Barn og ukjente "halvsøsken"...

[AnonymBruker]

Jeg har barn med en som har voksne barn fra før, verken jeg eller barna har hatt noe kontakt med han og hans voksne barn, de har ikke hatt så mye med faren å gjøre i de senere år. Og mine barn har heller aldri møtt faren som de kan huske, var på babystadiet siste gang.

Nå er barnet mitt ganske stort på vei mot 5 klasse og jeg har lurt på om jeg skal fortelle om disse barna? Det vil nok ikke bli noe kontakt mellom de da hans voksne barn ikke har vært noe interessert og er i gang med å starte sine egne familier. Føler ikke det er noe vits i å fortelle om noen fraværende halvsøsken som ikke kommer til å ha noe kontakt og tenker kanskje det blir forvirrende men så føler jeg at det må jo bli fortalt en gang og...

Det er ikke noe gnisninger mellom meg og hans voksne barn er rett og slett bare det at vi har alle hatt et komplisert og rart forhold til faren som igjen har gjort at ting har blitt som de er. 

Hva tenker dere?

Anonymkode: d77c2...d21

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt rart at dere har holdt denne informasjonen fra barna deres slik at det må bli en «avsløring»? Tenker dere ikke at barnet har rett på informasjonen? Hvordan hadde dere selv reagert om dere fant ut at dere hadde søsken som foreldrene deres holdt hemmelig for dere?

Anonymkode: dbbfa...913

[AnonymBruker]

Jeg er en av de voksne søsknene. Jeg har aldri hatt noe særlig kontakt med min far, han fikk nye barn med en ny dame. Jeg er iallefall 16 år eldre enn de. Jeg har jo svært lite kontakt med min far, så har overhodet ikke vært naturlig at jeg har kontakt med de barna. De har visst hvem jeg er, jeg vet hvem de er. De har blitt venn med meg på facebook og Instagram, og sender meldinger innimellom. 

Er ikke noe problem at vi vet om hverandre, men for min del blir det ikke noe mer. De sender meldinger innimellom, jeg er nok litt dårlig på å svare, jeg svarer alltid, men gjerne litt kort. Så tenk litt på det og. Om ditt barn da vil ta kontakt med eldre søsken og de ikke ønsker det. Det kan bli sårt. Jeg prøver å tenke på at jeg ikke ønsker at mine yngre søsken skal føle seg avvist, samtidig som jeg ikke ønsker et forhold til de 

Anonymkode: ac8d3...ef8

[AnonymBruker]

Jeg hadde (for lenge siden)fortalt om deres eksistens. Da blir det noe som bare er som det er. 

Anonymkode: d087f...062

[AnonymBruker]

Er da ikke snakk om å tvinge noen til kontakt, kan ikke tvinge voksne folk til å ha kontakt med mitt barn. Vet at det ikke ville vært et problem for mødrene til hans andre barn, men barna har som sagt vært ungdommer/voksne da jeg var sammen med faren og er nå voksne. Etter at det ble slutt med faren så har ikke vi holdt kontakt mye på grunn av faren og ustabiliteten han førte med seg. 

Det jeg tenker på med innlegget mitt er om det er vits i å fortelle barnet mitt om halvsøsken når det ikke vil bli kontakt mellom de? Halvsøskenene er i etableringsfasen med egne barn og det vil ikke blir noe kontakt der.

 

Anonymkode: d77c2...d21

Ryddet for sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 2. juni 2020 av Perelandra

[AnonymBruker]

Jeg har 3 halvsøsken jeg ikke møtte før jeg var sånn 10 år. Men jeg hadde hørt om dem så lenge jeg kunne huske. Vår felles far døde når jeg var ca 2 år, så mamma hadde aldri møtt dem, og visste ikke hvordan hun skulle finne dem på den tiden, var jo ikke noe internett og sånt den gangen, men hun fortalte meg alt hun visste om dem helt fra jeg hadde muligheten til å forstå hva hun sa, fikk det inn med babygrøten om du kan si det sånn.  Så for meg var det helt vanlig, hadde lyst til å møte dem, men det var ikke noe jeg stresset med eller tenkte så mye over. 

Jeg syns det er skikkelig rart at dere ikke har fortalt det her. Jeg hadde blitt sur om mamma fortalte meg det først når jeg var så stor som en 5 klassing. Hadde blitt litt sånn: er det noe mer du holder hemmelig eller?? 

Anonymkode: 61fa1...946

[AnonymBruker]

Det er mange grunner for at det ble til at jeg aldri sa noe om dette før uten at jeg kan eller skal gå innpå de her inne.

Men først nå er omstendighetene slik at jeg kan si noe mer om det, så er tanken min om det er vits i eller ikke. Når hun er stor nok kan jeg jo forklare hvorfor vi måtte gjøre det slik, men den forklaringen er hun for ung for i dag.

Anonymkode: d77c2...d21

[AnonymBruker]

Jeg ville vurdert viktigheten av å si det mot hvor sannsynlig er det at noen andre sier det. 
Det vil være en kjempestor skuffelse for barnet om hun får høre om det fra andre.
Et enormt tillitsbrudd.

Anonymkode: 9ed6b...34b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mange grunner for at det ble til at jeg aldri sa noe om dette før uten at jeg kan eller skal gå innpå de her inne.

Men først nå er omstendighetene slik at jeg kan si noe mer om det, så er tanken min om det er vits i eller ikke. Når hun er stor nok kan jeg jo forklare hvorfor vi måtte gjøre det slik, men den forklaringen er hun for ung for i dag.

Anonymkode: d77c2...d21

Det går an å fortelle et barn at de har halvsøsken uten å måtte utdype grunnen til at man ikke har kontakt. 

Det var jeg som skrev om de 3 halvsøskenene mine og det var jo en grunn til at pappa ikke hadde noe med dem å gjøre etter at han møtte mamman min. Hans eks og mor til mine halvsøsken ville ikke høre fra han av mange årsaker og hadde bedt han om å holde seg laaangt vekk fra dem. Mamma fortalte meg jo ikke den historien selvom hun fortalte meg at jeg hadde halvsøsken. Hun sa bare at det blir vanskelig å finne dem, noe det OGSÅ var. Og sikkert litt fordi hun ikke var tøff nok til å gå på døra til eksen til pappa som var så sint. Men det sa hun aldri noe om. 

Så det går helt fint an å fortelle om halvsøsknene uten å fortelle så mye rundt det. 

Anonymkode: 61fa1...946

[AnonymBruker]

De fleste alenemødre jeg kjenner, meg selv inkludert har vært samboer over flere år før de har fått barn og mannen har blitt helt fucked eller vendt tilbake til gamle vaner.

Anonymkode: d77c2...d21

Ryddet for sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 2. juni 2020 av Perelandra

[Gjest ti10]

Det er sikkert best at du forteller om dem. Du trenger jo ikke å utdype det så veldig, men det er nok lurt at du forteller dem om det. Bare si at de heter Per og Pål og bor der og der, men avstand/et eller annet har gjort at dere ikke har så mye kontakt.

Tenk, så skuffet hun vil bli dersom hun får vite det fra noen andre når hun er eldre eller voksen. Eller om hun av en eller annen grunn faktisk møter dem og blir kjent med dem i en annen sammenheng, og så får vite det. Man har jo hørt skrekkhistorier om folk som ikke har visst om at de har vært i slekt og så forelsker seg i hverandre ...

Det beste er nok å spille med åpne kort her.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det går an å fortelle et barn at de har halvsøsken uten å måtte utdype grunnen til at man ikke har kontakt. 

Det var jeg som skrev om de 3 halvsøskenene mine og det var jo en grunn til at pappa ikke hadde noe med dem å gjøre etter at han møtte mamman min. Hans eks og mor til mine halvsøsken ville ikke høre fra han av mange årsaker og hadde bedt han om å holde seg laaangt vekk fra dem. Mamma fortalte meg jo ikke den historien selvom hun fortalte meg at jeg hadde halvsøsken. Hun sa bare at det blir vanskelig å finne dem, noe det OGSÅ var. Og sikkert litt fordi hun ikke var tøff nok til å gå på døra til eksen til pappa som var så sint. Men det sa hun aldri noe om. 

Så det går helt fint an å fortelle om halvsøsknene uten å fortelle så mye rundt det. 

Anonymkode: 61fa1...946

Er bare redd for at hun vil blir lei seg over at det ikke vil bli noe kontakt, vet egentlig at hun vil bli lei seg på grunn av det. Forstår og de voksne søskenene som ikke har kapasitet og er i gang med sitt eget voksenliv. 

Anonymkode: d77c2...d21

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er bare redd for at hun vil blir lei seg over at det ikke vil bli noe kontakt, vet egentlig at hun vil bli lei seg på grunn av det. Forstår og de voksne søskenene som ikke har kapasitet og er i gang med sitt eget voksenliv. 

Anonymkode: d77c2...d21

Tror hun vil bli mer lei seg om hun finner ut av dette når hun er voksen. Kommer til å bli skuffa over deg. Mamma sa til meg at jeg muligens ikke får møtt de før jeg er voksen og tar initiativ selv, men jeg ble ikke noe lei meg av det. 

Anonymkode: 61fa1...946

[AnonymBruker]

1 minutt siden, ti10 skrev:

Det er sikkert best at du forteller om dem. Du trenger jo ikke å utdype det så veldig, men det er nok lurt at du forteller dem om det. Bare si at de heter Per og Pål og bor der og der, men avstand/et eller annet har gjort at dere ikke har så mye kontakt.

Tenk, så skuffet hun vil bli dersom hun får vite det fra noen andre når hun er eldre eller voksen. Eller om hun av en eller annen grunn faktisk møter dem og blir kjent med dem i en annen sammenheng, og så får vite det. Man har jo hørt skrekkhistorier om folk som ikke har visst om at de har vært i slekt og så forelsker seg i hverandre ...

Det beste er nok å spille med åpne kort her.

Hun vil aldri få høre det fra noen andre for det er ingen som vet dette, bare meg og mødrene til halvsøsknene. Og de ville aldri sagt noe uten at det var godkjent fra meg. Men kommer nok til å gjøre det slik at jeg sier de eksisterer men siden de er såpass mye eldre så er det en av grunnene til at vi ikke har hatt kontakt.

Anonymkode: d77c2...d21

[AnonymBruker]

Ingen som kan tvinge voksne mennesker til å ha kontakt med sitt yngre søsken. Selvsagt vil barnet bli lei seg, men sånn er det jo.

Anonymkode: d77c2...d21

Ryddet for sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 2. juni 2020 av Perelandra

[AnonymBruker]

Nei... ene halvbroren min har ikke hatt noe interesse av å ha kontakt med meg helt til nå pga aldersforskjell som nå begynner å jevne seg ut. Jeg har ihvertfall aldri vært lei meg for det, har forstått det og alltid blitt forklart at det er vanskelig å finne tonen med et halvsøsken man ikke har vokst opp med som det er så stor aldersforskjell på , men at det nok går seg til etter hvert har jeg blitt fortalt og det har alltid vært helt ok for min del. 

Anonymkode: 61fa1...946

Ryddet for sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 2. juni 2020 av Perelandra

[Gjest ti10]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hun vil aldri få høre det fra noen andre for det er ingen som vet dette, bare meg og mødrene til halvsøsknene. Og de ville aldri sagt noe uten at det var godkjent fra meg. Men kommer nok til å gjøre det slik at jeg sier de eksisterer men siden de er såpass mye eldre så er det en av grunnene til at vi ikke har hatt kontakt.

Anonymkode: d77c2...d21

Men vet ikke halvsøsknene om det selv? 

Tror det er lurt at du sier fra. Det er så mange scenarioer som kan dukke opp hvis man holder det skjult, ting som man kanskje ikke tenker på i første omgang. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, ti10 skrev:

Men vet ikke halvsøsknene om det selv? 

Tror det er lurt at du sier fra. Det er så mange scenarioer som kan dukke opp hvis man holder det skjult, ting som man kanskje ikke tenker på i første omgang. 

Joda, de voksne søskenene vet jo selvsagt om det og deres mødre, men de sier ingenting uten at det er greit, dessuten er ikke det folk vi treffer uansett. Men det må jo bli sagt uansett, vanskelig er jo bare hvorfor vi ikke har noe kontakt og det finnes ingen barnevennlig forklaring på det. Bortsett fra at de er såpass mye eldre enn mitt barn da.

Anonymkode: d77c2...d21

[AnonymBruker]

Jeg kan fortelle hele historien men ikke på et forum, og det er egentlig ikke min historie å fortelle heller. For det dreier seg ikke om meg. Det dreier seg om barnefar og hva slags valg og prioriteringer han har tatt som har ført til at ting er som de er. Dette er ikke en historie jeg vil fortelle for uansett hvordan den blir fortalt så kommer ikke barnefar godt utav den. Og alt kan ikke bli sagt til et barn heller. Noen egner seg rett og slett bedre som donor enn som en tilstedeværende forelder, sånn er det bare.

Anonymkode: d77c2...d21

Ryddet for sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 2. juni 2020 av Perelandra

[AnonymBruker]

Poenget med tråden var å få råd og tanker om hvordan jeg skulle fortelle om dette til mitt barn ikke hva folk tenker om meg, barnefar, halvsøsken eller deres mødre.

Anonymkode: d77c2...d21

Ryddet for sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 2. juni 2020 av Perelandra