Dere som HAR vært stebarn.. Se hit

[Gjest bienvilleparish]

1.

Jeg hadde selv en stemor som var slik. Hun var venninne for meg. Kunne snakke om alt og vi fant på masse uten pappa. 

[AnonymBruker]

Dette må jo barna selv få styre, spesielt hvis de ikke er veldig små. 

Jeg har hatt begge deler, i en litt ekstrem utgave. Første stemor var kald og jeg var utrygg på henne. Som voksen har jeg skjønt at hun oppførte seg på en måte som virkelig ikke var ok. Hun var sammen med pappa i nesten 10 år, så hele min barndom.

Stemor nr. 2 var helt motsatt, hun ville at vi skulle feire jul sammen første året de var blitt sammen. Helt uaktuelt for meg. Godt mulig stemor nr. 1 hadde ødelagt, men jeg var nå blitt voksen (over 20) og ville bestemme relasjonen selv. Relasjonen til pappa ble dårlig etter dette, da han ikke var fornøyd med at jeg ønsket avstanden. 

Så se ann barnas alder, og la dem selv bestemme. Du kan ikke ha forventninger til at dere skal ha et "sånn eller sånn" forhold, det vil tiden vise. Det kan jo også selvfølgelig endre seg når de blir eldre.

Anonymkode: 32ff7...c1a

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med en flott stefar, som har vært en stor del av oppveksten, hverdagen og livet vårt. 

Anonymkode: ccfc9...2e9

[AnonymBruker]

1 time siden, Missbehave skrev:

Min stemor har vært fantastisk. Rett og slett tatt vare på meg som en mor skulle gjort. Hun var med på aktiviteter, deltok på arrangement (ikke så mye på skole da). Vi spilte mye spill sammen, hun tok meg med på shopping. Vi bakte sammen.

Hadde barnet mitt skulle fått seg stemor, ville jeg ønsket at stemor deltok i barnets hverdag og interesser. Synes det er viktig at barna skal få et godt forhold til dem. 

Jeg var ei veldig forsiktig jente og likte ikke de som braste inn i livet mitt og tvang seg på meg. I starten er det greit å være litt forsiktig, la barnet komme til deg når barnet er trygt på deg. Når jeg ble trygg på en person, oppsøkte jeg dem. Men det kommer litt an på barnet. Snakk med far.

Fantatisk lesning💚 Hvordan tok moren din det? 

Anonymkode: 13697...c90

[Hr. Aktiv]

Her lagde stemor et helvete med ryktespredning og falske anklager. Jeg brydde meg egentlig ikke. Hadde ingenting med dette å gjøre.

Støttet til dels min samboer, men var også uenig med hennes opptreden. Hun snudde barnet mot far som jeg syntes ble feil. 

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst med alternativ 2.
Husker det som nitrist. 
Følte at stefaren min var viktigere for mamma enn det jeg og søsteren min var. Sånn var det selvsagt ikke, men det føltes sånn for oss barna

Anonymkode: 35a3d...ba8

[Rant]

1) 😊

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Må bare presisere at jeg ikke er ute etter å erstatte noe mor. Kjæresten min erstatter ikke mine barna far heller. Det han derimot gjør er å inkludere barna i vårt forhold og hans liv. Det samme ønsker jeg for hans barn. Det er jo bare snakk om noen dager i måneden. En dag vil de se tilbake på vårt forhold og jeg ønsker ikke være grunnen til at de sliter 

Anonymkode: 13697...c90

[AnonymBruker]

Nr 1

Anonymkode: a0cad...e34

[Gjest Anonymus Notarius]

Mor kan da ikke bestemme hvordan du skal oppføre deg! Vær slik du ønsker. Med mindre barna er i slutten av tenåra (da fungerer det ofte best å ikke mase for mye på dem) vil de fleste foretrekke alternativ 1. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Mor kan da ikke bestemme hvordan du skal oppføre deg! Vær slik du ønsker. Med mindre barna er i slutten av tenåra (da fungerer det ofte best å ikke mase for mye på dem) vil de fleste foretrekke alternativ 1. 

Barna er 6 og 9 og har ytret ønske om å være sammen med meg hvis vi ikke forteller mor. 

Anonymkode: 13697...c90

[Gjest Anonymus Notarius]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barna er 6 og 9 og har ytret ønske om å være sammen med meg hvis vi ikke forteller mor. 

Anonymkode: 13697...c90

Bare gjør det du vil? Mor kan jo ikke diktere hvordan du skal oppføre deg, du hører vel selv hvor absurd det høres ut? Hun eier ikke hverken ungene, faren deres eller deg.

[ballerina123]

Definitivt nr. 1. Denne biologiske mora kan jo neppe være klar over hva som er barnets beste?

Jeg vokste selv opp med ei heks av ei stemor. Ei som alltid forskjellsbehandlet meg og senere sine egne biologiske barn. Jeg følte meg hele livet som Askepott som måtte pusse andres filler imens tårene trillet av savn etter pappa som jobbet mye. Lik behandling, mye kjærlighet, tydelige grenser og enda mer kjærlighet!! ❤️ 

[Missbehave]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fantatisk lesning💚 Hvordan tok moren din det? 

Anonymkode: 13697...c90

Moren min var/er spesiell. Vi har ikke kontakt i dag, men var, og er enda, veldig sjalu fordi stemoren min har mer kontakt med meg og barnebarnet enn det hun har (hun har hverken kontakt med meg eller barnebarnet sitt). Fikk ikke lov å snakke om stemoren min til mamma. Jeg tror mange mødre vil være sjalu på at eksen (barnefar) har fått ny kjæreste og de føler seg truet av at barnet kan få mer «mamma-følelse» til stemor enn moren. 

[AnonymBruker]

Nå er jeg ikke stebarn, men jeg tipper at den beste måten du kan være på er å faktisk være deg selv, og ikke drive med skuespill for å tilfredsstille andre. Det kan faktisk ha motsatt effekt. 

Noe sier meg at du egentlig er nr 1?  

 

Anonymkode: 2c119...3d7

[Sokkar]

Tja... Har vært nummer 1. Har fremdeles kontakt med han, men er ikke sammen med faren lenger. 

Nå er jeg en mellomting mellom 1 og 2. Jeg bryr meg, men bonusbarnet er i en fase i livet der venner og å stenge seg inne på rommet er hverdagen. Å prate med andre er kjedelig. Men dette gjelder ikke bare mot meg som stemor, men også far og mor. 

Endret 4. mai 2020 av Sokkar
Siste setning var ikke forståelig

[AnonymBruker]

Jeg hadde nr 1 som stemor, hun kom inn i livet mitt da jeg var 14 (så et dårlig tidspunkt ville man kanskje tenkt), men vi fikk et godt forhold selv om vi bare var hos de annenhver helg. 

I dag er jeg 34, og selv om hun ikke har vært sammen med faren min de siste 10+ årene så har vi fortsatt kontakt

Jeg er selv stemor også, og er som nr 1, men vi bor sammen da.

Anonymkode: 74310...4fa

[AnonymBruker]

Jeg tenkte ikke på henne som stemor, hun var bare den pappa var gift med. Høres kanskje rart ut? 

Hvertfall, hun var ikke veldig imponert over meg (hennes egne barn var helt andre typer enn meg) og jeg var ikke så veldig begeistret for henne heller. Vi hadde lite kontakt, jeg spurte alltid pappa og aldri henne hvis det var noe. Jeg kan ikke huske at hun tok initiativ til at vi skulle finne på noe for å bli kjent heller. 

Og det var helt greit. 

Det hadde sikkert vært hyggelig hvis vi hadde funnet tonen og hun hadde blitt en sånn "nummer én" som i åpningsinnlegget, men "nummer to" går helt fint det også.. 

Anonymkode: acb3e...505

[AnonymBruker]

Som mor har jeg erfaring med min eks sine kjærester.

Kjæreste nummer 1 var barnekjær og oppriktig glad i sønnen vår. Hun og far tok han med på aketurer, skøyter, båltur, de lekte og hoppet i trampoline, spilte spill og han ble inkludert i alt de gjorde. Møte jeg henne og sønnen min i sentrum kunne vi tre gå på kafé sammen.

Nåværende kjæreste er helt motsatt. Sønnen min føler at hun ikke liker han, og da korona startet ringte far og lurte på om det var best at sønnen ikke kom på samvær fordi kjæresten var så redd for å få korona. De tar han med på turer, men da gjerne sammen med hennes tantebarn og han føler seg utenfor. Som han sier, hun leker og er glad med tantebarna, men ikke med han. 

Tror det viktigste er at du er deg selv, er du en type som baker muffins og liker å hoppe på trampolina, så gjør du det. Gjør det samme som du gjør med dine egne barn, bare tilpasset behovene som stebarna har.

Min samboer er seg selv rundt sønnen min, og de leker og herjer på guttevis. Begge liker gaming, så det gjør de sammen, pluss at vi går på turer i lag hele gjengen, spiller spill og alt dte jeg gjorde med sønnen min før samboer også. Samboer fortsår at han har valgt en pakke som er meg og sønnen min, og at han må være gla i oss begge for at det skal fungere❤️

Anonymkode: d6566...1b1

[AnonymBruker]

Jeg ville ha en mellomting. Jeg liker å holde meg mye for meg selv, og hadde ikke likt det hvis min stefar hadde involvert seg så altfor mye i livet mitt. Nå var ikke faren min i bildet, så det er stefaren min som er min pappa, og det han vant meg på er at han lot være å engasjere seg i alt. Dette synes jeg barn må få styre selv, så selv om du ønsker å være alternativ nummer en, så er det ikke sikkert de ønsker det. Da finner du en mellomting. Viktigste er uansett at stebarna dine trives hjemme hos dere og i ditt selskap  

Anonymkode: 0e603...849