Har du lest journalen din hos dps?

[AnonymBruker]

En må jo ha en grunn til å ønske å lese den, et mål med det. 
En journal er et arbeidsverktøy for behandler, og dere som har vært hos psykolog har jo hatt problemer som gjør at dere har trengt hjelp. Det kan være tøft å lese gjennom hvor vondt man har hatt det. 
men må tenke på hva en får ut av det, og hvordan det kan hjelpe en videre. 

Anonymkode: 129c5...238

[AnonymBruker]

13 timer siden, Uatskillelig skrev:

Jeg har lest det meste. For min del er det viktig å se hvilke vurderinger de har gjort og hvordan de har forstått meg. Å lese journalen er litt blandet. Noe er svært trist. Noe er triggende. Noe er interessant. Noe er skrevet litt ufyselig. Noe er direkte feil (ikke vurderinger, men faktafeil). Noe er morsomt. Noe er skamfullt. Veldig blandede følelser, men vil si man bør være klar over egne triggere før man gjør det, ellers kan man få svært sterke reaksjoner. 
 

Du vet sikkert dette, men; du kan få rettet eller slettet opplysninger i journalen din. 

Slike faktafeil kan oppleves som utrolig belastende. Dersom du på et senere tidspunkt skulle trenge akutt psykiatrisk hjelp, orienterer de seg ofte om hva som står i journalen din. Hvis det er alvorlige faktafeil i journalen fra DPS, kan det påvirke hjelpeapparatets forutsetning til å ivareta deg. Journalen kan dessuten brukes som dokumentasjon i en politietterforskning eller ved en søknad om erstatning. Da er det dumt hvis det er faktafeil i journalen - dersom det fremstår som om det er store avvik i måten man beskriver en hendelse på, kan det gjøre at man oppfattes som mindre troverdig. 

Jeg tror at psykologer ofte tenker at journalen er et arbeidsverktøy for dem selv, og ikke tenker på hvilke implikasjoner det kan ha for pasienten dersom innholdet er feil eller misvisende. Noen ganger kan det sikkert være vanskelig å forstå hva pasienten forsøker å kommunisere. Men da tenker jeg at psykologen har ansvar for å få klarhet i at man har oppfattet hva saken dreier seg om.

Har selv bedt om retting av slike faktafeil, til tross for at jeg tror at jeg aldri vil bli akuttinnlagt, politianmelde noe eller søke om noen erstatning. Men jeg oppfattet noen av faktafeilene som belastende for meg. De øvrige faktafeilene i journalen er ikke så vesentlige, så de lot jeg bli stående.

Men dersom det er mange faktafeil i en slik journal, tenker jeg at det tyder på dårlig kommunikasjon mellom psykolog og pasient. Man kan bli sittende igjen med følelsen av at man har delt veldig personlige og tunge ting med en person som ikke forstår eller hører etter. I mitt tilfelle var psykologen helt super, men det ble misforståelser likevel.

Anonymkode: afa3a...9a6

[AnonymBruker]

På 18.6.2020 den 22.53, AnonymBruker skrev:

Hva slags diagnose har du som får lov å gå i behandling på DPS i hele 8år? Er det borderline det er snakk om?

Anonymkode: c70f9...57d

Jeg har gått på dps i Oslo i 6år pga ptsd og depresjon. Har ikke hørt noe om å avslutte enda hvertfall. 

Anonymkode: adb8a...c41

[AnonymBruker]

På 18.6.2020 den 22.53, AnonymBruker skrev:

Hva slags diagnose har du som får lov å gå i behandling på DPS i hele 8år? Er det borderline det er snakk om?

Anonymkode: c70f9...57d

Ikke meg du spør, men jeg har bipolar lidelse og ptsd og gått i behandling i ca like mange år med bare noen korte opphold. 

Anonymkode: 5899f...1ae

[AnonymBruker]

Et spørsmål til dere som har lest journalen deres: Sto det diagnoser der som du ikke har fått høre? At en behandler har konkludert med en diagnose, uten å si det rett ut til deg?

Anonymkode: a4edd...454

[AnonymBruker]

Som sykepleier kan jeg svare, og det kan nok oppleves litt upersonlig, dette er jo observatørenes oppfatning og opplevelse av deg på bakgrunn av hans kunnskap. Dersom klærne en time er annerledes dokumenteres gjerne det, om du for eksempel bruker å dusje, men du helt tydelig ikke har gjort det så dokumenteres det, det skal jo ikke være med noen nedlatende tone, men det er jo viktige observasjoner som kan si noe om din tilstand da, og det er ikke sånn at de ser ned på deg av den grunn, men om man leser om seg selv så blir det veldig personlig, og kan jo kanskje da oppleves noe krenkende, så om du ikke har en veldig god grunn, så ville jeg for min egen del latt være.

Anonymkode: a8e2e...59a

[Silva Pluvialis]

.

 

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du har lyst til å lese, og synes det er veldig bra at du har tatt det opp med den nåværende psykologen din. Hvis du ender med å lese journalen, så tenker jeg det er lurt å understreke de tingene du stusser over, finner krenkende eller annet, og ta opp med din nåværende psykolog. Kanskje det kan være nyttig. Viktige faktafeil bør rettes, og det må tas opp med de som har skrevet journalen.  
 

Det er viktig å huske at psykologer og psykiatere (og annet helsepersonell) har krav og retningslinjer de skal leve opp til når det gjelder dokumentasjon, altså journalen. Det er masse ting som MÅ beskrives, fysisk og psykisk fremtoning, for eksempel. Kontakten. Stemningsleiet. Forandringer i disse fra gang til gang. Historikk, bakgrunn etc. De skal notere relevant info, og dokumentere mere eller mindre alle symptomer, samt redegjøre for hvorfor de er eller ikke er tegn på en spesifikk lidelse. Hvis en pasient f.eks. lider av OCD, hvor tvangstankene går på at hun blir overvåket via webcam på pc’en, så må behandleren beskrive dette, og beskrive hvorvidt det er tegn på vrangforestillinger/psykose. Eller hvis en pasient nevner tanker om å dø, så er behandleren tvunget til å dokumentere at han/hun har undersøkt selvmordsfare.  Dette bl.a. for å «argumentere» for de diagnostiske vurderingene han eller hun gjør. Det kan derfor stå mange ting i en journal som kan virke litt rare.
 

Det er også fort gjort å få noen faktafeil - f.eks. hvor lenge et spesifikt symptom blant mange andre symptomer har pågått, hvor mange søsken pasienten har, nøyaktig tidspunkt for foreldrenes skilsmisse etc. Hvis det er info som er relevant for problematikken, så er det mindre sannsynlig at det blir feil. Det kan også skje at man er uenig om hvordan det pasienten sier og gjør bør oppfattes. Hvis en pasient f.eks. mener at han er fryktelig stygg, og behandleren (som må anses som relativt objektiv) er helt uenig, så vil pasienten jo ikke føle sig forstått hvis det står i journalen at pasienten har et utseende i samsvar med  skjønnhetsidealet. 
 

Summa summarum - man burde tenke seg om nøye før man leser, og MENS man leser.

Anonymkode: b09e6...e31