Dere som HAR vært stebarn.. Se hit

[AnonymBruker]

Dette avhenger da av så mye, bor dine barn hos de 50% eller mer, og din kjæreste ser dem noen dager i måneden, og hans bor hos ham 50% eller mer, og moren mener at de ikke skal se deg i det hele tatt? Eller er de bare hos ham annenhver helg, og han vil gjerne ta dem med til deg og dine barn hver gang, sånn at du kan fikse filmkveld og bake muffins og lage kos med alle barn? Det siste tilfellet skjønner jeg at hun misliker, selvom hun ikke har noe med det. Hvorfor kan ikke faren bake og ha filmkveld og invitere deg når det er naturlig, sånn som søndagsturer og slikt, middag hos ham? Det syns jeg er naturlig, men ikke at det er du i hovedsak som står for samværet, eller at hovedformålet med å være hos far er å være med deg. Tar du med barna dine til kjæresten din, og han steller i stand kos og lager muffins og filmkvelder for dem? 

Uansett, barna kommer i en umulig lojalitetskonflikt. En mellomting er nok best.

Anonymkode: 14404...348

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette avhenger da av så mye, bor dine barn hos de 50% eller mer, og din kjæreste ser dem noen dager i måneden, og hans bor hos ham 50% eller mer, og moren mener at de ikke skal se deg i det hele tatt? Eller er de bare hos ham annenhver helg, og han vil gjerne ta dem med til deg og dine barn hver gang, sånn at du kan fikse filmkveld og bake muffins og lage kos med alle barn? Det siste tilfellet skjønner jeg at hun misliker, selvom hun ikke har noe med det. Hvorfor kan ikke faren bake og ha filmkveld og invitere deg når det er naturlig, sånn som søndagsturer og slikt, middag hos ham? Det syns jeg er naturlig, men ikke at det er du i hovedsak som står for samværet, eller at hovedformålet med å være hos far er å være med deg. Tar du med barna dine til kjæresten din, og han steller i stand kos og lager muffins og filmkvelder for dem? 

Uansett, barna kommer i en umulig lojalitetskonflikt. En mellomting er nok best.

Anonymkode: 14404...348

Jeg har mine 50% , han har sine 40. Vi har prøvd at han inviterer meg og lager pizza. Det ønsker hun ikke. Jeg har invitert også. Uten mine barn selvsagt så barna hans får oss to alene uten mine. Det ønsker hun heller ikke. Når vi er alene med mine barn inviterer han oss ut på middag ( før corona) eller så inviterer vi han hit. 

Anonymkode: 13697...c90

[Lykkeligliten]

Definitivt nummer 1! Jeg er mamma også selvom nummer 2 kanskje er tøft for mammaen, tenker jeg at hun kommer til å endre mening etterhvert. Hvor lenge har du hvert i barnas liv?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Lykkeligliten skrev:

Definitivt nummer 1! Jeg er mamma også selvom nummer 2 kanskje er tøft for mammaen, tenker jeg at hun kommer til å endre mening etterhvert. Hvor lenge har du hvert i barnas liv?

To år i januar i år 😊 

Anonymkode: 13697...c90

[AnonymBruker]

Nummer en, men ikke før jeg var klar! Det tror jeg ble avgjørende for forholdet videre.

Anonymkode: 12079...dfa

[Lykkeligliten]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

To år i januar i år 😊 

Anonymkode: 13697...c90

Det er såpass lenge ja🙈 jeg tenker at som skilsmisse barn ville jeg mye helder hatt en stemor nr.1! Som mamma vil jeg også heller ha en bonus mamma til barnet mitt som er som nr.1. Jeg tenker at her er det bare en ting å gjøre, du må prøve å slutte å bry deg om mammaen, skal love deg at hun hadde ikke likt alternativ 2 heller på lang sikt. For barna er det bare en løsning, du gjør absolutt det rette, desverre høres det ut som barnemamma bare er egoistisk uten å tenke på barna sine 😔

[Gjest Blondie65]

Jeg er ikke stebarn.

Nå får vi bare din versjon av hva mor til barna mener og tror - det kan jo være mange grunner til holdningen. For eksempel at tidligere stemødre har blitt introdusert for barna på et alt for tidlig stadium, eller at hun ikke tror at det er et seriøst forhold siden dere ikke bor sammen. Det unnskylder ikke hennes invaderende holdninger, det forklarer dem.

Jeg synes selvsagt ikke noe om alternativ 2. Men jeg synes nr 1 har smak av å være alt for invaderende i livet til barna. Jeg savner 1A der man er mer på barnas premisser og åpen for kontakt med dem når de ønsker det selv. Nå er dine stebarn forholdsvis unge, men jeg vet at også så unge barn kanskje har mange vonde følelser rundt det at pappa og mamma ikke er sammen mer, og her kommer stemor og skal leke "lykkelig familie".

Jeg synes også det er flott at dere ikke bykser inn i samboerskap - selv om det er ytre faktorer som påvirker den avgjørelsen er det godt for barna med en sakte tilnærming uten å få et fremmed menneske i gangen på vei til do. 

Jeg vil gjerne understreke at barnas mor burde være mer opptatt av at barna har det bra enn om de har hyggelig samvær med stemor. 

[AnonymBruker]

Selv syns jeg det er litt snålt å leke stemor når dere ikke bor sammen. Da er dere jo mer kjærester enn samboere og har ikke sånn kjempemye med hverandre å gjøre sånn egentlig. Hadde dere bodd sammen hadde det vært langt mer naturlig. Så jeg forstår mor til en viss grad. Enn så lenge er dere "bare" kjærester. Tenker mor er litt føre var med hvorfor hun reagerer. 

Her var min eks samboer med en, som han fikk barn med og siden flyttet fra. Men de er fortsatt kjærester. Barna ble jo såklart kjempeforvirra av det. De er og besøker de litt av og til siden det er halvsøskenet deres. 

Men tilbake til spørsmålet. Jeg hadde en blanding av nr 1 og nr 2. Ho var tilbakeholden i begynnelsen. Men ho tok og ordnet mye for oss sånn at vi skulle ha det greit hos pappa. Men det ble jo veldig forskjellsbehandling når vi fikk 2 småsøsken til. Da ble jo de (såklart) dulla med mye av både pappa og stemor (deres mamma). Og jeg ble sjalu på minste og det ble mye drama.

Men hun stilte opp når jeg virkelig trengte henne og jeg forstod mye mer av hvordan hun var og hvorfor hun var sånn etter hvert som jeg ble eldre. Hun ble som en tredje forelder og hun var den jeg snakket mest med om alt som skjedde med meg. Hun brydde seg og hadde så mye godt og gode tanker folk. Jeg savner henne masse den dag i dag. Hun døde for noen år siden av sykdom. Var helt forferdelig.. 

Anonymkode: 392c2...69f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Selv syns jeg det er litt snålt å leke stemor når dere ikke bor sammen. Da er dere jo mer kjærester enn samboere og har ikke sånn kjempemye med hverandre å gjøre sånn egentlig. Hadde dere bodd sammen hadde det vært langt mer naturlig. Så jeg forstår mor til en viss grad. Enn så lenge er dere "bare" kjærester. Tenker mor er litt føre var med hvorfor hun reagerer. 

Her var min eks samboer med en, som han fikk barn med og siden flyttet fra. Men de er fortsatt kjærester. Barna ble jo såklart kjempeforvirra av det. De er og besøker de litt av og til siden det er halvsøskenet deres. 

Men tilbake til spørsmålet. Jeg hadde en blanding av nr 1 og nr 2. Ho var tilbakeholden i begynnelsen. Men ho tok og ordnet mye for oss sånn at vi skulle ha det greit hos pappa. Men det ble jo veldig forskjellsbehandling når vi fikk 2 småsøsken til. Da ble jo de (såklart) dulla med mye av både pappa og stemor (deres mamma). Og jeg ble sjalu på minste og det ble mye drama.

Men hun stilte opp når jeg virkelig trengte henne og jeg forstod mye mer av hvordan hun var og hvorfor hun var sånn etter hvert som jeg ble eldre. Hun ble som en tredje forelder og hun var den jeg snakket mest med om alt som skjedde med meg. Hun brydde seg og hadde så mye godt og gode tanker folk. Jeg savner henne masse den dag i dag. Hun døde for noen år siden av sykdom. Var helt forferdelig.. 

Anonymkode: 392c2...69f

Jeg er nok ikke bare en kjæreste 😊 Vi har planer om gifte oss samtidig som vi er særboere. Jeg er en syk mor som jeg vil ta vare på i hennes nærområde så det blir ikke aktuelt å flytte på noen år. Dette syns kjæresten min er flott. Vi er ellers mye sammen og gjør det vanlige samboere gjør. 

Anonymkode: 13697...c90

[miss summers]

Umulig å svare på. Nr 1 kan virke for pushy og masete om barnet er skeptisk og utilpass med en stemor i utgangspunktet. Alt handler om hvilke behov barnet faktisk har. 
 

Er stebarn fortsatt, med samme stemor (og stefar) etter snart 40 år. Min stemor hadde familie som ikke aksepterte oss. Det merkets. Jeg var uansett sint for å ha mistet pappa til en annen kvinne, så hadde hun forsøkt nr 1 ville det drevet meg lenger vekk. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er nok ikke bare en kjæreste 😊 Vi har planer om gifte oss samtidig som vi er særboere. Jeg er en syk mor som jeg vil ta vare på i hennes nærområde så det blir ikke aktuelt å flytte på noen år. Dette syns kjæresten min er flott. Vi er ellers mye sammen og gjør det vanlige samboere gjør. 

Anonymkode: 13697...c90

Skulle stå at jeg HAR en syk mor og ikke er ER

Anonymkode: 13697...c90

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Blondie65 skrev:

Jeg er ikke stebarn.

Nå får vi bare din versjon av hva mor til barna mener og tror - det kan jo være mange grunner til holdningen. For eksempel at tidligere stemødre har blitt introdusert for barna på et alt for tidlig stadium, eller at hun ikke tror at det er et seriøst forhold siden dere ikke bor sammen. Det unnskylder ikke hennes invaderende holdninger, det forklarer dem.

Jeg synes selvsagt ikke noe om alternativ 2. Men jeg synes nr 1 har smak av å være alt for invaderende i livet til barna. Jeg savner 1A der man er mer på barnas premisser og åpen for kontakt med dem når de ønsker det selv. Nå er dine stebarn forholdsvis unge, men jeg vet at også så unge barn kanskje har mange vonde følelser rundt det at pappa og mamma ikke er sammen mer, og her kommer stemor og skal leke "lykkelig familie".

Jeg synes også det er flott at dere ikke bykser inn i samboerskap - selv om det er ytre faktorer som påvirker den avgjørelsen er det godt for barna med en sakte tilnærming uten å få et fremmed menneske i gangen på vei til do. 

Jeg vil gjerne understreke at barnas mor burde være mer opptatt av at barna har det bra enn om de har hyggelig samvær med stemor. 

Jeg er første kjæresten til far etter skilsmissen 

Anonymkode: 13697...c90

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er nok ikke bare en kjæreste 😊 Vi har planer om gifte oss samtidig som vi er særboere. Jeg er en syk mor som jeg vil ta vare på i hennes nærområde så det blir ikke aktuelt å flytte på noen år. Dette syns kjæresten min er flott. Vi er ellers mye sammen og gjør det vanlige samboere gjør. 

Anonymkode: 13697...c90

Joda, men det er fortsatt "enklere" å gjøre det slutt. Pluss at dere nok ikke er like mye sammen som om dere hadde vært samboere. Jeg forstår dette er en "ny" greie å være særboere. Men jeg forstår litt av mors holdning. Samtidig er det positivt å ikke haste inn i samboerskap o. L. Men gi barna tid. Og gi litt blaffen i mor, samtidig så ikke gjør alt for å undergrave henne. For det kan skade relasjonen mellom deg, barna og mor til slutt. Du virker veldig fornuftig av deg så det var ikke ment i negativ forstand, men mer som at jeg forstår følelsen til mor siden jeg sitter litt med den følelsen selv når far nå ikke er samboer med sin kjæreste. Nettopp fordi det er litt forvirrende for barna. 

Anonymkode: 392c2...69f

[AnonymBruker]

På 4.5.2020 den 18.27, SpringYard skrev:

Jeg ville hatt en blanding mellom 1 og 2. Jeg har selv hatt en stemor som var som nummer 2, og det er ikke å anbefale. 
 

Men jeg tror heller ikke at du må bli for invaderende. Alt kommer jo litt an på alder på barna, en tenåring vil jo ha mer behov for alenetid enn en 5 åring feks. 
jeg tror også det er viktig å la barn og far få ha alenetid. 
 

Engasjer deg, men trekk deg også litt tilbake der det er naturlig. Bak gjerne boller, gjør noen morsomme aktiviteter sammen, men la også far være alene med barnet litt. Godt for alle parter  

Som om alle bare har et barn? 😊 Min samboer har fem. Ja, med samme mor til alle. 

Anonymkode: fe485...920

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selv syns jeg det er litt snålt å leke stemor når dere ikke bor sammen. Da er dere jo mer kjærester enn samboere og har ikke sånn kjempemye med hverandre å gjøre sånn egentlig. Hadde dere bodd sammen hadde det vært langt mer naturlig. Så jeg forstår mor til en viss grad. Enn så lenge er dere "bare" kjærester. Tenker mor er litt føre var med hvorfor hun reagerer. 

 

Anonymkode: 392c2...69f

Jeg så barna akkurat like mye før vi flyttet sammen som etter, så hva er forskjellen? Jeg har aldri vært «bare» en kjæreste i de årene vi ikke bodde sammen. 

Anonymkode: fe485...920

[AnonymBruker]

Til TS, 

vil bare si at det heter ikke biologisk mor, men barnemor. Biologisk mor som utrykk brukes f.eks hvis en er adoptert. 
Om en vil bruke betegnelsen stemor eller bonusmor om far sin nye kjæreste er opp til far, mor og ikke minst barna.

Jeg er selv stemor og forguder barna til mannen min, og de liker meg godt. 
En av grunnene til det tror jeg er at jeg aksepterer at de har en mamma. 
Jeg er «kun» kjæresten til pappa, og de er glad for jeg gjør han lykkelig, men jeg kan aldri ta mamma sin plass. 

Anonymkode: 9a2fa...6f0

[Gjest Blondie65]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til TS, 

vil bare si at det heter ikke biologisk mor, men barnemor. Biologisk mor som utrykk brukes f.eks hvis en er adoptert. 
Om en vil bruke betegnelsen stemor eller bonusmor om far sin nye kjæreste er opp til far, mor og ikke minst barna.

Jeg er selv stemor og forguder barna til mannen min, og de liker meg godt. 
En av grunnene til det tror jeg er at jeg aksepterer at de har en mamma. 
Jeg er «kun» kjæresten til pappa, og de er glad for jeg gjør han lykkelig, men jeg kan aldri ta mamma sin plass. 

Anonymkode: 9a2fa...6f0

Jeg mener at barnemor er like håpløst som biomor. Det heter da barnas mor?

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg så barna akkurat like mye før vi flyttet sammen som etter, så hva er forskjellen? Jeg har aldri vært «bare» en kjæreste i de årene vi ikke bodde sammen. 

Anonymkode: fe485...920

Nå er vel ikke du ts, men jeg tenker selv at det er ikke gitt at et kjæresteforhold varer. Nei, det er ikke gitt at et samboerskap, forlovelse eller giftemål holder heller, men det er mer seriøst. Samtidig, som jeg sa til ts, så er det viktig å ha fornuften i behold. Har man et seriøst forhold så skal man selvsagt ta vare på barna i det hele. Hadde blitt mer skeptisk om ikke far hadde involvert en kjæreste i barnas liv etter hvert. På barnas premisser.

Og som en kommentar til det at mor blander seg, hun har egentlig ikke noe med hva far og stemor gjør når barna er hos far. For da er det far som styrer og bestemmer. Og mor har ikke noe med det egentlig. 

Av egen erfaring så er ikke et kjæresteforhold alltid like seriøst, og jeg ble mer skeptisk til at barna skal være hos far når han og sin kjæreste (som før var samboer) ikke bor sammen mer. Rett og slett fordi det blir forvirrende for barna. Men altså, heller at han holder på samme kjæreste (som han gjør nå) enn å løpe fra kjæreste til kjæreste som han introduserer for barna slik som han gjorde i de første årene etter vi gjorde det slutt.. 

Anonymkode: 392c2...69f

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har mine 50% , han har sine 40. Vi har prøvd at han inviterer meg og lager pizza. Det ønsker hun ikke. Jeg har invitert også. Uten mine barn selvsagt så barna hans får oss to alene uten mine. Det ønsker hun heller ikke. Når vi er alene med mine barn inviterer han oss ut på middag ( før corona) eller så inviterer vi han hit. 

Anonymkode: 13697...c90

Ærlig talt, nå tillegger du henne for mye makt. Voksne mannen ringer selvfølgelig ikke eksen sin og spør om det er greit om han lager pizza og inviterer kjæresten sin med barn til seg når hans barn er der, eller når de ikke er der, og hører hva hun ønsker. Dette blir for dumt. Det er veldig bra du ikke er samboer med denne mannen, hans eks burde ikke ha noe hun skulle sagt uansett, og det vet du vel? 

Videre er det jo ikke enten/eller, at enten er du (og alle andre kjærester) som 1, eller som 2. En mellomting må være greit. Det er slett ikke sikkert barna har noe stort behov for å bake muffins med deg, eller etablere et nært forhold, det betyr ikke at de ønsker unngå deg som pesten. Det virker som både du og moren tisser for å markere revir her. La nå faren (som er den eneste som bestemmer) finne ut av dette selv, hvor mye HAN ønsker å involvere deg. Så justerer du dine ønsker deretter (og gjør det samme for dine barn selvsagt), så gir dere blaffen i moren, men tar hensyn til barna (er det de som har noe behov for å omgås deg og dine barn, eller er det mest dere voksne?). Så finner dere ut av det. Om du ikke er helt som nummer 1, skader det vel ikke, du er bare kjæresten til faren.

Anonymkode: 14404...348

[Gjest Vegansucks]

you damn if you do you damn if you don't