Barn og ukjente "halvsøsken"...

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun vil aldri få høre det fra noen andre for det er ingen som vet dette, bare meg og mødrene til halvsøsknene. Og de ville aldri sagt noe uten at det var godkjent fra meg. Men kommer nok til å gjøre det slik at jeg sier de eksisterer men siden de er såpass mye eldre så er det en av grunnene til at vi ikke har hatt kontakt.

Anonymkode: d77c2...d21

Jeg tror at når faren dør vil vel alle barna hans bli kontaktet (om han er oppgitt som far) selv om han eventuelt etterlater seg lite, det kan være lurt å ta med i vurderingen.

Anonymkode: 3abed...c83

[Perelandra]

Tråden er ryddet for innlegg av permanent utestengte brukere. 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hvordan du forteller barnet ditt om halvsøsknene, kommer litt an på hva du har fortalt barnet om faren. Men jeg tror jeg ville prøvd å få frem at selvom de er i slekt, så betyr ikke det at man er nødt til å ha kontakt. At det kanskje er litt som tremenninger, de færreste har kontakt med dem. 

Men du bør kanskje være forberedet på at halvsøsknene kanskje blir mer interessert i slekten sin når de etterhvert får egne barn. Det er ganske vanlig å være lite interessert i slektninger når man er i tenårene og tyveårene, før det så blir mer interessant etter at man har fått egne barn.

Anonymkode: 7e9c6...35b

[AnonymBruker]

Jeg ville holdt meg unna og la familien være I fred.

Anonymkode: 68ff7...40b

[AnonymBruker]

Min erfaring er at barn for det første veldig raskt gjennomskuer om du lyver - jeg sier ikke at du trenger å dra hele fortellingen hvis et barn ikke vil skjønne det, men at du finner er forenklet versjon av det og holder deg til sannheten. Og uten å vite detaljene kan jo den forenklede versjonen være at dere ikke har kontakt med halvsøsknene fordi ingen av dere har kontakt med far. Hvis du sier det som om det er den mest selvfølgelige ting i verden, vil et barn veldig fort akseptere det.

Barn tar veldig ofte ting på strak arm og tonen den voksne legger opp til er avgjørende. Så hvis du virker veldig usikker og unnvikende eller sier det på en måte som om det er veldig leit og trist, vil barnet kopiere det og se det på samme måte. Så jeg ville prøvd å si det på en mest mulig rett fram måte, holde det faktabasert og si det som om det er den mest selvfølgelige ting i verden, men også svare på spørsmålene barnet har. Jeg ville også prøvd å tenke gjennom på forhånd hva de kan være, slik at du er litt forberedt. Hvis du ikke vet er det bedre å si at du ikke vet enn det er å lyve, og hvis hun spør om noe du ikke vil fortelle fordi hun ikke vil forstå er det bedre å si at du vil fortelle det når hun er eldre og vil forstå, men at det er voksengreier som hun ikke vil skjønne ennå.

Og hvis hun blir lei seg, fokusere på alle menneskene hun faktisk har i livet sitt og som er glad i henne, enten det er familie eller venner.

 

Anonymkode: ffaa6...b88

[Bjæk]

Selvsagt må du fortelle det, dette er informasjon de har krav på. Sikker på du finner en måte å ordlegge deg på som gjør at de forstår hvor landet ligger. Så kan du heller gi utdypende informasjon når alderen deres tilsier det. Må si jeg er overrasket over at ikke flere i denne tråden er av samme mening. 

[AnonymBruker]

Jeg råder deg til å fortelle. Jeg fikk et halvsøsken i fanget da jeg var 17 år og det var tøft. Hadde vært mye bedre om jeg hadde visst det hele tiden. Da hadde det vært en naturlig del av oppveksten selv om vi ikke hadde kontakt.  

Anonymkode: 5803e...db1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at hvordan du forteller barnet ditt om halvsøsknene, kommer litt an på hva du har fortalt barnet om faren. Men jeg tror jeg ville prøvd å få frem at selvom de er i slekt, så betyr ikke det at man er nødt til å ha kontakt. At det kanskje er litt som tremenninger, de færreste har kontakt med dem. 

Men du bør kanskje være forberedet på at halvsøsknene kanskje blir mer interessert i slekten sin når de etterhvert får egne barn. Det er ganske vanlig å være lite interessert i slektninger når man er i tenårene og tyveårene, før det så blir mer interessant etter at man har fått egne barn.

Anonymkode: 7e9c6...35b

Jeg håper jo det at de vil få litt interesse for det hadde mitt barn satt pris på.  Vi er en liten familie så vi tar det vi for og siden omstendighetene er som de er nå så er det nok en mulighet for at vi endelig kan ha kontakt.

Anonymkode: d77c2...d21

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min erfaring er at barn for det første veldig raskt gjennomskuer om du lyver - jeg sier ikke at du trenger å dra hele fortellingen hvis et barn ikke vil skjønne det, men at du finner er forenklet versjon av det og holder deg til sannheten. Og uten å vite detaljene kan jo den forenklede versjonen være at dere ikke har kontakt med halvsøsknene fordi ingen av dere har kontakt med far. Hvis du sier det som om det er den mest selvfølgelige ting i verden, vil et barn veldig fort akseptere det.

Barn tar veldig ofte ting på strak arm og tonen den voksne legger opp til er avgjørende. Så hvis du virker veldig usikker og unnvikende eller sier det på en måte som om det er veldig leit og trist, vil barnet kopiere det og se det på samme måte. Så jeg ville prøvd å si det på en mest mulig rett fram måte, holde det faktabasert og si det som om det er den mest selvfølgelige ting i verden, men også svare på spørsmålene barnet har. Jeg ville også prøvd å tenke gjennom på forhånd hva de kan være, slik at du er litt forberedt. Hvis du ikke vet er det bedre å si at du ikke vet enn det er å lyve, og hvis hun spør om noe du ikke vil fortelle fordi hun ikke vil forstå er det bedre å si at du vil fortelle det når hun er eldre og vil forstå, men at det er voksengreier som hun ikke vil skjønne ennå.

Og hvis hun blir lei seg, fokusere på alle menneskene hun faktisk har i livet sitt og som er glad i henne, enten det er familie eller venner.

 

Anonymkode: ffaa6...b88

Ja, jeg har vært så ærlig som det går an å være med alt, men visse ting kan ikke forklares uten den fulle og hele "sannhet" og den er nok ikke mitt barn klar for ennå, den forståelsen vil nok ikke komme før hun er ganske voksen så det blir et par år til. Men har sagt det meste bare med et veldig barnevennlig filter og det er blitt tatt i mot på strak arm, men hun har aldri hatt noe interesse for far. Vi har pratet om han et par ganger men hun har ikke interesse for han så jeg har lagt det vekk.

Anonymkode: d77c2...d21

[AnonymBruker]

Jeg har ei mye yngre halvsøster. Jeg var vel 17 da hun ble født. Jeg sendte henne jul- og bursdagsgaver da hun var liten. Og vi har hverandre på Facebook/Instagram. Utover det er det ikke mye kontakt. Jeg kan ikke huske sist vi sendte en melding eller noe til hverandre. Blir vel fort sånn når jeg ikke har kontakt med min far eller slektninger på farssiden. Vokser gjerne opp med to ulike liv, og egentlig ikke så mye søskenfølelse.

Jeg tenker jo at det er greit å vite om henne, og det er vel sikkert greit for henne å vite om meg. Jeg tenker at du kan fortelle ditt barn i 5. klasse om dem, si det du vet om dem. Svar på spørsmål barnet ditt har rundt det, og hvorfor det ikke er kontakt. 

Anonymkode: a0aea...5b7

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal fortelle.

Min mann fikk vite at han hadde et halvsøsken da han ble 19. Han ble veldig lei seg over at ingen hadde fortalt ham om dette før. Han vokste opp som enebarn og trodde ikke han hadde noen søsken. Søskenet visste heller ikke om ham. De fikk faktisk et fint forhold i voksen alder, ikke like close som jeg er med mine helsøsken jeg har vokst opp med, men kontakt i blant og ingen vonde følelser, dro i dåp til hverandres barn og slike ting. Han opplevde det iallfall vondt at foreldrene ikke hadde fortalt ham dette. 

Dette er også noe de kan finne ut av i voksen alder. Tenk om de for eksempel finner ut av dette ved farens død, dersom de skal sikkerhetsklareres, dersom de får en jobb der de har innsyn i folkeregisteret, ved at halvsøsken velger å ta kontakt plutselig, ved at andre som vet det sier det... Det beste er jo å høre det fra deg og i ung alder så det blir en naturlig greie de bare vet om når de vokser opp. 

Anonymkode: 8f9fd...a93