker du bør komme deg vekk fort som faen for barna dine og din egen lykke’s skyld! 
Og det er at du sier hver gang du prøver å snakke med han så kaller han deg stygge ting. 

Jeg lover deg. Livet som alenemor er ikke så dumt når livet som samboer med en jævla pikk er et helvete. Snakker av erfaring. 

"for barna dine" - Høres ikke ut som om du har erfaring fra barndommen med foreldre som skiller seg.

Har man barn så bør man kunne tenke lengre enn sine egne følelser, på tide å slutte å være egoist, du skal ikke være den viktigste i ditt liv lengre.

[AnonymBruker]

1. Kjøp ny madrass/seng til gjesterommet og få han dit 

2. Krev at han hjelper deg mer 

3. Gå i parterapi 

4. Husk at minstemann er bare 6 mnd og dere har barn fra før. Da er det ikke rart det koker. 

Anonymkode: ebd60...78f

[Gjest BethD]

4 timer siden, Random skrev:

"for barna dine" - Høres ikke ut som om du har erfaring fra barndommen med foreldre som skiller seg.

Har man barn så bør man kunne tenke lengre enn sine egne følelser, på tide å slutte å være egoist, du skal ikke være den viktigste i ditt liv lengre.

Jo det har jeg faktisk. Ikke gidd å snakk om ting du ikke aner en dritt om 

[Random]

17 minutter siden, BethD skrev:

Jo det har jeg faktisk. Ikke gidd å snakk om ting du ikke aner en dritt om 

Ting jeg ikke vet en dritt om? Skjerp deg. Foreldrene mine skilte seg når jeg var barn og det var absolutt ikke for barna sine, ren egoisme fra begge parter.

[AnonymBruker]

Hva med å fortelle han dette? Om han skal argumentere og krangle imot så avslutter du samtalen og skriver et brev isteden. 

Fortell han det du skriver her, du er utslitt og trenger hjelp. Siden han sitter på kontor så regner jeg med at han har fri lørdag og søndag, en av disse dagene burde han stå opp med barna slik at du kan sove. 

Det er sikkert lett å si for den som står utenfor men jeg føler veien blir til slik man lager den. Blir det stilt masse krav fra starten av så vet de hva de må gjøre, om ikke så fortsetter de i den samme egoistiske bobla som før.

Her tror samboer at når barnet kommer så skal han på tur 1 gang i uken med hobbyen sin, det kan jeg allerede fortelle han nå at det blir en fjern drøm. Han kan ikke komme hjem og bidra i 2 timer mandag-fredag for så å reise bort en hel dag for å kose seg. Mannfolk ser kun seg selv, for de har trossalt hjulpet til "hele uka", men de forstår ikke vår side som står oppi det hele tiden. Er det noen som skulle reist bort en hel dag hver uke så er det mødrene. 

Har allerede satt han på plass med "jeg sov så dårlig" når jeg er oppe annenhver time for å tisse og spise på natten, men noen ganger lar jeg den gå fordi han skal selvfølgelig få kjenne på sine følelser også. Det er en vanskelig balanse men det må gå begge veier. 

Uansett.. Jeg ville forsøkt litt profesjonell hjelp, de vil kunne nå inn til han. Han vil ikke sitte der å motsi og ikke høre på en fremmed som forteller han det samme som du helt sikkert har prøvd på de siste årene. Du viser hvertfall at du ønsker å gjøre noe for forholdet. 

Anonymkode: fbd7e...be7

[Gjest BethD]

21 minutter siden, Random skrev:

Ting jeg ikke vet en dritt om? Skjerp deg. Foreldrene mine skilte seg når jeg var barn og det var absolutt ikke for barna sine, ren egoisme fra begge parter.

Javel? Og derfor sitter du på fasiten da? Om at det ikke er rett for alle? 
 

mine foreldre skilte seg fordi en av de er en alkoholiker som ikke var bra for verken den andre forelderen eller barna og takket være den ene forelderen som tok ut skilsmisse og valgte å gå så fikk vi alle sammen et bedre liv pga det! 
 

jeg har også gått ifra barnefar (på nr1) fordi vi ikke var rett for hverandre, vi er nå lykkelige på hver vår kant med nye familier og barnet vårt har det veldig bra. 
 

så det fins faktisk de som gjør det beste for barna sine på den måten. Herrefred altså

[Random]

1 minutt siden, BethD skrev:

Javel? Og derfor sitter du på fasiten da? Om at det ikke er rett for alle? 
 

mine foreldre skilte seg fordi en av de er en alkoholiker som ikke var bra for verken den andre forelderen eller barna og takket være den ene forelderen som tok ut skilsmisse og valgte å gå så fikk vi alle sammen et bedre liv pga det! 
 

jeg har også gått ifra barnefar (på nr1) fordi vi ikke var rett for hverandre, vi er nå lykkelige på hver vår kant med nye familier og barnet vårt har det veldig bra. 
 

så det fins faktisk de som gjør det beste for barna sine på den måten. Herrefred altså

Hver deres kant av landet? Så barnet må flytte fra venner og mellom byer. Spør barnet ditt når han/hun er blitt voksen hva han/hun syntes om at dere skilte dere. I ditt tilfelle var det jo bare "ikke rett for hverandre" og ingen alkoholisme eller vold som jeg forstår.

[Gjest BethD]

3 minutter siden, Random skrev:

Hver deres kant av landet? Så barnet må flytte fra venner og mellom byer. Spør barnet ditt når han/hun er blitt voksen hva han/hun syntes om at dere skilte dere. I ditt tilfelle var det jo bare "ikke rett for hverandre" og ingen alkoholisme eller vold som jeg forstår.

Har du røyka noe idag? Hvor skriver jeg hver vår kant av landet? Herregud 😂

Å diskutere med deg ga meg ingenting kjenner jeg. Ha en fin dag

[AnonymBruker]

Hadde og en mann som ikke bidro. Han hadde så mye annet han måtte gjøre (skru på bilen sin, være med venner.. og han måtte også sove på natta, for han jobbet trossalt to dager i uka (etter permisjonen var jeg fulltidsstudent, men ja..han var den som måtte sove..for han jobbet)). Jeg valgte å flytte etter 2 år med vurdering. Var enklere å være alenemor alene enn alenemor ved siden av far. 

Anonymkode: b4197...450

[AnonymBruker]

Jeg bodde sammen med en latsabb. Han kunne spille halve natten og sove halve dagen. Ikke stod han opp med ungene, latet seg hele dagen mens jeg stod opp, leverte ungene i barnehagen, jobbet, handlet og laget middag. Så badet jeg ungene og la de begge to selv. Så tok jeg nettene hvis noen av de våknet.

Jeg var nære ved å få sammenbrudd. Trodde seriøst jeg kom til å drepe mannen. Mannen var arbeidsledig og satt på rumpa. Prøvde å få han med meg ut dørene og dra til psykolog/par terapeut. Det hjalp ikke. 
 

Så fant jeg ut tilslutt at han hadde tatt opp lån i mitt navn og var utro. Det var kroken på døren. Så lykkelig jeg er alene 😊 jeg og ungene har det 10 ganger bedre uten han. Far har ungene kun annenhver helg. De helgene jobber jeg 😂 så aldri alenetid for meg, men jeg er mindre sliten nå enn den gangen. Og mye ryddigere hus 😍

Slipper nå å rydde etter latsekken 😂😂 

Anonymkode: 75cdc...944

[AnonymBruker]

En del menn synes småbarnsprrioden er vanskelig,  at det er lettere når barna blir større.jeg kan godt skjønne det etter å ha lest en del tråder her inne 

Anonymkode: 0f00f...3dc