Noen som er hjemmeværende/"husmor" med barn? Dele erfaringer?

[våren14]

Har ikke prøvd å være hjemmeværende - vil ikke heller jeg hadde blitt sprø 😛 
Men vi har ordnet så barna ikke har startet bhg før 18 mmd gamle, og deretter jobber jeg redusert, akkurat så mye at det passer perfekt. Passe mye eller lite stress om morgen, og hente passe tidlig. Jeg trodde også at barnehage var en uting. Helt til jeg så den utrolige gleden de hadde allerede fra 1-års alder av å leke med jevnaldrende barn, og å få bryne seg på alle de utfordringer som følger med - som jeg ikke hadde klart å gi de hjemme. Gikk i åpen barnehage fra ca 6 mnds alder, to ganger i uka, bare for å sosialisere, og gleden var helt åpenlys helt fra starten. Og da de var 18 mnd - da var det virkelig på overtid med nye utfordringer. Mine trives veldig godt i barnehage. Vi prøvde korte dager etc i starten men erfarte raskt at kjernetiden var veldig viktig om de først skal være der. Det gir kontinuitet og stabilitet og tilhørighet, hvilket er noe av det mest magiske med barnehagen. Å stadig gå glipp av deler av dagen funket ikke for mitt første barn, og med nr to har vi aldri prøvd. Så, da jobber vi heller og sørger for mulighet til å ta ekstra fridager innimellom som overraskelser, ta noen langhelger, plusse på de langhelgene som er, så de får de nødvendige avbrekkene. Men det fungerer mye bedre enn å kutte i kjernetiden f.eks. For mine barn - alle er ulike.

Men det som er gull er : Ikke stress om morgenen! Det bør man sørge for. Helt knall om man kan komme på jobb når man har levert enkelt og greit. Noen morgener er det gjort i en fei og alle er ute døra på eget initiativ, andre dager er dørstokken høy, men livet godt da den endelig er passert. Og tilsvarende i andre enden, hente i god tid, god tid til å snakke med de ansatte om dagen, god tid til å bruke turen hjem fra barnehagen som en tur, stoppe i veikanten, se på spennende ting etc. Ideelt sett for mine barn er å være i barnehagen ca 8.30-15. Da er vi hjemme ca 15.30 (etter å ha brukt 1/2 time på å gå hjem, turen som egentlig tar 8 minutter), har god tid til å lage middag og spise sammen, og enda er det tid til å leke ute før leggetid  

Jeg syns de 18 mnd med permisjon var drøyt lange, enda det selvsagt var delt med mannen. 

Hvis jeg var deg ville jeg lagt opp til å løse det underveis når du ser hvordan det blir  
En god barnehage gir masse bra for ungene som er vanskelig å gi ved å ha de hjemme fulltid - og min erfaring er at små barn ikke nødvendigvis trives så godt med deltid i barnehage som man kanskje skulle tro. Ideelt sett skulle det vært som i gamledager, alle hjemme med barna og masse barn å leke med i gata osv. Dessverre går alle andre i barnehage. Men min barnehageskepsis har nå egentlig snudd om til å tenke at de som har barna bare hjemme egentlig frarøver barna noe som er svært verdifullt for dem, iaf fra de er 2-3 år og oppover. Da den sosiale tilhørigheten til barnehagegruppen faktisk gir masse glede. Med mindre man kan løse det på andre måter i nabolaget, om man bor et sted der mange er hjemme med barn f.eks. Eller venninnegjengen går sammen om å være hjemme med barn etc. Det er vel det optimale  

Ville ventet med å bestemme dette en stund, ta ekstra lang permisjon, f.eks til barnet er 2 år, og se hva du føler da. 

[AnonymBruker]

Jeg jobber 60-70% og har korte vakter og mye fri. Føler jeg får mye tid med sønnen min slik. 
 

Vokste opp med en hjemmeværende mor som jobbet litt deltid. Hun har alltid vært tilstedeværende for oss barna. Hun jobbet kveld/natt og sov da vi var på skolen. Min far jobbet offshore og tjente godt. Vi manglet aldri noe. Pappa hadde også mye tid og overskudd da han hadde friperioder. Da kunne mamma jobbe litt mer. 

Anonymkode: 325c3...3bf