Svigerdatter til besvær!

[Kvalitet]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min mann er naboer med vår yngste sønn. Og for 2 år siden flyttet svigerdatter inn. Vi likte henne godt, selv om vi er rake motsetninger. Hun er ikke noe husmor, tyr til halvfabrikat middager og er ikke noe opptatt av "koneting" som hun kaller det. Mens jeg er av den gamle skolen og lager alt fra bunnen, baker og steller. For et år siden ble de foreldren, og vi ble endelig besteforeldre. Da snudde alt. Vi var jo kjempebeigestret, og overlykkelige. Var på besøk daglig de første mnd. Helt til min sønn ga beskjed om at svigerdatter ikke var komfortabel med uanmeldte besøk "til alle døgnets tider". Hun ønsket at vi skulle sende en melding å spørre om det passer. Vi er da virkelig familie, skal man måtte avtale og spørre om å få se sitt eget barnebarn? Vi ble frustrerte over dette, å gikk ikke like mye på besøk. De få gangene vi kom uten å spørre, så vi på hele henne at hun ble sur. Jeg har mye erfaring med barn, både egne og jobb. Å prøver å komme med gode råd. Dette avfeier hun med en gang, noe jeg synes er trist. Hun burde jo ta til seg all kunnskap, og høre på de som har vet hva de snakker om. Men hun skal absolutt gjøre alt på sin måte. Samme med dåpsfest, familieselskap osv. Det skal hun stelle istand. Jeg føler mange ganger at hun gjør alt hun kan for å sette meg til siden. Hun komme ikke så ofte på besøk, men inviterer meg med på ting. Jeg vil gjern ha tid med barnet alene, men hun er veldig opptatt av tilknytning. Hva med tilknytningen til oss? Min sønn jobber mye, så han er heller ikke så mye her. Dette føler jeg er urettferdig, for hun er mye mer på besøk hos sin egen familie. Sover av og til med barnet hos foreldrene sine, mens vi bare har hatt barnet på overnatting en gang. Jeg er redd barnet blir pysete og altfor knyttet til moren, da hun ikke slipper noen til. Hun blir også irritert på småting. Feks. Jeg spurte om å gå på trilletur, og traff en venninne av henne. Vi sto å snakket og jeg sa at svigerdatter virket sliten og det var godt jeg kunne hjelpe og avlaste. Da fikk jeg sms at hun ønsket at jeg var med barnet fordi jeg ønsket det, ikke for å hjelpe henne. Hun trengte ikke hjelp. Vi skal da alle være med i oppveksten og oppdra dette barnet. Ikke bare henne. Jeg har så lyst å lufte min frustrasjon med henne, jeg føler hun ødegger både familien og mitt forhold til barnet. Er det noen tips til hvordan jeg kan gå fram?

Anonymkode: e472e...ae8

Dette må være et trolle innlegg. Hvis dette innlegget er seriøst gjør du så mange feil at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Stakkar stakkar svigerdatter 

[AnonymBruker]

Dette er bare tull. Håper jeg. 

Jeg hadde tatt med både mann og barn og flytta. 

Anonymkode: 8f20f...8f6

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er hverken et troll eller tonedøv. Jeg lufter min frustrasjon, og hadde håpet noen kom med tips til hvordan jeg kan få ta del i mitt barnebarns liv.

Anonymkode: e472e...ae8

Det kan du ved å ta 10 skritt tilbake og ikke blande nesa di i verken oppdragelse eller valg av «halvfabrikat»

Anonymkode: cc0a9...74f

[AnonymBruker]

Og jeg som trodde jeg virkelig hadde en sprø svigermor. 

Anonymkode: ccccb...60c

[Frida]

Jeg synes en riktigere tittel på tråden ville vært "Svigermor til besvær". 

[Morten1]

Du ser jo virkelig kun ting fra din side også da. Slik flere påpeker har du tråkket i salaten flere ganger. Du har ikke noen rett på å være med barnet, du er ikke mor til dette barnet og du må innse at du får være med barnet når foreldrene sier det er greit

[AnonymBruker]

Du baksnakker henne til en venninne av henne, og reagerer på at hun reagerer?? Jeg hadde ikke orket å bo i nærheten av dere og hadde flytta for lengst.

Anonymkode: ba0a2...184

[AnonymBruker]

1 time siden, Nina1975 skrev:

Du høres ganske slitsom ut. 

Det kan man trygt si.

En gal svigermor fra helvete som skal fortelle hvordan andre skal leve og oppdra barna sine. Ekstremt kontrollerende.

Hadde flyttet langt unna deg om jeg var henne, eller gått fra sønnen din.

Anonymkode: 59fb5...a4d

[AnonymBruker]

Her er det faktisk du som er problemet. Komme på besøk hver eneste dag😳 Det hadde klikka for meg. Og tilknytning ER faktisk veldig viktig for barnets utvikling. Det er helt tydelig at du er fra den gamle skolen ja. 

Anonymkode: 7c463...5f8

[Dupers]

Hva om du prøver å ikke bære den første som tar kontakt en stund? De fleste småbarnsforeldre vil ha besteforeldrene i livet til barna sine, men la de få gjøre det på sin måte? 

Om svigermor er litt på bakbeina når det kommer til barnet er det enklere for mor å spørre om hjelp til spesielle ting. Det er ikke du som skal bestemme hva hun trenger hjelp til, det er hun som skal spørre om hjelp til det hun vet hun trenger hjelp til. 

[AnonymBruker]

Du høres ikke bare ut som en forferdelig påtrengene, slitsom og respektløs svigermor, mor og bestemor - men som en forferdelig slitsom og egositisk person.

Det er de som er familie og nybakte foreldre, ta hensyn. Avtal besøk, IKKE kom med "velmente" råd og oppfør deg med respekt og ikke ta styringa. Det er deres liv du trenger deg inn i - you're not the main character.

 

Hadde aldri oppført meg slik mot svigerdatter og sønnen min - har respekt for at det er de som er familie og jeg er øvrig familie og jeg er heldig som får være med de, det er ikke en selvfølge.

Anonymkode: df36c...360

[Softstatic]

Jeg tror ikke nødvendigvis dette er trolling, for min egen svigermor er helt lik. Det blir aldri «nok» for henne, hun kunne lett hatt en seng ved siden av vår og blitt med oss på jobb og skole om morgenen. 

Men, jeg får en sterk fornemmelse av at TS egentlig er svigerdatter, og prøver å legge frem historien fra svigermors synsvinkel. Stemmer det, TS?

Motivet kunne vel være noe sånt som at når kvinner her inne lufter frustrasjon ang. svigermor, så blir man gjerne skjelt ut etter noter og beskyldt for å prøve å forhindre et godt forhold mellom babyen og farssiden. 

[AnonymBruker]

Grøsser av innlegget ditt. 
Hvis dette virkelig er alvor fra din side TS så Har du et alvorlig problem! 
Svigermonster er det du er, og du burde virkelig bare holde deg på lang avstand LENGE hvis du vil ha et forhold til den nybakte familien! 
ALDRI ALDRI ALDRI dra på uanmeldt besøk. Og slutt å mase. Vent til de selv tar initiativ til kontakt og besøk. 
 

Du må være tidenes værste svigermor. 
føler virkelig med svigerdatteren din! 
Håper hun/de flytter, for ellers kommer du til å ødelegge henne! 
 

Anonymkode: 16999...f77

[AnonymBruker]

Gudhjelpemeg. Jeg trodde min svigermor var gal, men i forhold til dette svigermonsteret var hun rene engelen.

Anonymkode: 68898...ffb

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg og min mann er naboer med vår yngste sønn. Og for 2 år siden flyttet svigerdatter inn. Vi likte henne godt, selv om vi er rake motsetninger. Hun er ikke noe husmor, tyr til halvfabrikat middager og er ikke noe opptatt av "koneting" som hun kaller det. Mens jeg er av den gamle skolen og lager alt fra bunnen, baker og steller. For et år siden ble de foreldren, og vi ble endelig besteforeldre. Da snudde alt. Vi var jo kjempebeigestret, og overlykkelige. Var på besøk daglig de første mnd. Helt til min sønn ga beskjed om at svigerdatter ikke var komfortabel med uanmeldte besøk "til alle døgnets tider". Hun ønsket at vi skulle sende en melding å spørre om det passer. Vi er da virkelig familie, skal man måtte avtale og spørre om å få se sitt eget barnebarn? Vi ble frustrerte over dette, å gikk ikke like mye på besøk. De få gangene vi kom uten å spørre, så vi på hele henne at hun ble sur. Jeg har mye erfaring med barn, både egne og jobb. Å prøver å komme med gode råd. Dette avfeier hun med en gang, noe jeg synes er trist. Hun burde jo ta til seg all kunnskap, og høre på de som har vet hva de snakker om. Men hun skal absolutt gjøre alt på sin måte. Samme med dåpsfest, familieselskap osv. Det skal hun stelle istand. Jeg føler mange ganger at hun gjør alt hun kan for å sette meg til siden. Hun komme ikke så ofte på besøk, men inviterer meg med på ting. Jeg vil gjern ha tid med barnet alene, men hun er veldig opptatt av tilknytning. Hva med tilknytningen til oss? Min sønn jobber mye, så han er heller ikke så mye her. Dette føler jeg er urettferdig, for hun er mye mer på besøk hos sin egen familie. Sover av og til med barnet hos foreldrene sine, mens vi bare har hatt barnet på overnatting en gang. Jeg er redd barnet blir pysete og altfor knyttet til moren, da hun ikke slipper noen til. Hun blir også irritert på småting. Feks. Jeg spurte om å gå på trilletur, og traff en venninne av henne. Vi sto å snakket og jeg sa at svigerdatter virket sliten og det var godt jeg kunne hjelpe og avlaste. Da fikk jeg sms at hun ønsket at jeg var med barnet fordi jeg ønsket det, ikke for å hjelpe henne. Hun trengte ikke hjelp. Vi skal da alle være med i oppveksten og oppdra dette barnet. Ikke bare henne. Jeg har så lyst å lufte min frustrasjon med henne, jeg føler hun ødegger både familien og mitt forhold til barnet. Er det noen tips til hvordan jeg kan gå fram?

Anonymkode: e472e...ae8

Du er god på å trolle. Men en fin måte p presentere svigermor fra helvete på. Godt illustrert. Den skal du ha TS. Tror mange til og med biter på og ikke skjønner at her er det svigerdatter som lufter litt frustrasjon. 

Anonymkode: c5a5d...c72

[AnonymBruker]

Jeg er svigermor og det innlegget beskriver alt jeg ikke er og ikke vil bli heller!

Anonymkode: 9ae53...a62

[Lykkeligliten]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min mann er naboer med vår yngste sønn. Og for 2 år siden flyttet svigerdatter inn. Vi likte henne godt, selv om vi er rake motsetninger. Hun er ikke noe husmor, tyr til halvfabrikat middager og er ikke noe opptatt av "koneting" som hun kaller det. Mens jeg er av den gamle skolen og lager alt fra bunnen, baker og steller. For et år siden ble de foreldren, og vi ble endelig besteforeldre. Da snudde alt. Vi var jo kjempebeigestret, og overlykkelige. Var på besøk daglig de første mnd. Helt til min sønn ga beskjed om at svigerdatter ikke var komfortabel med uanmeldte besøk "til alle døgnets tider". Hun ønsket at vi skulle sende en melding å spørre om det passer. Vi er da virkelig familie, skal man måtte avtale og spørre om å få se sitt eget barnebarn? Vi ble frustrerte over dette, å gikk ikke like mye på besøk. De få gangene vi kom uten å spørre, så vi på hele henne at hun ble sur. Jeg har mye erfaring med barn, både egne og jobb. Å prøver å komme med gode råd. Dette avfeier hun med en gang, noe jeg synes er trist. Hun burde jo ta til seg all kunnskap, og høre på de som har vet hva de snakker om. Men hun skal absolutt gjøre alt på sin måte. Samme med dåpsfest, familieselskap osv. Det skal hun stelle istand. Jeg føler mange ganger at hun gjør alt hun kan for å sette meg til siden. Hun komme ikke så ofte på besøk, men inviterer meg med på ting. Jeg vil gjern ha tid med barnet alene, men hun er veldig opptatt av tilknytning. Hva med tilknytningen til oss? Min sønn jobber mye, så han er heller ikke så mye her. Dette føler jeg er urettferdig, for hun er mye mer på besøk hos sin egen familie. Sover av og til med barnet hos foreldrene sine, mens vi bare har hatt barnet på overnatting en gang. Jeg er redd barnet blir pysete og altfor knyttet til moren, da hun ikke slipper noen til. Hun blir også irritert på småting. Feks. Jeg spurte om å gå på trilletur, og traff en venninne av henne. Vi sto å snakket og jeg sa at svigerdatter virket sliten og det var godt jeg kunne hjelpe og avlaste. Da fikk jeg sms at hun ønsket at jeg var med barnet fordi jeg ønsket det, ikke for å hjelpe henne. Hun trengte ikke hjelp. Vi skal da alle være med i oppveksten og oppdra dette barnet. Ikke bare henne. Jeg har så lyst å lufte min frustrasjon med henne, jeg føler hun ødegger både familien og mitt forhold til barnet. Er det noen tips til hvordan jeg kan gå fram?

Anonymkode: e472e...ae8

Du sier selv at dere er ulike, du virker dømmende i forhold til at hun tyr til halvfabrikat og er ikke så opptatt av «kone ting» altså man har de personene i livet man kan ha på besøk i når ting er hektisk og huset ikke er velstelt. Det kan være så enkelt som det at hun ikke vil at dere ikke skal komme uanmeldt fordi hun trenger tiden på å shine opp hjemme, før hun er komfortabel med å ha dere på besøk.

Råd kan til tider være ubrukelige fordi det som fungerte på dine barn trenger ikke å fungere på barnebarne deres.

Det er hennes første barn å det er stas å lage istand til dåp og bursdager. Du har hatt dine barn og fått dine anledninger til å gjøre det som DU ønsker.

Barnet er bare 1år og tilknytning er viktig. Om så mamma hadde trillet barnet mitt en gang fordi hun hadde LYST, for å så sagt til ei venninne av meg at det var fordi at jeg er sliten så hun må hjelpe, da hadde ikke mamma fått hatt barnebarnet sitt, ved mindre det var helt krise. 

Det er hennes barn, dere kan få tilknytning selvom dere ikke nødvendigvis er så mye alene med barnet. Barnet er fortsatt lite. 

Det er ikke hun som ødelegger for forholdet deres til barnet, det er deg. Vil du planlegge barnedåp, oppdra på din måte, lage mat fra bunn av, og gjøre andre ting på din måte, FÅ ET NYTT BARN! dette er hennes barn og det eneste du gjør er å ødelegge for forholdet dere får til både barn, svigerbarn og barnebarn. 

Mitt tips for hvordan du skal gå frem:

Be om unnskyldning til din svigerdatter. Du kan ikke det her noe bedre enn hun gjør. Si at det var galt at du har blandet deg. Ikke døm hun for oppdragelsen på barnet, det som har fungert på dine barn trenger ikke å fungere på barnebarnet. Hun er nok mye mer opplyst en det du var når du fikk dine barn, nettopp fordi vi har kommet videre med en del ting og har mer kunnskap om tilknytning, matvaner og for ikke å glemme den grusomme skrike kuren som ble brukt for å få barna til å sove. 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min mann er naboer med vår yngste sønn. Og for 2 år siden flyttet svigerdatter inn. Vi likte henne godt, selv om vi er rake motsetninger. Hun er ikke noe husmor, tyr til halvfabrikat middager og er ikke noe opptatt av "koneting" som hun kaller det. Mens jeg er av den gamle skolen og lager alt fra bunnen, baker og steller. For et år siden ble de foreldren, og vi ble endelig besteforeldre. Da snudde alt. Vi var jo kjempebeigestret, og overlykkelige. Var på besøk daglig de første mnd. Helt til min sønn ga beskjed om at svigerdatter ikke var komfortabel med uanmeldte besøk "til alle døgnets tider". Hun ønsket at vi skulle sende en melding å spørre om det passer. Vi er da virkelig familie, skal man måtte avtale og spørre om å få se sitt eget barnebarn? Vi ble frustrerte over dette, å gikk ikke like mye på besøk. De få gangene vi kom uten å spørre, så vi på hele henne at hun ble sur. Jeg har mye erfaring med barn, både egne og jobb. Å prøver å komme med gode råd. Dette avfeier hun med en gang, noe jeg synes er trist. Hun burde jo ta til seg all kunnskap, og høre på de som har vet hva de snakker om. Men hun skal absolutt gjøre alt på sin måte. Samme med dåpsfest, familieselskap osv. Det skal hun stelle istand. Jeg føler mange ganger at hun gjør alt hun kan for å sette meg til siden. Hun komme ikke så ofte på besøk, men inviterer meg med på ting. Jeg vil gjern ha tid med barnet alene, men hun er veldig opptatt av tilknytning. Hva med tilknytningen til oss? Min sønn jobber mye, så han er heller ikke så mye her. Dette føler jeg er urettferdig, for hun er mye mer på besøk hos sin egen familie. Sover av og til med barnet hos foreldrene sine, mens vi bare har hatt barnet på overnatting en gang. Jeg er redd barnet blir pysete og altfor knyttet til moren, da hun ikke slipper noen til. Hun blir også irritert på småting. Feks. Jeg spurte om å gå på trilletur, og traff en venninne av henne. Vi sto å snakket og jeg sa at svigerdatter virket sliten og det var godt jeg kunne hjelpe og avlaste. Da fikk jeg sms at hun ønsket at jeg var med barnet fordi jeg ønsket det, ikke for å hjelpe henne. Hun trengte ikke hjelp. Vi skal da alle være med i oppveksten og oppdra dette barnet. Ikke bare henne. Jeg har så lyst å lufte min frustrasjon med henne, jeg føler hun ødegger både familien og mitt forhold til barnet. Er det noen tips til hvordan jeg kan gå fram?

Anonymkode: e472e...ae8

Jeg håper virkelig dette er en trålletråd. Hvis ikke, stakars svigerdatter sier bare jeg. Selvfølgelig flyr man ikke ned dørene daglig uten avtale. Og nei, det er ikke du som skal oppdra barnebarnet, det er foreldrene. Du hadde skremt meg med en slik dominerende oppførsel. Hele innlegget oser av , jeg vet best... Back of

Anonymkode: 2c275...a57

[AnonymBruker]

100% sikker på at denne tråden er skrevet for å provosere. 

Anonymkode: 4a9cf...881

[Navani]

Dette er grunnen til at jeg aldri vil bo i gåavstand til egne foreldre eller svigers.