Dere som HAR vært stebarn.. Se hit

[AnonymBruker]

Hvordan ønsket dere at en stemor ( fars kjæreste, bonusmor osv) skulle oppføre seg mot dere? 
 

1) Engasjert og nysgjerrig på dere, type bake muffins og sette på en pizza og film par kvelder i måneden. Kanskje gå turer med far og dere og vise interesse. Invitere på middag en sjelden gang og vise frem dere hus 

Eller

2)Holde avstand, helst ikke blande seg i deres interesser og liv. Ikke bli med på turer men heller sitte hjemme og vente til dere drar til mor igjen. Helst egentlig holde deg seg unna mens dere har samvær med far. Ikke legge igjen private eiendommer osv. 

Jeg spør fordi jeg er i en situasjon der jeg ønsker å være alternativ 1 slik jeg skisserte lenger oppe mens biologisk mor ønsker at jeg er alternativ 2 som jeg også beskrev. Det er både kaldt og rart å bare ignorere barna. Det må jo sende signaler om at jeg ikke liker dem og ser på dem som hindring? vi har vært sammen i nesten to år. Har ingen planer om å flytte sammen da jeg trives i min by og ønsker å endre bosituasjonen for mine barn. Hvis noen lurer så har barna mine et godt forhold til kjæresten min. Han er med oss tre faste dager i måneden der vi ser på film, går turer eller bare slapper av sammen. 

Anonymkode: 13697...c90

[lolady]

Jeg vokste opp med en stemor som ikke ville ha meg i hus. De få gangene jeg fikk komme var det kjefting og dårlig stemning, og faren min satt og gråt. Etterhvert fikk jeg aldri komme mens hun var hjemme og faren min hadde aldri tid lenger. Helt jævlig rett og slett! Vær imøtekommende og involver deg så mye du merker at barna ønsker er min mening😊 Man merker fort om man kommer for tett på.

[ikkevoksen]

definitivt 1. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, lolady skrev:

Jeg vokste opp med en stemor som ikke ville ha meg i hus. De få gangene jeg fikk komme var det kjefting og dårlig stemning, og faren min satt og gråt. Etterhvert fikk jeg aldri komme mens hun var hjemme og faren min hadde aldri tid lenger. Helt jævlig rett og slett! Vær imøtekommende og involver deg så mye du merker at barna ønsker er min mening😊 Man merker fort om man kommer for tett på.

Sånn vil jeg aldri bli. Så synd du har måtte oppleve det. Barn merker selvsagt at den andre voksne ikke vil ha dem der. Det er ikke tilfellet hos oss. 

Anonymkode: 13697...c90

[AnonymBruker]

Spørs vel hvor gamle barna er. Jo yngre jo lettere å ha kontakt med dem og være involvert, jo eldre jo mer mas man opplever så de liker deg minst ved å prøve å engasjere deg.

Anonymkode: 0d7a5...220

[AnonymBruker]

2, men det har mye med personligheten min å gjøre. Jeg er i tenårene og vil holde på med mine egne ting, men det hadde ikke hatt noe med stemor å gjøre.

Anonymkode: d48fd...867

[AnonymBruker]

Mor har ingenting med hvordan du oppfører deg i eget hjem!

Har ungene det fint og trygt, og får mat og kjærlighet - da har hun ikke et pip å komme med!

Hun skal være takknemlig for at barna får en stemor som vil være inkluderende og varm! Har hun problemer med det, så får hun holde bitterheten for seg selv...

Anonymkode: c3b6b...132

[Rosatoast]

Jeg ville hatt en stemor som du beskriver i alternativ 1. Heldigvis har jeg også hatt det nå sist. 

Mine andre stemødre, har "hatet" meg fordi min far har hatt barn fra før.. Det er veldig trist og har preget mye av barndommen min. Jeg forstår ikke hvorfor og hvordan, biologiske mor skal kunne bestemme hvordan du skal opptre. Det er det faren som bestemmer, når han har barna. Bor dere sammen? Hvis ikke så er det vel mer naturlig at far og barn kommer på besøk til deg, eller omvendt.

[altflyter]

Jeg vokste opp med en stemor som var nr 2. Jeg opplevde det som sårt og trist. Hun virket uinteressert og det hele førte til at jeg skjøv både henne og pappa fra meg. Jeg prøvde å være hyggelig og inkluderende med henne, men opplevde en vegg av motstand i retur.

Nå når jeg er voksen har vi ingen kontakt. 

Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å gi blaffen i mor her. Stemor og far henger sammen og et dårlig forhold til den ene kan ødelegge forholdet til begge. Stol på magefølelsen din. 

[Flamme]

Har hatt to stemødre og to stefedre og har i hovedsak foretrekt nr 1, men det spørs litt på kjemien jeg har hatt med de og hvor lenge de har vært sammen med foreldreren min.

[Tibbie]

Jeg har hatt mange stemødre i min oppvekst, både som barn, tenåring og ung voksen. Liker alle som er snille og inkluderende, men har mislikt alle som har prøvd å ta over mammarollen og skal bestemme over meg. Det var greit med den ene som ble gift inn, men når noen har vært kjæreste med faren min i to måneder skal bestemme at jeg ikke får nye tursko ol., er ikke greit.

Selv er jeg stemor nå, og har et greit forhold til barnets mor. Hun som var sammen med samboeren min før det, hadde ikke det.

Det er best for barnet om du er nr. 1, selvfølgelig. Hvis barnets mor ikke vil at du skal være involvert etter to år, så må du bare ignorere det. Det er greit at hun bestemmer når det er helt nytt, men nå er du nok involvert til å bestemme selv.

[Gjest Dævendøtte]

Er vel ikke bio-mor som bestemmer, så nr 1 er helt klart det alle vil mest, bortsett fra bio-mor, som ikke har noe hun skulle sagt (så lenge barna har det bra) 

[AnonymBruker]

Dette blir jo et veldig retorisk spørsmål. Alle vil svare nr. 1, med unntak av når barna er i tenåringsfasen og ikke vil vite av noen.

Det opplagte svaret her er at deres mor har ingenting med det å gjøre. De er skilt, og du gir da fra deg denne kontrollen. 

Jeg tenker at du skal bare føle det an med barna. Jeg har vokst opp med stefar, og er nå i ferd med å bli stemor, da jeg er blitt sammen med en mann med barn fra før. Her er også hans eks dypt motstander av vårt forhold, og vil jobbe aktivt mot at vi har noen som helst relasjon, så akkurat det ser jeg ikke så mye frem til. Jeg synes det er lurt å ha lave forventninger. Vær snill og varm mot barna, og ta det derfra. 

Anonymkode: c27f6...ff3

[SpringYard]

Jeg ville hatt en blanding mellom 1 og 2. Jeg har selv hatt en stemor som var som nummer 2, og det er ikke å anbefale. 
 

Men jeg tror heller ikke at du må bli for invaderende. Alt kommer jo litt an på alder på barna, en tenåring vil jo ha mer behov for alenetid enn en 5 åring feks. 
jeg tror også det er viktig å la barn og far få ha alenetid. 
 

Engasjer deg, men trekk deg også litt tilbake der det er naturlig. Bak gjerne boller, gjør noen morsomme aktiviteter sammen, men la også far være alene med barnet litt. Godt for alle parter  

[atropos]

Stemoren min har alltid vært vennlig tilbaketrukket. Hun har jo først og fremst vært mor for mine søsken, og latt pappa ta seg av det meste av «oppdragelsen». Hun bakte boller til familien, og det var naturlig at jeg var med i familiekosen hun satte i stand. 

Uansett hva du velger, er det ikke mor til barnet som skal bestemme det. Føl deg litt frem hos barnet. Ønsker det å ha kontakt og nærhet med deg, så gi det det. Men ikke påtving noe. 

[Cer3s]

Uten tvil nr 1! Jeg vokste opp med en nr 2, det var fryktelig ukoselig. 

Fortsett sånn du gjør, du gjør en god jobb! Synes det er utrolig rart at biologisk mor ikke ønsker barna sine bedre. Barn kan fint ha flere omsorgspersoner uten at en bonusmor prøver å ta noe mammarolle og skulle jeg og barnefar noensinne gå ifra hverandre håper jeg virkelig at barna våres får en bonusmor lik nr 1.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt mange som nummer to, men den eneste jeg er glad i den dag i dag er den som var som nummer en. Her må du faktisk se til barnas behov fremfor mors. Hun tenker ikke klart, selvfølgelig skal du vise kjærlighet og engasjement. 

Anonymkode: aaff1...b22

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt mange som nummer to, men den eneste jeg er glad i den dag i dag er den som var som nummer en. Her må du faktisk se til barnas behov fremfor mors. Hun tenker ikke klart, selvfølgelig skal du vise kjærlighet og engasjement. 

Anonymkode: aaff1...b22

Ingen alternativ å behandle barna som luft. Det hadde dessuten vært veldig urettferdig mot kjæresten min som både viser interesse og behandler mine barn ordentlig. Mor tenker at de allerede har to foreldre. Jeg ønsker bare å tilby hennes barn det samme kjæresten min gir mine barn. Det er så utrolig trist at hun tenker på seg selv. Men så sier svigermor at hun har fortalt barna at jeg er en grusom person som misliker barn. Hvis de får tid med meg risikerer hun å bli tatt i løgn. Takk for at du og andre deler 💚 

Anonymkode: 13697...c90

[AnonymBruker]

Det finnes en mellomting mellom 1 og 2. Gi det litt tid, ikke kom brasende inn i livene deres og vær type nr 1, det fungerer sjelden.

Anonymkode: 7d82f...fe3

[Missbehave]

Min stemor har vært fantastisk. Rett og slett tatt vare på meg som en mor skulle gjort. Hun var med på aktiviteter, deltok på arrangement (ikke så mye på skole da). Vi spilte mye spill sammen, hun tok meg med på shopping. Vi bakte sammen.

Hadde barnet mitt skulle fått seg stemor, ville jeg ønsket at stemor deltok i barnets hverdag og interesser. Synes det er viktig at barna skal få et godt forhold til dem. 

Jeg var ei veldig forsiktig jente og likte ikke de som braste inn i livet mitt og tvang seg på meg. I starten er det greit å være litt forsiktig, la barnet komme til deg når barnet er trygt på deg. Når jeg ble trygg på en person, oppsøkte jeg dem. Men det kommer litt an på barnet. Snakk med far.