Svigerdatter til besvær!

[Sola de]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min mann er naboer med vår yngste sønn. Og for 2 år siden flyttet svigerdatter inn. Vi likte henne godt, selv om vi er rake motsetninger. Hun er ikke noe husmor, tyr til halvfabrikat middager og er ikke noe opptatt av "koneting" som hun kaller det. Mens jeg er av den gamle skolen og lager alt fra bunnen, baker og steller. For et år siden ble de foreldren, og vi ble endelig besteforeldre. Da snudde alt. Vi var jo kjempebeigestret, og overlykkelige. Var på besøk daglig de første mnd. Helt til min sønn ga beskjed om at svigerdatter ikke var komfortabel med uanmeldte besøk "til alle døgnets tider". Hun ønsket at vi skulle sende en melding å spørre om det passer. Vi er da virkelig familie, skal man måtte avtale og spørre om å få se sitt eget barnebarn? Vi ble frustrerte over dette, å gikk ikke like mye på besøk. De få gangene vi kom uten å spørre, så vi på hele henne at hun ble sur. Jeg har mye erfaring med barn, både egne og jobb. Å prøver å komme med gode råd. Dette avfeier hun med en gang, noe jeg synes er trist. Hun burde jo ta til seg all kunnskap, og høre på de som har vet hva de snakker om. Men hun skal absolutt gjøre alt på sin måte. Samme med dåpsfest, familieselskap osv. Det skal hun stelle istand. Jeg føler mange ganger at hun gjør alt hun kan for å sette meg til siden. Hun komme ikke så ofte på besøk, men inviterer meg med på ting. Jeg vil gjern ha tid med barnet alene, men hun er veldig opptatt av tilknytning. Hva med tilknytningen til oss? Min sønn jobber mye, så han er heller ikke så mye her. Dette føler jeg er urettferdig, for hun er mye mer på besøk hos sin egen familie. Sover av og til med barnet hos foreldrene sine, mens vi bare har hatt barnet på overnatting en gang. Jeg er redd barnet blir pysete og altfor knyttet til moren, da hun ikke slipper noen til. Hun blir også irritert på småting. Feks. Jeg spurte om å gå på trilletur, og traff en venninne av henne. Vi sto å snakket og jeg sa at svigerdatter virket sliten og det var godt jeg kunne hjelpe og avlaste. Da fikk jeg sms at hun ønsket at jeg var med barnet fordi jeg ønsket det, ikke for å hjelpe henne. Hun trengte ikke hjelp. Vi skal da alle være med i oppveksten og oppdra dette barnet. Ikke bare henne. Jeg har så lyst å lufte min frustrasjon med henne, jeg føler hun ødegger både familien og mitt forhold til barnet. Er det noen tips til hvordan jeg kan gå fram?

Anonymkode: e472e...ae8

Du skal ha ting på din måte. Du vet best, er hva jeg leser ut av det du skriver her. Dere er forskjellige og ser ting forskjellig. Å gå på besøk daglig uinvitert de første månedene etter en fødsel kan bli for mye for alle og enhver. Ville du likt å ha din egen svigermor rundt deg 24/7 da du fikk dine barn? At hun kommentere og lot det skinne gjennom at hun var uenig i hvordan du oppdro barna dine. For er hvordan jeg tolker det jeg har uthevet i teksten du skrev.

Du kan komme med råd, om hun spør. Spør hun ikke, så oppfatter hun det sikkert som kritikk på hvordan hun gjør ting. Du tror du vet hva du snakker om, men er ikke sikkert alle er helt enige i denne oppfatningen. Man har forskjellige måter å se ting på. Ikke kun din måte og ingen annen. Dåpsfest og familieselskap må hun da få ordne i stand selv til sitt barn. Er hennes barn ikke ditt. Du spurte om å få gå på trilletur. Sier til andre og får det egentlig til å fremstå som hun er sliten og at hun har spurt om hjelp, når hun ikke har det. Ro deg ned. Du er aaaalt for på!

[Kenelz]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg er hverken et troll eller tonedøv. Jeg lufter min frustrasjon, og hadde håpet noen kom med tips til hvordan jeg kan få ta del i mitt barnebarns liv.

Anonymkode: e472e...ae8

Tips:

- Ikke kom med råd utenom hun selv spør etter det

- send melding før besøk

- Slutt å vær påtrengende 

Om du følger de enkle stegene så vil du få lov til å ta del i barnebarnet sitt liv. 

[AnonymBruker]

Ingen, og da mener jeg INGEN, starter en slik tråd på kg uten at det er trolling😂 

Anonymkode: 52dfd...5d0

[Mousj]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er hverken et troll eller tonedøv. Jeg lufter min frustrasjon, og hadde håpet noen kom med tips til hvordan jeg kan få ta del i mitt barnebarns liv.

Anonymkode: e472e...ae8

Det første du må gjøre er å annerkjenne at hun velger å gjøre ting på sin egen måte. Først da vil det være mulig å få en bedre relasjon. Du er jo kritisk til ALT hun gjør! Fra matlaging til barneoppdragelse.  Du tror sikkert at du ikke kritiserer, men slik som du legger det frem, og det er veldig ærlig av deg, så skinner det garantert igjennom. 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Var på besøk daglig de første mnd. Helt til min sønn ga beskjed om at svigerdatter ikke var komfortabel med uanmeldte besøk "til alle døgnets tider".

Dette forstår jeg jo så inderlig godt at ble sagt. Hva hadde du selv synes om uanmeldt besøk hver dag i mange uker/flere måneder?

For meg er ett uanmeldt besøk for mye, i disse dager er det blitt rimelig vanlig å si ifra først. Det tar bare noen sekunder, og koster ingenting (send en SMS da i det minste).

Forstår svigerdatter kjempegodt, og her må du jo vise henne at du har tonet deg ned veldig. La tiden fungere som hjelp, kom bare på anmeldte besøk og da i en "vanlig" hyppighet. Det er veldig, veldig få som har daglig besøk av samme mennesket, og for de fleste blir det nok litt vel mye, og slitsomt.

Anonymkode: 94d18...7fb

[AnonymBruker]

Svigermor fra helvete 😂😂😂

Anonymkode: 80ca1...72e

[AnonymBruker]

Du må la dem få tid til å bli en familie. Ikke rart hun blir irritert hvis dere var på besøk hver dag. Jeg er selv svigermor og farmor. Ville aldri funnet på å holdt på sånn. 
Tror du skyver dem fra deg, alle tre. Hold litt avstand, men vær interessert i dem. Send en sms og hør om det passet med besøk, ikke renn ned dørene. Inviter til middag, men pass på så du ikke er ovebelærende eller kveler dem med stadige besøk.

De må få sitt liv og ta sine valg.

Anonymkode: 3e2ca...9a9

[Gjest Dævendøtte]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er hverken et troll eller tonedøv. Jeg lufter min frustrasjon, og hadde håpet noen kom med tips til hvordan jeg kan få ta del i mitt barnebarns liv.

Anonymkode: e472e...ae8

For din egen skyld, hadde det vært best om du var et troll. 

Makan til egoistisk innlegg har jeg sjelden lest, er du noen gang åpen for hva andre føler og tenker?

[Pillarguri]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min mann er naboer med vår yngste sønn. Og for 2 år siden flyttet svigerdatter inn. Vi likte henne godt, selv om vi er rake motsetninger. Hun er ikke noe husmor, tyr til halvfabrikat middager og er ikke noe opptatt av "koneting" som hun kaller det. Mens jeg er av den gamle skolen og lager alt fra bunnen, baker og steller. For et år siden ble de foreldren, og vi ble endelig besteforeldre. Da snudde alt. Vi var jo kjempebeigestret, og overlykkelige. Var på besøk daglig de første mnd. Helt til min sønn ga beskjed om at svigerdatter ikke var komfortabel med uanmeldte besøk "til alle døgnets tider". Hun ønsket at vi skulle sende en melding å spørre om det passer. Vi er da virkelig familie, skal man måtte avtale og spørre om å få se sitt eget barnebarn? Vi ble frustrerte over dette, å gikk ikke like mye på besøk. De få gangene vi kom uten å spørre, så vi på hele henne at hun ble sur. Jeg har mye erfaring med barn, både egne og jobb. Å prøver å komme med gode råd. Dette avfeier hun med en gang, noe jeg synes er trist. Hun burde jo ta til seg all kunnskap, og høre på de som har vet hva de snakker om. Men hun skal absolutt gjøre alt på sin måte. Samme med dåpsfest, familieselskap osv. Det skal hun stelle istand. Jeg føler mange ganger at hun gjør alt hun kan for å sette meg til siden. Hun komme ikke så ofte på besøk, men inviterer meg med på ting. Jeg vil gjern ha tid med barnet alene, men hun er veldig opptatt av tilknytning. Hva med tilknytningen til oss? Min sønn jobber mye, så han er heller ikke så mye her. Dette føler jeg er urettferdig, for hun er mye mer på besøk hos sin egen familie. Sover av og til med barnet hos foreldrene sine, mens vi bare har hatt barnet på overnatting en gang. Jeg er redd barnet blir pysete og altfor knyttet til moren, da hun ikke slipper noen til. Hun blir også irritert på småting. Feks. Jeg spurte om å gå på trilletur, og traff en venninne av henne. Vi sto å snakket og jeg sa at svigerdatter virket sliten og det var godt jeg kunne hjelpe og avlaste. Da fikk jeg sms at hun ønsket at jeg var med barnet fordi jeg ønsket det, ikke for å hjelpe henne. Hun trengte ikke hjelp. Vi skal da alle være med i oppveksten og oppdra dette barnet. Ikke bare henne. Jeg har så lyst å lufte min frustrasjon med henne, jeg føler hun ødegger både familien og mitt forhold til barnet. Er det noen tips til hvordan jeg kan gå fram?

Anonymkode: e472e...ae8

Kjære svigermor!

Du er på ville veier her.  Jeg er selv mor og svigermor, og har etterhvert god erfaring med hvordan de unge vil ha det.  Etter min mening har du trakket rett ut i alle de tabbene det er mulig å begå.  Du må rett og slett legge om stilen fullstendig før det ender med en total crash i forholdet til din sønn og hans familie.

1. Aldri kritiser noen for å bruke halvfabrikat middager.  Det er ikke du som bestemmer hva de skal spise og hvordan maten skal lages.  Ligg unna med mindre du blir bedt om å lage middag til de.

2.  Besøk daglig er rett og slett uhørt.  Ingen vil ha verken mor eller svigermor på daglige uanmeldte besøk. I begynnelsen må en ny familie få masse tid alene til å finne seg til rette i den nye tilværelsen.  Svigermor med alle sin gode råd vil de overhodet ikke ha. Du tror åpenbart selv at du vet hva du snakker om, men jeg kan love deg at mye av det vi i forrige generasjon ble fortalt om barnestell og oppdragelse, det er ikke lenger riktig.  Du vet faktisk ikke alt, med mindre du er aktiv barnesykepleier/barnelege.

3. Selvsagt vil den lille familien arrangere dåpsselskap selv.  Ligg unna, med mindre du blir bedt om å ta med en kake eller lign. Denne familien er i begynnerfasen av sitt livsløp og begynner å ta ansvar for voksne ting selv.  Ikke legg deg opp i noe uansett hva du tenker og mener.  Kun hvis du blir spurt.

4.  Barn blir ikke pysete av å være trygg på sin mor og far.  Hvor får du sånne ideer fra?

5.  Nei du skal ikke være med å oppdra dette barnet.  Det skal foreldrene gjøre.  Du kan gjøre koselige bestemorting men IKKE oppdragelse.

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Hun burde jo ta til seg all kunnskap, og høre på de som har vet hva de snakker om. Men hun skal absolutt gjøre alt på sin måte. Samme med dåpsfest, familieselskap osv. Det skal hun stelle istand. 

Anonymkode: e472e...ae8

Hvem skulle ellers stelt det istand, det er jo hennes barn og hennes familie?

Anonymkode: a1429...a3b

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har mye erfaring med barn, både egne og jobb. Å prøver å komme med gode råd. Dette avfeier hun med en gang, noe jeg synes er trist.

Ok, later som dette ikke er en trolletråd. Dette lurer jeg litt på, for min svigermor, bestemor, stemor og tante kommer med mange sånne råd som jeg er nødt til å avfeie fordi noen har forsket på de tingene de gir råd om og kommet fram til at det er feil... Og så er det en del ting jeg ikke kan vise til forskning på, bare sunn fornuft, som å ikke ha barna i sele som bindes fast i hushjørnet mens man går på butikken. Hvor gamle er rådene dine?

Anonymkode: 6b194...874

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er hverken et troll eller tonedøv. Jeg lufter min frustrasjon, og hadde håpet noen kom med tips til hvordan jeg kan få ta del i mitt barnebarns liv.

Anonymkode: e472e...ae8

Det går Ann å ta del i barnebarnas liv uten å dra på uanmeldt besøk. Hadde heller ikke likt det om folk kom på døra mi Som det passet dem uten avtale. Han ho vil knyttes til eget barn starten er da helt normalt. Det er ikke ditt barn.

Anonymkode: da364...8ff

[AnonymBruker]

Du må bare respekter hvordan hun vil det. Hadde ikke orket uanmeldt besøk av svigers eller egne foreldre daglig. Liker best å bli spurt  først om det passer, og en gang i uka er mer enn nok. Hun ønsker å ordne med dåp/navnefest selv til SITT barn og vil ha det på sin måte. Hadde hun ønsket hjelp hadde hun sagt ifra. Du høres slitsom ut, og det det ender med er nok at hun tar distanse fra deg mer og mer grunnet din påtrengende oppførsel. I til slutt så gidder hun ikke å ha mer med deg å gjøre enn hun absolutt må. Snakker av erfaring her nå.

Anonymkode: e4e2c...f99

[Tarmegenbolle]

Uanmeldt besøk er helt greit for mange av oss. I moderate mengder vel å merke. Daglig uanmeldt besøk er ikke i moderate mengder, det blir veldig slitsomt.

[AnonymBruker]

Tulletroll. 

Anonymkode: c5821...fbb

[AnonymBruker]

TS er jo klassisk svigermonster. Kommer daglig uanmeldt innom, selv når det har blitt gitt beskjed om at det ikke er ønskelig!

Oppdagelse er ikke som det var på din tid svigermor, ting endrer seg. Du har tydeligvis ikke fulgt med.

 

Hvordan synes du det er når noen kommer dundrende inn i huset ditt hver eneste dag? Også skal disse attpåtil fortelle deg hvordan du skal gjøre det i hjemmet ditt??
 

Med mindre ikke du skjerper deg, så kommer de til å flytte langt unna deg.

Anonymkode: 5472f...e39

[AnonymBruker]

Jeg regner det å si ifra før man kommer på besøk for normal høflighet og folkeskikk.

Anonymkode: 94d18...7fb

[AnonymBruker]

Dette var en skikkelig god parodi på alle sviger monster tråder som er på KG. 🤣🤣

Men om det ikke er trolling så er du et svigermonster rett fra h.......  

Anonymkode: dd0a9...e81

[AnonymBruker]

Dette må være en tulletråd. 

Anonymkode: 344aa...a2d

[AnonymBruker]

Faktisk litt imponert over at du orket å bruke tid og energi på å dikte det lange innlegget. Veldig lite å gjøre på i kveld? 

Anonymkode: dd461...08d