Svigerdatter til besvær!

[Gjest WhisperingWind]

Jeg sliter litt med å tro at dette innlegget er seriøst... 

Men jeg får "Alle Elsker Raymond" følelse med en super innvaderende svigermor som kommer som det passer henne og i tillegg prøver å belære er voksent menneske. 

Jeg har bare en unge og som de fleste førstegangsmødre, null erfaring med barn. 

Men jeg hadde allikevel en klar formening om hvordan jeg ønsket å oppdra han. Og hadde jeg spørsmål om noe så stilte jeg dem. Men jeg var utrolig sikker i min rolle som mor og hadde ikke behov for noe særlig veiledning og iallefall ikke en som prøvde å belære meg. 

Du virker eiesyk, dominerende, krevende og innvaderende. 

At dere er besteforeldre gir dere ikke noe rettigheter ovenfor barnet. Og om dere kommer uanmeldt så skjønner jeg at dere blir møtt med en kald skulder. Jeg hadde ikke orket det da jeg er ganske privat av meg. Livet og hverdagsklemmen er travelt og min jobb er min familie og mitt barn. 

Det er flott med involverte besteforeldre, men det skal være på mine premisser. 

Og hadde svigers vært som deg hadde jeg nok krevd å flytte bort fra dere. 

Hadde dere derimot respektert grenser, tatt litt avstand og vært det dere skal: besteforeldre som ønsker å tilbringe tid med barnebarnet, ikke renne ned dørene og attpåtil prøve å belære meg om min jobb som mor, så hadde dere nok fått deltatt mye mer i livet vårt. 

 

Endret 7. juni 2020 av WhisperingWind

[Huset]

På den ene siden er du kritisk til alt hun gjør (påpeker hennes bruk av halvfabrikata osv), på den andre siden fremmer du dine egne egenskaper (matlaging, barnevant osv) og sier du kommer med råd som hun bør ta. Du mener altså på nokså arrogant vis at hun skal gjøre ting på din måte. Bare dette ville for meg vært nok, og en grunn til å redusere kontakten med svigermoren min. 

Men i tillegg til dette, presterer dere å renne ned dørene i så stor grad at sønnen deres til slutt må sette ned foten slik at hun skal få fred fra disse plutselige invasjonene av privatsfæren sin (av en kritisk svigermor!). Dere forstår ikke engang at DERE er problemet. Min første tanke her var: tipper hun allerede har kikket på boligannonser for å komme seg bort fra dere... 

Konklusjon og løsning: Du er too much, og dere har tråkket i salaten. Du må kjenne din plass, og det innebærer blant annet fra å avstå fra å gi råd hun ikke har bedt om, og å spørre om det passer før dere kommer på besøk. Vær litt ydmyk. Aldri belær henne, men vis heller interesse for henne og hennes måte å gjøre ting på. Kanskje er det du selv som til slutt vil lære noe av henne. 

Du kan feks invitere henne til en prat, spør hordan hun føler ting har vært og hvordan hun vil ha det, og innrett deg deretter. Beklag om hun sier dere har vært for mye. Det er hennes barn, og du kan kun få innpass dersom du ikke fortsetter å tråkke henne på tærne. Håpet ditt nå bør være at det ikke er for sent. 

Og til slutt: Ikke vær en kvinne som snakker ned andre kvinner. Hun var god nok for din sønn.

[Perelandra]

Tråden er ryddet for diskusjon med seg selv.

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

Som nevnt flere ganger over her, så tenker jeg at daglig besøk er i overkant. 
Alle har selvsagt forskjellige meninger om dette, men husk at de er i en krevende tid med mye nytt og skal tilpasse seg den nye situasjonen. Man trenger også mye fred og hvile. Da tenker jeg det er greit å gjøre avtaler på forhånd og kanskje begrense seg til et par ganger i uken..

Det er hyggelig med besøk, men man må også kjenne sin besøkstid

Anonymkode: f76ff...bbc

[AnonymBruker]

Godt mulig at dette er et troll. Eller at det er svigerdatter som skriver. 

Men: Det finnes slike svigermonstere der ute. Jeg kjenner en som er minst like ille som dette. Heldigvis ikke min egen svigermor, men min søsters. Svigermonsteret hennes er nærmest helt lik det som står i HI. Om ikke enda verre. 

Anonymkode: 9ed4b...ab4

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Godt mulig at dette er et troll. Eller at det er svigerdatter som skriver. 

Men: Det finnes slike svigermonstere der ute. Jeg kjenner en som er minst like ille som dette. Heldigvis ikke min egen svigermor, men min søsters. Svigermonsteret hennes er nærmest helt lik det som står i HI. Om ikke enda verre. 

Anonymkode: 9ed4b...ab4

Synd egentlig, hadde jo vært interessant å høre fra og diskutere med et svigermonster en gang, ikke bare svigerdøtrene.

Anonymkode: 6b194...874

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Synd egentlig, hadde jo vært interessant å høre fra og diskutere med et svigermonster en gang, ikke bare svigerdøtrene.

Anonymkode: 6b194...874

Er det ikke det vi gjør i denne tråden da, så fremt den er reell?

Anonymkode: 7c544...6c5

[Gjest Kvinne487]

Du høres ut som et skikkelig svigermonster! Såklart kan du ikke renne ned dørene deres hver eneste dag!!! Og hvem bryr seg om hvordan hun lager maten??? Skjerp deg!

[AnonymBruker]

Kunne skrevet masse her, men orker ikke.. 

dette er troll!

er du ikke troll, så rygg unna!! 

Anonymkode: 12e71...3d1

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er hverken et troll eller tonedøv. Jeg lufter min frustrasjon, og hadde håpet noen kom med tips til hvordan jeg kan få ta del i mitt barnebarns liv.

Anonymkode: e472e...ae8

La de få ro, følg deres ønsker og håp på det beste. Hadde det vært meg hadde jeg blitt veldig reservert. Har selv to barn og de har kun sovet borte en håndfull ganger, og aldri før de var 1 år. Du hadde dessverre trukket den korteste tråden når det gjaldt samvær. 

Anonymkode: cea05...2cc

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Er det ikke det vi gjør i denne tråden da, så fremt den er reell?

Anonymkode: 7c544...6c5

Tja, virker jo som at det er svigerdatteren som later som. Dessuten har hun forsvunnet, så...

Anonymkode: 6b194...874

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min mann er naboer med vår yngste sønn. Og for 2 år siden flyttet svigerdatter inn. Vi likte henne godt, selv om vi er rake motsetninger. Hun er ikke noe husmor, tyr til halvfabrikat middager og er ikke noe opptatt av "koneting" som hun kaller det. Mens jeg er av den gamle skolen og lager alt fra bunnen, baker og steller. For et år siden ble de foreldren, og vi ble endelig besteforeldre. Da snudde alt. Vi var jo kjempebeigestret, og overlykkelige. Var på besøk daglig de første mnd. Helt til min sønn ga beskjed om at svigerdatter ikke var komfortabel med uanmeldte besøk "til alle døgnets tider". Hun ønsket at vi skulle sende en melding å spørre om det passer. Vi er da virkelig familie, skal man måtte avtale og spørre om å få se sitt eget barnebarn? Vi ble frustrerte over dette, å gikk ikke like mye på besøk. De få gangene vi kom uten å spørre, så vi på hele henne at hun ble sur. Jeg har mye erfaring med barn, både egne og jobb. Å prøver å komme med gode råd. Dette avfeier hun med en gang, noe jeg synes er trist. Hun burde jo ta til seg all kunnskap, og høre på de som har vet hva de snakker om. Men hun skal absolutt gjøre alt på sin måte. Samme med dåpsfest, familieselskap osv. Det skal hun stelle istand. Jeg føler mange ganger at hun gjør alt hun kan for å sette meg til siden. Hun komme ikke så ofte på besøk, men inviterer meg med på ting. Jeg vil gjern ha tid med barnet alene, men hun er veldig opptatt av tilknytning. Hva med tilknytningen til oss? Min sønn jobber mye, så han er heller ikke så mye her. Dette føler jeg er urettferdig, for hun er mye mer på besøk hos sin egen familie. Sover av og til med barnet hos foreldrene sine, mens vi bare har hatt barnet på overnatting en gang. Jeg er redd barnet blir pysete og altfor knyttet til moren, da hun ikke slipper noen til. Hun blir også irritert på småting. Feks. Jeg spurte om å gå på trilletur, og traff en venninne av henne. Vi sto å snakket og jeg sa at svigerdatter virket sliten og det var godt jeg kunne hjelpe og avlaste. Da fikk jeg sms at hun ønsket at jeg var med barnet fordi jeg ønsket det, ikke for å hjelpe henne. Hun trengte ikke hjelp. Vi skal da alle være med i oppveksten og oppdra dette barnet. Ikke bare henne. Jeg har så lyst å lufte min frustrasjon med henne, jeg føler hun ødegger både familien og mitt forhold til barnet. Er det noen tips til hvordan jeg kan gå fram?

Anonymkode: e472e...ae8

Trollolloooo

Anonymkode: 897ae...d1b

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min mann er naboer med vår yngste sønn. Og for 2 år siden flyttet svigerdatter inn. Vi likte henne godt, selv om vi er rake motsetninger. Hun er ikke noe husmor, tyr til halvfabrikat middager og er ikke noe opptatt av "koneting" som hun kaller det. Mens jeg er av den gamle skolen og lager alt fra bunnen, baker og steller. For et år siden ble de foreldren, og vi ble endelig besteforeldre. Da snudde alt. Vi var jo kjempebeigestret, og overlykkelige. Var på besøk daglig de første mnd. Helt til min sønn ga beskjed om at svigerdatter ikke var komfortabel med uanmeldte besøk "til alle døgnets tider". Hun ønsket at vi skulle sende en melding å spørre om det passer. Vi er da virkelig familie, skal man måtte avtale og spørre om å få se sitt eget barnebarn? Vi ble frustrerte over dette, å gikk ikke like mye på besøk. De få gangene vi kom uten å spørre, så vi på hele henne at hun ble sur. Jeg har mye erfaring med barn, både egne og jobb. Å prøver å komme med gode råd. Dette avfeier hun med en gang, noe jeg synes er trist. Hun burde jo ta til seg all kunnskap, og høre på de som har vet hva de snakker om. Men hun skal absolutt gjøre alt på sin måte. Samme med dåpsfest, familieselskap osv. Det skal hun stelle istand. Jeg føler mange ganger at hun gjør alt hun kan for å sette meg til siden. Hun komme ikke så ofte på besøk, men inviterer meg med på ting. Jeg vil gjern ha tid med barnet alene, men hun er veldig opptatt av tilknytning. Hva med tilknytningen til oss? Min sønn jobber mye, så han er heller ikke så mye her. Dette føler jeg er urettferdig, for hun er mye mer på besøk hos sin egen familie. Sover av og til med barnet hos foreldrene sine, mens vi bare har hatt barnet på overnatting en gang. Jeg er redd barnet blir pysete og altfor knyttet til moren, da hun ikke slipper noen til. Hun blir også irritert på småting. Feks. Jeg spurte om å gå på trilletur, og traff en venninne av henne. Vi sto å snakket og jeg sa at svigerdatter virket sliten og det var godt jeg kunne hjelpe og avlaste. Da fikk jeg sms at hun ønsket at jeg var med barnet fordi jeg ønsket det, ikke for å hjelpe henne. Hun trengte ikke hjelp. Vi skal da alle være med i oppveksten og oppdra dette barnet. Ikke bare henne. Jeg har så lyst å lufte min frustrasjon med henne, jeg føler hun ødegger både familien og mitt forhold til barnet. Er det noen tips til hvordan jeg kan gå fram?

Anonymkode: e472e...ae8

Du må forstå at hun egentlig vil at barnet skal ha kontakt med dere, men om mine svigerforeldre hadde gjort som deg når jeg akkurat hadde født og trengte å lære å være mamma og komme meg igjen etter fødsel så hadde jeg følt av at de ikke respekterte meg. Hun må ha blitt utslitt av at dere kom hver dag uanmeldt. Det er jo du som ødelegger familien. Hun har jo bosatt seg ved siden av dere så hun ville jo egentlig være nær, men så forstår ikke du at det finnes andre grenser enn dine egne. Du må la de være litt og slutte å bare sette deg selv først. Så vil hun etterhvert komme til deg.

Anonymkode: 2e885...eac

[AnonymBruker]

Jeg skjønner svigerdatteren din godt. Selvfølgelig vil hun gjøre ting på hennes måte. Det er hennes barn. At hun er hos sine foreldre det skjønner jeg også. Vi har en nyfødt og svigers er her hver eneste dag. Jeg har sagt fra til samboeren min at det blir altfor mye med besøk av svigers hver dag. Men til ingen nytte. Han synes at det et så hyggelig. Jeg er lei! Dette skaper en dem krangling oss i mellom dessverre. Når samboeren min er på jobb, nyter jeg tiden med babyen vår, til det fulle  

Anonymkode: cb793...2a9

[stamtplyr]

forstår henne godt. la henne finne ut selv hvordan hun vil ha ting for sitt barn. man har dessverre ingen offisielle krav som besteforelder. lykke til!

[AnonymBruker]

På 7.6.2020 den 18.20, AnonymBruker skrev:

Jeg er hverken et troll eller tonedøv. Jeg lufter min frustrasjon, og hadde håpet noen kom med tips til hvordan jeg kan få ta del i mitt barnebarns liv.

Anonymkode: e472e...ae8

Du høres ut som min svigermor... vi er på vei til å gå 0-kontakt. Vi har til og med invitert svigermoren vår til familievernkontoret, men der også prøvde hun å overgå oss som nybakt familie (og til og med familieterapauten....) 

 

Mitt råd til deg er å prøve å være ydmyk. Og prøv å se det fra din svigerdattersperspektiv.

 

Du er rett og slett for opptatt av dine egne behov. Og dersom du ønsker barnebarnet ditt vel, må du også behandle barnets innerste sirkel vel... det er de som er tettest på barnet. Ikke du.

Anonymkode: 5f7fb...e1c