Han ble sammen med min bestevenninne

[AnonymBruker]

Jeg var svært ung, han tok jomfrudommen min og innerst inne var jeg vel betatt og svært ensom samtidig. Ble åpenbart brukt for sex, ukentlig, i over 3 år. Var såkalt "fuckfriends". Så ble han sammen med min eneste bestevenninne bak ryggen min, mens han lå med meg. Dette er flere år siden, men jeg skammer meg over dette fortsatt for at jeg lot meg bli brukt og jeg føler meg så lite verdt. Jeg var jo ikke dum, jeg skjønte at han ikke likte meg. Han var også utrolig slem mot slutten og kalte meg mye stygt. Jeg sitter her og gråter nå fordi jeg ser at de er forlovet nå og jeg har aldri hatt kjæreste og føler meg mislykket. Hun er penere enn meg, smartere, jeg sammenligner meg fortsatt med henne. Sviket fra henne er det vondeste fordi det verste er at jeg satt hjemme hos henne og fortalte hvor fortvilet jeg var over situasjonen den gangen for flere år siden. Hun lyttet på alt samtidig som hun sikkert lo inni seg siden hun lå med ham uten at jeg visste.
Vi er alle voksne nå og jeg har ikke sett eller snakket med noen av de, og skjønner ikke hvorfor jeg ikke greier å legge dette bak meg.
Jeg tror jeg er traumatisert, for jeg stoler ikke på noen menn jeg dater og forventer at de skal bli utro mot meg.
Stoler heller ikke på venninnene mine. Hvordan skal jeg komme over dette? 

Anonymkode: b5f41...97f

[Cinnamondiva]

Vel, for det første synes jeg at de skal skamme seg. Og du skal ikke sammenligne deg med henne overhodet. Bare vær deg selv og kanskje prate med en psykolog om det. Skjønner godt AT det er vanskelig å stole på folk. Men tenk positivt så får du ekte venner og en ekte kjæreste. Du fortjener det beste. Husk det. Du er like verdifull som alle andre😇😇

[AnonymBruker]

Du trenger ikke skamme deg. Og hun der bestevenninna, det er hun som er forlova med en fyr som knuller venninne hennes samtidig som henne og så har hun ikke mer skamvett enn at hun blir hos han.🙄 Vær glad du slapp unna heller.

Anonymkode: b20a7...0e5

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det samme, omtrent ordrett. Det har så godt som ødelagt meg, og jeg klarer ikke å involvere meg med menn igjen selv om dette er flere år siden. Jeg går fortsatt til psykolog for å forsone meg med og komme over sviket, men det virker helt håpløst.

Det eneste som redder meg fra å bukke helt under, er at jeg nå har blokkert dem begge og alle vennene deres i alle sosiale medier. Jeg trenger IKKE å se hvor fint de har det, og nå som jeg ikke piner meg selv med å stalke dem på nett, så merker jeg at det er litt enklere å glemme dem innimellom. Jeg har forsøkt ALT annet, men dette er det eneste som har hatt en viss effekt.

Klem til deg fra en som vet hvordan du har det. ❤️

Anonymkode: 44ada...cdf

[AnonymBruker]

Takk for fine svar. Og du som har opplevd det samme, takk for at du deler. Jeg følger ingen av de, men tok å blokkerte de nå uansett så jeg slipper å risikere å se noe igjen. Da jeg hørte om forlovelsen følte jeg meg som tidenes klovn. Er fint å høre noen i samme situasjon ❤️ 

Anonymkode: b5f41...97f

[MarieLo]

Du må tilgi dem.

Så kan du legge det bak deg.

[AnonymBruker]

42 minutter siden, MarieLo skrev:

Du må tilgi dem.

Så kan du legge det bak deg.

Nei, det er ikke alt som må tilgis. Jeg har ikke noe å gjøre med noen av dem i dag og er glad for det.

Anonymkode: b5f41...97f

[AnonymBruker]

Dessuten - tilgivelse er for folk som har unnskyldt seg. 

Anonymkode: b5f41...97f

[MarieLo]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er ikke alt som må tilgis. Jeg har ikke noe å gjøre med noen av dem i dag og er glad for det.

Anonymkode: b5f41...97f

Jo, alt bør tilgis. Man tilgir for sin egen del. Slik at man slipper å bære rundt på negativitet som er skapt av andre.

Det er de som er ansvarlige for sitt eget verk, uavhengig om du tilgir eller ikke, de vil ikke klare å la det gå før de har tilgitt seg selv. Og når de forstår hva de har gjort, så vil de nok si unnskyld og beklage, men de vet ikke bedre før det.

Å være bitter og bære nag er som å drikke gift og håpe andre tar skade av det.

Men det er ingen grunn for at du trenger å være bitter og sur. Du kan leve livet ditt videre. Du kan bli lykkelig igjen. Du fortjener det.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, MarieLo skrev:

Jo, alt bør tilgis. Man tilgir for sin egen del. Slik at man slipper å bære rundt på negativitet som er skapt av andre.

Det er de som er ansvarlige for sitt eget verk, uavhengig om du tilgir eller ikke, de vil ikke klare å la det gå før de har tilgitt seg selv. Og når de forstår hva de har gjort, så vil de nok si unnskyld og beklage, men de vet ikke bedre før det.

Å være bitter og bære nag er som å drikke gift og håpe andre tar skade av det.

Men det er ingen grunn for at du trenger å være bitter og sur. Du kan leve livet ditt videre. Du kan bli lykkelig igjen. Du fortjener det.

Jeg er ikke "bitter og sur". Jeg er traumatisert.

Og jeg tror du har misforstått hva tilgivelse er, for man tilgir ikke folk som ikke ber om unnskyldning og ikke viser anger. 

Anonymkode: b5f41...97f

[MarieLo]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke "bitter og sur". Jeg er traumatisert.

Og jeg tror du har misforstått hva tilgivelse er, for man tilgir ikke folk som ikke ber om unnskyldning og ikke viser anger. 

Anonymkode: b5f41...97f

Er kanskje sant det, at du ikke er bitter og sur nå, men det vil du bli hvis du ikke tilgir og legger det fra deg.

Og jo, da tilgir man dem for å ikke vite bedre.

Jeg tror ikke du helt har forstått hva tilgivelse er jeg, og hvilken magisk effekt det har. Det er ikke bare noe du gir til andre, det er noe du gjør for deg selv og.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, MarieLo skrev:

Er kanskje sant det, at du ikke er bitter og sur nå, men det vil du bli hvis du ikke tilgir og legger det fra deg.

Og jo, da tilgir man dem for å ikke vite bedre.

Jeg tror ikke du helt har forstått hva tilgivelse er jeg, og hvilken magisk effekt det har. Det er ikke bare noe du gir til andre, det er noe du gjør for deg selv og.

Jeg vil gjerne legge diskusjonen død nå, vi har forskjellig synspunkt og jeg ville bare lette ut litt frustrasjon og høre fra andre i lignende situasjon noe som jeg har fått. Ingen behov for å diskutere tilgivelse eller andre religiøse greier....

Anonymkode: b5f41...97f

[MarieLo]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil gjerne legge diskusjonen død nå, vi har forskjellig synspunkt og jeg ville bare lette ut litt frustrasjon og høre fra andre i lignende situasjon noe som jeg har fått. Ingen behov for å diskutere tilgivelse eller andre religiøse greier....

Anonymkode: b5f41...97f

Tilgivelse er ikke religiøse greier. Hva har samfunnet gjort med deg?

Du vil aldri heale fra traumene dine hvis du ikke tilgir, du vil gå rundt med dem som åpne sår og se verden gjennom øyne fulle av smerte og traumer, fordi du ikke har lyst å legge det bak deg.

Men det er greit det, du har en fri vilje til å gjøre som du vil, og hvis du ikke vil snakke om dette, så vil ikke jeg heller.

[Cinnamondiva]

Det kan også hjelpe å be til Gud om du tror på han. Legg alt av dine vonde minner i hendene til Gud. Og så kan du bli mer skeptisk til hvem du slipper til i livet ditt😇

[AnonymBruker]

Åh, kjære deg! Du har min sympati! 

Hvis du ikke har noen nære å snakke med, så oppsøk psykolog du kan snakke med og sortere dette. Du trenger å lufte ut! Det er ingen svakhet å måtte bearbeide noe traumatisk med profesjonell hjelp. 

Reagerer også på svar du får ovenfor med forslag om å tilgi ute å utdype hvordan man skal skal klare dette. Lite hjelpsomt!

Anonymkode: b2bd5...3ce

[MarieLo]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Åh, kjære deg! Du har min sympati! 

Hvis du ikke har noen nære å snakke med, så oppsøk psykolog du kan snakke med og sortere dette. Du trenger å lufte ut! Det er ingen svakhet å måtte bearbeide noe traumatisk med profesjonell hjelp. 

Reagerer også på svar du får ovenfor med forslag om å tilgi ute å utdype hvordan man skal skal klare dette. Lite hjelpsomt!

Anonymkode: b2bd5...3ce

Vil du snakke om tilgivelse?

Man tilgir først og fremst for sin egen del. Da bryter man sirkelen av karma. Og kan legge traumene fra seg.

Og hvis noen behandler en urett, så er det de som gjør noe negativt. Det er de som skaper dårlig karma. Og hvorfor gjør de det vanligvis? Fordi de har traumer selv og viderefører problemene i stedet for å heale seg selv. Ved å tilgi. 

Eller forstår man kanskje ikke hvorfor de gjør som de gjør? Da kan man tilgi og vite at det er en grunn for at det skjedde, og at en vil forstå den senere. Og hvis det var noe negativt, så er de ansvarlige og vil de måtte kjenne på det.

Det vil alle som sårer andre, de vil få kjenne på alt selv også, det er en del av healingen. Derfor gråter man når man healer.

Men det er ikke alle som klarer eller ønsker å heale mens de lever, så de vil ikke heale før de er død og får sett alt fra et annet perspektiv. Det blir de tvunget til det da, før de kan reinkarnere igjen.

Og man kan tenke at alle går gjennom denne prosessen og se for seg hvordan en person er etter de har healet seg helt. Og sende sin kjærlighet til den. Og tilgi de for at de ikke vet bedre nå. De famler rundt i mørket og reagerer bare, og gjør det verre for seg selv på sikt.

Det er egentlig synd på dem, fordi de lever med så lite kjærlighet i seg.

Det som og er viktig, er å være i stand til å tilgi seg selv. Ha den samme kjærligheten en har for andre for seg selv også. Gi seg selv blanke ark og en ny start, fordi en har lært og vet at en kan gjøre det bedre.

Og ikke dømme noen for hvordan de var før de lærte noe viktig, og det gjelder seg selv også.

[AnonymBruker]

Ting som starter på den måten, mellom mennesker som er i stand til det de gjorde, er sjelden så flott som de vil ha det til å se ut som på sosiale medier. Men kanskje er de så like kjipe at det varer, hvem vet. Det viktigste er jo at du har fått gaven av å vite hvem de egentlig er før du brukte mer tid på dem.

Ikke tilgi noe som helst, bruk tiden på å virkelig skjønne inni deg at du _er_ bedre. Og bli sint, ikke lei deg!

Du får ikke din verdi fra hva andre synes, mener eller er i stand til å gjøre mot deg. Du ER bedre enn dem. Om du føler at du har få venner, så er det fordi du har vært uheldig og ikke møtt de rette menneskene som du har kjemi med og som ser din verdi. Sånn er det for mange av oss, de færreste har mer enn maks ti nære venner, skal litt flaks og arbeid til for å finne dem. Ikke la det definere din egenverdi om du har funnet dem enda eller ikke.

De der to som du har vært borti er det uansett bra at du er kvitt. Og husk, folk forandrer seg ikke så mye, de vil fortsette å gjøre det samme mot andre som de har gjort mot deg, og det kommer til å koste. 

Det er bare så viktig at du skjønner at det at de var i stand til å gjøre det de gjorde IKKE handler om deg, men om dem! 

Anonymkode: a45c2...9f9

[AnonymBruker]

De fortjener hverandre, kjipingene. Ikke ofre dem en tanke.

Anonymkode: 1c6a4...e0b

[AnonymBruker]

Fascinerende å lese at dere faktisk gir TS omsorg i stedet for å be henne slutte å synes så synd på seg selv.

Kort oppsummert

- Hun var FF med en gutt i 3 år i ung alder(16-19 år?)

- Hun var betatt av denne gutten (fortalte hun det til han?)

- FF avsluttet det med TS

- Hun betror seg til sin venninne

- FF ble sammen med venninnen

- Redd for at at alle menn skal være utro

- Venninner tør hun ikke lenger ha

- TS er nå en voksen kvinne, men klarer ikke gi slipp på dette

- TS hevder hun er traumatisert

Først av alt, Fuckfriends betyr at man ikke er kjærester. Det foreligger ikke noe ansvar ovenfor sin FF annet enn det som avtales mellom de. TS har hatt 3 år på seg til å avslutte forholdet med sin FF, eller si til FFen at hun er betatt av han og ønsker noe mer. Det er tydelig at TS bærer nag over sin FF at det ikke ble noe mer. 

Kjipt at FFen ble sammen med venninna, og det er kipt at venninna ikke var åpen og ærlig med venninna si. Men vet du hva TS, dette skjer hver eneste dag i det ganske land, spesielt i ung alder, men også blant de voksne. 

Du er nå en voksen person, at du benytter ord som traumatisert av hendelser som skjer hver dag, og som stort sett "alle"  vokser fra seg gjør at jeg mistenker at du har en bagasje som du ikke er åpen om i innlegget ditt.

Det er trist å lese at du utvanner begrepet traumatisert, det er en alvorlig lidelse som ikke skal tulles med. Akkurat slik du gjør nå.

TS, nå må du også bli voksen og slutte å legge skylda på en enkelthendelse i tenårene for at du er slik du er nå. Det må du ta innover deg. Ingen blir traumatisert og ødelagt i sjela over at venninna blir sammen med FFen.  

 

Anonymkode: b722e...a1a

[liljene]

Du skrev at du var ensom, at du visste han ikke likte deg og dere var FF. I tillegg betror du deg til ei venninne om dette vanskelige, som svikter deg ved å bli sammen med ham. 
 

Jeg har også blitt avvist og ikke vært god nok. Vokste opp i et dysfunksjonelt hjem så jeg ikke klarte å stole på mine følelser, som det høres ut at du også har gjort, siden du hadde sex ukentlig selv om du visste det var feil for deg. 
 

Du kan gjøre dette på mange måter for å få en avslutning. For du trenger å gi slipp og gå videre. 

Her er noen metoder

1. Skriv ned alt og brenn brevet

2. Snakk med noen hvor du later som de er de personene og få ut alt

1 og 2 er terapeuters oppskrifter. 
Min egen. Har tatt meg et bad i sjøen som en slags renselse etter terapi.