.

[Silva Pluvialis]

.

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Jeg har ingen direkte erfaring med eksponeringsterapi, men tror det har begrenset virkning på traumebasert tvang. Hvis man vasker hendene sine intensivt døgnet rundt fordi hjernen fortsatt strever med et eller flere traumer hvor hendene er blitt uvanlig skitne og innsmurt i noe (vil ikke komme med forslag til hva for ikke å trigge noen), så tror jeg løsningen ligger i å snakke gjennom og behandle traumene i terapi, ikke i å tvinge noen til å være skitne på hendene i fire dager. Det ville overraske meg stort om det virker. Tvang som kommer av ren hjernekjemi, derimot, eller som er resultat av at man på et eller annet tidspunkt har hengt seg opp i noe (redd for innbrudd så sjekket låsen ofte og etterhvert enda oftere og igjen og igjen og deretter begynte å vri nøkkelen 20 ganger hver vei hver gang man sjekket og så begynte å måtte telle til 20 resten av dagen også og deretter monterte sikkerhetslenke som må tas av og på 20 ganger hver kveld og deretter hele dagen... - du skjønner hva jeg mener) - der tror jeg eksponeringterapi er virksomt. Men ved traumebasert tvang tor jeg det er lite hjelp i det før traumene er håndtert - og at det i verste fall kan virke retraumatiserende. 

Anonymkode: 12300...79d

[Silva Pluvialis]

 

 

Takk for svar ☺️

 

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Gjest Blondie65]

Her kan du lese litt om behandling av OCD.

Jeg tror ikke slike ekstremvarianter som at man blir tvunget til å gå med skitne hender i fire dager inngår. Det er vel mer noe ala at dersom man må sjekke at døren er låst veldig mange ganger, komfyren er slått av osv - så vil man for det første gå gjennom situasjonen og se at det ikke skjer noe galt fordi om en ikke sjekker en gang til samt at man lærer metoder for å berolige seg selv (jeg har sjekket, alt er OK).

Jeg er ingen ekspert på området, men jeg har sett flere dokumentarer om temaet.

[Silva Pluvialis]

8 minutter siden, Blondie65 skrev:

Her kan du lese litt om behandling av OCD.

Jeg tror ikke slike ekstremvarianter som at man blir tvunget til å gå med skitne hender i fire dager inngår. Det er vel mer noe ala at dersom man må sjekke at døren er låst veldig mange ganger, komfyren er slått av osv - så vil man for det første gå gjennom situasjonen og se at det ikke skjer noe galt fordi om en ikke sjekker en gang til samt at man lærer metoder for å berolige seg selv (jeg har sjekket, alt er OK).

Jeg er ingen ekspert på området, men jeg har sett flere dokumentarer om temaet.

Takk for svar 💕

Hvilke dokumentarer har du sett? Hvor kan man se dem?

 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Blondie65 skrev:

Her kan du lese litt om behandling av OCD.

Jeg tror ikke slike ekstremvarianter som at man blir tvunget til å gå med skitne hender i fire dager inngår. Det er vel mer noe ala at dersom man må sjekke at døren er låst veldig mange ganger, komfyren er slått av osv - så vil man for det første gå gjennom situasjonen og se at det ikke skjer noe galt fordi om en ikke sjekker en gang til samt at man lærer metoder for å berolige seg selv (jeg har sjekket, alt er OK).

Jeg er ingen ekspert på området, men jeg har sett flere dokumentarer om temaet.

Jeg er pårørende til en som var med på intensiv eksponeringsterapi mot traumebasert bakteriefobi/vasketrang. Det innebar blant mye annet å slikke ringen på et offentlig toalett (det ble ikke vasket først). Det skulle liksom være det ultimate beviset på at bakterier ikke er farlig, og jeg skal ærlig si at det ikke akkurat gjorde vedkommende bedre. Å tvinge noen som er blitt nedverdiget og gjort skitten, kalt skitten og følt seg skitten hele oppveksten til å stå på knær på gulvet på et offentlig toalett midt i oppbløtt dopapir og Gud vet hva for å slikke en skitten toalettring (noe det ikke finnes et menneske som ville godtatt å gjøre uten å allerede være dypt traumatisiert og livredd for straffen hvis man nektet) er faktisk ikke et hakk bedre enn traumene vedkommende opprinnelig gikk igjennom. 

Jeg sier ikke at all eksponeringsterapi foregår sånn, men noen arbeider på denne måten. Og jeg tror altså det er usedvanlig lite nyttig (for ikke å si direkte skadelig) for folk med traumer. I min pårørendes tilfelle har vi rundt brukt årevis på å plukke opp igjen bitene etter denne terapien. 

Anonymkode: 12300...79d

[Silva Pluvialis]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er pårørende til en som var med på intensiv eksponeringsterapi mot traumebasert bakteriefobi/vasketrang. Det innebar blant mye annet å slikke ringen på et offentlig toalett (det ble ikke vasket først). Det skulle liksom være det ultimate beviset på at bakterier ikke er farlig, og jeg skal ærlig si at det ikke akkurat gjorde vedkommende bedre. Å tvinge noen som er blitt nedverdiget og gjort skitten, kalt skitten og følt seg skitten hele oppveksten til å stå på knær på gulvet på et offentlig toalett midt i oppbløtt dopapir og Gud vet hva for å slikke en skitten toalettring (noe det ikke finnes et menneske som ville godtatt å gjøre uten å allerede være dypt traumatisiert og livredd for straffen hvis man nektet) er faktisk ikke et hakk bedre enn traumene vedkommende opprinnelig gikk igjennom. 

Jeg sier ikke at all eksponeringsterapi foregår sånn, men noen arbeider på denne måten. Og jeg tror altså det er usedvanlig lite nyttig (for ikke å si direkte skadelig) for folk med traumer. I min pårørendes tilfelle har vi rundt brukt årevis på å plukke opp igjen bitene etter denne terapien. 

Anonymkode: 12300...79d

Det der høres jo overhodet ikke etisk forsvarlig ut. Klaget hun på behandlingen i etterkant?

 

Endret 3. juli 2020 av Uatskillelig

[Gjest Blondie65]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er pårørende til en som var med på intensiv eksponeringsterapi mot traumebasert bakteriefobi/vasketrang. Det innebar blant mye annet å slikke ringen på et offentlig toalett (det ble ikke vasket først). Det skulle liksom være det ultimate beviset på at bakterier ikke er farlig, og jeg skal ærlig si at det ikke akkurat gjorde vedkommende bedre. Å tvinge noen som er blitt nedverdiget og gjort skitten, kalt skitten og følt seg skitten hele oppveksten til å stå på knær på gulvet på et offentlig toalett midt i oppbløtt dopapir og Gud vet hva for å slikke en skitten toalettring (noe det ikke finnes et menneske som ville godtatt å gjøre uten å allerede være dypt traumatisiert og livredd for straffen hvis man nektet) er faktisk ikke et hakk bedre enn traumene vedkommende opprinnelig gikk igjennom. 

Jeg sier ikke at all eksponeringsterapi foregår sånn, men noen arbeider på denne måten. Og jeg tror altså det er usedvanlig lite nyttig (for ikke å si direkte skadelig) for folk med traumer. I min pårørendes tilfelle har vi rundt brukt årevis på å plukke opp igjen bitene etter denne terapien. 

Anonymkode: 12300...79d

Dette er jeg helt enig i. Det der er jo rett og slett evneveikt.

[AnonymBruker]

Jeg tror henvisende psykolog bør gjøre vurderingen. Tvang kan være så mangt, du har selv vært inne på det traumerelaterte. Tvang kan fungere som psykologisk forsvar mot fullstendig fragmentering og psykose. Tvang kan være isolerte symptomer som andre tvangslidelser. Det er ingen her som kan vurdere dette for deg. Det er mange hensyn å ta. 

Anonymkode: c3eec...b65

[Gjest Blondie65]

Ungdom i England på BBC

Det var også en annen serie på norsk, men den finner jeg ikke igjen.

[Silva Pluvialis]

.

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Silva Pluvialis]

1 minutt siden, Blondie65 skrev:

Ungdom i England på BBC

Det var også en annen serie på norsk, men den finner jeg ikke igjen.

Tusen takk☺️👍

[Gjest Blondie65]

Og så vil jeg gjerne understreke at eksponeringsterapi verken er en mirakelkur eller at det virker for alle.

Det er også viktig at behandleren har respekt for pasienten - det har man ikke når man tvinger noen til å gjøre noe de ikke vil. I den britiske serien jeg henviser til oppfordres de - men det er lov å trekke seg. Poenget er jo at man skal selv mestre utfordringen - ikke bli tvunget.

[Silva Pluvialis]

 

 

.

 

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

1 time siden, Uatskillelig skrev:

Det der høres jo overhodet ikke etisk forsvarlig ut. Klaget hun på behandlingen i etterkant?

 

Ja. Hen kom ingen vei, det var ingenting ved behandlingen som ble sett på som uforsvarlig. 

Anonymkode: 12300...79d

[Silva Pluvialis]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Hen kom ingen vei, det var ingenting ved behandlingen som ble sett på som uforsvarlig. 

Anonymkode: 12300...79d

Til og med en helt frisk person, uten OCD, ville nektet å slikke en skitten toalettring. Graverende behandling!
 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er pårørende til en som var med på intensiv eksponeringsterapi mot traumebasert bakteriefobi/vasketrang. Det innebar blant mye annet å slikke ringen på et offentlig toalett (det ble ikke vasket først). Det skulle liksom være det ultimate beviset på at bakterier ikke er farlig, og jeg skal ærlig si at det ikke akkurat gjorde vedkommende bedre. Å tvinge noen som er blitt nedverdiget og gjort skitten, kalt skitten og følt seg skitten hele oppveksten til å stå på knær på gulvet på et offentlig toalett midt i oppbløtt dopapir og Gud vet hva for å slikke en skitten toalettring (noe det ikke finnes et menneske som ville godtatt å gjøre uten å allerede være dypt traumatisiert og livredd for straffen hvis man nektet) er faktisk ikke et hakk bedre enn traumene vedkommende opprinnelig gikk igjennom. 

Jeg sier ikke at all eksponeringsterapi foregår sånn, men noen arbeider på denne måten. Og jeg tror altså det er usedvanlig lite nyttig (for ikke å si direkte skadelig) for folk med traumer. I min pårørendes tilfelle har vi rundt brukt årevis på å plukke opp igjen bitene etter denne terapien. 

Anonymkode: 12300...79d

Kjenner også noen som har vært med på et slikt intensivt program. Det er vondt å se hvor mye verre vedkommende ble etter dette. Jeg har aldri fått vite detaljer, men om han måtte gjøre akkurat dette så vil jeg anta at en slik krenkelse ville vært veldig ødeleggende. 

Dette du beskriver burde meldes inn til helsetilsynet.

Anonymkode: 43f03...384

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner også noen som har vært med på et slikt intensivt program. Det er vondt å se hvor mye verre vedkommende ble etter dette. Jeg har aldri fått vite detaljer, men om han måtte gjøre akkurat dette så vil jeg anta at en slik krenkelse ville vært veldig ødeleggende. 

Dette du beskriver burde meldes inn til helsetilsynet.

Anonymkode: 43f03...384

Det ble det, men de mente det ikke var skjedd noe feil. 

Anonymkode: 12300...79d

[Gjest snødråpe]

Om poenget er å eksponere på en ekstrem måte vitner det om manglende innsikt i den menneskelige psyke. Hadde den slags fungert hadde vi ikke hatt OCD og lingnende, for det er sånn mennesker har alltid hatt lyst at den type problemer skal fungere og har alltid tvunget mennesker med den type problem til å gjøre. 

Jeg har hørt at det finnes lynprogram for angst som er en ny type terapi og det kan jeg heller tro på. Men om opplegget fungerer slik som over, så har det null troverdighet i mine øyne. Manglende innsikt kan aldri kurere og jeg hadde takket nei

[Gjest Blondie65]

Altså:

Eksponeringsterapi handler om mestring. Dvs. at den som har angst eller OCD eller en kombinasjon, kan gjennom eksponering forstå at det de frykter ikke skjer selv om de eksponeres for det de frykter. Dvs. at de mestrer situasjonen og gjennom mestringen gir angsten mindre makt.

I den BBC dokumentaren jeg viste til er den ene gutten ute av stand til å drikke vann fra annet enn en flaske som har vært forseglet. Har han satt fra seg flasken etter å ha drukket av den er den "skitten". Det var to ting han ble bedt om - det ene var å drikke fra en ikke-forseglet flaske. Når "verdens ende" eller hva det enn var han trodde skulle skje, ikke skjedde, ja da ble han spurt om han ville drikke fra en flaske som noen andre hadde drukket av. Merk "spurt om", ikke tvunget og ikke latterliggjort. Det gikk bra med han.

En av de andre fikk et angstanfall og måtte forlate turbussen - jeg husker ikke nå hva som var grunnen. De stoppet og lot han gå ut samtidig som de skjermet han, og så snakket de om episoden etterpå. Det fine her er at uansett hva det var de skulle eksponeres for så var det snakk om frivillig - og hvis de ikke fikk det til eller trakk seg så var det ros for å forsøke, og ingen form for press.

Det er slik man bygger tillit. "Militære metoder" i form av "helvetesuke" lignende metoder med meningsløs eksponering av det ekstreme slaget burde være anmeldt og forbudt. Man kan ikke skremme folk ut av angst og OCD.

I tillegg til at serien viser hvordan disse ungdommene fikk hjelp, er det også god informasjon for oss som ikke har slike problemer i dette. Det øker forståelsen vår. 

Synd at jeg ikke greier å finne den norske serien - den var også veldig fint innrettet. Her lærte de også at sjekketrang (*låse-opp-låse-igjen - gjenta fra * i et bestemt antall ganger - det samme med komfyrbrytere) også kan kontrolleres ved at man sier til seg selv "nå har jeg låst døren", "nå har jeg sjekket komfyren" - da kontrollerer en dette gjennom rutiner fremfor at en gjentar sjekken.