Svigerdatter til besvær!

[Trikken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min mann er naboer med vår yngste sønn. Og for 2 år siden flyttet svigerdatter inn. Vi likte henne godt, selv om vi er rake motsetninger. Hun er ikke noe husmor, tyr til halvfabrikat middager og er ikke noe opptatt av "koneting" som hun kaller det. Mens jeg er av den gamle skolen og lager alt fra bunnen, baker og steller. For et år siden ble de foreldren, og vi ble endelig besteforeldre. Da snudde alt. Vi var jo kjempebeigestret, og overlykkelige. Var på besøk daglig de første mnd. Helt til min sønn ga beskjed om at svigerdatter ikke var komfortabel med uanmeldte besøk "til alle døgnets tider". Hun ønsket at vi skulle sende en melding å spørre om det passer. Vi er da virkelig familie, skal man måtte avtale og spørre om å få se sitt eget barnebarn? Vi ble frustrerte over dette, å gikk ikke like mye på besøk. De få gangene vi kom uten å spørre, så vi på hele henne at hun ble sur. Jeg har mye erfaring med barn, både egne og jobb. Å prøver å komme med gode råd. Dette avfeier hun med en gang, noe jeg synes er trist. Hun burde jo ta til seg all kunnskap, og høre på de som har vet hva de snakker om. Men hun skal absolutt gjøre alt på sin måte. Samme med dåpsfest, familieselskap osv. Det skal hun stelle istand. Jeg føler mange ganger at hun gjør alt hun kan for å sette meg til siden. Hun komme ikke så ofte på besøk, men inviterer meg med på ting. Jeg vil gjern ha tid med barnet alene, men hun er veldig opptatt av tilknytning. Hva med tilknytningen til oss? Min sønn jobber mye, så han er heller ikke så mye her. Dette føler jeg er urettferdig, for hun er mye mer på besøk hos sin egen familie. Sover av og til med barnet hos foreldrene sine, mens vi bare har hatt barnet på overnatting en gang. Jeg er redd barnet blir pysete og altfor knyttet til moren, da hun ikke slipper noen til. Hun blir også irritert på småting. Feks. Jeg spurte om å gå på trilletur, og traff en venninne av henne. Vi sto å snakket og jeg sa at svigerdatter virket sliten og det var godt jeg kunne hjelpe og avlaste. Da fikk jeg sms at hun ønsket at jeg var med barnet fordi jeg ønsket det, ikke for å hjelpe henne. Hun trengte ikke hjelp. Vi skal da alle være med i oppveksten og oppdra dette barnet. Ikke bare henne. Jeg har så lyst å lufte min frustrasjon med henne, jeg føler hun ødegger både familien og mitt forhold til barnet. Er det noen tips til hvordan jeg kan gå fram?

Anonymkode: e472e...ae8

Tror jeg hadde flyttet, hadde ikke godtatt slik oppførsel fra deg. 
det er hennes liv og hennes første barn så blir det ødelagt av en belærende svigermor. 
 

Du burde respektere henne mer slik at dere får et bedre forhold.

[AnonymBruker]

Hvis dette ikke er trolleri tror jeg faktisk denne svigerdatteren din har angret ekstremt på å ha flyttet inn ved siden av deg 😱😱😱 Trodde min svigermor var ille, men hun er rene engelen ift dette 🤣

Anonymkode: 79717...ec4

[Nerine_]

Om dette skulle være sant: du høres vanvittig slitsom ut. 

[AnonymBruker]

Hadde du vært svigermoren min, hadde jeg flyttet minst to timers kjøring bort. Det er slitsomt når folk kommer uanmeldt, og man ikke får styre dagen selv.

Anonymkode: 7359e...141

[Ulrikke]

Mistenker at dette er en tråd for å lage en kontrast til alle "svigermor er slitsom"-trådene...

Hvis ikke: ønsker du et forhold til ditt barnebarn, TS? Respekter hvem som er foreldrene! Respekter at dette er deres barn! De bestemmer! Og det innebærer at din svigerdatter bestemmer MYE mer enn deg i forhold til barnet - faktisk 50% mer (og din sønn bestemmer de andre 50%!)

Med andre ord: trekk deg tilbake! På den måten orker de kanskje å involvere dere mer når det passer dem! 

[AnonymBruker]

Er dette virkelig? Det kan jo ikke være? Enhver skjønner jo at man ikke går inn uanmeldt, på besøk til naboen? Ja, selv om nabofamilien er din sønn med kona og barnebarn. De har jo sitt eget liv? 

Jeg foreslår at du gjør slik du fikk beskjed om. Du går ikke inn uten å sende melding først og spørre. Og du begrenser besøkene til 2 ganger i uka. Og når barnebarnet er stor nok til å kunne komme på besøk til deg selv, kan du kutte besøkene tvert. Nøye deg med jul og 17 mai, og bursdager, eller noe, som vanlige familier gjør. 

Anonymkode: 33d91...b36

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er hverken et troll eller tonedøv. Jeg lufter min frustrasjon, og hadde håpet noen kom med tips til hvordan jeg kan få ta del i mitt barnebarns liv.

Anonymkode: e472e...ae8

Du tar jo del i barnets liv. Men du gjør jo alt feil i forhold til kontakten. Du startet feil med å komme på besøk hver dag med dine råd om hvordan være en mor. Hadde jeg vært svigerdatteren her så hadde jeg blitt helt utslitt, og blitt lei bare av tanken på deg. Joda, du har sikkert noen råd, men så lenge foreldrene ikke bedriver omsorgssvikt, så kan du holde dem for deg selv så lenge foreldrene ikke spør eller forteller om utfordringer med barnet. Det er mange måter å være forelder på, uten at den ene måten nødvendigvis er dårligere enn den andre måten. Ha det i bakhodet når du tenker å komme med råd igjen. 
 

Og besøk hver dag er bare slitsomt. Jeg bor i nærheten av mine foreldre, men vi besøker hverandre ikke hver dag. Det er en gang i uken eller mindre. Det blir fort for mye besøk, særlig når barnet er nyfødt og man skal skape bånd med den nyfødte. Men uansett er daglig besøk for mye, og at du noen gang har tenkt at det er innafor er for meg helt utrolig. Ja, jeg skjønner at du vil tilbringe tid med babyen, men her må du faktisk prøve å se det fra familiens perspektiv. 
 

Ser du heller ikke at det ikke er greit å snakke om hvordan du opplever svigerdatteren din og hvor god og snill du er om vil hjelpe til hennes venninner? Det oppleves fort som sladder, og jeg ville også blitt irritert her. Unngå å gjøre sånne ting i fremtiden. 
 

Og du vil nok få mere å gjøre med ditt barnebarn når det blir eldre eller om de får flere barn. Førstegangsfødende er gjerne beskyttende over sine barn, og sånn som du holder på høres det ut som om at svigerdatteren din har fått deg langt oppi halsen og vil kanskje gjøre det hun kan for å unngå å måtte ha mer enn nødvendig å gjøre med deg. 
 

Du må huske på at du er en besteforelder, og ikke en forelder. Det er store forskjeller på disse rollene. Nå må du passe på å ikke gjøre ting verre, slik at det ender med at hun slutter å invitere deg med på ting også. 
 

 

Anonymkode: 31416...071

[Gjest RødeFare]

Beste trollingen jeg har sett på en stund. Og ekstra fin touch med det her med halvfabrikata. 
 

Hvis det er noe som får meg til å tilte så er det svigermødre som klager på hvordan svigerdøtre lager mat. Lær. Sønnen. Din. Å. Lage. Mat!!!!

Takk for meg. 🙈

[AnonymBruker]

Svigermoren min er faktisk en tro kopi av dette, og bor 5 min gåavstand fra meg. Denne beskrivelsen kunne sikkert vært laget av henne. Hun og svigerfar har vært her i dag hele 3 ganger, til tross for mannen så vi ikke ønsket besøk siden jeg kastet opp i natt 🙄

Eneste forskjellen er at hun ikke kan å lage mat og toro er hennes beste venn. 

Mannen min har hatt ørten tusen alvorsprater med henne om at hun ødelegger forholdet vårt, da bedrer det seg litt noen uker. Så blir alt som før etter kort stund. 

Hun er det mest invaderende menneske jeg kjenner. Og ja, den største bedreviteren også. Og rådene hun kommer med er ikke bra, de hører til forrige århundre. I tillegg er hun skikkelig kvinnefiendtlig. 

Anonymkode: 9f5a2...853

[AnonymBruker]

TS kunne ha vært min egen mor. Grusomt.

Anonymkode: 513a8...076

[AnonymBruker]

Takker høyere makter at du ikke er MIN svigermor! Du høres utrolig slitsom ut, STAKKARS svigerdatteren din. KUDOS henne at hun er flink å sette grenser.

Anonymkode: 52ae5...8b5

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min mann er naboer med vår yngste sønn. Og for 2 år siden flyttet svigerdatter inn. Vi likte henne godt, selv om vi er rake motsetninger. Hun er ikke noe husmor, tyr til halvfabrikat middager og er ikke noe opptatt av "koneting" som hun kaller det. Mens jeg er av den gamle skolen og lager alt fra bunnen, baker og steller. For et år siden ble de foreldren, og vi ble endelig besteforeldre. Da snudde alt. Vi var jo kjempebeigestret, og overlykkelige. Var på besøk daglig de første mnd. Helt til min sønn ga beskjed om at svigerdatter ikke var komfortabel med uanmeldte besøk "til alle døgnets tider". Hun ønsket at vi skulle sende en melding å spørre om det passer. Vi er da virkelig familie, skal man måtte avtale og spørre om å få se sitt eget barnebarn? Vi ble frustrerte over dette, å gikk ikke like mye på besøk. De få gangene vi kom uten å spørre, så vi på hele henne at hun ble sur. Jeg har mye erfaring med barn, både egne og jobb. Å prøver å komme med gode råd. Dette avfeier hun med en gang, noe jeg synes er trist. Hun burde jo ta til seg all kunnskap, og høre på de som har vet hva de snakker om. Men hun skal absolutt gjøre alt på sin måte. Samme med dåpsfest, familieselskap osv. Det skal hun stelle istand. Jeg føler mange ganger at hun gjør alt hun kan for å sette meg til siden. Hun komme ikke så ofte på besøk, men inviterer meg med på ting. Jeg vil gjern ha tid med barnet alene, men hun er veldig opptatt av tilknytning. Hva med tilknytningen til oss? Min sønn jobber mye, så han er heller ikke så mye her. Dette føler jeg er urettferdig, for hun er mye mer på besøk hos sin egen familie. Sover av og til med barnet hos foreldrene sine, mens vi bare har hatt barnet på overnatting en gang. Jeg er redd barnet blir pysete og altfor knyttet til moren, da hun ikke slipper noen til. Hun blir også irritert på småting. Feks. Jeg spurte om å gå på trilletur, og traff en venninne av henne. Vi sto å snakket og jeg sa at svigerdatter virket sliten og det var godt jeg kunne hjelpe og avlaste. Da fikk jeg sms at hun ønsket at jeg var med barnet fordi jeg ønsket det, ikke for å hjelpe henne. Hun trengte ikke hjelp. Vi skal da alle være med i oppveksten og oppdra dette barnet. Ikke bare henne. Jeg har så lyst å lufte min frustrasjon med henne, jeg føler hun ødegger både familien og mitt forhold til barnet. Er det noen tips til hvordan jeg kan gå fram?

Anonymkode: e472e...ae8

Hvordan følte du deg, ts, da du fødte ditt første barn? Var det din svigermor som oppdro dere begge, slik du ser ut til å ville oppdra både barnebarn og svigerdatter?

 

Jeg har en svigermor som er forskjellig fra meg på flere måter. Etter min første fødsel reagerte jeg på alle de overveldende forandringene med et sterkt kontrollbehov. Det var JEG som var blitt mor for første gang, MIN tur til å ta ansvar og avgjørelser for barnet som JEG hadde båret frem. Og min familie bor langt unna, men jeg hadde bedt selv min egen mor om å roe ned litt, hadde hun vært som ts med daglige uanmeldte besøk de første fire ukene og stadige råd om hvordan ting bør gjøres. Når det hadde blitt for mye fra min egen mor, som tross alt har født meg og kjenner meg på en helt annen måte enn svigermor noengang kommer til å gjøre, hadde det føltes desto verre fra svigermor ... 

Anonymkode: 91565...cd8

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min mann er naboer med vår yngste sønn. Og for 2 år siden flyttet svigerdatter inn. Vi likte henne godt, selv om vi er rake motsetninger. Hun er ikke noe husmor, tyr til halvfabrikat middager og er ikke noe opptatt av "koneting" som hun kaller det. Mens jeg er av den gamle skolen og lager alt fra bunnen, baker og steller. For et år siden ble de foreldren, og vi ble endelig besteforeldre. Da snudde alt. Vi var jo kjempebeigestret, og overlykkelige. Var på besøk daglig de første mnd. Helt til min sønn ga beskjed om at svigerdatter ikke var komfortabel med uanmeldte besøk "til alle døgnets tider". Hun ønsket at vi skulle sende en melding å spørre om det passer. Vi er da virkelig familie, skal man måtte avtale og spørre om å få se sitt eget barnebarn? Vi ble frustrerte over dette, å gikk ikke like mye på besøk. De få gangene vi kom uten å spørre, så vi på hele henne at hun ble sur. Jeg har mye erfaring med barn, både egne og jobb. Å prøver å komme med gode råd. Dette avfeier hun med en gang, noe jeg synes er trist. Hun burde jo ta til seg all kunnskap, og høre på de som har vet hva de snakker om. Men hun skal absolutt gjøre alt på sin måte. Samme med dåpsfest, familieselskap osv. Det skal hun stelle istand. Jeg føler mange ganger at hun gjør alt hun kan for å sette meg til siden. Hun komme ikke så ofte på besøk, men inviterer meg med på ting. Jeg vil gjern ha tid med barnet alene, men hun er veldig opptatt av tilknytning. Hva med tilknytningen til oss? Min sønn jobber mye, så han er heller ikke så mye her. Dette føler jeg er urettferdig, for hun er mye mer på besøk hos sin egen familie. Sover av og til med barnet hos foreldrene sine, mens vi bare har hatt barnet på overnatting en gang. Jeg er redd barnet blir pysete og altfor knyttet til moren, da hun ikke slipper noen til. Hun blir også irritert på småting. Feks. Jeg spurte om å gå på trilletur, og traff en venninne av henne. Vi sto å snakket og jeg sa at svigerdatter virket sliten og det var godt jeg kunne hjelpe og avlaste. Da fikk jeg sms at hun ønsket at jeg var med barnet fordi jeg ønsket det, ikke for å hjelpe henne. Hun trengte ikke hjelp. Vi skal da alle være med i oppveksten og oppdra dette barnet. Ikke bare henne. Jeg har så lyst å lufte min frustrasjon med henne, jeg føler hun ødegger både familien og mitt forhold til barnet. Er det noen tips til hvordan jeg kan gå fram?

Anonymkode: e472e...ae8

Skjønner henne godt. Du vet best.Du er flinkest. Du lager mat fra bunnen av og ikke hun. Du kan alt. Du vet alt. Besøk helr tiden.Hver dag.Hadde klikket.. 

Ligner på min svigermor.. Gjett hva? Vi brøt med hun.Og det var deilig! Savner vi hun?Nei!

Men i motsetning til deg brydde hun seg ikke så mye med barnebarna da..

Bare alt det negative hun kunne si og alt.. 

Og for en dårlig rollemodell.Men rr vel de som vet best..?

Gå i deg selv og tenk deg om før de flytter og kutter deg helt ut!

 

Snakk gjerne med hun men ikke sånn som du tenker no..

La de få puste og leve sine liv sånn som de vil..Du bestemmer ikke over de!!Pass på deg selv!

Anonymkode: 001d3...555

[AnonymBruker]

Dette må jo være skrevet av svigerdatteren?

Anonymkode: 0a8ed...c38

[AnonymBruker]

Høres ut som en svigerdatter som letter sin frustrasjon om svigermor. Men jeg forstår hu i såfall. 
Dette er hva jeg er redd vil skje med oss når vi får barn. Jeg håper virkelig at verken min mor eller barnefars mor blir som dette, da vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort.

Vi har ihvertfall kjøpt masse persienner som kan brukes flittig  

Anonymkode: 8b36a...5be

[AnonymBruker]

Altfor opplagt at dette er trolletråd. 

Anonymkode: cff56...4ef

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er hverken et troll eller tonedøv. Jeg lufter min frustrasjon, og hadde håpet noen kom med tips til hvordan jeg kan få ta del i mitt barnebarns liv.

Anonymkode: e472e...ae8

Tror du må tenke på hvordan du kan respektere henne som du respekterer andre mennesker. Du skriver negativt om henne fra start en i innlegget ditt, at hun ikke lager sunn mat, men at du er så mye bedre selv. Jeg kan forstå at dere ønsker å ta mer del i livet til barnebarnet, men ikke vær så påtrengende og bedreviter. Ha respekt for andre.

Anonymkode: 7e9d3...8cc

[tussi84]

Aldri i livet om min svigermor eller min mor skulle fortalt meg masse om hvordan jeg og mannen skal oppdra vårt barn. Ber jeg om tips, vil jeg de skal gi meg råd, .men å bestemme barneoppdragelsen er det jeg og mannen som gjør ikke våres foreldre.

Hadde heller orket besøk hver dag fra hverken mannens foreldre eller mine. Maks en dag i uka i starten, deretter litt sjeldnere. Feks alt fra 1 til 2 ganger i mnd iht avstand mellom oss, og det inkluderer besøk til dem også. Ungen vår skal få være sammen med begge bestemødrene sine, og de skal få passe barnebarnet sitt  i flere timer/ ha det på overnatting når det blir gammelt nok. Før det blir det kun besøk hvor jeg er tilstede, eller at de tar med barnet kun på korte trille turer/evt passer en halvtimes til en times tid om jeg feks må til tannlegen/lege. 

[AnonymBruker]

2 hours ago, Sola de said:

Du skal ha ting på din måte. Du vet best, er hva jeg leser ut av det du skriver her. Dere er forskjellige og ser ting forskjellig. Å gå på besøk daglig uinvitert de første månedene etter en fødsel kan bli for mye for alle og enhver. Ville du likt å ha din egen svigermor rundt deg 24/7 da du fikk dine barn? At hun kommentere og lot det skinne gjennom at hun var uenig i hvordan du oppdro barna dine. For er hvordan jeg tolker det jeg har uthevet i teksten du skrev.

Du kan komme med råd, om hun spør. Spør hun ikke, så oppfatter hun det sikkert som kritikk på hvordan hun gjør ting. Du tror du vet hva du snakker om, men er ikke sikkert alle er helt enige i denne oppfatningen. Man har forskjellige måter å se ting på. Ikke kun din måte og ingen annen. Dåpsfest og familieselskap må hun da få ordne i stand selv til sitt barn. Er hennes barn ikke ditt. Du spurte om å få gå på trilletur. Sier til andre og får det egentlig til å fremstå som hun er sliten og at hun har spurt om hjelp, når hun ikke har det. Ro deg ned. Du er aaaalt for på!

Nettopp. Svigermor vil ha ting på sin måte, men da må svigermor huske at det ikke er hun som er mor til dette barnet. Det er det svigerdatteren som er, og da må svigerdatter få lov til å finne ut av dette selv.

Hadde dette vært min svigermor hadde jeg flyttet 400 mil unna. Så TS, om ikke du trekker deg litt tilbake risikerer du å ikke få ta del i oppveksten til barnebarnet ditt. Vil du det? Nei? Da må du slutte å være så pågående.

Anonymkode: 7c544...6c5

[AnonymBruker]

Rimelig sikker på at TS egentlig er svigerdatter, som ville prøve å kufte saken fra den andre siden for å få reaksjoner.

Anonymkode: eed4f...ab5