Dere som HAR vært stebarn.. Se hit

[nå_er_nok]

Kan dere for eksempel få med dere et levende, veloverveid, noe nøytralt og rasjonelt menneske som kan hjelpe dere å komme frem til en slags enighet som først og frem sikrer barnets oppvekst og fremtid?

Jeg tror ingen av alternativene er riktig, men at det kanskje finnes noe som heter for vinn-vinn-situasjon og det er kjempefint å se at du bryr deg. Stå på! Du er helt klart veldig modig og engasjert og det viser at du tar din rolle på alvor. Kjempebra.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, nå_er_nok skrev:

Kan dere for eksempel få med dere et levende, veloverveid, noe nøytralt og rasjonelt menneske som kan hjelpe dere å komme frem til en slags enighet som først og frem sikrer barnets oppvekst og fremtid?

Jeg tror ingen av alternativene er riktig, men at det kanskje finnes noe som heter for vinn-vinn-situasjon og det er kjempefint å se at du bryr deg. Stå på! Du er helt klart veldig modig og engasjert og det viser at du tar din rolle på alvor. Kjempebra.

Takk for det. I dag var det 17. Mai og gjett hvem som inviterte svigerfamilien og kjæresten min uten å invitere meg? Hun ønsket ikke at jeg kom inn i huset hennes. For at svigerfamilien skal treffe barna ( som er hos henne denne uken) måtte de akseptere dette. Ser nå at dette er langt mer enn bare at hun ønsker barna vekk fra meg. Hun ønsker hele livet hennes tilbake og meg bort 

Anonymkode: 13697...c90

[Clefable]

Definitivt det første alternativet. Jeg hadde en stefar som oppførte seg enten som om jeg ikke eksisterte, forlot rommet på trass osv de gangene jeg besøkte han og mamma (det var alltid "hans hus", så følte aldri meg som hjemme der), eller som kommenterte alt jeg sa eller gjorde negativt. 

Det endte med at jeg sluttet ha samvær hos mamma da jeg ble 14-15. 

[nå_er_nok]

16 minutter siden, Clefable skrev:

Definitivt det første alternativet. Jeg hadde en stefar som oppførte seg enten som om jeg ikke eksisterte, forlot rommet på trass osv de gangene jeg besøkte han og mamma (det var alltid "hans hus", så følte aldri meg som hjemme der), eller som kommenterte alt jeg sa eller gjorde negativt. 

Det endte med at jeg sluttet ha samvær hos mamma da jeg ble 14-15. 

Mitt svar til deg er ikke direkte relevant for trådstarter, mén: Jeg sliter masse i dag på grunn av at jeg har vokst opp hos min mor med en ste-far som har oppført seg slik som du beskriver og det er først nå i voksen alder at jeg klarer å se klart hvor ødelagt jeg er på grunn av det. Jeg visste ikke at det var slik fordi jeg trodde han likte meg hele tiden, men det er nok feil til tross for at han alltid unnskylder seg med at han er en rettferdig mann.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for det. I dag var det 17. Mai og gjett hvem som inviterte svigerfamilien og kjæresten min uten å invitere meg? Hun ønsket ikke at jeg kom inn i huset hennes. For at svigerfamilien skal treffe barna ( som er hos henne denne uken) måtte de akseptere dette. Ser nå at dette er langt mer enn bare at hun ønsker barna vekk fra meg. Hun ønsker hele livet hennes tilbake og meg bort 

Anonymkode: 13697...c90

Ditt beste kontra deres?

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst med alternativ 1, og kunne ikke tenkt meg å vokst opp med nr 2. 
Lytt til barna. Det er de som er viktig i denne saken. Mor er nok bare redd for at du skal ta hennes plass, og det er jo ikke det du gjør. Du blir bare enda en voksenperson i barnas liv, og siden dere har vært ilag så lenge så er det naturlig at du er involvert.  

Anonymkode: 98bb4...069

[AnonymBruker]

På 4.5.2020 den 21.47, AnonymBruker skrev:

Barna er 6 og 9 og har ytret ønske om å være sammen med meg hvis vi ikke forteller mor. 

Anonymkode: 13697...c90

Regner med du vet at det mest sannsynlig kan bli vanskelig å være nr 1, når mor mener du skal være nr 2. Jeg prøvde på den positive og inkluderende stemor rollen. Det fikk jeg ikke lov til for i mitt tilfelle hadde mannen 2 barn med 2 forskjellige. Fra å hate hverandre ble de nok enige om at jeg var fienden, satte barna opp mot faren og meg og etter år med kamp så ble jeg alternativ 2.... så ble barna større og er nå sint for  at jeg ikke var nr 1... 

Anonymkode: 20258...df5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Regner med du vet at det mest sannsynlig kan bli vanskelig å være nr 1, når mor mener du skal være nr 2. Jeg prøvde på den positive og inkluderende stemor rollen. Det fikk jeg ikke lov til for i mitt tilfelle hadde mannen 2 barn med 2 forskjellige. Fra å hate hverandre ble de nok enige om at jeg var fienden, satte barna opp mot faren og meg og etter år med kamp så ble jeg alternativ 2.... så ble barna større og er nå sint for  at jeg ikke var nr 1... 

Anonymkode: 20258...df5

Det er det jeg er redd for. Å bli tvunget å bli noe jeg ikke ønsker for å tilfredsstille mor. Så bli hatet for det. Gud så komplisert dette ble 

Anonymkode: 13697...c90

[AnonymBruker]

På 18.5.2020 den 0.06, AnonymBruker skrev:

Jeg er oppvokst med alternativ 1, og kunne ikke tenkt meg å vokst opp med nr 2. 
Lytt til barna. Det er de som er viktig i denne saken. Mor er nok bare redd for at du skal ta hennes plass, og det er jo ikke det du gjør. Du blir bare enda en voksenperson i barnas liv, og siden dere har vært ilag så lenge så er det naturlig at du er involvert.  

Anonymkode: 98bb4...069

Ja dessverre. Hun er redd for det selv om vi har forsøkt å gjøre det tydelig for henne at jeg ikke ønsker det 

Anonymkode: 13697...c90

[AnonymBruker]

Selvsagt nr. 1. Min mor hadde mange forferdelige kjærester opp igjennom årene, men det var kun den første som jeg egentlig anser som noen stefar. Klart han ikke erstattet min biologiske far på noe vis, han var bare en bonus. De andre kjærestene til min mor bare bodde i samme hus som meg liksom. Hadde ikke noe forhold til dem eller så var de så ufyselig at jeg ikke ville ha noe forhold til dem. Jeg husker min mors første kjæreste så godt fordi han tilbragte tid med meg, selv om jeg var ganske lita da det ble slutt. Så enkelt var det faktisk; tid. Jeg var mye syk som barn så vi spilte TV-spill eller brettspill, tegnet, han hjalp meg å delta i konkurranser på TV, hjalp meg med lekser(min mor var alt for utålmodig!), han lekte tilogmed med dukker med meg på gulvet:P Stor, barsk skjeggete mann satt med dukker i rosa kjole på gulvet liksom Han var også den eneste voksne som noen gang bad meg om unnskyldning. Det ble slutt mellom han og min mor, og han døde for en del år siden, men jeg tenker på ham.
Så vis interesse, men start forsiktig. Dere skal jo bli kjent med hverandre:)

Anonymkode: daf53...684

[AnonymBruker]

Vær deg selv, tenker jeg. Ingen kan bestemme hvordan du skal vise omsorg for andre. Du trenger ikke å følge et sett med regler og normer, om de så er dine egne. Bare gjør det som er naturlig for deg, det virker som du ER nr 1.

Jeg hadde nr 2 som stemor, hun kunne ignorere meg, ikke se på meg eller svare meg gjennom hele samværet. Og jeg hadde psykoversjonen av nr 1 som stefar. Så involvert at han skulle ha oversikt over alt jeg foretok meg, lese alle innleveringer på skolen, gå gjennom telefonen min, bestemme hva jeg skulle ha på meg, hvem jeg fikk være venner med og hva jeg skulle gjøre på fritiden. Så kritiserte han konstant, og sa at det var bare kjærlighet, for han hjalp meg å bli et bedre menneske.

Så ja, du virker oppegående og god, bare vær deg selv ❤️

Anonymkode: 9367a...bc3

[AnonymBruker]

På 17.5.2020 den 22.40, AnonymBruker skrev:

Takk for det. I dag var det 17. Mai og gjett hvem som inviterte svigerfamilien og kjæresten min uten å invitere meg? Hun ønsket ikke at jeg kom inn i huset hennes. For at svigerfamilien skal treffe barna ( som er hos henne denne uken) måtte de akseptere dette. Ser nå at dette er langt mer enn bare at hun ønsker barna vekk fra meg. Hun ønsker hele livet hennes tilbake og meg bort 

Anonymkode: 13697...c90

De måtte slett ikke akseptere det, og kjæresten din burde ha hatt helt andre planer, han hadde jo ikke barna? Hvis 17. mai er viktig å dele litt på, må de få inn i avtalen sin hvordan de deler. At barna er hos den ene fram til kl. ett-eller-annet, også leveres hos den andre. Så kunne svigerfamilien kommet til faren på frokost, eller ettermiddagskake. Dette må du virkelig ta opp med ham, hvorfor ønsker han å gå i selskap hos henne? 
Det er han som lar henne bestemme. 

Anonymkode: 14404...348

[applecider]

1! 

[AnonymBruker]

Jeg har bestemt meg for å gi opp. Orker ikke mer drama og beskyldninger. Det var dråpen da mor i 17. Mai valgte å utestenge meg fra feiringen. Da skulle ikke engang barna få is hos oss fordi tradisjonen er at besteforeldrene gjør det hos henne. Livet er for kort. Hun får beholde sine barn og jeg får beholde min kjæreste 😊 Tror det er best for alle at jeg blir nummer to i dette tilfellet og unngår å være der når de er der 

Anonymkode: 13697...c90

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har bestemt meg for å gi opp. Orker ikke mer drama og beskyldninger. Det var dråpen da mor i 17. Mai valgte å utestenge meg fra feiringen. Da skulle ikke engang barna få is hos oss fordi tradisjonen er at besteforeldrene gjør det hos henne. Livet er for kort. Hun får beholde sine barn og jeg får beholde min kjæreste 😊 Tror det er best for alle at jeg blir nummer to i dette tilfellet og unngår å være der når de er der 

Anonymkode: 13697...c90

Det var din kjæreste som valgte henne og hennes feiring. Det er din mann som lar henne bestemme. Hvorfor gir han henne så mye makt? Hvorfor vil han holde på den tradisjonen? Og hvorfor vil du endre den, slik at is-spising er hos dere akkurat den 17., hvis barna hennes er hos henne? Hvorfor skal hun vite om du lager pizza eller faren lager muffins eller besteforeldrene spanderer is?  Hvorfor feirer de 17.mai sammen? Hvorfor utestenger HAN deg? Hvorfor dro han til henne? Og familien hans med? Det gir null mening. Jeg kjenner mange nok skilte folk med barn, og av og til presser de seg gjennom en 17.mai-seanse sammen, men ikke når det ikke er noe begge ønsker. 
Hun bestemmer ingen ting av de greiene der. Hun har ingen makt over deg, lite lite som du kan bestemme at alle tradisjoner SKAL brytes, at is skal serveres av deg/ikke henne, at du skal være en «nr.1»-stemor, at du skal inkluderes hjemme hos henne (det hadde nå vært rart). 

Anonymkode: 14404...348

[AnonymBruker]

Mine foreldre skilte seg så tidlig at jeg egentlig ikke husker de sammen. Har alltid hatt godt forhold til begge. Min far ble sammen med min bonusmamma da jeg var ca. 3-4. Hun har alltid vært fantastisk! Behandlet meg som sin egen datter, og fra den dagen de fikk barn sammen har hun alltid vært nøye på å ikke skille på oss selv om jeg ikke er hennes biologiske datter. Hun har alltid vist omsorg, brydd seg mye og aldri gjort forskjell på oss barna. Nå er jeg i midten av 20-årene og vi har et veldig fint forhold jeg ikke ville vært foruten 😊
Så for å svare på spørsmålet ditt- uten tvil nr.1! 

Anonymkode: 5a895...2ce