Supernanny: Bruker noen av dere hennes metoder?

[AnonymBruker]

Hva synes dere om hennes metoder? Er det noen som faktisk bruker de? Da tenker jeg blant annet på «the-calm-down-corner» - eller skammekroken, på godt norsk. 

Har en sønn på 2 år som den siste tiden har begynt å teste grenser, og som slår seg vrang når vi skal noe som han ikke vil. Han har også begynt å prøve seg på å slå. 

Vi «disipliner» ved å enten avslutte lek om han slår, tar fra han leken om han kaster den, kler på selv om han absolutt ikke vil, og sier hva vi ønsker han skal gjøre istedenfor hva vi ikke vil han skal gjøre. 

Hvorvidt det funker eller ikke vet jeg ikke, da han er så liten enda. Men etter å ha sett på dette programmet begynner jeg å lure på om vi er for «snill». At han slår seg vrang under bleieskift, når vi skal inn etter å ha lekt ute eller ved middagsbordet, får liksom ingen «straff» på annen måte enn at han må forlate matbordet om han ikke oppfører seg. 

Hva tenker dere om disiplin og barneoppdragelse? 

Anonymkode: c4017...789

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke barn skal få straff fordi de ikke klarer å regulere seg eller det at de prøver å finne ut av hvordan verden funker. For det er jo det testing av grenser i bunn og grunn handler om, å uforske verden og relasjoner. 

Anonymkode: da79a...f22

[Gjest DislayName]

Time-out er utdatert! Men vi har et strukturert og konsekvent hjem. Og aller viktigst kjærlig hjem. Har sansen for Super-nanny, hun var/er velmenende, men pr idag akk så utdatert. Dessverre er hun ikke av de verste, engang.

[AnonymBruker]

Husker ikke hvilke regler de brukte der. Men det viktigste her har alltid vært å forberede barnet. Da slipper man den bråe overgangen. 
Forteller gjerne om konkrete ting ved frokostbordet. I dag skal vi (etter barnehagen) .... 
 

Gir feks beskjed litt før man skal dra inn, så vet barnet at man snart skal inn. Si dere skal inn, ikke spør om dere skal gå inn med mindre barnet faktisk har valg. 
 

Barnet fikk velge mellom 3 bukser til neste dag. Bukse eller ei, det var ikke et valg. Men på denne måten føler barnet med bestemmelse uten å bli overveldet av mulige valg. 
 

Jeg har ignorert uønsket (ufarlig) adferd, roset ønsket adferd. 

Jeg har faktisk støvsugd lego. Da fikk barnet beskjed om at jeg skulle støvsuge og legoen måtte pakkes sammen. Da det ikke skjedde, ble det støvsugd. Det ble kun den ene gangen for å si det sånn. 

aldri kom med konsekvenser hvis de ikke aktes å gjennomføres. 

Anonymkode: 0c301...54c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Husker ikke hvilke regler de brukte der. Men det viktigste her har alltid vært å forberede barnet. Da slipper man den bråe overgangen. 
Forteller gjerne om konkrete ting ved frokostbordet. I dag skal vi (etter barnehagen) .... 
 

Gir feks beskjed litt før man skal dra inn, så vet barnet at man snart skal inn. Si dere skal inn, ikke spør om dere skal gå inn med mindre barnet faktisk har valg. 
 

Barnet fikk velge mellom 3 bukser til neste dag. Bukse eller ei, det var ikke et valg. Men på denne måten føler barnet med bestemmelse uten å bli overveldet av mulige valg. 
 

Jeg har ignorert uønsket (ufarlig) adferd, roset ønsket adferd. 

Jeg har faktisk støvsugd lego. Da fikk barnet beskjed om at jeg skulle støvsuge og legoen måtte pakkes sammen. Da det ikke skjedde, ble det støvsugd. Det ble kun den ene gangen for å si det sånn. 

aldri kom med konsekvenser hvis de ikke aktes å gjennomføres. 

Anonymkode: 0c301...54c

Glemte å ta med dette, men å forberede er vi flinke på! Føler dog ikke alltid at det hjelper. Gutten stikker bare og gjemmer seg om jeg sier at snart skal vi skifte bleie.. men da er han hvertfall forberedt. 

Dette med ros synes jeg er litt vanskelig. Man skal jo ikke si at barnet er flink, men man skal belønne ønsket atferd. Betyr det at jeg skal rose når han skifter bleie uten å protestere, setter seg i bilen frivillig (hater å kjøre bil)? Sliter litt med å finne balansegangen her. HVA skal man rose?

Ellers er jeg i grunnen veldig mye mer for måten du oppdrar på, enn å skulle sette barnet i en krok hvor det skal roe seg ned hver gang det ikke hører etter. 

Ts

Anonymkode: c4017...789

[Vera Vinge]

Jeg syns det er helt urimelig å straffe en 2-åring. Selvsagt sier man nei og f.eks. tar tak i barnets hånd om det slår, altså stopper handlingen og viser klart og tydelig at det ikke er greit. Når et barn fortsetter å kaste en leke selv om det har fått beskjed om å ikke gjøre det, syns jeg det er helt greit å ta leken. Men det anser jeg ikke som straff, det er oppdragelse og avverging av farlige eller uakseptable handlinger. Å skulle frata barnet goder som straff eller true med ting er noe jeg svært nødig gjør med mine barn på 6 og 8, og det er kun når jeg er skikkelig i beit og det koker (og det har ikke vært mine stolteste øyeblikk som mor). En 2-åring vil ikke lære noe av dette, bare bli frustrert. Å si nei, stoppe barnet fysisk, forklare med enkle ord og avlede er mye mer tilpasset aldersgruppen. Og så klart rose ønsket oppførsel. I tillegg til generelt å møte barnets behov, være nær og sensitiv, sørge for at de grunnleggende behovene er dekket og forberede barnet på endringer. Å sette hardt mot hardt overfor en 2-åring som er svært impulsiv og mangler konsekvenstenkning vil ikke være noe til hjelp når det gjelder å regulere overveldende følelser og kan enten gjøre at barnets følelser blir enda mer voldsomme eller at de lærer at de ikke får noe hjelp når de blir frustrerte og legge et usunt lokk på følelsene. 

Så nei, jeg syns ikke dere er for "snille". Det er ikke "disiplin" jeg først tenker på som viktig i barneoppdragelsen, men mye mer å fortelle og vise hva som er ønsket oppførsel. Det er ikke det samme som å akseptere at barna er ville bajaser som bare gjør som de vil. 

[Mrs Robinson]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Glemte å ta med dette, men å forberede er vi flinke på! Føler dog ikke alltid at det hjelper. Gutten stikker bare og gjemmer seg om jeg sier at snart skal vi skifte bleie.. men da er han hvertfall forberedt. 

Dette med ros synes jeg er litt vanskelig. Man skal jo ikke si at barnet er flink, men man skal belønne ønsket atferd. Betyr det at jeg skal rose når han skifter bleie uten å protestere, setter seg i bilen frivillig (hater å kjøre bil)? Sliter litt med å finne balansegangen her. HVA skal man rose?

Ellers er jeg i grunnen veldig mye mer for måten du oppdrar på, enn å skulle sette barnet i en krok hvor det skal roe seg ned hver gang det ikke hører etter. 

Ts

Anonymkode: c4017...789

Vær konkret i rosen. 

"Åh, så fint at du hørte på/lyttet til beskjeden til mamma! Så fort du klarte sette deg inn i bilen i dag, tommel opp!"

Ellers så tenkee jeg du må ha realistiske forventninger til barnet. Hva er "fin oppførsel" ved bordet? Hva mener du at du kan forvente av et to år gammelt barn?  

[Gjest Albbas]

Jeg syns absolutt ingenting om hennes metoder, og ønsker ikke selv å bruke "disiplin". Syns det går helt fint å oppdra snart fireåringen uten disiplin. 

Jeg har lært mange gode triks av boka "how to talk so little kids will listen". Den fokuserer på hvordan sette grenser uten å disiplinere eller mane til konflikt. Det med ros snakkes også om der. Barn trenger ikke så mye ros i form av "å så flink du er", men de trenger å bli sett og anerkjent. I eksempel med bilstolen kan du i stedetfor å si at han var flink si med begeistret stemme "åå, nå satte du deg forsiktig og pent ned i setet ditt!". Det er så klart lov til å si flink innimellom også, men ikke bruk det hele tiden. 

 

Veldig konkret og fin bok! Tror den har kommet på norsk nå? 

Og uansett, en toåring! De ER krevende og mange av triksene i boka vil ikke bite på en toåring altså. De har ikke forståelse nok for alle rådene og tipsene man prøver ut.

[AnonymBruker]

5 timer siden, Mrs Robinson skrev:

Vær konkret i rosen. 

"Åh, så fint at du hørte på/lyttet til beskjeden til mamma! Så fort du klarte sette deg inn i bilen i dag, tommel opp!"

Ellers så tenkee jeg du må ha realistiske forventninger til barnet. Hva er "fin oppførsel" ved bordet? Hva mener du at du kan forvente av et to år gammelt barn?  

Ved matbordet forventer jeg at han ikke klatrer på bordet, kaster mat på gulvet eller raser. Gjør han sistenevnte må han gå. Klatrer han på bordet, er det også på tide å forlate (om han ikke hører etter etter en advarsel). Kaster han mat (og fortsetter etter en advarsel) tar jeg fra han tallerkenen og går ut i fra at han er ferdig. 

Ellers er vi ikke veldig strenge. Han både spiser med henda og søler som 2-åringer gjerne gjør.

Ts

Anonymkode: c4017...789

[minister-mio]

Metodene til supernanny er ubrukelige, i beste fall. Der er null faglig tyngde bak metodene og de er i verste fall krenkende. Å sitte i skammekrok lærer barn ingenting av. Å sitte å "roe" seg ned, alene uten støtte til å regulere egne følelser og takle situasjonen er ugunstig for barnets utvikling og kan i verste fall føre til psykiske problemer.

I stede for å fjerne barnet fra situasjonen bør man stå i det sammen med barnet og anerkjenne følelsene til barnet.

[Fru Uperfekt]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva synes dere om hennes metoder? Er det noen som faktisk bruker de? Da tenker jeg blant annet på «the-calm-down-corner» - eller skammekroken, på godt norsk. 

Har en sønn på 2 år som den siste tiden har begynt å teste grenser, og som slår seg vrang når vi skal noe som han ikke vil. Han har også begynt å prøve seg på å slå. 

Vi «disipliner» ved å enten avslutte lek om han slår, tar fra han leken om han kaster den, kler på selv om han absolutt ikke vil, og sier hva vi ønsker han skal gjøre istedenfor hva vi ikke vil han skal gjøre. 

Hvorvidt det funker eller ikke vet jeg ikke, da han er så liten enda. Men etter å ha sett på dette programmet begynner jeg å lure på om vi er for «snill». At han slår seg vrang under bleieskift, når vi skal inn etter å ha lekt ute eller ved middagsbordet, får liksom ingen «straff» på annen måte enn at han må forlate matbordet om han ikke oppfører seg. 

Hva tenker dere om disiplin og barneoppdragelse? 

Anonymkode: c4017...789

Skammekroken har en gått vekk ifra her til lands pga at den kan virke imot sin hensikt

[Fru Uperfekt]

17 timer siden, Mrs Robinson skrev:

Vær konkret i rosen. 

"Åh, så fint at du hørte på/lyttet til beskjeden til mamma! Så fort du klarte sette deg inn i bilen i dag, tommel opp!"

Ellers så tenkee jeg du må ha realistiske forventninger til barnet. Hva er "fin oppførsel" ved bordet? Hva mener du at du kan forvente av et to år gammelt barn?  

Det er DUÅ prinsipper 😊

Her kan du TS høre med PPT om de holder kurs nær deg

[Mrs Robinson]

1 time siden, Fru Uperfekt skrev:

Det er DUÅ prinsipper 😊

Her kan du TS høre med PPT om de holder kurs nær deg

Duå eller kos er bra saker 

[Fru Uperfekt]

4 timer siden, Mrs Robinson skrev:

Duå eller kos er bra saker 

Ikke for å rette på deg for jeg skjønner hva du mener men for at TS skal ha korrekt forkortelse

Kos=cos 

[Mrs Robinson]

22 minutter siden, Fru Uperfekt skrev:

Ikke for å rette på deg for jeg skjønner hva du mener men for at TS skal ha korrekt forkortelse

Kos=cos 

Jepp. Autokorrekt på telefonen, ikke alltid man rekker korrektur med to småbarn i hus 😂

[Mrs Robinson]

Akkurat nå, Mrs Robinson skrev:

Jepp. Autokorrekt på telefonen, ikke alltid man rekker korrekturlesing med to småbarn i hus 😂

 

[AnonymBruker]

13 timer siden, minister-mio skrev:

Metodene til supernanny er ubrukelige, i beste fall. Der er null faglig tyngde bak metodene og de er i verste fall krenkende. Å sitte i skammekrok lærer barn ingenting av. Å sitte å "roe" seg ned, alene uten støtte til å regulere egne følelser og takle situasjonen er ugunstig for barnets utvikling og kan i verste fall føre til psykiske problemer.

I stede for å fjerne barnet fra situasjonen bør man stå i det sammen med barnet og anerkjenne følelsene til barnet.

Jeg er 100 prosent enig! Hvis man vil oppdra barn til å føle skam og skyld så bruker man time out og de utdaterte metodene til Nannyhjelpen.

Anonymkode: 7b72f...267

[AnonymBruker]

Jeg var med samboer på pmto kurs ( samboer har barn fra før). Der pmto anbefalte " timeout", lignende det super nanny bruker. Bare at timeout skulle bli brukt i ca 5 min og vi skulle være til stede i samme rom. Fortelle barnet hvorfor det nå skal sitte i timeout og snakke mye med barnet når tiden var ute. Gikk barnet vekk fra plassen, skulle vi få barnet på plass igjen. Først med prate. Hvis ikke det  funker skulle vi sette barnet på plass og forklare på nytt at det var timeout. 

Timeout skulle brukes etter at advarsel og fjerning av goder ( eks, null skjermtid på ettermiddagen ) ikke funket. 

 

Vi selv har ikke brukt metoden, men fikk forklart hvordan den kan brukes. Kan hende jeg husker litt feil også nå. Men jeg vet at timeout er en metode som blir brukt i pmto.

Anonymkode: 71bc3...8f7

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var med samboer på pmto kurs ( samboer har barn fra før). Der pmto anbefalte " timeout", lignende det super nanny bruker. Bare at timeout skulle bli brukt i ca 5 min og vi skulle være til stede i samme rom. Fortelle barnet hvorfor det nå skal sitte i timeout og snakke mye med barnet når tiden var ute. Gikk barnet vekk fra plassen, skulle vi få barnet på plass igjen. Først med prate. Hvis ikke det  funker skulle vi sette barnet på plass og forklare på nytt at det var timeout. 

Timeout skulle brukes etter at advarsel og fjerning av goder ( eks, null skjermtid på ettermiddagen ) ikke funket. 

 

Vi selv har ikke brukt metoden, men fikk forklart hvordan den kan brukes. Kan hende jeg husker litt feil også nå. Men jeg vet at timeout er en metode som blir brukt i pmto.

Anonymkode: 71bc3...8f7

Skremmende, særlig med tanke på at dette er noe barnevernet bruker.

Anonymkode: 7b72f...267

[Boblerone]

En toåring har jo alkurat begynt å forstå at den har egne meininger. Jeg hadde aldri «disiplinert» min 2åring og jeg synes det er et enormt negativt ladet ord.

Her er det også full nekt ved tannpuss, bleie, klær. Eneste jeg bruker tvang på er tannpuss. Ellers distraherer jeg for harde livet hvis hen slår seg vrang ved f.eks påkledning. Da forklarer jeg hvorfor hen må kle seg og synger eller tuller og så går det som regel fint.