Gå fra barnefar?

[AnonymBruker]

1 time siden, Brunello skrev:

Blir det skilsmisse må han ha de alene. Da er det bedre å ta litt mer ansvar .

Nei. Hvis han ikke vil kan han bare la være. 

Anonymkode: 55834...2d4

[Brunello]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Hvis han ikke vil kan han bare la være. 

Anonymkode: 55834...2d4

Da forutsetter du at han er noe mye mer enn en latsabb som ikke gidder. Mange menn kan være late, men de færreste gir faen i barna sine.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Brunello skrev:

Da forutsetter du at han er noe mye mer enn en latsabb som ikke gidder. Mange menn kan være late, men de færreste gir faen i barna sine.

Han vil nok ha samvær, men 50/50, som jeg svarte på, tviler jeg på at han gidder.

Anonymkode: 55834...2d4

[Brunello]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han vil nok ha samvær, men 50/50, som jeg svarte på, tviler jeg på at han gidder.

Anonymkode: 55834...2d4

Alt samvær blir jo å ha de alene, då det må åpne øynene hans at han risikerer det.

[AnonymBruker]

Mannen min jobber i forsvaret. Der kan du snakke om krevende og slitsom jobb. Det første han gjør når han kommer hjem fra øvelse, hvor han har løpt ute i skogen i 1 uke i strekk uten søvn og mat, er å stå opp med minstejenta på morgenen kl 0530. Fordi han har savnet henne og gleder seg til å være med henne, bare de to. Og han lar meg sove etter å ha vært alene med ungene.

 

Så ja, jeg er enig. Typen din er en lat, egoistisk pikk. 

Anonymkode: 6fee2...4f1

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mannen min jobber i forsvaret. Der kan du snakke om krevende og slitsom jobb. Det første han gjør når han kommer hjem fra øvelse, hvor han har løpt ute i skogen i 1 uke i strekk uten søvn og mat, er å stå opp med minstejenta på morgenen kl 0530. Fordi han har savnet henne og gleder seg til å være med henne, bare de to. Og han lar meg sove etter å ha vært alene med ungene.

 

Så ja, jeg er enig. Typen din er en lat, egoistisk pikk. 

Anonymkode: 6fee2...4f1

Herregud for en drømmemann! ❤️ 

Anonymkode: a097c...b00

[AnonymBruker]

Et forhold skal ikke være sånn at en gjør alt. Min mann og jeg deler alle byrder. Og det er fantastisk å ha en partner som jobber side ved side med meg. Du fortjener også det.

Du burde gå i familieterapi og la han vite at det blir skilsmisse om han ikke skjerper seg. 

Anonymkode: 44d62...4d4

[Gjest Vinglepetra]

Det må være utrolig frustrende å stå i det alene og samtidig holde maska ovenfor barna. Synes ikke noe om mannen din og måten han oppfører seg på. Men siden dere har barn sammen så anbefaler jeg at du gir parterapi en sjanse før du bestemmer deg for å gå ifra han. 
 

Jeg har en mann selv, vi har nylig blitt foreldre. Kan med hånd på hjerte si at han har tatt like mange våkenetter, bleieskift og mating som meg hittil. Og det er ikke noe jeg oppfordrer han til, han gjør det på eget initiativ fordi han VIL. 

[AnonymBruker]

Hvis han ikke har forstått noe enda, så vil han aldri forstå det. Her er det bare til å komme seg vekk fra han. Ideelt bestille flyttebil og be han pakke sakene sine.

Anonymkode: 9b1c7...fc7

[AnonymBruker]

Hvis du er fornøyd med å ha en egoistisk drittsekk som mann så hold ut, prøv parterapi, men det endrer aldri faktum at han har null sympati for deg og din hverdag. Hvis han virkelig elsker deg hvorfor godtar han at du slites ut og klager over egen søvn? Jeg skjønner at det er barn inni bildet her, men jeg får vondt av hvor liten verdi du gir deg selv. Kan man virkelig ikke forvente at en partner skal bry seg om ens vel og være? Ta del i familielivet og trø til når den andre partneren er sliten? Jeg kan ikke forstå hvordan du skal fortsette å ha ett kjærlig forhold til en mann som tydeligvis ikke er spesielt glad i deg? I hvert fall ikke når det ikke passer han. Hvis du ser for deg at du klarer det, synes jeg synd på deg, men forstår at det er vanskelig. Kanskje du skal forsøke terapi for deg selv og? Jeg synes han er pillråtten mot deg.

Anonymkode: c64ae...1aa

[Hmmmmmm]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo jeg har permisjon nå, men skal snart ut i jobb igjen. Han har ferie nå. Han gjorde meg gravid begge gangene hvis det er svar nok? Har ikke lurt han til å bli gravid med meg hvis det er dette du lurer på. Han er like ansvarlig for ungene som meg. Like mye pappa som jeg er mamma. 

Anonymkode: a097c...b00

Ok. Jeg skjønner hva du sier. Men så vet jeg også at det eksisterer forhold der den ene ikke er så gira på unger som den andre, gjerne da fedre. Det blir da en prinsipp sak for han at han ikke da skal gjøre «drittjobben» som venter.  Selv om det ikke er rettferdig. 
Var han sånn når eldstemann kom til? Eller er dette ny oppførsel? Er tanken hans at han skal hjelpe til mer når du er ferdig med perm? Noen mener bastant at de ikke kan hjelpe til med nattarbeid når de skal jobbe selv. 

[Gjest BethD]

Det er en ting som stikker seg ut i det du sier, som gjør at jeg tror at her er det ikke noe håp. Og jeg tenker du bør komme deg vekk fort som faen for barna dine og din egen lykke’s skyld! 
Og det er at du sier hver gang du prøver å snakke med han så kaller han deg stygge ting. 

Jeg lover deg. Livet som alenemor er ikke så dumt når livet som samboer med en jævla pikk er et helvete. Snakker av erfaring. 

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde aldri i livet trodd jeg kom til å bli en del av den statistikken. Men nå i det siste har jeg overveiet det. Vi har to barn på 6 mnd og 4 år. Jeg er så sliten at jeg begynner å kjenne at psyken tærer på meg. Det er lite til ikke noe søvn, og sånn har det egentlig vært de siste 4 årene. (og ja, vi er i fulle jobber begge to) Jeg ser bilde av meg selv fra før jeg fikk barn og ser hvor mye jeg har eldes på disse årene. Orker ikke trene eller være sosial mer. Føler jeg er inne i en boble. Jeg har forsøkt å holde ut pga barna. Det siste jeg vil er at de skal få to hjem og forholde seg til. Problemet er at han er egoistisk. Han hjelper ikke til. Han skal trene, han skal ha en sosialt liv og han takler ikke stå opp om natta med ungene. Det er alltid jeg som står opp om natta med eldste (han har våknet en del på natt opp igjennom) Nå ammer jeg også, og minste spiser ofte og mye på natt. minste er også våken om dagen, og jeg får ikke avlastning. Mannen klager ofte over hvor dårlig han har sovet fordi han hører at jeg ammer på natta! Ikke vil han sove på gjesterommet heller, for der er madrassen for dårlig. Nå er jeg forbanna over at han i det hele tatt har begynt å klage over nettene sine, når han egentlig bare burde være takknemlig som ALLTID får sove natten igjennom. Han klarer å lire av seg de styggeste ord mot meg hvis jeg prøver å fortelle han dette. Det er så respektløst, og jeg skjønner ikke hvordan jeg havet i denne situasjonen. Han er også lite på banen ellers,  og stort sett jeg som tar med barna på ting. Han tar aldri initiativ med dem. "stakkaren" har jo en så krevende og slitsom jobb. Vel.. vi jobber like mange timer, dagtid, og vi sitter begge på kontor med høyt stressnivå så vet ikke helt hvordan han klarer å måle opp sin jobb som mer slitsom/ viktig. 

Vi har det ellers bra sammen, men jeg orker ikke dette mer. Jeg er ikke meg selv lenger. Vil bare flytte fra han en periode, slik jeg jeg kan få noe avlastning noen dager, ikke minst få han på avstand. Så kan han prøve seg som far  uten min hjelp for en gangs skyld. Tror også dette hadde gjort meg til en bedre mor, om jeg fikk hentet meg inn. Ikke minst hadde mannen skjønt at han burde hjelpe til mer? Er dette egoistisk av meg? 

Anonymkode: a097c...b00

Kan du ikke jobbe redusert? 

Anonymkode: f8b8e...6eb

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan du ikke jobbe redusert? 

Anonymkode: f8b8e...6eb

Du tuller nå?

Anonymkode: 857a8...46e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du tuller nå?

Anonymkode: 857a8...46e

Nei overhodet ikke! Hvis det kan lette familiesituasjonen er det verdt det! Trist å lese at ts har en lat mann men er mye mulig at det blir bedre når ungene blir større. Det er verdt å prøve, hun må jo uansett ha barna mer enn halvparten av tiden hvis de går fra hverandre. 

Anonymkode: f8b8e...6eb

[Giggi]

Jeg hadde det slik da ungene var små. Avsluttet forholdet og selv om jeg fremdeles ikke sov og var sliten så var frustrasjonen over en lat og udugelig mann borte. Stemningen lettet og vi fikk det så mye bedre. Jeg hadde ikke mann og unger, jeg hadde en unge ekstra i voksen manns kropp. 

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei overhodet ikke! Hvis det kan lette familiesituasjonen er det verdt det! Trist å lese at ts har en lat mann men er mye mulig at det blir bedre når ungene blir større. Det er verdt å prøve, hun må jo uansett ha barna mer enn halvparten av tiden hvis de går fra hverandre. 

Anonymkode: f8b8e...6eb

Neineineineinei!!!!

Hvorfor skal hun ofre inntekt i tillegg, fordi mannen er en lat og uansvarlig guttunge? Ryker forholdet står hun med enda dårligere utgangspunkt.

Jeg kan slutte meg til de som forteller om hvor mye lettere det er å gjøre alt når man samtidig slipper å se på en latsabb som burde bidratt men ikke gjør det.

Anonymkode: 55834...2d4

[AnonymBruker]

Igjen, tusen takk for mye støtte og gode råd. Setter veldig stor pris på det! I dag snakket vi ordentlig ut utenfor kampens hete. Det føltes fint og vi landa diskusjonen. Han la seg flat og unnskyldte seg. Sa at han skulle ta ungene noen timer, så jeg kunne sove litt. Men for å være ærlig vet jeg ikke hvor mye han tok til seg av det jeg sa:P Har jo hatt denne samtalen før! Tror han bare ville bli venner igjen. Uansett nå er det ferie, og det er deilig at stemninga er god. Så da håper jeg bare det varer.. Livet ut

Anonymkode: a097c...b00

[MFO]

Vi har hatt det krevende siden vår minste ble født for 3 år siden. Hun sov ikke de første 9 mnd, og sov litt de første 2 årene(Sykdom). Det var mildt sagt tøft. Mannen min er ikke særlig god på å være våken om nettene, og jeg takler det rett og slett bedre. I stede for å kreve noe av han som var dødfødt og som skapte dårlig stemning, ble vi enig om å leve etter «Godfotteorien». Det betyr i praksis at laget fungerer best når folk gjør det man er gode på! Jeg tok det meste av nattevåken(han tok vår eldste når hun ble vekt av babygråt), men han sto opp hver morgen uten unntak med barna, tok det meste av husarbeidet og laget mat. Sånn kom vi oss gjennom den tøffeste tiden vi har hatt. Jeg tror faktisk vi elsker hverandre mer enn noen gang i dag.

Jeg sier ikke det funker for alle, men jeg tror oppriktig ikke alle er skapt for å stå gjennom alt. 

[Random]

Hvis du vil risikere at barna dine skal hate en av dere eller dere begge senere i livet så kjør på. Gjerne få barn med en til for å øke sjansene dine i å bli hatet av de barna du har nå.