Ett år på high school i USA?

[Wonka]

Har du eller barnet ditt gått ett år på high school i USA? Trenger å høre erfaringer. Ene barnet mitt er fast bestemt på å dra om 2 år (er da under 18), og jeg kjenner at mammahjertet skriker neeeeeeei lang vei. Samtidig som jeg unner barnet denne livserfaringen. EF er den aktøren vi har sett på til nå. Trenger masse tips og erfaringer 😄

[AnonymBruker]

Mesteparten av USA er virkelig ikke så ille som de fleste skal ha det til. Stedene du vil unngå er de langs østkysten, vestkysten og de som grenser til Mexico.

De tryggeste statene vil være de statene som grenser til Canada, som Minnesota, Washington (ikke D.C) eller Wisconsin.

 

Anonymkode: e34a0...5e1

[Guidet Kvinne]

Heh, jeg ville avventet utviklingen. Det ser jo ut til å gå mot borgerkrig. 

Ut over det kjenner jeg til mange som har hatt en fin opplevelse de siste årene. Men jeg ville ikke sendt mitt barn til USA nå. 

[AnonymBruker]

Nå begynner det å bli noe  år siden jeg dro, hadde et fantastisk år i 2004/2005. Men jeg ville aldri valgt EF igjen. På min tid var AFS mye bedre. 

Anonymkode: 3b28c...38f

[AnonymBruker]

USA høres ikke så bra ut akkurat nå hvertfall, men kjekt når jeg var der i 2012 tror jeg det var. Prøv å få de over på australia/new zealand i stedet 😊

Anonymkode: a0ea9...f6d

[AnonymBruker]

Jeg bodde ett år i USA og ett i Australia når jeg var mellom 16 og 20 år. Jeg fikk venner for livet som jeg nå besøker annethvert år og snakker med daglig. Vi reiser på ferie sammen med mann og barn. Det var en stor opplevelse å gå på videregående og studere så langt hjemmefra. Det jeg lærte var veldig definerende for mine politiske holdninger som voksen. 

Anonymkode: c0ad4...ffa

[AnonymBruker]

Jeg var på utveksling i 2008-2009. Var heldig med lokasjon (California) og vertsfamilie. Men ville aldri valgt USA sånn som situasjonen er i dag. Mye heller Australia/NZ eller et annet fredeligere engelskspråklig land. 

Anonymkode: d4e36...dca

[AnonymBruker]

Jeg var på utveksling (high school) i USA i 2013/2014. Bodde da i Denver, Colorado. Ble skuffet da jeg fikk vite at jeg havnet i Colorado siden jeg håpet på California, hehe. Men det viste seg å bli det beste året jeg noen gang har hatt! Anbefales på det sterkeste.

Jeg har alltid vært sjenert og tilbaketrukket her i Norge, så jeg blomstret virkelig da jeg fikk dra til USA og ble kjent med åpne og inkluderende amerikanere. Videregående var jeg skikkelig lei av, men når jeg fikk dra på high school hadde jeg nesten ikke lyst til å dra hjem igjen etter skoledagen. Lærerne var så engasjerte at det ble morsomt å ta del i undervisningen. Dessuten trivdes jeg med at vi ble testet nesten daglig i fagene, i motsetning til i Norge hvor vi kanskje hadde èn stor prøve i hvert fag og eksamen som hadde nesten alt å si for den endelige karakteren. School spiriten var også moro å få oppleve. Jeg ble anbefalt å ta del i aktiviteter etter skolen, og det angrer jeg ikke på. Jeg ble med på cheerleading. Var helt elendig i det, men daglig trening ga meg en god fysisk og mental helse, samt at jeg presset meg selv litt til å sosialiserte meg.

På grunn av problemer med vertsfamilier ble jeg kastet litt rundt. Bodde hos tre forskjellige familier. Det var vanskelig, men jeg ville ikke vært foruten. Den opplevelsen gjorde meg veldig moden! To av familiene var helt supre. De var veldig aktive og lot meg være med på mye. Fikk reist en del under året. Jobbet også litt frivillig.

EF har jeg hørt litt delte meninger om, men det er sikkert bare fordi det er det mest kjente selskapet. Jeg dro med Explorius og var veldig fornøyd med dem. Husker de hadde en soft landing camp i New York og soft ending camp i Washington DC. Da fikk man mulighet til å bli kjent med andre utvekslingselever før man fløy ut til vertsfamilien sin. Det største problemet for meg, var søsterorganisasjonen som jeg måtte forholde meg til mens jeg var i USA. Da jeg skulle bytte vertsfamilie måtte jeg nærmest ta saken i egne hender fordi kommunikasjonen mellom Explorius og søsterorganisasjonen var såpass dårlig. 

Anonymkode: fc4d8...36d

[AnonymBruker]

Som situasjonen er nå ville jeg forsøkt å få barnet til å velge et annet land enn USA, men mye kan skje på to år, så ikke ta de sorgene på forskudd.

Jeg var på utveksling for drøyt 20 år siden, da jeg var 18, og det var et supert år jeg vokste mye på, men totalt annerledes enn jeg hadde sett for meg. På forhånd så jeg for meg å havne i California eller kanskje New England-området, men i stedet havnet jeg i New Mexico. Jeg trodde jeg skulle havne hos en familie med tenåringer på min alder, men havnet hos ei enslig dame med to voksne barn som hadde flyttet hjemmefra.

Mye ble altså helt annerledes enn jeg så for meg, men det er et år jeg ikke ville vært foruten. Jeg vokste mye på det og det var utrolig gøy å oppleve high school. Det jeg følte var vanskelig var å få venner. Amerikanere er utrolig utadvendte og jeg fikk mange bekjente jeg hang med fra tid til annen, men jeg fikk ingen skikkelig nære venner.

Noe av problemet var nok at jeg verken drev med idrett eller spilte i korps og dermed var det ikke mulig for meg å være med å extracurriculur activities på skolen jeg havnet på, de hadde ikke teatergruppe eller kor (som var det jeg drev med hjemme). Veldig mye av det sosiale foregikk i sammenheng med idretten eller korpset, så vi som ikke var med på det ble litt utenfor.

Organisasjonen jeg reiste med var Youth For Understanding. Alt i alt var jeg fornøyd, områderepresentanten bodde i nabobyen og vi var fem YFU studenter i området som hun arrangerte sammenkomster for et par ganger i halvåret, i tillegg var det samlinger på for alle i YFU studentene staten et par ganger i løpet av året.

Det som var mest negativt for meg var at det var seks uker fra Graduation (som var avslutningen på skoleåret for oss Seniors) i midten av mai til hjemreisen i starten av juli. YFU hadde tilbud om en tre ukers busstur fra Houston, TX til New York, men det var dyrt, så foreldrene mine hadde ikke råd til å la meg dra på den turen. Da skolen var slutt forsvant de fleste jeg var blitt kjent med, de reiste på ferie eller de hadde sommerjobb de ble opptatt med. Siden jeg verken hadde lappen eller bil (var ikke lov for meg å kjøre pga forsikring eller noe sånt) var jeg veldig stuck i den lille fillebyen jeg bodde i og det ble lange seks uker.

Men alt i alt et flott år jeg vokste mye på og ikke ville vært foruten.

Anonymkode: 1ff11...f49

[Nuttery]

Jeg reiste på utveksling til USA da jeg var 17 år. Snakket med min mor om det her forleden faktisk  Hun syntes det var veldig vanskelig at jeg skulle dra, men hun støttet meg i det og gjorde alt for at jeg skulle få reise. 

[AnonymBruker]

Ikke high-school, men gikk to år på middle school/junior high (ungdomsskolen). Jeg vet ikke hvordan det er videre, og det varierer sikkert fra stat til stat også, men kort sagt - da jeg kom tilbake til norsk skole lå jeg langt bak i flere fag - til tross for at jeg var "honor student" med såkalt straight-A.

Anonymkode: bb976...374

[AnonymBruker]

Jeg ville også avventet litt med tanke på utviklingen i USA. Men generelt er utveksling en super mulighet til å lære mer om verden og seg selv. Pluss språk!

Jeg var på utveksling i Argentina for over 25 år siden, så det er kanskje ikke så relevant. Men datteren min var i England for et par år siden, gjennom Explorius. Veldig fornøyd med dem, og de har også et bredt USA-tilbud med flere valgmuligheter. God oppfølging både før og under oppholdet.

Klart det er skummelt å slippe ungdommen ut i verden, men de vokser så mye på erfaringene de får! Det var et par ting under min datters utveksling som ble vanskeligere enn hun hadde sett for seg, men det var også noe av det hun lærte mest av. For ikke å snakke om hvordan selvtilliten vokser når man takler utfordrende situasjoner på egenhånd. Men mest av alt var oppholdet spennende og gøy, og vennene hun fikk har hun kontakt med ennå.

Anonymkode: f4c00...511

[AnonymBruker]

Av de fire jeg kjenner godt som dro hadde en det fantastisk, en helt greit, og to helt grusomt med gjennomført sprø vertsfamilier. Av 5 andre jeg kjenner som gikk på internatskole i usa ble i hvert fall 3 så kristne at det fikk ut over deres evne til å leve normale liv i det norske samfunnet... (nekt av sex før ekteskap, alkohol, etc. to er fremdeles single og tviholder i midten av 30-årene fremdeles på alt av prinsipper..)

Det er en sjanse å ta. Ville absolutt heller anbefalt barnet ditt å dra til USA på  utveksling fra et norsk universitet istedet. Da er man eldre og kan bo på campus, altså uten en mer/mindre sprø familie.

Anonymkode: a2dd5...c23

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mesteparten av USA er virkelig ikke så ille som de fleste skal ha det til. Stedene du vil unngå er de langs østkysten, vestkysten og de som grenser til Mexico.

De tryggeste statene vil være de statene som grenser til Canada, som Minnesota, Washington (ikke D.C) eller Wisconsin.

 

Anonymkode: e34a0...5e1

Har du fått med deg hva som skjer på nyhetene i det siste???

Anonymkode: 8ee40...e39

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Av de fire jeg kjenner godt som dro hadde en det fantastisk, en helt greit, og to helt grusomt med gjennomført sprø vertsfamilier. Av 5 andre jeg kjenner som gikk på internatskole i usa ble i hvert fall 3 så kristne at det fikk ut over deres evne til å leve normale liv i det norske samfunnet... (nekt av sex før ekteskap, alkohol, etc. to er fremdeles single og tviholder i midten av 30-årene fremdeles på alt av prinsipper..)

Det er en sjanse å ta. Ville absolutt heller anbefalt barnet ditt å dra til USA på  utveksling fra et norsk universitet istedet. Da er man eldre og kan bo på campus, altså uten en mer/mindre sprø familie.

Anonymkode: a2dd5...c23

Det er nettopp slik det skal være. Det er desverre slik at Norge har gått over ende, bortsett fra sørvest-landet.

Anonymkode: 8ee40...e39

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er nettopp slik det skal være. Det er desverre slik at Norge har gått over ende, bortsett fra sørvest-landet.

Anonymkode: 8ee40...e39

Deg om det.

Anonymkode: a2dd5...c23

[AnonymBruker]

Jeg reiste til USA og kom hjem etter tre måneder. Jeg vet om mange som hadde et fint år der, men jeg var veldig uheldig. Jeg reiste med EF og endte opp i midten av ingenmannsland. Jeg kunne ikke gå noen steder, vi hadde ikke naboer, og det var få aktiviteter etter skolen. Jeg kom også ikke over ens med vertsmoren min som favoriserte den andre utvekslingselven de hadde tatt inn. 
Våre vertsforeldre hadde tatt inn to utvekslingselever fordi de selv ikke kunne få barn. Det gjorde det hele veldig rart, fordi jeg ble på en måte nedprioritert fordi hun andre var mer barnslig og klengete, og hun var mer villig til å la vertsmoren vår kontrollere henne. 😕 
Foreldrene mine kontaktet EF for å få hjelp til å flytte meg, men de ville ikke. Ikke en gang når vertsmoren min hadde truet med å sparke meg ut.

Anonymkode: a6bf3...e50

[AnonymBruker]

Jeg var selv på utveksling for snart 30 år siden. Det året har vært utrolig viktig for hvem jeg er i dag. Har fremdeles jevnlig kontrakt både med familie og venner. Har vært på besøk flere ganger. Sønnen vår både hos den ene kompisen min fra den tiden. Vi har en som skulle reist nå, men vi har fått beskjed om at hun ikke får muligheten grunnet situasjonen, noe som er forståelig.

Vil anbefale på det sterkeste å la barnet ditt få den muligheten.

Anonymkode: 69fbf...b3a

[Kenelz]

Skulle det selv. Hadde fått meg en vertsfamilie, kom inn på skolen og mye av det var betalt. Skjedde en familietragedie som gjorde at jeg ikke dro allikevel og den samme året jeg skulle ha vært i Oregon så var det skoleskyting på den samme skolen jeg kom inn på. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ikke high-school, men gikk to år på middle school/junior high (ungdomsskolen). Jeg vet ikke hvordan det er videre, og det varierer sikkert fra stat til stat også, men kort sagt - da jeg kom tilbake til norsk skole lå jeg langt bak i flere fag - til tross for at jeg var "honor student" med såkalt straight-A.

Anonymkode: bb976...374

Jeg gjorde det helt middels på skolen her hjemme, men i USA var jeg også straight-A student med GPA på 4.0. Det faglige utbyttet av året var minimalt, men fordi nivået var lavere der enn hjemme. Det jeg lærte som "Senior" på high school i USA var vel pensum siste året på ungdomsskolen/første på videregående hjemme som jeg husker det. Jeg tenker at man tar et år på utveksling for å ha erfaringen, ikke for det faglige. I alle fall i USA. Men som du sier varierer det sikkert fra sted til sted, så jeg skal ikke svartmale hele landet.

Anonymkode: 1ff11...f49